I april i fjor leverte Kværner Stord fra seg Edvard Grieg-plattformen til Lundin. I dag ser det nokså tomt ut inne på verftsområdet. – Den største aktiviteten har vi på Nyhamna i dag. Mesteparten av folkene er der, sier Hadida til Sysla. Nedbemanning Kværner er i innspurten av jobben med å utvide og oppgradere Ormen Lange gassterminal på Nyhamna vest for Molde. Neste store jobb er bygging av dekket til utstyr- og boligplattformen på Johan Sverdrup. Uten den kontrakten ville det sett mørkt ut for Kværner Stord. – Vi har vært gjennom nedbemanninger. Totalt er i underkant av 200 berørt av nedbemanningsprosessen. Det ble varslet opp mot 500, heldigvis har det ikke blitt så mange, sier Hadida. – Verst i 2000 Han er klubbleder for den største fagforeningen på Kværner Stord, Fellesforbundet, og representerer rundt 600 av de 1600 ansatte ved verftet. Hadida har vært tillitsvalgt siden han ble ansatt som sveiser ved verftet i 1990 og klubbleder i seks år. Dermed har han vært med på flere opp- og nedturer. – Den største nedbemanningen vi har vært gjennom, var i 2000. Tidligere var vi 3000 ansatte her, sier Hadida. Opp og ned Mesteparten av nedbemanningen denne gangen er gjort gjennom naturlig avgang. Over 100 har vært permittert siden årsskiftet, mens rundt 40 er permittert for tiden. – Det er tøffe tider nå, hele bransjen blir rammet, sier Hadida. Samtidig minner han om at de er vant til at det svinger på Stord. – Vi jobber syklisk, og det går opp og ned. Vi har hatt 2-3 års horisont hele tiden, sier han. Maraton Mens Edvard Grieg-plattformen rullet ut fra verftet i fjor, ble Eldfisk-plattformen levert året før. – Vi sammenligner oss med maratonløpere. Når vi er ferdig med 42 kilometer, er vi klare for å løpe en til. I mars startet byggingen av Sverdrup-plattformen. På det meste vil 2000 ansatte jobbe med Kværners Johan Sverdrup-leveranser. Men mer arbeid trengs for å sikre arbeid til alle de Kværner-ansatte. – Vi har ikke nok arbeid til alle fagoperatørene. Det vil bli en utfordrende situasjon fremover. – Må bevare kompetansen Njord-kontrakten Kværner fikk med Statoil tidligere i år, var derfor kjærkommen. – Den gir oss litt aktivitet til det avgjøres hva Statoil skal gjøre med Njord, sier Hadida. Han er opptatt av at kompetansen til de drøyt 30.000 som har mistet jobben i oljebransjen bevares. – Regjeringen har fortsatt ikke tatt på alvor situasjonen vi befinner oss i. Det er viktig å ivareta fagmiljø og spisskompetanse, og det må gis støtte til omskolering og kompetanseheving, sier han. Tror det vil snu Klubblederen er overbevist om at det vil bli gode tider i oljenæringen igjen. – Det vil gå opp igjen, og da vil vi plutselig ikke ha nok fagarbeidere, og må igjen basere oss på innleide, sier han. Sverdrup-kontrakten blir viktig for verftet fremover. – Det gjør at vi ser lys i tunnelen. Det kan være tøft å være permittert, og da er det viktig å se at du har noe å gå tilbake til, sier klubblederen. Oppvokst i kibbutz Selv flyttet han til Norge fra Israel i 1985. Til Stord kom han med familien sin i 1987. Å bli tillitsvalgt var helt naturlig for ham. – Jeg er oppvokst i et sterkt sosialistisk miljø i en kibbutz i Israel. Der var det viktig å kreve av deg selv det du krever av andre, og å bidra til samfunnet. Han sier samarbeidet med ledelsen i Kværner har vært svært godt i denne utfordrende tiden. Styreverv først i Aker Stord og Kværner Stord og nå i Aker ASA har gitt ham fugleperspektiv på bransjen. – Det inspirerer til å jobbe enda hardere for å dra skuten fremover. Jobb nummer en for meg er å sørge for at medlemmene har en jobb å gå til i morgen.

