Kategoriarkiv: Offshore.no

NÅ: USA-oljen under null: – Historisk øyeblikk

Den amerikanske lettoljen (WTI) med levering i mai har mandag kveld levert en dramatikk man sjeldent har sett i oljemarkedet. Til slutt endte prisen negativt etter et fall på mer enn hundre prosent. I praksis betyr det at oljeselskapene må betale for å kvitte seg med olje. Ved 20.15-tiden handles WTI-oljen for ?3,70 dollar fatet, en nedgang på 120,25 prosent, ifølge Bloomberg. – Dette øyeblikket er selvfølgelig historisk og kunne ikke bedre illustrert prisutopien som markedet har vært i siden mars, sier Rystad Energys oljeanalytiker Louise Dickson i en kommentar. – Siden den gang har tradere sendt prisene opp og ned på spekulasjoner, håp, tweets og ønsketenkning. Men nå synker virkeligheten inn, fortsetter Dickson. I mars startet problemene i oljemarkedet da Saudi-Arabia og Russland ikke kom til enighet om en avtale om produksjonskutt. Dette skjedde i påsken, uten at det har hatt særlig innvirkning på oljeprisen. Utviklingen kommer av at kontakten på olje med levering i mai har utløpsdato tirsdag. Fulle oljelagre og lav etterspørsel på grunn av coronakrisen har ført til at prisen gjennom dagen har falt kraftig, siden oljetradere rømmer kontraktene sine. – Rystad Energy har lenge advart mot ensifrede priser på WTI-olje og til og med muligheten for å gå negativt. Nå som vi har nådd denne grensen vil det neste logiske skrittet være at man lar oljen ligge og konkurser, sier Dickson. Få tradere bryr seg om mai-prisen Selv om utviklingen mandag kveld virker å være dramatisk, er det egentlig få av dem som aktivt handler i olje som bryr seg nevneverdig. Dette skyldes blant annet at mai-kontrakten ikke lenger er den hvor det er mest aktiv handel, skriver Wall Street Journal. Enkelt forklart kan man si at oljemarkedet er delt opp i flere deler. Dette dreier seg om alt fra hvilken type olje man vil ha, til når man ønsker den. Dermed finnes det i praksis det svært mange priser på olje i verden, men de to mest omsatte og omtalte er WTI-oljen og brent crude som blant annet inkluderer Nordsjøoljen. Når terminkontrakter nærmer seg utløpsdato vil prisen på dem normalt endre seg til den underliggende prisen for fysiske oljefat. På grunn av den enorme usikkerheten i oljemarkedet har prisen på fysisk olje falt dramatisk den senere tiden, noe som altså gir utslag for mai-kontrakten kort tid før man ender opp med å få oljen. Før utløpsdatoen driver oljetradere hovedsakelig med kjøp og salg av kontrakter som de kan tjene penger på uten å faktisk sitte igjen med oljen til slutt. Dette fører altså til at mange kvitter seg med kontraktene før utløpsdatoen.   The post NÅ: USA-oljen under null: – Historisk øyeblikk appeared first on SYSLA.

Sjømat Norge vil ha egne tillatelser for havbruk til havs

Sammen med næringslivet skal regjeringen kartlegge hvordan Norge best mulig skal komme seg ut av koronakrisen. Denne uken holdes det en rekke møter med ulike aktører fra næringslivet for å få innspill til tiltak. Sjømat Norge skal ha møte med fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen tirsdag, og vil bruke krisen til å gi gass i norsk havbruksnæring. Trenger kraftige spark – Hele verdensøkonomien er i en tornerosesøvn på grunn av korona. Det er klokt av statsministeren å ta initiativ til en oppvåkningsplan. Vi trenger noen ganske kraftige spark for å komme i gang igjen, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge. Bransjeorganisasjonen vil presentere en rekke tiltak for å styrke sjømatnæringen, og vil blant annet ha egne tillatelser for havbruk til havs, utenfor dagens produksjonsområder. – Dette er kanskje det viktigste forslaget for å bygge eksportinntekter for sjømatnæringen, men også for næringene rundt som er hardt rammet av både korona og oljeprisfall, sier Ystmark. Sjømat Norge vil at tillatelsene kun skal benyttes i eksponerte farvann til havbruksanlegg som er dimensjonert for mer værutsatte forhold, og at tillatelsene skal tildeles gjennom separate auksjoner. Audun Braastad / NTB scanpix Bruker milliarder til havs Selskaper som Salmar, Nordlaks og Norwegian Royal Salmon satser alle på anlegg i eksponerte havområder med teknologi fra offshoreindustrien. Satsingen er gjort gjennom såkalte utviklingstillatelser, som er gratis-konsesjoner fra staten, som skal føre til innovasjon og utvikling i havbruksnæringen. Desidert lengst i denne utviklingen er det Salmar som har kommet, med sin havbruksrigg «Ocean Farm 1», som ble tatt i bruk allerede i 2017, og ligger nord for Frøya i Trøndelag. I fjor høst etablerte Salmar et nytt datterselskap for havbasert oppdrett, Salmar Ocean, og skal investere flere milliarder i denne produksjonsmetoden. I podkasten Det vi lever av spør vi om fremtiden til norsk oppdrettsnæring ligger til havs. Hør episoden i spilleren under: ? – Gjennom utviklingstillatelsene har vi allerede fått teknologien på plass, og hvis vi åpner for en egen tildeling av tillatelser til havs kan det føre til en rekke tunge, norske prosjekter som også kan bli et viktig marked for verftsindustrien og maritim næring, sier Ystmark. Sjømat Norge vil også ha en ny runde med innovasjonstillatelser som er målrettet mot forbedring av tradisjonell havbruk. – Det vil føre til at næringen kan få mulighetene til å finne gode løsninger på noen av de utfordringene den har, og etablere seg som en viktig bærebjelke i norsk økonomi. – I tillegg ber vi om at det igangsettes prosjekter innen fiskeindustrien som oppgradering av fiskeflåten som vil kutte klimagassutslipp, og tilrettelegging for mer bearbeiding av råstoff i Norge som skaper viktige arbeidsplasser Norge trenger nå, sier Ystmark. The post Sjømat Norge vil ha egne tillatelser for havbruk til havs appeared first on SYSLA.

«Etter korona: Er tiden kommet for et havvind-løft?»

