Navnet på den gigantiske Jack Up-en blir Maersk Invincible, ifølge riggselskapet.
Riggen skal plugge for BP Norge i fem år på Valhall i Nordsjøen.
Oppstart på kontrakten blir neste år og verdien på kontrakten er oppgitt til å være 812 millioner dollar.
Selskapene har i praksis tre måter å løse utfordringen på:
Det enkleste vil være å dokumentere at bølger, uansett høyde, aldri vil komme så høyt som opp i dekket på riggen. Riggen opprettholder dermed såkalt «positiv airgap».
Dersom dette ikke lar seg dokumentere, må selskapene innføre værrestriksjoner for å unngå bølger i og over dekket.
Eller dokumentere at riggens overbygg tåler bølger.
I et brev til alle riggeierne på sokkelen skriver DNV GL at rigger som ikke kan dokumentere avstand mellom høyeste bølge og dekk likevel kan godkjennes for de to neste vintersesongene dersom de oppfyller følgende krav:
Maksimalt 4 meter negativt airgap uansett bølgehøyde. Værrestriksjoner kan være med på å innfri dette kravet.
Ingen vinduer eller ventiler i de områdene kan bli truffet av bølge.
Nye undersøkelser for å avdekke eventuelle svakheter i områder som kan bli truffet av bølge.
Rederiforbundets reaksjon
– Hvilke praktiske konsekvenser får de nye retningslinjene for riggselskapene, Øyvind Jonassen, fagsjef offshoresikkerhet i avdeling for næringspolitikk i Norges Rederiforbund?
– Hvilke endelige konsekvenser det vil få for det enkelte riggdesign og riggeier er for tidlig å si. Når analysene er gjennomført i tråd de nye retningslinjene (DNVGL Offshore Technical guideline nr. 13) vet vi hvor mange rigger som blir berørt. Det er i neste omgang retningslinjen DNVGL OTG 14 som vil være utslagsgivende for hvor dramatisk det slår ut for det enkelte design.
– Hva synes Rederiforbundet om tidsfristen som er satt til 1. november?
– Tidsfristen er svært krevende, og kan få alvorlige konsekvenser for en allerede hardt presset næring.
– Hvilke ekstrakostnader vil dette gi riggselskapene?
– Det er for tidlig å si noe om kostnaden før vi vet det totale omfanget. For å gjøre de analysene som kreves i tråd med OTG 13, dreier det seg om beløp fra 300.000 kroner og oppover. Dersom man ikke kan bevise positivt airgap i tråd med DNVGL OTG 13, kan det nødvendiggjøre bassengtester. Her kan det dreie seg om beløp på pluss, minus 10 millioner kroner per rigg. Eventuelle ombygginger og forsterkninger kommer i tillegg og vil være det som er det absolutt mest ressurskrevende.
– Er det realistisk å få gjennomført nødvendig dokumentasjon innen fristen?
– Det er svært krevende å gjennomføre analysene i tråd med DNVGL OTG 13 innen fristen. Fra forbundet sin side har vi ikke noen fullstendig oversikt over hvordan de enkelte selskapene ligger an i prosessen. Uansett vil det være urealistisk at alle de som eventuelt ikke kan bevise positivt airgap kan rekke å forsterke riggen innen 1. november. Det som da er muligheten er operasjonsbegrensninger med de konsekvensene det medfører, sier Jonassen.
Ptil vet ikke hvor mange rigger det gjelder
Heller ikke Petroleumstilsynet vet hvor mange rigger som ligger an til å oppfylle de nye kravene.
– Ingen har sendt dokumentasjon til oss relatert spesifikt til de nye retningslinjene, og dette er heller ikke et krav fra vår side. Vi har sendt et brev hvor vi gjør oppmerksom på våre forventninger til hvordan riggeiere bør følge opp COSL Innovator-ulykken. Det er riggeieres klare forpliktelse å ta tak i utfordringene som er blitt kjent gjennom granskingen, og følge opp disse, sier pressekontrakt Eileen Brundtland i Ptil.
Flere i bedriften som leser Sysla Offshore? Alle som leser mer enn et par saker i uken vil snart måtte betale for tilgang til innholdet vårt. Hvis du ønsker et gunstig tilbud på bedriftsabonnement på Sysla, så send oss en epost.
Samtidig utsettes fjerningen av fotfestene fra Huldra.
Som Sysla Offshore har skrevet tidligere var fjerningen av disse en av årsakene til at Westcon fikk riggen inn til seg. De har fasiliteter hvor denne demonteringen er mulig. Det kreves flat sjøbunn og rett dybde.
– Den jobben blir det foreløpig ikke gjort noe med, og riggen blir parkert der den ligger nå med de ekstra føttene på. Riggen blir liggende i opplag et halvt til et år, sier Malvin Eide, leder for riggreparasjon hos Westcon Yard til selskapets egne nettsider.
Verftet har også Polar Pioneer inne, sammen med Scarabeo 8 og Transocean Arctic. De to sistnevnte går ut i desember, forteller Eide.
Flere i bedriften som leser Sysla Offshore? Alle som leser mer enn et par saker i uken vil snart måtte betale for tilgang til innholdet vårt. Hvis du ønsker et gunstig tilbud på bedriftsabonnement på Sysla Offshore så send oss en epost.