Flotellet skal brukes til innkvartering av personell i kompletterings- og oppstartsfasen. Samtykket gjelder frem til 1.2.2017, men vil òg gjelde dersom oppstartperioden blir forlenget ut over det som er planlagt. Flotellet Safe Zephyrus er av typen GVA 3000E og ble levert fra Jurong Shipyard Pte Ltd i Singapore i 2015. Enheten har en kapasitet på 450 personer i enkeltmannslugarer. Den er eid og operert av Prosafe, er registrert i Singapore og har klasse i DNV-GL.

– Det å starte bedrift ble annerledes enn ventet fordi jeg ikke kunne leve av det alene. Steffen Links tanker går drøyt to år tilbake i tid. I april 2014 bestemte han seg for å hoppe uti det og realisere ideen han hadde hatt om å starte egen bedrift. Innotek AS var et faktum. Krisen stoppet prosjekter Det var ikke første gang tyskeren valgte å gå til det ukjente. Påsken 2007 flyttet han fra hjembyen Berlin til lille Ålgård utenfor Stavanger. Et halvt år senere kom kjæresten, også hun fra Tyskland, etter. – Vi så på det norske samfunnet som noe helt spesielt. Vi ønsket etter hvert familie, og mente Norge var et bedre sted for familieliv enn Tyskland. I tillegg fikk vi god plass, frisk luft og natur – det er noe helt annet enn i en millionby, forteller Link, som i dag har tre barn. Innotek skulle levere mer miljøvennlige løsninger innen kjemisk overflatebehandling – hovedsakelig til kunder som direkte eller indirekte opererte i oljenæringen. Hentet 2 milliarder i startkapital – så kom oljekrisen Men etter et par måneder etter etableringen startet en trend som ikke var tatt med i beregningen. 19. juni nådde oljeprisen toppen på 115,19 dollar fatet. Så begynte prisfallet som resulterte i den verste oljekrisen på mange år. – Vi hadde to prosjekter på gang, men begge ble stanset da nedturen kom. Mer miljøvennlige løsninger er noe det er lett å kutte i når det går dårligere, sier Link. Endret forretningsplan Etter hvert innså han at den opprinnelige forretningsplanen ikke var bærekraftig. Derfor gikk han over til å tilby enklere og mindre kostbar teknologi. – Det gikk imidlertid heller ikke så bra, sier Link. Det første driftsåret var salgsinntektene 655.000 kroner. I 2015 endte de opp på 240.000. Mot slutten av fjoråret bestemte Link seg derfor for å endre kurs igjen. Han tilbyr fortsatt de samme teknologiløsningene som før, men begynte i tillegg å selge kjemiske produkter og blandinger, samt å utvikle prosedyrer og prosesser tilpasset kundens behov. Sa opp jobbene og satset alt. Så stupte oljeprisen – Fra januar har det gått betydelig bedre med firmaet. Gjennom gode kontakter i Tyskland har jeg fått avtaler som gjør at jeg kan levere rimeligere produkter til bedrifter i Norge. Lavere pris er noe som blir godt mottatt slik situasjonen er nå. Jeg vil si at oljekrisen har gått fra å være et hinder til å bli en mulighet for meg, sier gründeren. I år ligger omsetningen an til å passere millionen. Målet framover er først å få bedre feste i det norske markedet, for deretter å utvide til resten av Skandinavia. På sikt er det også en ambisjon å kunne ansette ytterligere medarbeidere. Har aldri angret Da han etablerte Innotek i 2014, valgte Link å beholde jobben i Halliburton. 100 prosent jobb på to fronter gikk hardt ut over fritid og familieliv, men slik markedet utviklet seg, var det et gunstig valg. – Sett i ettertid var det litt heldig at jeg ikke sa opp jobben den gangen. Trodde du oljeprisen var lav i dag? I april i år, nøyaktig to år etter etableringen, tok han imidlertid steget.  Da det ble satt i gang ny nedbemanningsrunde, valgte han å slutte for å satse alt på gründerbedriften. – Kjæresten min syns nok det er litt skummelt. Men jeg har stor tro på markedet framover. Ved å tilby kundene nye løsninger, dukker det opp muligheter, sier Link. – Har du noen gang angret på at du satset på gründerdrømmen? – Jeg liker utfordringene dette livet medfører og at jeg stadig må utvikle meg. Men for å starte egen bedrift trengs en enorm drivkraft og motivasjon, det er det ingen tvil om.