Midt i kaoset har Regjeringen lovet en krisepakke, som skal redde økonomien – i Keynes’ ånd – gjennom store offentlige investeringer. Denne trenden ser vi også i andre europeiske land og i USA, der svimlende 2 billioner (to tusen milliarder) dollar går inn i Corona Relief Package som ble vedtatt i Senatet i 25. mars. Krisepakken kan og bør brukes til investeringer innen havvind i Norge. Støtte fra det offentlige er helt nødvendig før sektoren er moden for at privat næringsliv investerer i nye former for strømproduksjon. Hvor står vi nå? Havvind burde være et naturlig satsningsområde for Norge, med vår ekspertise innen maritime fag og vår lange tradisjon for forsvarlig forvaltning av naturressurser. I tillegg har vi vindressurser – faktisk nest mest i verden, etter Australia. Norsk industri har både kompetanse og kapasitet til å gjøre energi fra havvind til en av landets mest lønnsomme eksportartikler. Allikevel savner vi en klarere visjon og fremtidsambisjoner innen havvindfeltet. Konkrete offentlige planer for installert kapasitet og tidsbruk vil være avgjørende, noe andre land rundt Nordsjøen er godt i gang med. Norge trenger også et tydelig og gjennomtenkt juridisk rammeverk som havvindindustrien kan bygges på. Og til slutt – vi trenger gode ordninger for offentlig og privat finansiering av disse prosjektene. Satsing på havvind-næringen er viktig og fremtidsrettet – vi kan skape arbeidsplasser, kutte utslipp og fremme norsk industri internasjonalt. Det gjelder å smi mens jernet er varmt! Hvis vi skal lykkes med satsing på havvind, trenger vi godt samspill mellom offentlig støtte og privat finansiering. Lovgiverne må på banen og få på plass regler som legger til rette for forutsigbar og trygg privat finansiering. Offentlige støtte, vinden har snudd Havvind-næringen er i sterk utvikling i Norge. Kostnadene ved prosjektene faller, samtidig som norske firmaer øker sin kompetanse på feltet. Et forslag til forskrift til Havenergiloven har vært ute på høring, og når det juridiske rammeverket er på plass, kan det bli økt aktivitet i norske farvann. Det er også gledelig at ENOVA har gitt tilsagn om 2.5 mrd kroner i støtte til Hywind Tampen, et anlegg som ligger an til å bli verdens største flytende havvindpark. Dette viser at regelverket om statsstøtte ikke hindrer, men tvert imot, stimulerer til innovasjon for å få til grønn omstilling og ny norsk industri. Korona-krisen gir regjeringen en god mulighet til å støtte offshore vindprosjekter. Også for å skape nødvendige juridiske instrumenter for å fremme private investeringer. Mangler et godt rammeverk Det å investere i havturbiner og bygge opp vindparker til havs krever store investeringer. For at havvind skal kunne fases over til helt vanlig privatfinansiering der banklån og leverandørkreditt vil spille en viktig rolle, må lovgiver på banen. Vi trenger å få på plass regler om eierregistrering etter mønster fra sjølovens bestemmelser fordi det er dette registreringssystemet som vil gi størst grad av fleksibilitet og best oversikt. Vi trenger også en klar hjemmel for å kunne pantsette konsesjoner etter havenergiloven og at det opprettes et «Havenergiregister» etter mønster av petroleumsloven. Havvind-industrien bør sikres like gode og forutsigbare rammebetingelser for kredittfinansiering som petroleumsindustrien. Samtidig trenger vi klare konsesjonsregler og et veikart for offentlig støtte til nye prosjekter. Juridisk tilrettelegging for privat finansiering Den vanligste måten å finansiere noe dyrt på hvis man ikke har tilstrekkelig likviditet til å betale det selv, er å be banken om et lån. De beste lånebetingelsene får man hvis banken kan tilbys god pantesikkerhet. Næringsdrivende kan i tillegg til fast eiendom bl.a. pantsette varelager, driftstilbehør eller sine utestående fordringer. For noen industrier som er spesielt kapitalintensive, finnes det regler om pantsettelse som ligner på reglene for fast eiendom, for eksempel skip og luftfartøyer. I tillegg til å være kostbare løsøregjenstander, kjennetegnes skip og fly av at disse ofte settes i trafikk mellom ulike jurisdiksjoner. Da er det særlig viktig å ha gode og forutsigbare regler om eierregistrering og pantsettelse. I norsk rett har vi et strengt legalitetsprinsipp når det gjelder etablering av panterett. Norge har regler om pant som passer for de fleste typer næringsvirksomhet. Men av og til dukker det opp nye industrier der de generelle reglene om panterett ikke helt strekker til. På grunn av det panterettslige legalitetsprinsippet er vi i Norge avhengig av en aktiv lovgiver som sørger for å innføre regler om pant som legger til rette for trygg og sikker privat finansiering. Havvind er en slik ny næring der det foreløpig mangler et godt panterettslig rammeverk. I sin tid hadde også petroleumsindustrien behov for at det ble gjort tilpasninger og justeringer i lovgivningen for å legge til rette for pantesikret finansiering. Når det gjelder petroleumsindustrien, fikk man på plass regler i sjøloven om pantsettelse av rigger. Alle typer borerigger kan registreres i skipsregisteret. På denne måten fikk petroleumsnæringen mulighet til å kunne tilby banker pantesikkerhet i forbindelse med bygging og kjøp/salg av rigger med det samme gode panterettslige regimet som gjelder for shippingindustrien. Den gode oversikten over eierforhold og panterettigheter som skapes ved registrering i skipsregisteret er en stor fordel både for kreditorer og for nye eiere i tilfelle kjøp/salg. Når det gjelder mulighet for å tilby pantesikret kreditt innen petroleumsnæringen, er det i tillegg hjemmel i petroleumsloven for å kunne pantsette konsesjoner (OED må riktignok gi samtykke til pantsettelse). En konsesjon har svært stor økonomisk verdi for selskaper som tildeles slik konsesjon. Petroleumsnæringen kan altså utnytte den økonomiske verdien av en konsesjon ved å kunne bruke den som grunnlag for kredittsikkerhet. Regler om pant er regler som utformes nasjonalt. Reglene om eierregistrering og pantsettelse av havturbiner bør allikevel utformes på en slik måte at de også vil fungere godt i et internasjonalt marked. Det er ikke bare i Norge at det diskuteres hvordan man kan gjøre havvind-næringen «bankable», altså å legge til rette for at også denne næringen får gode løsninger for pantesikret kreditt. Selv om mange stater ikke har noe strengt panterettslig legalitetsprinsipp tilsvarende det norske, så er det allikevel ofte utfordrende også i andre jurisdiksjoner å få til løsninger som gir oversikt og transparens i kredittmarkedet enten fordi det mangler registreringsordninger, eller fordi det er mulig å registrere i ulike registre, med det resultat at det er vanskelig å finne frem og skaffe oversikt. I Norge har vi mulighet for å finne gode løsninger på disse utfordringene. Rettsvitenskapelig forskning vil kunne gi viktige bidrag i arbeidet med å utvikle et godt og moderne rettslig rammeverk for finansiering av havvind-næringen. Tiden er nå Mange er skuffet over at grønn omstilling ikke har fått en mer fremtredende plass i krisepakken. Vi tror at den vanskelige tiden vi nå er inne i, nettopp er tiden for et massivt løft for havvindsektoren innen forskning, utvikling, offentlige støtteordninger og privat finansiering. For bare et par måneder siden var bærekraft, reduksjon av klimagassutslipp og grønn omstilling sentrale temaer i statsminister Erna Solbergs årstale til NHO og i sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale for representantskapet i Norges Bank. 31. mars hadde sYSLA følgende overskrift: “Krisepakke skal fremskynde karbonfangst og gi klarsignal til flytende havvind”. Dette er viktige politiske signaler. Tiden er inne for å satse på havvind. The post «Etter korona: Er tiden kommet for et havvind-løft?» appeared first on SYSLA.

