Kategoriarkiv: Teknologi

Saipem skal levere trådløs subseadrone til Njord

Equinor har tildelt Saipem en kontrakt for å utføre tjenester med en trådløs undervannsdrone og en fjernstyrt undervannsfarkost.    Avtalen gjør Equinor til førstebruker av teknologi som forventes å være klar i 2020. Tjenestene fra Saipem Limited Norway Branch vil bli tatt i bruk når Njord-feltet settes i produksjon igjen i 2020. Kontrakten har en […] Innlegget Saipem skal levere trådløs subseadrone til Njord dukket først opp på Petro.no.

Ny superrobot jobber i Nordsjøen, men styres fra land

Kranen på industriområdet på Mekjarvik i Stavanger senker Equinors nye arbeidshest ned mot sjøen. Den gule stålrammen, hvor den nye super ROV-en (automatisert undervannsfartøy, red.mrk) befinner seg inni, treffer vannflaten. Etter noen minutters framvisning for fotografer og skuelystne, gis det klarsignal fra Oceaneerings kontrollrom om å senkes farkosten ned. Den trådløse E-ROV-en er den første i sitt slag i verden. E-ROV – Empowered Remotely Operated Vehicle – er batteridrevet og bruker trådløs kommunikasjon via 4G-nettet. Arbeidsoppgavene den kan utføre løses i dag ved hjelp av store arbeidsoperasjoner med flerbruksfartøy. Med roboten i sving reduseres arbeidsomfanget, kostnader og miljøutslipp betydelig. I realiteten kan roboten erstatte jobber som store bemannede fartøy i dag gjør med tradisjonell ROV. Les også: Slik vil de styre undervannsoperasjoner fra land Her testes Equinors nye E-ROV i sjøen utenfor kaien på Mekjarvik. Foto: Fredrik Refvem Fullspekket med norsk teknologi Kaj-Ove Skartun fra Equinors avdeling for Driftsteknologi, Subsea og Marinteknikk har før farkosten kom ned på havbunnen forklart og vist rundt på E-ROV-en. -Den er fullspekket med norsk teknologi utviklet og levert hovedsakelig av lokale leverandører. Store batteripakker gjør at den kan virke alt fra flere dager til mange uker i strekk, avhengig av type arbeid. Den fullades igjen på fire timer og kan lades under transport fra et arbeidssted til et annet. Alle typer arbeid som vi gjør på land, kan denne gjøre under vann. For vår del dreier det seg fortrinnsvis om vedlikehold og inspeksjon, forklarer Skartun. I Oceaneerings kontrollrom på Forus i Stavanger er det samlet en 10-12 personer for å se på testen av den nye undervannsfarkosten. De har ventet en stund på dette øyeblikket og stemningen har vært spent. – Testen går veldig bra, sier den oppglødde gjengen. Hurtig overføring via 4G-nettet sørger for klare bilder uten forsinkelser på skjermene. Overføringen av kontrollsignaler og video skjer via en bøye som er utstyrt med 4G-sender og mottaker. Ved hjelp av denne bøyen sendes 4G-signalene til kontrollrommet hos Oceaneering på Forus i Stavanger.  FREDRIK REFVEM Kutter kostnader med 80 prosent Anders Kaland er stødig ROV-pilot i Oceaneering og styrer spakene som kontrollerer bevegelsene til E-ROV-en. Kaland ser både fordeler og ulemper med nyvinningen. Nå slipper han å være ute på fartøy for å styre arbeidsoperasjonen, men kan sitte på arbeidsplassen på Forus i StAavanger og komme seg hjem etter jobb hver dag. Litt kommer han likevel til å savne å være ute i havet og selv være en del av del av arbeidsoppgaven på stedet. Han er glad i vedlikehold, skru og tilpasse ROV-er til arbeidsoppdraget. Oceaneering forventer at E-ROV konseptet vil gi økt aktivitet totalt sette, og vil ansette mellom 40 og 50 personer i offshore år. Full kontroll i kontrollrommet til Oceaneering når Anders Kaland styrer E-ROV-en. Foto: Fredrik Refven en Prosjektleder Arve Iversen i Oceaneering ser store muligheter i markedet for denne typen farkost som er en arbeids-ROV med armer og kraftig nok til å løfte på ting og ha med seg verktøy. – Dette er noe av det viktigste vi kan satse på nå i den markedssituasjonen vi er i hvor selskapene jobber med å redusere kostnadene. Denne farkosten vil være rimeligere i drift enn et fartøy og kan utføre mange oppdrag som i dag utføres av konvensjonell ROV som krever fartøy. Unntakene er oppgaver som krever store løft og hvor kran er nødvendig. Vi ser store muligheter for dette konseptet framover, sier Iversen. Anslag som Equinor viser til tilsier at undervannsroboten reduserer kostnader med 80 prosent sammenlignet med konstruksjonsfartøy for å utføre samme type arbeid. Når et fartøydøgn koster om lag 1 millioner kroner, er det mye penger å spare på å bruke den nye roboten. Iversen legger også til at miljøgevinsten er betydelig når fartøydøgnene går ned for denne typen arbeid. Co? utslippene fra ett offshorefartøy alene, tilsvarer 10 000 personbiler. I tillegg kommer gevinster av å få gjort jobben til rett tid og ikke være avhengig av vær for å få jobben gjort, miljøbesparelsene med å redusere fartøybruken er også betydelige for Equinor. Prosjektleder Arve Iversen i Oceaneering kan stolt kjenne på nyvinningen. I midten Kaj-Ove Skartun og Astri Sømme Fossum fra Equinor. Foto: Fredrik Refvem – Med rundt 560 undervannsbrønner er det en kjempefordel for oss når vi skal drive inspeksjon og vedlikeholdsarbeid. Det eneste vi trenger er et fartøy som setter ROV-en ned på arbeidsstedet og som henter den opp igjen når jobben er ferdig. Selve arbeidsprosessen styres fra land, sier Kaj-Ove Skartun. Rett på Tordis-jobb Skartun legger til at det ikke bare er innenfor oljå roboten kan gjøre seg gjeldende, men den vil også kunne være nyttig innenfor aquakultur – som vedlikehold av oppdrettsanlegg eller høsting av sjøpølser. Det var i 2015 Skartun tok initiativ til den trådløse arbeidsroboten i Equinor. Det endelige gjennombruddet kom med utbyggingen av 4G-nettet som bød på helt andre muligheter for overføring av trådløs teknologi enn ved bruk av satelitter. Equinors Kaj-Ove Skartun viser fram de tekniske detaljene til den velutrustede ROV-en. Foto: Fredrik Refvem Ideen førte til at Oceaneering vant oppdraget fra Equinor om å bygge og drifte den trådløse arbeidshesten under vann. Kontrakten har en verdi på 50 millioner kroner. Det ble laget en pilot som ble teste ut på Troll-feltet i fjor sommer. Utgaven som nå er klar til arbeid er en ytterligere trimmet og forbedret utgave. Etter testperioden ved Mekjarvik skal E-ROV-en rett ut il Tordis-feltet ved Gullfaks for inspeksjon. Les også: Slik skal Røkkes oljeselskap halvere kostnadene Digitalisering i oljebransjen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:  

