Kategoriarkiv: Miljø

Finans Norge: Klimavennlige og energigjerrige hus bør få billigere lån

Finansnæringens nye veikart for bærekraft legges fram i dag. Finans Norge vil ha billigere lån til de som kjøper miljøvennlige og energieffektive hus. – Når banken setter krav til materialvalg, livsløp på byggekomponenter og ikke minst energieffektivisering, vil dette trolig gi lavere boutgifter som strøm og vedlikehold etter at huset er oppført. En konsekvens kan være at det i fremtiden kan bli... Source

Finans Norge: Klimavennlige og energigjerrige hus bør få billigere lån

Finansnæringens nye veikart for bærekraft legges fram i dag. Finans Norge vil ha billigere lån til de som kjøper miljøvennlige og energieffektive hus. – Når banken setter krav til materialvalg, livsløp på byggekomponenter og ikke minst energieffektivisering, vil dette trolig gi lavere boutgifter som strøm og vedlikehold etter at huset er oppført. En konsekvens kan være at det i fremtiden kan bli... Source

EU vil miljømerke investeringer

EU-kommisjonen går inn for et felles europeisk klassifikasjonssystem for å rangere økonomisk aktivitet ut fra bærekraft. Det nye systemet skal gjøre det lettere å sluse økonomiske investeringer over til aktivitet som er bærekraftig, miljøvennlig og klimavennlig, ifølge EU-kommisjonen. Tanken er å innføre et felles europeisk rangeringssystem der investeringene får karakter i seks forskjellige... Source

Få nordmenn vil fly mindre for å redde miljøet

Det er lite aktuelt for flertallet av nordmenn å fly mindre for å bidra til et grønt skifte, ifølge en ny undersøkelse fra NHO. Tallene kommer fram i NHO Reiselivs årlige « grønne reisegallup » som gjennomføres av Kantar TNS. Her svarer 17 prosent at de er villig til å redusere antall flyreiser for «å bidra til et grønt skifte i Norge». Flest svarer at de er villig til å bli flinkere på... Source

WHO: Rundt 7 millioner dør av luftforurensing hvert år

På verdensbasis dør rundt 7 millioner mennesker som følge av dårlig luftkvalitet hvert eneste år, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). I en ny studie organisasjonen har gjennomført kommer det fram at 90 prosent av verdens befolkning puster inn forurenset luft. – Luftforurensing er en trussel for oss alle, men det er de fattigste og mest marginaliserte som blir rammest hardest, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus. På verdensbasis dør om lag 7 millioner mennesker hvert år etter å ha pustet inn luftpartikler som blant annet kan føre til slag, hjertesykdommer, lungekreft og lungebetennelser. Luftforurensingen er verst i byer, men ofte verre enn man skulle tro på landsbygda. I tillegg til forurensingen utendørs blir mange mennesker i utviklingsland syke av sot og partikler fra kullfyrt matlaging innendørs. Ifølge organisasjonen fører denne typen luftforurensing til om lag 3,8 millioner dødsfall årlig. – Det er uakseptabelt at over 3 milliarder mennesker – for det meste kvinner og barn – fortsatt puster inn dødelig røyk hver eneste dag fra forurensende ovner og brensel, sier Ghebreyesus. Mer enn 90 prosent av dødsfallene som kobles til luftforurensing finner sted i lav- og mellominntektsland, opplyser organisasjonen. (©NTB)