«Enorm gulrot i spill for Equinor-aksjonærene»

Globale oljelagre ligger an til å flomme over i månedene som kommer, dersom det ikke kommer på plass ytterligere produksjonskutt fra oljekartellet Opec og deres labile samarbeidsland. Det virus-inititerte krakket i etterspørselen etter olje er rett og slett for stort til at påskeavtalen monner nok. Og dermed faller også oljeaksjene videre etter høytiden. For Norges største selskap gir det hodebry i det store og oppseilende spørsmålet om utbytte. Tukler ikke styret i Equinor med forslaget som alt ligger på bordet, bankes et utbytte på 0,27 dollar for første kvartal gjennom på generalforsamlingen 14. mai. Det blir i så fall en fantastisk gave til aksjonærene. Med aksjefallet Equinor-aksjen har vært gjennom, gir det på årsbasis en direkteavkastning på omtrent 10 prosent omregnet til kroner. Det vil være en profitt eierne bare kan drømme om andre steder, i en tid tid ellers preget av rekordlave renter og nervepirrende jojo-aksjer. Equinor har alt tatt kraftfulle og potensielt utbyttebeskyttende grep i coronaens tid, med kutt i drift, leting og investeringer. Det spørs likevel om det er nok til å forsvare et kontantutbytte som ble foreslått før corona, og som nå fremstår som vel generøst. Under oljepriskollapsen er kontanter konge, selv for solide selskaper som Equinor. Balansen må forsvares. Å redusereeller fjerne utbyttet helt er heller ikke en åpenbar vei. Generelt er det blitt så gjengs for selskaper å coronakutte utbyttet for tiden, at investorstraffen er liten. Men for de største i oljenæringen stiller det seg fremdeles litt annerledes – stabile og gjerne voksende utbytter har de siste årene vært en sentral del av investorappellen til energigigantene. Ryet til kjemper som skrur igjen utbyttekranen kan potensielt fremdeles få seg en knekk, slik italienske ENI opplevde under oljekrisen i 2014. Men Equinor har også en annen mulighet. Lanseringen av såkalte utbytteaksjer er nok også mellomløsningen mange investorer nå venter at Equinor vil ty til. Dette er varianten selskapet kom med i kjølvannet av forrige oljekrise – og som reduserte noe av presset selskapet sto i. Aksjonærer kunne velge om de ville ha utbyttet i kontanter – eller i rabatterte aksjer. Valgte man kontanter ville eierandelen bli utvannet fordi det ble utstedt nye aksjer til andre aksjonærer. Og det er opplagt at Equinor kan bevare mye kontanter på denne måten. E24 har beregnet at Equinor sparte 2,59 milliarder dollar i utbytteutbetalinger på denne løsningen mellom 2015 og 2017. Men denne varianten – som også BP og Shell benyttet – er ikke like opplagt lenger. For nå er det utsikter til en langsiktig og kraftig redusert etterspørsel etter olje som kan gi vedvarende press på kontantstrømmen. Det kan langt overgå det vi så i kjølvannet av 2014. Når heller ikke Opec++ løste flokene for oljeprisen, er det nok ikke like attraktivt å tegne seg for enda mer aksjer med en usikker fremtidig avkastning. Og motsatsen til disse utbytteaksjene vil altså være kontantaksjer med en voldsomt attraktivt direkteavkastning, nå som de fleste internasjonale oljeselskaper har falt omtrent 30 prosent eller mer hittil i år. Likevel fremstårfortsatt utbytteaksjer som den kanskje enkleste løsningen. For kompromisser er fristende, når oljeinvestorene forventer at det skal betales utbytte, mens kontantstrømmen tilsier det motsatte. Og forEquinor kan lettere kjøre «utbytteaksjer 2.0» enn andre. Aksjen har ikke bare styrket seg siden bunnivåene i mars – den har også klart seg bedre gjennom oljeprissmellen enn mange av de store internasjonale konkurrentene. Det kan blant annet skyldes at Equnior har en mer mangfoldig energimiks – der også gass og fornybare satsinger i investorenes øyne gjør aksjen noe mindre sårbar for stupende oljepris. Dessuten kan Equinor vurdere å tilby en rabatt på utbytteaksjene som overgår de fem prosentene daværende Statoil tilbød sist. En økt rabatt kan bli viktig for å lokke mange aksjonærer med på alternativet – forrige gang valgte bare rett under halvparten av eierne aksjer i stedet for kontanter. At Equinor-styret har en vanskelig jobb, er likevel åpenbart. Til syvende og sist handler mye om hva konkurrentene gjør, og om synet på hvor varige endringene i oljemarkedet nå er. Både når gjelder etterspørsel, og når det gjelder evnen og villigheten hos oljestormaktene til ytterligere produksjonskutt. Hittil har Equinor formidlet at styret vil ta stilling til utbytte for første kvartal ved kvartalsfremleggelsen. Den fremleggelsen ble nylig corona-utsatt fra 30. april til 7. mai – og kjøper potensielt også styret noe mer tid til å se hva konkurrentene foretar seg. Med utsettelsen hører BP og Shell blant selskapene som nå vil rapportere tall før vår hjemlige oljekjempe. The post «Enorm gulrot i spill for Equinor-aksjonærene» appeared first on SYSLA.