Hydro utsatt for stort cyberangrep

– Hydro arbeider for å nøytralisere angrepet, men kjenner hittil ikke det fulle omfanget av situasjonen, skriver selskapet i en børsmelding. – Vi jobber intenst med denne saken. Angrepet ble oppdaget i natt norsk tid litt over klokka 12, da oppdaget våre IT-folk unormal aktivitet og vi iverksatte en rekke tiltak, sier informasjonssjef Erik Brynhildsbakken i Hydro til NTB. Sikrer driften Nettsidene til Hydro har i morgentimene tirsdag vært nede. Informasjonssjefen sier at han på nåværende tidspunkt ikke ønsker å uttale seg spesifikt om det har noen sammenheng med dataangrepet, eller hvordan angrepet har rammet. Brynhildsbakken sier han ikke kjenner til hvilke instanser som er varslet i forbindelse med dataangrepet. – Ut over børsmeldingen har vi ikke mer informasjon om situasjonen nå. Vi jobber med å begrense skadene og sikre driften. Vi har blant annet koblet på IT-organisasjonen vår, og vi jobber med å få oversikt, sier kommunikasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland, til E24. NSM bistår Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er varslet og bistår Norsk Hydro etter angrepet. – Vi er i dialog med selskapet og bistår dem med hendelseshåndtering og analyse. Vi kan ikke kommentere innholdet i angrepet for dette en hendelse som eies av Hydro, og da må selskapet kommentere det selv, sier kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy til NTB. Kommunikasjonsdirektøren sier det er for tidlig å si om det bare er Norsk Hydro som er rammet, eller om også andre norske interesser har vært utsatt for angrep i løpet av natten. Digital kriminalitet mot næringslivet har tidligere vært tema på Sysla Live.  Les sakene og se live-intervju i opptak her: Politiet halser etter digi-røverne  

Laget oljeselskapenes svar på Airbnb: – Det skal være mulig å bygge et helt felt med lånt utstyr

– Tanken er at man i stedet for å bruke millioner av kroner på å kjøpe nytt utstyr, skal kunne låne av et annet selskap til en brøkdel av prisen. Slik forklaret Terje Monssen i Logisteam hvordan tjenesten Subquip fungerer. Sammen med Per Matthews og Nils Fjærvik i CCB Subsea har Monssen utviklet det de beskriver som subsea-utstyrets svar på Airbnb. Subquip er en digital utstyrsdatabase hvor selskaper kan registrere alt utstyret de har tilgjengelig, og leie det ut på tvers av selskaper og lisenser. Bygge nytt med brukt Tjenesten er utviklet i samarbeid med CCB Subsea, Norske Shell, Lundin Norge og Vår Energi (tidligere Point Resources), og skal spare både kostnader og miljø, forteller initiativtakerne. – Får vi med oss mange nok selskaper skal det være mulig å bygge ut et helt nytt felt med brukt utstyr, sien Monssen. Ideen er et resultat av kostnads- og miljøfokuset som har preget bransjen de siste årene, forteller Matthews. – Hvis vi skal klare å holde kostnadene nede i bransjen er en løsning som dette og en større delingskultur helt nødvendig. Vi kan ikke bare kjøpe nytt utstyr, sier Matthews. Som Sysla tidligere har omtalt, fikk mange leverandører bakoversveis i møte med krav til nye kostnadskutt fra oljeselskapene. – Det var en bøtte kaldt vann i hodet. Men vi blir bedre når vi har krevende kunder, sa salgssjef for Subsea i TechnipFMC, Arild Selvig, på Sysla Live. Vedlikehold ved bruk Kontraktsjef Johan Mohr i Lundin Norway forteller at oljeselskapet allerede har registrert sitt subsea-utstyr i databasen. – Vi har tro på at det er et stort potensiale for å dele utstyr som hver lisens har liggende på land, sier han. Mohr påpeker at utstyret best vedlikeholdes ved å være å bruk. Tjenesten skal også bidra til å redusere kostnader i forbindelse med mobilisering, demobilisering, klassing og periodisk vedlikehold. – Derfor mener vi at utstyr som ligger tørt på land bør komme ut i sjøen igjen. Vi har ingen ambisjoner om å bli rik på utleie av lagret utstyr, men vi ror vi kan spare vedlikeholdskostnader på å få det i omløp, og bidra til en bedre ressursutnyttelse i bransjen, sier han. Delingskultur Mohr tror første steg for å få til en delingskultur i oljebransjen vil være å etablere en virtuell oversikt over alt verktøy og utstyr. Han påpeker at hvert operatørselskap har dette for sine lisenser i dag, og at det ikke finnes en felles oversikt for alle selskapene. Dette vil være spesielt interessant for de mindre operatørselskapene som ennå ikke har bygget seg opp store lagre, og derfor kan ta skrittet rett inn i en delingsøkonomi uten store lagre, mener Mohr. – Jo flere som blir med, desto mer verdifull vil oversikten være. Her er det markedskreftene som vil avgjøre om ideen lykkes eller ikke, sier han. Mohr sier Lundin Norway selv er positive til å leie fremfor å eie utstyr, og tror det økte fokuset på miljø vil bidra til at mange er positive til deling. – Deling er god miljøpolitikk. Både kostnadsfokuset og miljøaspektet er ting i tiden som vi tror kan være nyttige drivkrefter for Subquip i seg selv, sier Mohr.

