Repsol Norway jakter nå på en rigg til plugging på Rev og Varg-feltene.
Begge feltene er på vei inn i historiebøkene og stenges ned. P&A-jobben innebærer en riggkontrakt på 300 dager med et arbeidsomfang på 18 brønner.
Etter det vi kjenner til starter arbeidet mot slutten av 2017.
Det er en rekke ledige rigger som kan ta på seg jobben.
Her er noen av kandidatene til Jack Up-kontrakten.
RiggLedig/status
Maersk Gallant3Q - 2017
Maersk Inspirer1Q - 2017
Maersk Intrepid3Q - 2018
Maersk ReacherLedig
Rowan Gorilla VI1Q - 2018
Rowan NorwayLedig
Rowan Viking1Q - 2018
West Elara1Q - 2017
West Epsilon1Q - 2017
Det er ogå et par andre riggjobber i spill akkurat nå.
Statoil er fortsatt på jakt etter en semi-rigg til Aasta Hansteen.
Her er det fortsatt helt åpent, men en av de tidligere heteste kandidatene er ikke aktuell. Transocean Barents fikk i oktober en ny avtale på britisk side, som gjør den opptatt i startvinduet. Dette er mot slutten av 2017.
Dermed vil denne jobben trolig stå mellom søster-riggen Transocean Spitsbergen, Scarabeo 8, Leiv Eiriksson, Eirik Raude – med Bollsta Dolphin, West Mira og West Rigel som andre kandidater.
På britisk side er det nå startet anbudsrunder for boring på Golden Edge. Det er Nexen som styrer dette og de trenger en semi til et boreprogram på cirka 110 dager, med oppstart i andre kvartal neste år.
Et par måneder senere ønsker Total å starte boring på Franklin-West Franklin-området.
Her etterspør man en større Jack Up til å bore under en 24 månederskontrakt, med opsjoner for ytterligere arbeid.
Prosjekt/feltType riggInfoAntatt oppstartLand
Aasta HansteenSemi7 brønner/400 dager4Q 2017Norge
YmeJack Up10 år2018Norge
Butch/OdaJack Up3 brønner/250 dager3Q 2018Norge
ZidaneSemi4 brønner/400 dager2Q 2018Norge
RepsolJack Up18 brønner/300 dager2017Norge
ConocoPhillipsJack Up5 år2018Norge
DeaSemi1-2 brønner2017Norge
Talisman (Beatrice)Jack Up10-15 brønner2017UK
Talisman (Galley/Tartan)Semi10-15 brønner2017UK
FairfieldSemi16 brønner2017UK
ConocoPhillipsSemi1 brønn2017UK
StatoilJack Up5-7 år2018UK
Chevron (Rosebank)Semi17 brønner2020UK
Akkurat nå har de inne følgende rigger i opplag:
West Navigator, Songa Trym, West Alpha, West Venture, Songa Dee, Songa Delta og West Hercules.
Det betyr ikke at kapasiteten er sprengt.
– Vi kan nok ta inn en rigg til, så vi er med og kjemper om de mulighetene som er i dette markedet.
Det er sier Lars Hellandsjø, daglig leder Skipavika Terminal.
Passer på – skulle gjerne gjort mer
Han har en rekke kaier med dybde på 25 meter eller mer, nok til å ta imot de største flyterne på sokkelen. Samtidig har de også anledning til å huse oppjekkbare rigger.
I den nedturen markedet opplever nå, handler mye av aktiviteten på verftene om å passe på ubemannede rigger parkert ved kaiene. Således er Skipavika den store oppdragsvinneren nå – uten det det gir store penger i kassen.
– Vi skal ikke klage, når vi har så mange inne ved kai. Men samtidig håper også vi på bedre tider.
For Hellandsjø skulle gjerne hatt økt arbeidsomfang på oppdragene han har nå.
Store klasse- og vedlikeholdsjobber er satt på vent for mange rigger.
– Vi kan tilby tjenester som både sveisere, elektrikere, overflate, stillas og sammen med en større internasjonal aktør vi samarbeider med kan vi tilby klasse- og større vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag.
– Er med på anbudsrunder nå
Nå er det 22 kontraktsløse rigger på norsk sokkel og i løpet av kort tid går nye rigger av. Nærmest er Stena Don nå i november, så kommer Maersk Inspirer og Bideford Dolphin rundt årsskiftet.
Jobber verftene kjemper om å vinne.
– Det er mange om beinet, men vi mener vi er godt posisjonert med dype kaier beskyttet for vær og vind. Vi er med i noen spennende anbudsrunder nå, som vi venter avklaring på om ikke lenge.
– Det er ikke vanskelig å se at resten av dette året og neste år blir svakt. Men samtidig er det lett å se at man kan få et utfordrende 2018 for de som vil leie rigg. Det kommer til å bli trangt i døren.