– Equinor har hatt flaks som har unngått den store oljekatastrofen

Boreriggen var på kontrakt med Equinor. I den norske oljefortellingen heter det at Norge er best i verden på sikkerhet i petroleumsbransjen. Men ifølge sikkerhetsekspert Stig Stellberg er det ved flere anledninger en god porsjon flaks som har medvirket til at store oljekatastrofer er unngått. – Historien gjentar seg gang på gang. Flere ganger har det vært nære på med storulykker med enorme konsekvenser. Jeg sitter nesten med et inntrykk av at det er noen «der oppe» som holder en hånd over oss. To ting som har bidratt vesentlig i å unngå store oljekatastrofer, er dyktige folk og en god porsjon flaks, sier Stig Stellberg til Aftenbladet og utdyper alvoret: – Ved flere anledninger har Equinor ikke bare hatt flaks, men englevakt. Ny bok om sikkerhetserfaringer En av de siste stygge Equinor-hendelsene var da to unge ansatte ble skadet, hvorav den ene alvorlig, da en gassflaske eksploderte på Heimdal-plattformen i november i fjor. I forrige uke skrev Aftenbladet at en internrapport fra Equinor pekte på at begge to kunne mistet livet i hendelsen, dessuten slår den fast manglende oppfølging av alvorlig feil ved utstyr. I 42 år arbeidet Stellberg i oljebransjen i selskaper som Mobil, Arco, Statoil, Norsk Hydro og Equinor. Nå har han skrevet bok om sine erfaringer med sikkerhet på norsk sokkel: «Det er folk som gjør jobben – erfaringer med sikkerhet på norsk sokkel». Hovedformålet med boken er å bidra til mer sikker og effektiv drift innenfor olje og gass virksomheten. Dette er blitt aktualisert fordi industriens økonomiske robusthet i lang tid framover vil bli svekket som et resultat av lavere olje- og gasspriser. – Selskapene møter nå en helt ny virkelighet som fordrer at de reindyrker kjernevirksomhetene. Det er dette som skaper verdiene, sier Stellberg. Boka inneholder mer alvorlige beskrivelser av hendelser som er blitt tonet ned av oljeselskapene og offentligheten, et skarpt blikk på sikkerhetsutfordringer og hva som må til for å bygge en god sikkerhetskultur i bransjen. – Dessverre er min erfaring over tid at Equinor har forbedringsmuligheter i å være mer åpne rundt hendelser og bakenforliggende årsaker som for eksempel mangelfull planlegging. Effektiv risikostyring og godt lederskap er nøkkelen til gode resultater og en økt vektlegging av dette er det som gir størst forbedring, sier Stellberg. Pressekontakt Morten Eek i Equinor påpeker at den såkalte etterlevelses- og lederskapsmodellen, som Stellberg i sin tid var med på å starte opp i selskapet, er en modell som selskapet fortsatt jobber mye med i tett samarbeid med vernetjenesten – nettopp for å sikre god sikkerhetskultur hos ledere, medarbeidere og leverandører. – Vi skal være lydhøre om forbedringer, også rundt enda mer åpenhet. Måten vi har delt granskningsfunn med myndigheter og bredt blant andre i industrien mener jeg viser at vi dyrker åpenhet etter hendelser. Også når funn og konklusjoner i granskinger er ubehagelig lesning for oss selv, sier Morten Eek til Aftenbladet. Tre store hendelser Slik beskriver Stig Stellberg noen av hendelsene som skiller seg ut (i boken og i intervju): Snorre A Den 28. november 2004 mistet mannskapet på Snorre A styringen med en brønnoperasjon. Et havområde på 100×100 meter «fosskokte» av gass under og ved plattformen. Gassutblåsingen varte i 15 timer, og den kunne ført til en eksplosjonsartet brann. Et mannskap på 36 var igjen og kjempet for å drepe brønnen og stoppe gassen. Det lyktes ikke. Slamreservene begynte å ta slutt, og neste morgen ble alt satt inn på et siste forsøk på å stoppe utblåsingen og få kontroll over situasjonen. Det lyktes. Mellom 8 og 10 kubikkmeter slam var igjen da trykket i brønnen ble registrert til null bar. Norge var kanskje bare minutter unna en katastrofe som kunne endret norgeshistorien. Sannsynligheten var stor for at plattformen ville gått til bunns med enorme konsekvenser som kunne tatt knekken på Statoil som selskap. Da Petroleumstilsynet kom med sin rapport i mars 2005 ble det slått fast at hendelsen ikke skyldtes tilfeldigheter, men gjennomgående svikt i Statoils planlegging, prosedyrer og vurderinger. Gudrun-plattformen Den 18. februar 2015 ble det registrert kraftige vibrasjoner på Gudrun-plattformen i Nordsjøen. Gassalarmen gikk og en av de største hydrokarbonlekkasjene som er registrert på norsk sokkel de siste 10 årene var et faktum. Vibrasjonene var så kraftige at et rør sprakk og nærmere tre tusen liter med kondensat lekket ut. En elektrisk varmekabel som omsluttet røret der lekkasjen oppsto fikk så store skader av vibrasjonene at sikringen røk, 90 sekunder før lekkasjen oppsto. Et brudd på en varmekabel kan medføre en tenningsdyktig gnist. Her var Olje-Norge i verste fall bare 90 sekunder unna en så stor eksplosjon og brann at plattformen sannsynligvis ikke ville ha tålt belastningen. I Petroleumstilsynets gransking av hendelsen er det vist til at i de siste månedene før hendelsen inntraff, var det gjentatte hendelser med utstyrssvikt og vibrasjoner i den aktuelle ventilen og rørsystemet som denne var tilknyttet. Disse var registrert av offshoreorganisasjonen og formidlet til landorganisasjonen som notifikasjoner og bekymringsmeldinger. «Songa Endurance» Den 15. oktober 2016 inntraff en alvorlig brønnkontrollhendelse i forbindelse med produksjonsboring med boreriggen «Songa Endurance» på Troll-feltet. Brønnløpet skulle forlates, og hensikten med operasjonen var å sikre brønnen ved å installere barrierer som hindrer utslipp av gass og væske fra brønnåpningen. Under arbeidet ble det frigjort store mengder gass under svært høyt trykk, og brønnen kom ut av kontroll. Gassutstrømmingen medførte at utstyr på 2–3 tonn ble kastet flere meter rundt på boredekket, og væskesøylen fra brønnen sto helt opp til toppen av boretårnet, om lag 50 meter over boredekket. Petroleumstilsynet vurderer dette som en av de mest alvorlige brønnkontrollhendelsene på norsk sokkel siden hendelsen på Snorre A i 2004. Petroleumstilsynets gransking konkluderte med at det i Trolls