Tingretten dømte den tidligere styrelederen til fengsel i fire år for blant annet grovt økonomisk utroskap mot Thule Drilling der domfelte var styreleder. I tillegg ble han dømt til å betale erstatning til riggselskapet med til sammen 6 millioner dollar og til å betale sakskostnader til staten på 100 000 kroner. Dette skriver Økokrim i en melding. Mannen er også dømt for å ha skjult utbytte fra utroskapet ved en rekke transaksjoner og for brudd på merverdiavgiftsloven, bokføringsloven og likningsloven i forbindelse med et annet selskap der han var styreleder og daglig leder. Han ble frifunnet for brudd på aksjeloven og et tilfelle av brudd på likningsloven. I dommen heter det at “tiltalte har misbrukt den tillit han hadde i kraft av sitt styreverv i selskapet. For aksjemarkedet er det av grunnleggende betydning at tillitsmenn i slike selskap er seg sitt styreansvar bevisst. Det samme gjelder i forhold til långivere. Allmennpreventive hensyn tilsier derfor streng reaksjon overfor den type alvorlig tillitsbrudd som det her er tale om”. Lagmannsretten nektet 12. oktober 2015 domfeltes anke over tingrettens dom fremmet til behandling under henvisning til at anken klart ikke kunne føre frem. Etter begjæring fra domfelte fant lagmannsretten heller ikke at det var grunnlag for å omgjøre beslutningen. Høyesterett har ved kjennelse av 22. juli 2016 forkastet domfeltes anke over lagmannsrettens beslutninger, og Oslo tingretts dom av 12. januar 2015 er dermed rettskraftig.

De venter at motvinden vil fortsette, skriver DN.

Thomas Edison leverer inn sin siste patentsøknad, Mahatma Ghandi slippes fri fra fengsel, Storbritannia forlater gullstandarden og oljeprisen har sin laveste snittpris noensinne. 10,1 dollar, målt i 2015-dollar, måtte du ut med for et fat med olje i 1931, ifølge BP sinStatistical Review of the Energy World. Rett nok var det neppe noe særlig med oljeutvinning til havs det året, men det setter fjorårets snittpris på litt over 52 dollar i mildere lys. Dersom du er glad i energi, tall og regneark er BPs årlige energiutgivelse en høytidsdag. Vi har laget noen grafer vi tror du vil synes er nyttige å kjenne til. Det er en stund igjen til den siste olje Gassens tungvektere Mon tro når industrialiseringen skjøt fart i Asia?  

– Vi har fått svært positivt respons, sier hotellsjef Bjørn Erik Julseth til E24. Så langt er 100 personer påmeldt.