Det sier rigganalytiker Anders Bergland i Clarksons Platou Securities.
– Med en stadig større del av flåten i Norge som ruller av kontrakter og går i kaldt opplag kan det bli vanskelig få enheter på kort varsel uten at man skal igjennom en lang reaktiveringstid med høy kost.
Ifølge analytikeren må det sluttes hele 23 riggår for perioden 2017-2020, dersom man legger et gjennomsnittlig aktivitetsnivå fra 2001-2016 til grunn.
Hvis man ser på antall operatører på norsk sokkel – 28 stykker – så har bare syv selskaper sikret seg riggkapasitet fremover.
Akkurat nå ligger det 22 rigger uten arbeid på norsk sokkel.
Det gjør at oljeselskapene kan velge fra øverste hylle i et bunnskrapt marked hvor alle vil ha kontrakt.
– Ratene i dag er tett på eller på operasjonell kost og vi tror ikke på noen voldsom økning fremover, men forventer at de beste riggselskapene vil være villige til å inngå performance based-kontrakter som gir en god bonus basert på visse performance-kriterier. Dette vil sikre de beste selskapene en ok margin på jobben.
Ny bunn nådd
Bergland har laget den historiske grafen som viser fordelingen mellom letebrønner og produksjonsbrønner. Naturlig nok var det hovedsakelig leting i starten av oljeeventyret i Norge.
Da leteaktiviteten dalte mot bunn-nivåene på starten av 2000-tallet, innførte myndighetene letefradraget i 2005.
Dette skjøt fart i letingen og mange nye selskaper kom inn.
Med et nytt stup i leteaktiviteten nå, er det bare et tidspørsmål før flere leterigger hyres inn. Denne gang ikke fordi nye insentiver blir gitt, men fordi oljeselskapene trenger å fylle på med ny olje.
– Vi er nødt til å lete snart for å gjøre funn, slik at vi kan opprettholde oljeproduksjonen i Norge. Spørsmålet er bare hvem som hyrer inn rigg først. Først da kan vi se at ratene tar seg opp igjen.
Tidligere i år sikret Det norske seg en leieavtale for denne riggen. Avtalen var en kontrakt på fire faste brønner og verdt 44,75 millioner dollar.
Etter planen skal riggen starte på denne borekampanjen i neste måned.
Først ut er to brønner på Volund-feltet. Deretter følger to brønner på Alvheim-feltet. Disse er ventet å bli godkjent i lisensen ved årsskiftet.
Ut over dette har de planer om å bore tre letebrønner i Alvheim-området. En nord av Bøyla-feltet, en i Volund-området og en i lisens 677.
Sistnevnte er et prospekt kalt Hyrokkin.
– Vi fortsetter å modne frem boremuligheter i Alvheim-området og letekampanjen neste år vil bidra ytterligere til det. Målet er å fortsette å fylle opp FPSO-en i årene som kommer, sa Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik under selskapets kvartalspresentasjon nylig.
Den faste delen av kontrakten strekker seg, etter planen, til juli neste år.
Etter dette er det også inngått opsjonsavtale for videre leie. Helt frem til august 2019.
– Det er fortsatt boremuligheter i Alvheim-området og diskusjoner vil derfor pågå fremover for å avgjøre om og eventuelt i hvilken grad opsjonsrettigheter for Transocean Arctic skal benyttes. Det opplyser pressekontakt Geir Bjørlo.
Det er en nedgang på 21 rigger, sammenliknet med september.
Dette viser Baker Hughes sin månedlige riggtelling.
Sammenliknet med oktober 2015 har antallet stupt fra 270.
Tellingen utelater riggene i Nord-Amerika. Tar man med disse, har antall aktive offshore-rigger falt fra 975 til 700 på et år.
Det varsles samtidig at riggen vil være tilbake i drift når boringen av Blåmann-prospektet starter 1. april 2017. Statoil ser samtidig på muligheter for tidligere aktivitet for riggen.
Songa Enabler vil gå på suspensjonsrate på 75 prosent, som tilsvarer 343.000 dollar per dag.
Ifølge Offshore.no sin riggoversikt, har Songa Enabler kontrakt med Statoil til 2023 med en avtalt dagrate på 457.000 dollar.
Saken oppdateres.
Rigganalytiker Janne Kvernland i Nordea Markets legger frem en dyster grafe.
Den viser utviklingen i flytermarkedet siden toppen i juli 2014.
Antall rigger med kontrakt har falt som en stein og mye tyngre enn under tidligere riggkriser.
Nedturen i flytermarkedet er mye verre enn krisen i på 80-tallet. Antall rigger med kontrakt er ned mer enn 40 prosent siden høyeste nivå i juli 2014, påpeker Kvernland. Kilde: IHS Petrodata & Nordea Markets
Overskuddet på rigger, og flytere spesielt, gjør at hele bransjen sitter og venter på en bølge av skrapinger slik at markedsbalansen blir gjenopprettet.