boreorganisasjon var stor oppmerksomhet på å redusere kostnader og å effektivisere. Boreprogrammet ble endret for å spare tolv timer. Endringen i planene ble ikke risikovurdert. Barrierer ble fjernet uten at noen stilte spørsmål. Mannskapet på boredekket gjorde alt riktig da ulykken var et faktum, noe som var avgjørende for at en katastrofe ble unngått for 107 mennesker som var om bord på riggen. Var lite nådige med oss selv Morten Eek i Equinor mener ved Songa-hendelsen og andre hendelser har Equinor vært de første til å innrømme dårlig risikoforståelse og manglende læring fra tidligere hendelser, samt manglende etterlevelse av rutiner og styringssystemer i egne rekker. – Vi var lite nådige med oss selv da vi inviterte til gjennomganger og la fram granskinger som viste nettopp det. Samtidig var det også sekundære barrierer som fungerte slik de skulle og hindret eskalering, og det er avgjørende innen risikohåndtering og sikkerhetsarbeid. Myndighetsgranskinger viste seinere til mye det samme vi fant, både av kritiske forhold og hva som bidro til at hendelser ikke utviklet seg til storulykker, sier Eek. Morten Eek, pressekontakt i Equinor. Eek understreker at det etter granskinger jobbes mye med tiltak og læring i organisasjonen som deles åpent med operatører og leverandører. – Etter Songa-granskingen rullet vi ut et obligatorisk læringsprogram på samtlige installasjoner på hele sokkelen, hvor målet var å få diskutert dilemmaer og funn fra gransking, og bli enige om måter å jobbe mer sikkert på. Dette er utvidet til et samarbeid med Vår Energi og Aker BP om å dele sikkerhetsmateriale, her gjør operatørene sine erfaringer og læringsprogrammer åpent tilgjengelig for alle som ønsker å bruke det i sikkerhetsarbeidet sitt, påpeker Eek. Han legger til at Equinor fem dager etter gassflaskeeksplosjonen på Heimdal i fjor, hvor to mennesker ble skadet, sendte ut en sikkerhetsvarsling globalt i industrien om pumpeutstyret som var brukt for å varsle andre brukere bredt og redusere risikoen for at lignende skjedde andre steder. Stig Stellberg. Dødsulykke snudde alt i Hydro Stig Stellberg var i Norsk Hydro da en person mistet livet på Oseberg Øst julaften 2000. En ingeniør fikk flere tonn med rør over seg under en lasteoperasjon. I ettertid ble det avdekket grove brudd på viktige sikkerhetsforskrifter og prosedyrer. Oljedirektoratet rettet sterk kritikk mot Norsk Hydro, og selskapet fikk også en bot på 15 millioner kroner. – Hendelsen oppsto i slutten av en lang periode der selskapet gradvis hadde mistet kontrollen over den sterke sikkerhetskulturen selskapet hadde vært karakterisert av. Oljedirektoratet hadde sett denne utviklingen, og Magne Ognedal (sjef for sikkerhetsdivisjonen) hadde advart selskapet, men Hydro fulgte ikke opp. Etter hendelsen lå Norsk Hydro sin olje og gassdivisjon langt nede og ble i realiteten parkert i to år. Dette ble samtidig starten på en tydelig retningsendring, forklarer Stellberg. Han ble leder for det såkalte Gravdal-programmet som tok sikte på å gjenskape Hydro som en foregangsbedrift på HMS kultur. Programmet la grunnlaget for utviklingen av «Etterlevelse – og lederskapsmodellen» i Statoil som i dag er en retningslinje for effektiv risikostyring i hverdagen på norsk sokkel. Stellberg var i mange år ansvarlig for utviklingen og implementeringen av modellen gjennom et omfattende treningsprogram som omfattet alle fra konsernledelse til den operative spisse enden. Dette ga meg en unik erfaring om hvordan leder og lag egentlig fungerte i Statoil (dagens Equinor). – På papiret har jeg muligens mer kunnskap om dette enn andre, sier Stellberg og påpeker at han opplever at prioriteringen av en robust sikkerhetskultur ikke er sterk nok i olje- og gassindustrien. Stellberg sier at det ikke er mangel på kunnskap, planer og rammeverk. Men det selskapene er for svake på er det han kaller «kulturell kontroll». Med det menes å ta ut alle gevinstene som var hensikten med opprettelsen av virksomheten, samtidig som alle mulige tap blir håndtert på en slik måte at de elimineres eller kontrolleres. Kritisk til Petroleumstilsynets kulturforståelse En av utfordringene Stellberg peker på overfor Aftenbladet er beskrivelser av hvordan Petroleumstilsynet har endret seg. Han mener at Petroleumstilsynet har mistet verdifull kompetanse på å kunne forstå kulturen i selskapene. I det ligger kompetanse på å kunne verifisere om den faktiske atferden, kultur, i selskapenes organisasjoner er i overensstemmelse med det som er beskrevet som ønsket atferd, struktur. Stellberg er bekymret for utviklingen som har skjedd og mener at Petroleumstilsynet må styrke sin kulturelle kompetanse slik at det faktisk er i stand til å dokumentere om selskapene har «kulturell kontroll» som premiss for «Licence to operate». – Slik kompetanse hadde Petroleumstilsynet mer av før, men jeg opplever at noe av den forsvant etter hvert. Tilsynet har imidlertid alle nødvendige verktøyer for å stoppe farlig virksomhet. De må brukes.  sier Stellberg. I 2019 hadde la Riksrevisjonen fram sin gjennomgang av Petroleumstilsynet. Her ble det blant annet konkludert med at Petroleumstilsynet følger opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte, men at tilsynet for sent tar i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det og heller ikke undersøker godt nok om pålegg følges opp. Videre fant Riksrevisjonen det kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad forholder seg til møter og skriftlige redegjørelser fra selskapene. Petroleumstilsynets direktør Anne Næss Myhrvold opplyser til Aftenbladet at hun ikke har noen kommentarer til det Stellberg tar opp. – Hvor står selskapene i dag? – Selskapene lever med et gap mellom det ledelsen tror er under kontroll og de faktiske forholdene. Årsaken er mangel på prosesser som sikrer at selskapene har kulturell kontroll over virksomheten. En forsterkning av dette er nødvendig for hele olje- og gassindustrien, avrunder Stig Stellberg. The post – Equinor har hatt flaks som har unngått den store oljekatastrofen appeared first on SYSLA.