Jo, noen i norsk miljøbevegelse er imot ACER

Ingen i norsk miljøbevegelse er imot ACER Påstand «Ingen i norsk miljøbevegelse er mot [ACER]» Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne, 22.03.2018 NRK Debatten Konklusjon: Faktisk helt feil Det er ikke riktig at ingen i norsk miljøbevegelse er mot ACER. Norges miljøvernforbund har tatt tydelig avstand mot norsk deltakelse i energibyrået. Bellona, WWF og Zero er imidlertid for ACER. Greenpeace, Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes Klimaaksjon har ikke tatt til stilling til saken, mens Naturvernforbundet har vedtatt å være nøytrale. Gjennomgang Den siste tiden har det vært mye debatt om EUs tredje energimarkedspakke og ACER. Faktisk.no har tidligere skrevet en artikkel som forklarer hva energimarkedspakken og ACER er , samt 9 andre punkter som har vært sentrale i den norske debatten om dette. Norsk deltakelse i Energimarkedspakken og ACER ble vedtatt av Stortinget tordag 22. mars. Samme dag ble temaet gjenstand for debatt på NRKs « Debatten ». Der kom Miljøpartiet de Grønnes (MDG) talsmann Rasmus Hansson med følgende uttalelse: «Ingen i norsk miljøbevegelse er mot, de fleste er for, og vi inviterer dere til å være med oss på å støtte det som er et superviktig klimaprosjekt, og som dere av en eller annen merkelig grunn nå sier nei til.» Det er første del av dette sitatet vi skal se nærmere på her. Stemmer det at ingen i norsk miljøbevegelse er mot ACER og EUs tredje energimarkedspakke? Viser til medieoppslag Fungerende kommunikasjonssjef Ida De Rosa i MDG forteller at Hanssons påstand bygger på utsagn i mediene fra miljøorganisasjonene, artikler der deres syn kommer frem og direkte kontakt med miljøorganisasjonene. Hun forteller at både WWF, Bellona, Zero og Norsk Klimastiftelse har sagt at de støtter ACER, mens Greenpeace, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender enten er nøytrale, eller ikke har tatt stilling til saken. Bellona er for ACER Bellona er blant organisasjonene som støtter norsk medlemskap i ACER og deltakelse i EUs tredje energimarkedspakke. Fagsjef Runa Haug Khoury forteller til Faktisk.no at Bellona lenge har jobbet tett opp mot Brussel, der de også har et eget kontor. – EU har vært en tidlig pådriver for bedre klimapolitikk, og vi har vært opptatt av å knytte den norske klimapolitikken opp mot EUs større ambisjoner, sier Khoury til Faktisk.no. Khoury mener at et systematisk samarbeid med Europa er en viktig faktor for å øke norsk verdiskaping, fra vår rene kraftproduksjon, samtidig som vi bidrar til klimakutt i Europa. – Norge er ikke en øy, og vi har allerede mye utveksling av strøm i Norden. Slik har det vært i mange år allerede, sier hun. WWF er for ACER Verdens Naturfond (WWF) er også tilhengere av energimarkedspakken og ACER. Presseansvarlig Heidi Katrine Bang i WWF mener at landene i Europa må samarbeide for å lykkes med et kraftinfrastruktursystem på tvers av Europa. Bang skriver til Faktisk.no at desto bedre integrert de ulike landenes nettsystemer er, desto lettere er det å overføre strøm fra et område som produserer strøm, til et område som ikke gjør det. – Det gjør det lettere å erstatte kull med fornybar energi, skriver Bang til Faktisk.no. Zero er for ACER Zero støtter norsk medlemskap i ACER. Mer integrering og felles spilleregler er en forutsetning for vellykket klimapolitikk, skriver de i et innlegg på sine nettsider. Organisasjonen mener også at norsk vannkraft kan spille en viktig rolle når sol og vindkraft blir mer vanlig i resten av Nord-Europa. Organisasjonen argumenterer også med at det er viktig at norske myndigheter deltar i diskusjonen, og den videre utviklingen av EUs fremtidige regler for regulering av kraftmarkedene. Naturvernforbundet er nøytrale Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg forteller at ACER ble diskutert på forbundets landsmøte 3. mars. Der ble følgende vedtak fattet: «Naturvernforbundet tar ikke stilling til tilknytningen til EUs tredje energipakke (ACER).» Lundberg forteller at begrunnelsen er at de ikke mente at klima og miljøargumentene var sterke nok til å ta stilling til saken. Hun mener saken primært handler om andre enn temaer enn miljø. – Derfor anså vi det ikke som aktuelt at en miljøorganisasjon som Naturvernforbundet skulle ta stilling til ACER, skriver Lundberg til Faktisk.no. FIVH har ikke tatt stilling Framtiden i våre hender har ikke tatt standpunkt til energimarkedspakken eller ACER, opplyser nestleder Christoffer Ringnes Styve. – Begrunnelsen er at vi vurderer det slik at denne saken i liten grad berører direkte noen av de sakene vi prioriterer å arbeide