Riggen har nylig plugget seg ferdig på Huldra og som Sysla Offshore skrev nylig skal den til verft for en demonteringsjobb.
West Epsilon har brukt Huldra footings på feltet og disse skal nå av.
Statoil hadde opprinnelig kontrakt på riggen ut desember i år, men denne blir kansellert om lag to måneder før dette.
Årsaken til avslutningen av kontrakten er at leietakerne ikke har arbeidsprogram for den gjenværende avtaletiden. Statoil har heller ikke andre ting de kan bruke den til de to siste månedene, ifølge oljeselskapet selv.
Riggen er dermed ledig og går i opplag.
Songa Equinox fikk en lavere inntjening på grunn av streiken, men også på grunn av forberedelser til vintersesongen og planlagt vedlikehold.
Songa Endurance og Songa Enabler fikk begge noe redusert inntjening grunnet streiken.
Songa Encourage, Songa Delta og Songa Dee hadde alle 100 prosent operasjonseffektivitet.
Men Delta gikk i opplag alt 9. september og markedsføres nå for nye oppdrag, i likhet med den siste riggen til selskapet; Songa Trym.
Les mer: Slepet røk i kraftig uvær – Transocean Winner har truffet land
Fredag sist uke ble riggen løftet om bord på et fartøy som skal transportere riggen til Tyrkia.
Dette melder Maritime & Coastguard Agency (MCA).
Avtalen er nå at selskapet overtar West Rigel 6. januar 2017, og dette gjør at partene får mer tid på seg til å finne jobb til riggen.
Som tidligere avtalt; dersom man ikke lykkes med å få riggen på kontrakt, vil Jurong-verftet og North Atlantic Drilling eie enheten, med andeler på henholdsvis 77 og 23 prosent hver.
Mandag ble det kjent at Transocean sender nok en rigg ut.
De har inngått en avtale for Transocean Barents på 15 måneder, men arbeidsstedet er offshore Canada.
– Dette er selvsagt svært positive nyheter, selv om det er et oppdrag utenfor Norge.
Det sier Steinar Nesse, leder i Safe i Transocean.
– Vi jobber nå for å få flest mulig norske arbeidere med på jobben.
Andre oppdrag og områder
Dette er bare den seneste riggen i rekke som har reist fra det en gang så lukrative boremarkedet i Norge.
Senest i september ble det kjent at Maersk Gallant drar fra Norge. Denne riggen forlater norsk sokkel for å bore å britisk sokkel.
En annen Maersk-rigg, Maersk Guardian, har også forsvunnet. Den er bygget om for å bli brukt som boligrigg de neste fem årene i Danmark og startet sitt arbeid nå i høst.
Kom tilbake, men i opplag
Også Transocean Spitsbergen måtte dra fra norsk side for å vinne oppdrag. Riggen borer for Hurricane Energy, før den skal tilbake til Norge og bore for Repsol.
I 2014 ble det kjent Transocean Leader søkte seg bort fra norsk sokkel. Riggen gikk av kontrakt med Statoil og over på en fireårs-avtale med Enquest.
Transocean sendte også Polar Pioneer ut. Denne riggen skulle egentlig bore for Shell i Alaska, men boreplanene ble droppet og riggkontrakten terminert. Nå ligger Polar Pioneer i opplag i Ølen.
Petroleumstilsynet har nå sendt et brev til alle riggselskapene om hvordan de bør følge opp ulykken der COSLInnovator ble truffet av en bølge og én person omkom. Hovedmålet for vår oppfølging av dødsulykken har vært å finne ut hva som skjedde og hvorfor, slik at både næringen og myndighetene kan lære av ulykken, og forebygge at det skjer igjen.
Avdekket svakheter
Granskingen avdekket blant annet svakheter i metodene for beregning av horisontale bølgeslag på dekkskonstruksjonene til halvt nedsenkbare innretninger.
Etter ulykken har Ptil hatt et nært samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og DNV GL, hvor konklusjonene fra tidligere modellforsøk og tidligere hendelser er blitt systematisert. Det er i løpet av sommeren også gjort flere detaljerte modellforsøk. Arbeidet er svært omfattende, der store datamengder fra forsøk skal sammenfattes med krevende teoretiske modeller. I den tiden som har vært tilgjengelig, har det ikke vært mulig å komme til bunns i alle forhold. Arbeidet vil derfor trolig fortsette i flere år til.
To nye retningslinjer
DNV GL har nå utgitt to nye retningslinjer – én om hvordan man beregner hvor høyt bølgene kan komme opp på halvt nedsenkbare innretninger, og én om hvilke tilhørende trykk det skal dimensjoneres mot, avhengig av hvor høyt bølgen når opp. DNV GL har i disse retningslinjene, og i sitt instruksjonsbrev til rederne, gitt anbefalinger for sikker drift for vintrene 2016-2017 og 2017-2018.
Ber om dokumentasjon innen 1. november
Sdir har nylig sendt et brev til alle eierne av halvt nedsenkbare innretninger med norsk flagg, med en oppfordring om å bruke DNV GLs retningslinjer. Sdir ber om dokumentasjon for samsvar innen 1. november.
Vårt likelydende brev oppfordrer næringen til å bruke de samme DNV GL-retningslinjene, DNV GLs brev og Sdirs brev, for å sikre at innretningene tåler kommende høst- og vinterstormer.