Kraftig fall for amerikansk lettolje

Ett falt med WTI-olje koster i skrivende stund 15,61 dollar fatet, ned 15,31 prosent. Det er det laveste nivået i Infronts oversikt, som strekker seg tilbake til oktober 2001. Ifølge Reuters, som viser til WTI-prisen for olje med levering i mai, har prisen i løpet av morgenen vært nede på sitt laveste nivå siden mars 1999. Mai-kontrakten løper ut på torsdag. Juni-kontrakten, som ifølge nyhetsbyrået er mer handlet, har samtidig falt 5,1 prosent til 23,75 dollar. Prisen på nordsjøolje (Brent spot) er samme morgen ned 2,5 prosent til 27,89 dollar fatet. Sjefstrateg ved CMC Markets, Michael McCarthy, mener dagens prisfall gjenspeiler en overflod av olje på amerikanske lagre, kombinert med et stort fall for etterspørselen. – Det har ikke nådd kapasiteten ennå, men frykten er at det vil skje, sier han til Reuters. The post Kraftig fall for amerikansk lettolje appeared first on SYSLA.

Mowi utsetter utbytte

Oppdrettsgiganten Mowi varsler mandag morgen et operasjonelt driftsresultat på 107 millioner euro i første kvartal. På forhånd var det ventet et resultat på 155 millioner euro, ifølge Infront. Resultatet er også svakere enn fjorårets første kvartal, da det operasjonelle driftsresultatet landet på 196 millioner euro. I årets kvartal var det operasjonelle driftsresultatet for slakt på 101 millioner euro, for salg og markedsføring var resultatet på 14 millioner euro, mens segmentet for fiskefôr landet på negative én million euro. Les også: Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent Utsetter utbytte Mowi varsler samtidig at de utsetter beslutningen om å betale utbytte for første kvartal til andre kvartal. Årsaken er at styret mener det er «essensielt» å beholde en sterk finansiell posisjon i møte med usikkerheten rundt coronaviruset, skriver Mowi i dagens oppdatering. «Situasjonen er utfordrende for alle og Mowi er intet unntak. Selv om vår virksomhet har fortsatt å gå mer eller mindre normalt så langt, har vi flere kostnader enn vanlig på grunn av omfattende tiltak som er implementert internt og eksternt,» heter det. Mindre slakt enn varslet Selskapet slaktet til sammen 83.000 tonn med fisk i løpet av første kvartal. Fra før har Mowi guidet et volum på 84.000 tonn for denne perioden. I dagens melding opplyser Mowi at de tjente mest per kilo på fisk fra Færøyene, der selskapet oppnådde et operasjonelt driftsresultat på 2,80 euro kiloen. For Mowi i Norge var dette tallet på 1,65 euro, i Skottland tjente selskapet 0,65 euro, mens i Canada og Chile var tallet på henholdsvis 0,90 og 1,20 euro. Selskapet slaktet ikke fisk i Irland i løpet av første kvartal. Mowi melder at deres netto rentebærende gjeld var på omtrent 1,36 milliarder euro ved utgangen av kvartalet, ekskludert effektene av regnskapsreglene IFRS 16. På forhånd var dette tallet ventet å være 1,344 milliarder euro, ifølge TDN Direkt. John Fredriksens Mowi er det største oppdrettselskapet på Oslo Børs med en markedsverdi på 95,6 milliarder kroner. The post Mowi utsetter utbytte appeared first on SYSLA.

Myndighetene mener slaktebåten driver ulovlig. Nå frykter mannskapet for jobbene sine.