Fornybarfond investerer i Disruptive Technologies

Fornybarfondet Nysnø investerer 20 millioner kroner i Disruptive Technologies. Bergensselskapet, som ble startet i 2013 utvikler ifølge dem selv verdens minste, fullt integrerte trådløse sensorer. Disruptive-sjef Erik Fossum Færevaag er godt fornøyd med å få Nysnø inn på eiersiden. Mange bruksområder – De trådløse sensorene våre, som er verdens minste og med 15 års batteritid, har utallige bruksområder innen energieffektivisering og ressursutnyttelse, sier han til Aftenbladet. – Vi har satset på to typer sensorer, nemlig temperaturmålere og trykksensorer, og hittil har vi produsert 37 700 sensorer. Trykksensorene er bare 5 millimeter tjukke. De kan typisk monteres i en dørkarm og registrere om døren lukkes eller åpnes. Et åpenbart bruksområde er alarmsentraler, men i følge Færevaag er bruksområdene svært mange. Temperatur-kontroll Viktige bruksområder for temperatur-sensorene er overvåkning og tilhørende energiøkonomisering i store næringsbygg, og beskyttelse av temperaturfølsom mat, noe som gir mindre matsvinn. Selskapet har tidligere sagt til Sysla at de i løpet av 2019 skal produsere 500.000 sensorer. Disruptive Technologies gjennomfører nå en aksjeutvidelse på totalt 85 millioner kroner. Nysnø-sjef Siri Kalvig avviser ikke at fondet seinere går inn med mer kapital. – Pengene skal vi først og fremst bruke til salgs-satsing i USA, sier Færevaag.

Silicon Valley-gründer satser på teknologi til norske fjorder

Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk. – Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein. Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer. Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger. Filmer fisken – Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.  Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren. – Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang. De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren. Salmon Valley Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017. Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California. – Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang. Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig. – Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang. Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte Tungvektere i ryggen Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge. Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold. – De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han. Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten. Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste. Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte. – Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.

Silicon Valley-gründer satser på teknologi til norske fjorder

Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk. – Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein. Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer. Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger. Filmer fisken – Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.  Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren. – Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang. De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren. Salmon Valley Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017. Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California. – Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang. Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig. – Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang. Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte Tungvektere i ryggen Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge. Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold. – De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han. Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten. Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste. Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte. – Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.

«Derfor mislykkes vi med digitale prosjekter»