Statoils nye praksis av i sommer har vakt sterke reaksjoner (les saken her). – Statoil presser rederiene i kne, sier administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund. FaktaDette er saken I sommer dukket det et nytt felt opp på Statoils standardkontrakter med forsyningsskiprederiene. Slike kontrakter regulerer arbeidet rederiene gjør for oljeselskapet for eksempel med frakt av varer, utstyr og kjemikalier mellom offshore-installasjoner og basene på land. I en utlysning Sysla har fått tilgang til, som gjelder en tidsavgrenset kontrakt for et forsyningsskip i barentsregionen fra 1. juli til 15. oktober i år, er det ett gult felt hvor det står følgende (oversatt fra engelsk til norsk): “Dersom relevant: reduksjon i dagrate på eksisterende kontrakt (vennligst spesifiser navn)” Dette har Statoil aldri gjort før, når det gjelder fartøy. – Dette er et taktisk og psykologisk spill av Statoil med den konsekvens at det presser våre arbeidsplasser til nivåer som ikke er bærekraftig på sikt, fortsetter han. Norges Rederiforbund mener Statoil skyver kommersiell risiko over på offshore-rederiene. – Jeg håper det er en praksis de avvikler umiddelbart, sier administrerende direktør Sturla Henriksen. – Det Statoil egentlig sier, er at en avtale med Statoil ikke er en avtale. Når de gjør dette, innebærer det at hvis du ønsker å by inn på en kontrakt med Statoil, ligger betingelsene for den eksisterende kontrakten i potten, sier Henriksen. – Forskjellsbehandling Men hva sier loven om å åpne for ratekutt på eksisterende kontrakter ved inngåelse av nye? Jus-professor Knut Kaasen ved Nordisk institutt for sjørett, mener Statoil står helt fritt til å gjøre som de gjør. – På samme måte står underleverandørene helt fritt til å avslå å gjøre dette. Utgangspunktet er at det er fritt frem for partene å forhandle akkurat som de vil, sier han. Om det er pent av Statoil, er en annen sak. – Det første som slår meg, er at det er jo ikke sikkert alle som kan tenkes å by inn på en slik kontrakt har noen eksisterende kontrakter med Statoil. Der ligger et element av forskjellsbehandling, hvor det kan skapes en ulikhet mellom tilbyderne som er vanskelig å gjøre noe med, mener Kaasen, som understreker at han ikke kjenner til om det faktisk finnes aktuelle rederier som ikke har eksisterende kontrakter med Statoil. – Krever varsomhet – Det andre jeg spør meg, er om dette er noe man bør gjøre, sier han. Her spiller to forhold inn: For det første lever hver eksisterende kontrakt sitt eget liv. – Skal ratene reduseres på en eksisterende kontrakt, må det være i overensstemmelse med det som ble avtalt i den kontrakten, sier han. På den annen side, er det intet til hinder for at en part i et kontraktsforhold frivillig tilbyr seg å redusere sine priser. –  Statoil står fritt til å be om det, tilbyderne står fritt til å avslå det. Men her ligger et press, og spørsmålet er om presset er utover det akseptable. Det er det vanskelig å mene noe om fra utsiden, sier Kaasen. – Men når det er sagt, er dette en måte å utnytte sin markedsposisjon på som i alle fall krever noe varsomhet fra Statoil, sier han. – Dominerende posisjon Henriksen i Rederiforbundet er klar på at Statoil uansett bør droppe praksisen. – Men rederiene trenger jo ikke å foreslå reduksjon i de eksisterende ratene? – Det er helt riktig. Men Statoil har en så dominerende rolle på norsk sokkel at i en situasjon hvor markedet er så krevende som nå, er det lett å tenke seg at mange vil se seg nødt til å rabattere eksisterende kontrakter for å få nye. – Skal ikke Statoil, som andre børsnoterte selskaper, maksimere profitten for sine aksjonærer? – Jo, men Statoil er tildelt en priviligert rolle på norsk sokkel. Der følger det også med et spesielt ansvar. Frykten da Statoil fusjonerte med Hydro i 2007 var at selskapet ville bli for dominerende – vår vurdering er at alle bekymringene vi hadde da er slått til, sier Henriksen.

– Det norske oljeselskap tar i bruk drone for å gjennomføre visuell strukturinspeksjon av flammetårnet på Alvheim. Dette er en helt nyutviklet metode der en drone, med et kamera med svært høy oppløselighet, 36 megapiksler, blir brukt til å ta bilder, sier plattformsjef Rune Reinertsen til Stavanger Aftenblad. Bildene vil bli tatt 5-20 meter fra flammetårnet, og vil bli gjennomgått av spesialister på visuell kontroll i etterkant. – Flammetårnets tilstand vil bli vurdert og konkludert basert på informasjon fra bildene. Den gode oppløseligheten gir svært gode muligheter for inspektøren til å zoome for å studere detaljer som ønskes viet spesiell oppmerksomhet, sier Reinertsen. Sparer penger Den nye metoden er utviklet i samarbeid mellom IKM Testing og Det norske. Utførelsen står IKM Testing for og det hele blir overvåket av DnV GL. – En av hovedfordelene med denne typen visuell strukturinspeksjon av fakkelen er at den kan gjøres mens installasjonen er i full drift. Normalt sett blir visuell inspeksjonen gjort når installasjonen er nedstengt, eksempelvis i forbindelse med revisjonsstans, og krever bruk av klatrere. Dette er så langt som vi er kjent med, første gangen visuell inspeksjon av struktur blir gjort på denne måten offshore, sier Reinertsen. Det betyr at metoden sparer kostnader for Det Norske. – Resultatene så langt er lovende og grundig analyse av metoden og resultatene vil danne grunnlag for om dette etter hvert vil bli vanlig måte å utføre denne typen inspeksjoner på, sier Reinertsen.

Det nye designet markerer at vi er en del av Sysla-satsingen til Schibsted, slik vi har vært de siste tre årene.   Journalistikken er og vil være den samme.  Ha en fortsatt god sommer.