– Vi er bekymret for hva som vil skje med båten og jobbene våre videre, sier Sigmund Våge. Han er kaptein på slaktebåten «Norwegian Gannet», som siden før dåpen i november 2018 har vært gjenstand for en langvarig strid mellom myndighetene og rederiet som eier båten. Slaktebåten, som etter planen skulle gjøre brønnbåter, slakterier og trailere overflødige i havbruksnæringen, har møtt mye motstand fra politisk hold. Stoppes av stygg fisk Nærings- og fiskeridepartementet har satt foten ned for at båten skal få ta med seg fisk med stygt utseende, som sår og misdannelser, såkalt produksjonsfisk, ut av landet. «Norwegian Gannet» har likevel kunnet drive som planlagt under en midlertidig dispensasjon fra regelverket, men like før påske fikk mannskapet og rederiet den nedslående beskjeden om at de ikke får fortsette etter 1. juli. Nå er rederiets siste sjanse å vinne frem juridisk når saken skal opp i Bergen tingrett 27. april. Norwegian Gannet til kai i Bergen. Arkivfoto: Marita Aarekol / Bergens Tidende Kamp med staten Kaptein Våge og mannskapet har sendt et brev til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen, hvor de ber statsråden gripe inn og redde jobbene deres. – Vår kamp med staten for å få å drive med dette columbi-egg av en båt som løser så mange utfordringer, har kostet oss store summer. Med så mye politisk motstand så har vi heller ikke fått så mye fisk om bord som vi burde, skriver Våge i brevet. 100 arbeidsplasser i fare Ifølge kapteinen har «Norwegian Gannet» seilt 59.100 nautiske mil, tilsvarende 2,75 ganger rundt ekvator, siden oppstarten i november 2018. Slaktebåten har vært på 52 lokaliteter hos 24 oppdrettsbedrifter og foretatt 102 slaktinger. Frem til påskeaften har båten slaktet 31.200 tonn rund laks. – Våre tjenester har vært etterspurt og vi mener vi virkelig har gjort en stor forskjell langs kysten, sier kapteinen til BT. Han er overbevist om at et nederlag i retten vil bety slutten for «Norwegian Gannet» og de 100 norske arbeidsplassene som er tilknyttet båten. – Slik arbeidsmarkedet er blitt nå med korona og oljeprisfall, vil det bli ekstra vanskelig å finne ny jobb for sjøfolk. Vi kan bare håpe på en løsning, og at vi får fortsette som før, sier Våge. Fakta Forlenge Lukke «Norwegian Gannet» er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line. I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar «Norwegian Gannet» imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord. Båten går mellom merder på Vestlandet og en fisketerminal i Hirtshals, som Hav Line også eier. Rederiet fikk først grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, før Nærings- og fiskeridepartementet satt foten ned. Departementet mener det ikke er lov å frakte såkalt produksjonsfisk, som er laks med sår eller misdannelser, ut av landet, før den er feilrettet på et norsk slakteri. I slutten av april 2019 skjerpet departementet regelverket som omtaler eksport av produksjonsfisk, slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte denne typen fisk ut av landet. I mai 2019 fikk likevel Hav Line foreløpig dispensasjon fra kravet om å sortere produksjonsfisk innenlands frem til 1. juli 2020. All produksjonsfisk har blitt sendt tilbake til Norge etter at den er blitt sortert på Hav Line sin terminal i Hirtshals. Slaktebåten er registrert i norsk skipsregister (NOR), bemannet med norsk mannskap og har hjemmehavn i Bergen. Eierne av båten har investert nærmere en milliard kroner i skipet, og en spesialtilpasset mottakssentral i Hirtshals. Kan bli lagt til kai Styreleder i Hav Line, Carl-Erik Arnesen, har forståelse for at mannskapet kjenner uro. – Vi forstår godt at de er engstelige. Det har vært mye uro rundt båten over lang tid, og nå senest med avslag på forlenget dispensasjon rett før påske. – Blir båten liggende ved kai hvis dere ikke får fortsette å levere all fisken i Danmark? – Ja, det vil den. Hvis vi ikke får gjennomslag i retten vil vi vurdere hva vi skal gjøre videre. Da blir det ikke noe videre drift slik det er i dag. Men vi håper selvfølgelig å vinne frem, sier Arnesen. Arnesen sier det ikke er aktuelt å bygge om båten slik at sorteringen kan gjøres om bord. – Det vil ødelegge hele konseptet, og det er rett og slett ikke plass. Hele poenget med båten er å redusere håndtering og kjøle fisken raskt ned etter slakting, for deretter å gå rett til markedet i Danmark, sier han. Styreleder i Hav Line, Carl-Erik Arnesen, sier fremtiden til slaktebåten er uvisst dersom rederiet ikke vinner frem i retten. Arkivfoto: Fred Ivar Utsi Klemetsen – Vil ikke båten til livs Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen skriver i en e-post til Bergens Tidende at det ikke er slik at regjeringen vil «Norwegian Gannet» til livs. – Det som også har vært påpekt er at enhver aktør må til enhver tid forholde seg til gjeldende regelverk. Det gjelder også Hav Line. I tråd med regjeringserklæringen vil regjeringen fortsette en restriktiv linje når det gjelder håndtering av produksjonsfisk, av hensyn til norsk sjømats omdømme, skriver statsråden. Laksegiganter har fått unntak Ingebrigtsen skriver videre at han har forståelse for at mannskapet på «Norwegian Gannet» er bekymret. Han påpeker at kravet om innenlandssortering ligger fast, og at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å gi Hav Line dispensasjon etter 1. juli. I forbindelse med korona har både Mowi og Lerøy fått unntak for regelverket om sortering av produksjonsfisk. – Når det gjelder de tidsbegrensede dispensasjonene som er gitt til Mowi og Lerøy, er disse direkte knyttet til koronasituasjonen. De har kun fått innvilget dispensasjon ut april. Det er knyttet vilkår til alle dispensasjonene for å redusere risikoen for å svekke omdømmet til norsk sjømat, skriver statsråden.   The post Myndighetene mener slaktebåten driver ulovlig. Nå frykter mannskapet for jobbene sine. appeared first on SYSLA.