Digital transformasjon diskuteres, drøftes og innføres over en lav fjøl på tvers av organisasjoner i hele verden. Den maritime sektor er ikke annerledes, den største forskjellen er nok at vi er litt treigere enn andre industrier. Foredragsholdere snakker om selskaper som Apple, Microsoft, Amazon, eksemplene som brukes er fantastiske og til dels umulig å forstå at er mulig, selv den mest usikre CFO blir overbevist. Når prosjektene først starter skjønner vi ikke hvorfor det tar så lang tid eller hvorfor hele prosjektet feilet. Er det fordi vi fokuserer feil, eller fordi vi satser for høyt? Jeg tror det er fordi vi rett og slett tror at den digitale transformasjonen skjer uten at vi har den fulle forståelse for å skape en slik suksess, og at vi er avhengig av å endre hvordan vi tenker. Samhandling mellom IT og forretning For å få en suksessfull implementasjon av digitalisering er det krav til både endringsvilje og en god kombinasjon mellom forretningen og de riktige ressursene innenfor IT. Det er to hovedkategorier for å realisere digital transformasjon. Den tradisjonelle modellen viser til at forretningen ber om nye funksjoner fra IT. Det motsatte er hvor IT er et satsingsområde og utvikler digitale løsninger som skal effektivisere organisasjonen. Mens den forretningsdrivende modellen skaper liten suksess for kreative og fremtidsrettet utvikling, vil det i et IT-drevet digitaliseringsløp være behov for å øke investeringen for å klare å skape nye muligheter. Ofte kommer det flere muligheter enn organisasjonen er klar for å utnytte. Kombinasjon Klarer man å kombinere IT og forretningen vil innovasjonen ofte ta noe lenger tid, men muligheten for å realisere prosjekter med suksess er betraktelige høyere. Arbeidsmetodikken er også viktig for å skape gode resultater. En digitalisering satsning bør gjerne deles opp i flere faser basert på behov. Ifølge Gartner har halvparten av alle CEOer ikke noe mål på digital suksess i bedriften. 56 prosent av de som har etablert mål ser en forbedring på inntjeningen sin. I samme undersøkelse spurte Gartner bedriftslederne hvem som ble utfordret av styret for å fokusere på digitalisering, 47 prosent mente de ble presset av styret, 20 prosent av disse hadde digitalisering som høyeste prioritet, og 22 prosent hevdet at digitalisering var kjernen til deres forretningsmodell. Selskapene som suksessfullt implementerte digital teknologi så ikke på det som noe ekstra, men som en nødvendighet for fremdeles å være relevant i markedet. Den store forandringen I mangel på gode oversettelser av ordet «digital disruption» er det viktig å fremheve betydningen av  de som ser muligheter ingen andre ser, og tar avgjørelser for å endre den prosessen vi har fulgt i alle år for å effektivisere organisasjonen. Spørsmålene som må stilles i dagens teknologi er ikke de samme som vi brukte for 1, 4 eller 8 år siden. I dag kan være den dagen hvor konkurrenten kommer på markedet for å ta over for det du gjør i morgen.