Så langt har 67 flytere blitt skrapet på verdensbasis.
– Man kan i alle fall si at skraping generelt har tatt seg opp. Dog, ikke noe særlig i Nordsjøen dessverre.
Håper på balanse i 2019
Selv om en del er tatt ut, er det langt igjen før vi kan se et normalisert riggmarked.
– Vi må fortsatt skrape 30-40 prosent av verdens flåte, så det er mye å ta av. Vi trenger en akselerering for å kunne tro på at markedet skal balansere i 2019/2020, sier Kvernland.
En lang rekke rigger ligger i opplag ved norske verft og i fjordene rundt. Men bare én rigg er tatt ut og lagt ut til salg for skraping. Rigganalytikeren tror enda flere kalde enheter i opplag vil presse flere ut med samme skjebne.
Mange kalde rigger gir skraping
– Jeg tror scrapping i Nordsjøen vil ta seg opp i takt med at antall cold stackede rigger øker. Det har det allerede gjort en stund, men de fleste som går av i 2016/første halvår 2017 vil nok bli kalde. Det er nok katalysatoren.
Kvernland er kjent for å ha operere med en egen dødsliste over rigger som må skrapes. De mest utsatte riggene på denne listen er eldre enheter uten kontrakt og med forestående klassinger som de ikke våger å gjennomføre så lenge det ikke finnes håp om nye kontrakte på kort sikt.
– Det er vanskelig å si akkurat når skrapingene på norsk sokkel finner sted, det vet ingen, men at det kommer til å skje, det er helt sikkert.
Slik er ståa for de riggene som klasses fra nå og til 2019:
Scarabeo 8 ligger i Ølen og klasses nå. Riggen er også suspendert, men har jobb til neste sommer.
Songa Delta går av kontrakt med Statoil i høst. Songa-topp Bjørnar Iversen har selv bekreftet at det ikke er aktuelt å klasse riggen uten ny kontrakt.
Island Innovator ligger ved Semco Maritimes verft på Hanøytangen. Mens riggen ligger inne pågår klasseaktivitet.
Bredford Dolphin har klassing neste år, men ingen jobb etter dette. Ligger i opplag.
Songa Trym ligger arbeidsledig i opplag og har klassing neste år som avhenger av mer jobb.
Transocean Winner skulle klasses i år, men har forlatt norsk sokkel. Riggen skal selges og skrapes.
Transocean Searcher har lagt ved CCB siden august 2015. Den har klassing i 2018, men slik markedet er nå kan den slite med å få jobb som forsvarer dette.
West Hercules er uten kontrakt nå og skal klasses innen neste høst. Riggen er trolig med og kjemper om kontrakten på Aasta Hansteen, men uten jobb – ingen klassing.
West Navigator skulle egentlig vært klasset i fjor, men ligger uklasset i bøyen i påvente av nye oppdrag.
COSLPromoter skal klasses neste år og har Statoil-kontrakt.
Flåteutnyttelsen av rigger, både flytere og oppjekkbare. Kilde: IHS Petrodata & Nordea Markets
Janne Kvernland er en av deltakerne på Sysla LIVE: Rigg og rederi i Bergen 30. november. Der kan du høre mer fra henne og en rekke andre i riggnæringen. Les mer og meld deg på!
Statoil har terminert kontrakten med Stena Don, som jobber på Troll-feltet.
Dette skriver Safe på sine nettsider.
Riggen hadde kontrakt til februar neste år, men nå går den av kontrakt og blir ledig fra november.
– Trist beskjed å få, nå får vi gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon, sier leder i SAFE i Stena, Stig-Rune Refvik til egne nettsider.
– Beskjeden vi har fått fra bedriften er at oppdragsgiver Statoil ikke har boreprogram for riggen etter at den pågående boreoperasjonen avsluttes i begynnelsen eller midten av november. Det ligger derfor an til at riggen må gå i opplag i påvente av ny kontrakt. Trøsten er at Stena Don har meget god ”karakterbok”, og vi håper derfor at tiden i opplag blir forholdsvis kort, sier Refvik.
Det er 180 ansatte som blir berørt av termineringen.
– Det er for tidlig å si hva som skjer, men vi håper jo at det skal være mulig å finne solidariske ordninger, slik at de ansatte beholdes i selskapet, og at riggen kan være operativ igjen på kort varsel. Riggen var gjennom en 5-års klassing for knapt et år siden. Samtidig har Stena Drilling investert i tipp topp moderne utstyrspakke. Selv investeringer på trolig nærmere 1,5 milliarder gir ingen garanti, men viser at Stena Drilling har tenkt å holde Stena Don i markedet, framholder Refvik.
Statoil har så langt ikke bekreftet eller kommentert termineringen.