Akva Group mistet kontrakter verdt 600 millioner denne uken

Akva Group, med hovedkontor i Klepp kommune, er blant verdens største produsenter av utstyr til havbruksnæringen. Også denne bransjen rammes av koronakrisen. De siste ukene har lakseprisene falt kraftig. Det skaper stor usikkerhet i markedet. – Dermed er våre kunder mer tilbakeholdne med sine investeringer, sier konsernsjef Knut Nesse i Akva Group. Han overtok jobben midlertidig i høst, men er nå blitt permanent toppsjef. Fortsatt håp Denne uken måtte Nesse konstatere at selskapet mistet to store kontrakter som følge av uroen. Den største var verdt 500 millioner kroner og gjaldt leveranser til et oppdrettsanlegg på land ved Shanghai i Kina. Noen av prosjektets investorer har fått kalde føtter som følge av situasjonen, og dermed klarte ikke utbyggeren Nordic Aqua Partners å sikre finansiering til prosjektet. Det jobbes imidlertid videre for å sørge for finansiering på et senere tidspunkt. – Det er fortsatt veldig godt mulig at dette oppdraget kommer, men nå blir det i alle fall en forsinkelse, sier Nesse. Merkes de neste årene Arbeidet skulle pågå over tre-fire år. Dermed var også omsetningen på 500 millioner kroner fordelt over flere år. Den andre kontrakten var verdt om lag 100 millioner kroner. Her skulle Akva Group levere utstyr til et oppdrettsanlegg på dypt vann i Chile. Ifølge Nesse er det også mulig at denne avtalen blir realisert på et senere tidspunkt. – Hva betyr det for selskapet at disse kontraktene ryker? – Siden avtalene skulle gå over flere år, betyr det ikke så mye for omsetningen i år. På sikt kommer det til å merkes noe mer, sier Nesse, som tidligere var toppsjef for fiskeforgigant og Skretting-eier Nutreco. Bikket tre milliarder i fjor Ifølge konsernsjefen har lakseprisen falt drøyt 15 prosent de siste ukene, fra 60 til 50 kroner per kilo. Han lister opp tre hovedgrunner til at det har skjedd: Restaurantmarkedet, som står for opptil 40 prosent av laksesalget, er nærmest borte. Flyfrakt til fjerne markeder er blitt svært vanskelig. Ferskfiskmarkedet i viktige land som Italia, Spania og Frankrike fungerer bare delvis. Akva Group har vokst kraftig de siste årene og omsatte i fjor for første gang for over tre milliarder kroner. Selskapet har virksomhet i ti land og 1450 ansatte, hvorav halvparten i Norge. Nå går det altså litt tråere som følge av koronakrisen. – De siste årene har vi hatt veldig stor ordreinngang som følge av høye laksepriser. Situasjonen som nå har oppstått, påvirker oss og gir litt mer motstand. Men foreløpig holder vi hjulene i gang, sier Nesse. Varsler grep Han er klar på at mange bransjer er mye hardere rammet, men varsler at også Akva Group må ta grep for å møte krisen etter hvert. – Vi er ikke immune mot dette, så det er sannsynlig at også vi må gjøre tilpasninger på bemanning og kapasitet. Vi har bygget oss opp for vekst, og det må gjøres forandringer hvis den veksten ikke kommer, sier Nesse. – For oss vil det imidlertid ikke dreie seg om dramatiske grep, men mindre justeringer, legger han til.   The post Akva Group mistet kontrakter verdt 600 millioner denne uken appeared first on SYSLA.

Mer frossen fisk, flere skip i opplag og koronamillioner til næringslivet

Mange pustet lettet ut da Opec-landene og en rekke ikke-medlemmer ble enige om å kutte oljeproduksjonen i forrige uke, for å motvirke fallende oljepriser. Men det internasjonale energibyråets (IEA) siste månedsrapport spår rekordlavt etterspørsel for olje i år, og da hjelper ikke Opecs kutt. Oljeprisen stuper. IEA tror likevel på en gradvis bedring i siste halvår, med styrking av verdensøkonomien og redusert produksjon når oljelagrene er fylt opp. Som vanlig er letebudsjettene noe av det første som kuttes når pilene peker nedover, og oljedirektoratet tror hver femte planlagte letebrønn droppes i år. At letingen reduseres, kan få flere konsekvenser. – I det korte bildet vil det slå direkte ut på aktivitet og arbeidsplasser. Skip og rigger blir liggende i opplag, og der er det mange jobber. På lengre sikt vil det påvirke produksjonen på norsk sokkel, sier analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy. Koronasmitte på installasjonene i Nordsjøen er fortsatt et stort tema i oljebransjen, og torsdag bekreftet Equinor at en ansatt på Oseberg-feltet har testet positivt for viruset. Fagforeningen Industri Energi reagerer også på at svenske offshore-arbeidere slipper karantene, og sier det skaper stor frustrasjon og irritasjon blant de ansatte. Rederiene mister oppdrag At oljeselskapene strammer inn på pengebruken, merker offshore rederiene godt. Flere offshorerederier får nå oppdragene kansellert. Paul-Christian Rieber er nyvalgt president i Rederiforbundet, og påpeker at krisen først vil ramme seismikk, deretter leteboring, drift og subsea. Han håper krisen blir brukt til å gi gass innen nye markeder, som havvind. Anne Jorunn Møkster, toppsjef i familierederiet Møkster Shipping, kan knapt tro det hun observerer fra kontoret på Tasta i Stavanger. Hun har allerede lagt to skip i opplag på grunn av bortfall av arbeid. Drøyt 50 sjøfolk er permittert. – Nå er alt snudd opp ned, sier Møkster. Rederiforbundets nye president, Paul-Christian Rieber, sier offshorerederiene er mindre robuste enn de var i forrige nedgangsperiode etter oljeprisfallet i 2014. Foto: Rune Sævig Mistet kontrakter for 600 millioner Lakseleverandørene blir også rammet av koronakrisen. De siste ukene har lakseprisene falt kraftig, som har skapt stor usikkerhet i markedet. Akva Group er blant verdens største produsenter av utstyr til havbruksnæringen. Denne uken mistet selskapet to store kontrakter, på henholdsvis 500 millioner kroner og 100 millioner kroner, som følge av uroen. Ifølge Sjømatrådet er det stor forskjell i hvordan korona påvirker de ulike sjømatmarkedene. Det eksporteres mer til land hvor fisken videreforedles, som Polen, Nederland og Litauen og enkeltmarkeder som Spania, Storbritannia, Tyskland og Finland, mens det har vært en nedgang til Frankrike og Italia. I påskeuken registrerte også Sjømatrådet en kraftig økning i eksporten av fryst filet, som økte med 123 prosent. – Det eneste som nå er sikkert er at alt er usikkert. Ingenting vokser inn i himmelen. Heller ikke oppdrettsnæringen, sier Erlend Vassbotten. Foto: Tor Høvik Krigskasse og koronamillioner Aksjeanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets mener laksenæringen er godt rustet mot koronakrisen. Han påpeker at mange oppdrettere har brukt store overskudd til å kjøpe rett til å produsere mer, utvide anlegg og ta store utbytter, som nå kan føres tilbake til selskapene ved krise. Bare to måneder før koronakrisen slo ut tok 29 år gamle Erlend Vassbotten over familiens milliardbedrift, Steinvik Fiskefarm. Nå er den ferske toppsjefen glad han har en krigskasse til rådighet, selv om selskapet fortsatt tjener penger. Helt på tampen av uken kom også nyheten om at den første redningspakken fra Innovasjon Norge til næringslivet er innvilget. Oppstartsselskapet Maritime Optima har fått én million i koronapenger, og slipper dermed å permittere. Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din! The post Mer frossen fisk, flere skip i opplag og koronamillioner til næringslivet appeared first on SYSLA.