Denne oljesjefen mener at han bidrar til det grønne skiftet

De siste ukene har debatten om leterefusjonsordningen (se faktaboks) blusset opp igjen. Arbeiderparties klimapolitiske talsperson, Espen Barth Eide, etterlyste en diskusjon rundt ordningen – noe som vekket kraftige reaksjoner. Men diskusjonen er for snever, mener Jonny Hesthammer, administrerende direktør i det bergenske leteselskapet M Vest Energy, som har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden. – Skal man lete etter olje og gass i Norge, eller skal man ikke lete? Det man gjør nå, er å gripe fatt i ett enkelt element, som er leterefusjonsordningen. Det blir stykkevis og delt. Hvis man skal lete, er leterefusjonsordningen en fantastisk ordning, som har bidratt til store inntekter for Norge siden den ble etablert. Men skal man ikke lete etter olje og gass, er det en helt annen debatt. Fakta Forlenge Lukke Leterefusjonsordningen Ble innført i 2005, fordi leteaktiviten på norsk sokkel var fallende. Går ut på at staten tar 78 prosent av letekostnadene for selskapene. Ordningen gir oljeselskaper som ennå ikke er i skatteposisjon mulighet til å få refundert få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år. Dette er for å gjøre terskelen for å etablere seg på norsk sokkel mindre, og for å likestille nye og etablerte petroleumsselskaper. Selv om staten tar store kostnader for selskapene i letefasen, får den også store deler av oljeinntektene når selskapene finner olje. Kilde: Norsk olje og gass – Mister mangfoldet Hesthammer har startet flere oljeselskaper de siste ti årene, og er tydelig på at ordningen har vært helt avgjørende for virksomheten han har deltatt i. – Uten leterefusjonsordningen hadde vi ikke gjort det. Så enkelt er det. Det koster så mye å lete etter olje og gass på norsk sokkel. De store selskapene har produksjon, og kan føre utgiftene mot produksjonen sin. Små selskap vil ikke ha ryggrad til å kunne drive virksomheten sin uten leterefusjonsordningen, sier oljesjefen. Om det kun er de store som kan drive, mister man mangfoldet blant leteaktørene, mener han. – Det som små selskaper bidrar med, er raske beslutninger, de kommer med nye perspektiver, de tenker annerledes enn de store selskapene gjør. Uten dem vil vi finne mindre, og det vil bli dyrere å finne. Mangfoldet er helt nødvendig for at vi skal ha en effektiv virksomhet på norsk sokkel. – Vi kan ikke fortsette å pumpe opp olje hvis vi skal nå klimamålene. Hva er dine tanker rundt det? – Jeg synes det er en sunn debatt, og tror det fornybare regimet vil komme. Det som er vanskelig å forholde seg til, er hvor lang tid det tar før det skjer. Noen mener det skal skje i løpet av noen veldig få år, og så er det andre – som meg – som mener at dette dessverre kommer til å ta ganske lang tid. Det er en fornuftig del å ta med i debatten som ofte glemmes litt, sier han. Hesthammer sier han ønsker seg et tettere samarbeidet mellom oljeselskapene og den fornybare bransjen, og trekker blant annet fram at søsterselskapet til M Vest Energy driver med vannrensing som renser olje fra vann. – Det kan vi bruke til å rense avløpsvann, til vannrensing innen fiskeopprett, og i Førdefjorden med gruvevirksomhet. Dette er teknologi som kommer i tilknytning til oljebransjen, som kan bidra til å akslerere fornybar teknologi, sier han. Laboratorieprøver av vannrensingsteknologien til M Vest Energy. Foto: M Vest Waters – Vi tenker også miljø Samarbeidet mellom bransjene er i dag dårlig, mener han. Fakta M Vest