Nye tall tyder på at verdens CO2-utslipp har begynt å øke igjen, etter tre år hvor de lå stabilt. – Svært skuffende, sier klimaforsker. Forskere tilknyttet Global Carbon Project anslår at de globale menneskeskapte utslippene vil stige 2 prosent i 2017. Siden utslippene de siste tre årene har flatet ut, var det håp om at økningen var over og at de snart ville begynne å synke. Nå ser det i stedet ut til at økningen fortsetter. – Dette er svært skuffende, sier Corinne Le Quere, en av forskerne som har deltatt i arbeidet med den nye studien. Amy Luers, som leder forskningsprogrammet Future Earth og tidligere har vært rådgiver for Barack Obama, kaller utviklingen «et gigantisk tilbakeskritt for menneskeheten». Hovedårsaken til de økende globale utslippene er at CO2-utslippene fra fossile energikilder i Kina igjen vokser betydelig. Målet om å unngå mer enn 2 grader global oppvarming er «ekstremt usannsynlig» slik utviklingen er nå, mener forsker Glen Peters ved forskningssenteret CICERO i Oslo, som har deltatt i arbeidet med studien. Den ble presentert mandag i Bonn, hvor utsendinger fra hele verden er samlet til en ny runde med klimaforhandlinger. (©NTB)

Miljøbevegelsen avduket mandag en isskulptur utenfor Oslo tingrett som et symbol på klimarettssaken mot staten som starter tirsdag. Greenpeace og Natur og Ungdom viste fram skulpturen under en pressekonferanse mandag formiddag. Organisasjonene, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon, har saksøkt staten for åpningen av oljeboring i Barentshavet. De mener oljevirksomheten bryter med Grunnlovenes paragraf 112. Paragrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette. – Vi mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet, sa Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, til NTB søndag. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted avviser ikke overraskende alle påstander. – Grunnloven forbyr ikke vedtak som vil kunne ha negative konsekvenser for miljøet, men pålegger staten en plikt til å gjennomføre tiltak som avhjelper skadelige virkninger, og det har staten gjort, lyder argumentasjonen i Sejersteds sluttinnlegg. Saken i Oslo tingrett varer fram til 22. eller 23. november. (©NTB)

If Skadeforsikring sier forsikring kan bli dyrere som en konsekvens av større skader som følge av økt nedbør. – Vi lever i en verden hvor det skjer noe med vær og klima som vi i forsikringsbransjen merker gjennom våre tall og statistikker, sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If Skadeforsikring til Nationen. If har omkring 3,6 millioner kunder i Norden og Baltikum. Clementz understreker at prisene vil øke på sikt over de neste tiårene. – Prisene på forsikringene vil kunne bli dyrere som en konsekvens av mer omfattende skader som følge av økt nedbør, men på sikt over de neste tiårene, sier Clementz. Gjennomsnittlig utbetaling per skadetilfelle har doblet seg de siste fem årene sammenlignet med gjennomsnittet de siste 32 årene. – Forsikring dreier seg om å håndtere risiko. At det blir flom eller styrtregn, er ikke noe som overrasker oss. Vi har tatt høyde for ulike værsituasjoner i våre budsjetter. Den store hendelsen i år er alt vannet på Sørlandet. Det som er nytt, er at flommene gjentok seg to og en halv gang, sier Clementz. (©NTB)

Vi kan vente oss varmere vintre, mer regn og ekstremvær her til lands i årene fremover, ifølge klimaforsker ved Meteorologisk institutt. – Vi vil få en lengre høst og tidligere vår. Vintrene blir kortere, med mer uvær og nedbør i form av regn. Områder av landet, spesielt Vestlandet, vil ikke få snø, sier klimaforsker Ketil Isaksen, ifølge Klassekampen. Under Svalbard Science Conference på Fornebu denne uken orienterte han om hva vi kan vente oss framover. – Norge er allerede blitt 1 til 1,5 grader varmere. Økningen er sterkest i nord, fortsetter Isaksen, men peker også på positive konsekvenser. – Jordbruket merker allerede en lengre vekstsesong. Samtidig vil økt nedbør kunne føre til mer flom og skred og de problemer det medfører, sier klimaforskeren. Mye av klimaforskningen foregår på Svalbard. I løpet av 15 år har øygruppa blitt mellom seks og ti grader varmere. I 83 måneder på rad har gjennomsnittstemperaturen vært over normalen. Vannet i dette området er blitt varmere både siden Golfstrømmen presser opp varmere vann fra Atlanterhavet, og havisen reduseres i omfang. Det har også fått konsekvenser for fisken. Torsken trekker nordover mot kaldere vann, og arter som sild, lodde og makrell opptrer nå i fjordene på Svalbard. Samtidig har ikke Isfjorden, der Longyearbyen ligger, hatt is siden 2008. (©NTB)

Dieseltaksten i bomringen i rushtiden kan bli så høy som 177 kroner på dagene Oslo-lufta er som dårligst. De nye bompengetakstene blir ytterligere tredoblet når konsentrasjonen av helsefarlig NO2 i Oslo-lufta kommet over et visst nivå, opplyser NRK. Den tredoble taksten vil også gjelde for biler som knapt forurenser, noe Høyre er skeptiske til. Bensinbiler og ladbare hybrider må ut med 132 kroner for hver passering. De som kjører diesel må ut med 147 kroner utenom rushtiden. I rushtiden øker prisen til 162 og 177 kroner. – Bensinbiler slipper i praksis ikke ut NOx. Da bidrar de heller ikke til dårlig lokal luftkvalitet. Disse bilene bør derfor slippe unna de ekstra høye bomtakstene på dager med høy luftforurensing, sier Høyres gruppeleder i bystyret, Eirik Lae Solberg. Kun formaliteter gjenstår før Oslo og Akershus får mulighet til å innføre de nye takstnivåene. (©NTB)