Energy Leteselskap som ble etablert i 2016 Holder til i Bergen Har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden Fikk fire nye lisenser i år Satser på å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon. Er i dag 14 ansatte Har søkt om å bli prekvalifisert som operatør – Slik det er nå, sitter vi på hver vår haug og krangler, og det synes jeg er synd. Jeg skulle ønske debatten skjedde raskere. – At du som oljesjef heier på det fornybare skiftet, høres litt rart ut? – Nå er det ikke sånn vi som er oljesjefer ikke er opptatt av miljøet. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om hva som skjer i verden med globale klimautslipp. Det er overhode ikke sånn. Det er ikke slik at vi er kapitalister som ikke tenker miljø, sier Hesthammer. Han mener oljesjefer ikke er negative til at det er en debatt om energibruk, men at de vil at den skal skje på en konstruktiv måte. – Vi ønsker ikke at vi skal fremstå som de dumme personene som ikke ønsker verden noe godt, for det er ikke sant. Vi tenker også miljø, sier han. Er det på tide med en ny vurdering av oljeskatten? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av: – Ikke mulig å bare stoppe Hesthammer peker på at verdens energiforbruk øker, og sier at verden på nåværende tidspunkt er avhengig av olje og gass. – Vi er positive til at det kommer ny teknologi, og vi har lyst å være med å bidra, for vi har så mye kunnskap og kompetanse som kan brukes til å etablere ny teknologi innenfor fornybar. Men så lenge verden trenger olje og gass, så er det ikke mulig å bare stoppe, sier han. – Det er ofte sånn man tenker i Norge, at vi skal gå foran med et godt eksempel, og alt det er vel og bra, men verdensbehovet er slik det er i dag. Da kan vi prøve å akslerere det og være aktive, og det kan myndighetene hjelpe til med også, og det kan ikke minst oljeselskapene være med å bidra til. Og det ser vi at en del oljeselskaper gjør i dag, sier Hesthammer. Les også: Med en gjeng dataspill-utviklere lager M Vest Energy sitt eget «Google Maps» over norsk sokkel. Snur seg raskt M Vest Energy ble etablert i 2016, og holder til i Bergen. – Vi har tradisjonelt hatt fokus på leting, men nå har vi ønske om å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon. Og sånne ting tar tid i denne bransjen, forteller Hesthammer. I dag er de 14 ansatte, med spesialkompetanse på undergrunnen på norsk sokkel. – Så har vi fått inn noen som kan mer om topside-biten den siste tiden, forteller han. I følge Hesthammer jobber de effektivt som et lite selskap. – Alle her må være involvert i alt vi holder på med. Vi kan snu oss fort rundt og ta raske beslutninger. Strategiske beslutninger kan skje uten at vi må gjennom masse systemer, sier han. Flere ansettelser Slik det ser ut nå, kommer de likevel til å ansette flere. Selskapet har søkt om å bli prekvalifisert som operatør. – Det betyr at vi er nødt til å tillegge oss mer kunnskap. da må vi i løpet av et år eller to bygge opp organisasjonen til å ta hånd om det, sier Hesthammer. I år fikk de andeler i fire nye lisenser. I den ene lisensen, som ligger i Egersundbassenget, er det påvist 50-60 millioner fat olje. Der sikter de nå mot utbygging. – Skal vi gjøre det, må vi tilegne oss kunnskap og kompetanse innenfor det området, og prøve å se om vi kan komme oss inn i produksjon. Han ser for seg at de kan klare seg med totalt 20 ansatte. – Men det er kjekt å ikke bli for store, vi klarer oss veldig godt som et lite selskap, understreker oljesjefen.  