Den franske atomsikkerhetsmyndigheten IRSN mistenker at det i september kan ha vært en atomulykke i Russland eller Kasakhstan, melder Reuters. Ifølge IRSN har det i de siste ukene blitt gjort funn av det radioaktive stoffet ruthenium på ulike steder i Europa. Stoffet skal ikke ha påvirket menneskers helse eller miljøet. Den finske strålingssikkerhetssentralen meldte i oktober at luftprøver som ble tatt i Helsingfors i begynnelsen av oktober, også viste små mengder av det radioaktive stoffet. (©NTB)

Etter mer enn to år med forhandlinger er det nå enighet om å slette et stort antall klimakvoter i EU. Klokka hadde passert 3.30 natt til torsdag da det til slutt ble tvitret om enighet fra forhandlingslokalene i Brussel. Der var EU-parlamentarikere, diplomater fra EUs medlemsland og representanter fra EU-kommisjonen samlet til et siste trepartsmøte for å meisle ut et forlik om hvordan ETS, EUs kvotesystem for bedrifter, skal fungere etter 2020. EU mener enigheten som nå er på plass, vil gjøre systemet betydelig strammere. – Europa viser nok en gang vei i kampen mot klimaendringer, sier EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete. Stort overskudd Et hovedproblem har vært hva EU skal gjøre med det enorme overskuddet av kvoter som flyter rundt i systemet. Kvotene begynte å hope seg opp i kjølvannet av finanskrisen, som førte til et brått fall i utslippene på grunn av nedleggelser og redusert aktivitet. I tillegg er billige kvoter fra utviklingsland blitt importert inn i systemet. Dette har ført til langt lavere kvotepriser enn det EU opprinnelig så for seg. I dag ligger kvoteprisen på rundt 7 euro. EU har allerede fått på plass en såkalt markedsstabiliserende reserve, det vil si en slags bankboks der overskuddskvoter kan gjemmes vekk. Denne skal nå brukes langt mer aktivt. Vil slette kvoter I tillegg er det enighet om å begynne å slette kvoter fra 2023. Det er usikkert hvor mange kvoter som kan bli slettet totalt, men eksperter mener summen kan stige til opp mot 3 milliarder kvoter innen 2030. Det vil i så fall tilsvare 56 ganger de samlede årlige utslippene av klimagasser fra Norge. Håpet er at slettingen skal gi kvoteprisen et kraftig dytt oppover. Miljøorganisasjoner mener på sin side at innstrammingene ikke vil være nok til å ta knekken på EUs kullindustri. Flere oppfordrer nå enkeltland til å ta grep nasjonalt i tillegg, for eksempel ved å slette egne kvoter eller innføre CO2-avgift på toppen av kvoteprisen. Norge er med Kvotesystemet regnes som EUs viktigste verktøy for å få ned utslippene av klimagasser i Europa. Det overordnede målet er å kutte klimautslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Norge er med i systemet og vil dermed bli omfattet av enigheten som nå er på plass. Kvotesystemet fungerer slik at den samlede mengden utslippskvoter som utstedes, reduseres år for år. Fram til 2020 kuttes kvotemengden med 1,74 prosent per år. Etter 2020 skal dette økes til 2,2 prosent per år. Enigheten må formelt godkjennes av medlemslandene og EU-parlamentet før den kan tre i kraft. Splittelse innad i EU Forhandlingene om kvotesystemet har splittet EU dypt. Tungt kullavhengige Polen har strittet spesielt kraftig imot, og det kan bli nødvendig å stemme ned et mindretall av medlemsland når enigheten nå formelt skal vedtas. Det er likevel ventet at den vil gå igjennom. For å sukre pillen er det lagt inn flere subsidieordninger i systemet, deriblant et moderniseringsfond og et innovasjonsfond. Et betydelig antall kvoter skal også tildeles gratis, og det legges opp til romslige ordninger for å hjelpe konkurranseutsatt industri. (©NTB)

Etter mer enn to år med forhandlinger er det nå enighet i EU om å slette en stor mengde utslippskvoter. Klokka hadde passert 3.30 natt til torsdag da det endelig kom hvit røyk fra forhandlingslokalene i Brussel. Der var EU-parlamentarikere, diplomater fra EUs medlemsland og representanter fra EU-kommisjonen samlet til et siste trepartsmøte for å meisle ut et forlik om hvordan ETS, EUs kvotesystem for bedrifter, skal fungere etter 2020. I kjølvannet av finanskrisen har det bygd seg opp et enormt overskudd av utslippskvoter som ingen trenger. Det har ført til lave kvotepriser, noe som gjør at det blir betydelig billigere å slippe ut klimagasser enn EU opprinnelig hadde tenkt. Nå er det enighet om å begynne å slette overskuddskvoter fra 2023. Det er uklart hvor mange kvoter som kan bli slettet totalt, men eksperter mener summen kan stige til opp mot 3 milliarder kvoter. I så fall vil det tilsvare 56 ganger de totale årlige utslippene fra Norge. – Europa går nok en gang i front i kampen mot klimaendringer, sier EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete. Kvotesystemet regnes som EUs viktigste verktøy for å nå klimamålet for 2030, som er å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå. (©NTB)