Forus-bedrift kjøper opp IT-konsulenter

IT-selskapet Cegal, som har spesialisert seg på kunder i oljebransjen, har kjøpt opp konsulentselskapet Avito Consulting. – I løpet av 2018 har vi sett flere store konsolideringer av aktører i olje og gass-industrien i tillegg til flere store transaksjoner av eierandeler som for eksempel Okea sin avtale med Norske Shell. Med digitaliseringsreisen som olje- og gassindustrien har startet, er disse prosessene tett knyttet til leveranser fra selskaper som Avito Consulting og Cegal. Det er en perfekt sammenslåing for bli en enda større aktør inn i disse prosjektene, uttaler konsernsjef Svein Torgersen i en melding. Vil kjøpe mer Avito Consulting har om lag 30 ansatte. Nå ansetter han igjen etter nedtur i 2016 Ifølge Torgersen omsetter Avici i år for i underkant av 50 millioner kroner, men det er ventet nær en dobling i 2019. – Cegal opplever også stor organisk vekst i disse dager i tillegg til å vokse ytterligere gjennom dette oppkjøpet. Vi har også andre oppkjøpskandidater i kikkerten. Både nasjonalt og internasjonalt, sier Torgersen til Sysla. Rask vekst Han ønsker ikke å oppgi hva Cegal betaler for Avito Consulting. De fleste IT-studenter får jobb før de er ferdige Forus-bedriften Cegal leverer IT-teknologi til olje- og gassbransjen. Selskapet omsatte i fjor for 530 millioner kroner og fikk et marginalt overskudd etter to år med røde tall. For et år siden jobbet 260 personer der, men i dag er antallet 365 – inkludert 65 innleide. Har du fått med deg den siste episoden av podkasten Det vi lever av? Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. Men stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ. Burde vi satse hardere på hydrogen som energibærer?