med, skriver han i en e-post til Faktisk.no. Greenpeace har ikke tatt stilling Greenpeace har ikke tatt stilling til saken. Kommunikasjonssjef Aud Hegli Nordbø opplyser imidlertid at organisasjonen på generelt grunnlag er positive til kraftkabler og internasjonalt samarbeid. – Vi har falt ned på dette standpunktet fordi vi ikke har hatt muligheten til å prioritere å jobbe med denne saken, skriver hun til Faktisk.no. Natur og Ungdom har ikke tatt stilling Leder Gaute Eiterfjord i Natur og Ungdom forteller at organisasjonen ikke har behandlet spørsmålet om ACER, og derfor ikke har noe demokratisk vedtatt politikk om saken. – Slik jeg ser det handler ikke saken først og fremst om miljø, men om hvem som skal bestemme, sier Eiterfjord til Faktisk.no. Han mener ikke det har vært hensiktsmessig for organisasjonen å bruke mye tid på spørsmålet, når det i så stor grad dreier seg om ting som ikke har med miljøpolitikk å gjøre. Besteforeldrenes klimaaksjon har ikke tatt stilling Leder Steinar Høiback for styringsgruppa i Besteforeldrenes Klimaaksjon opplyser til Faktisk.no at de ikke har tatt standpunkt til spørsmålet om ACER. – Vi er en ren klimaorganisasjon, så dette er litt utenfor det vi driver med. Vi ser at det blir gjort koblinger til ACER og klima, men det kobles også opp mot helt andre ting. Derfor har vi valgt å sitte rolig i båten, sier Høiback til Faktisk.no. Norges miljøvernforbund er mot ACER Det finnes imidlertid minst én norsk miljøorganisasjon som har tatt et klart standpunkt mot ACER. Det er Norges miljøvernforbund (NMF), med leder Kurt Oddekalv i spissen. – At Rasmus Hansson har så dårlig oversikt, får være hans problem. Vi er klink imot det. Vi har til og med holdt appell mot ACER, sier Oddekalv til Faktisk.no. Han viser til at Norge er et at land med vanskelige topografiske forhold, som øker kostnadsnivået for næringslivet. – Vi har noen få konkurransefortrinn. Ett av dem er vannkraft. At vi har billig strøm er et naturgitt fortrinn, som veier opp for vanskelig transport. Derfor bør vi beholde våre kraftressurser under full norsk kontroll, sier Oddekalv. Et klassisk miljøargument for norsk medlemskap i EUs tredje energimarkedspakke og ACER er at fri handel av strøm kan gjøre det lettere å bygge ut mer fornybar energi. Oddekalv mener imidlertid at Norge har så lite kraft å by på, at det ikke vil utgjøre noen stor forskjell. – Verden er mer enn klima Dessuten forteller Oddekalv at NMF prioriterer klassisk naturvern høyere enn klimasaken, sammenlignet med en del andre miljøorganisasjoner. – Verden er mer enn klima, mange andre har glemt miljøsaken, sier Oddekalv. Han frykter at norsk ACER-medlemskap vil føre til at det bygges ut mer vann- og vindkraft i Norge. – Vi kan få en storstilt utbygging av kraft. Jeg tør nesten ikke stoppe bilen for å gå ut og pisse lenger, av frykt for at de skal sette opp en ny demning. Han vedgår at ACER ikke kan tvinge Norge til å bygge nye kraftverk. – Men det kan føre til at kraftselskapene ser seg tjent med å gjøre det. Hvis de får en god pris for å selge kraften. Les også: 11 punkter om ACER og EUs tredje energimarkedspakke Tilsvar Rasmus Hansson har følgende kommentar til konklusjonen: – OK, jeg legger meg flat. Det stemmer at Oddekalv sier nei og støtter Sp, SV og R. WWF, Zero, Bellona og Norsk Klimastiftelse sier altså ja, og de andre miljøorganisasjonene tar ikke stilling. Les faktasjekken på Faktisk.no

Klimaeksperter: 2 grader vil ikke hindre ødeleggelse

Målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader er ikke nok til å hindre ødeleggende og dødelige klimaendringer, ifølge ny rapport. Parisavtalen, som ble inngått i desember 2015, har som mål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Men dette er ikke nok, konkluderer forskere i en rapport fra Philosophical Transactions of the Royal Society A. Dersom jorden varmes opp med 2 grader, vil det kunne føre til masseflukt, lavere inntektsnivå, mat- og vannmangel og utryddelse av planter og dyrearter. Det er utviklingsland i Asia, Afrika og Latin-Amerika som vil bli hardest rammet, heter det i rapporten. De understreker at målet om 2 grader vil kunne spare menneskeheten for mye elendighet, men vil fortsatt føre til blant annet tørke og flom. – Dersom vi ikke klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, men til 1,7 eller 1,8, vil det fortsatt hjelpe mye mer enn bare å gi opp, sier Dann Mitchell, redaktør og assisterende professor ved universitetet i Bristol. (©NTB)

143.000 tonn elavfall samlet inn i 2017

Returselskapene samlet inn 143.000 tonn elektrisk og elektronisk avfall i 2017. 83 prosent av det såkalte EE-avfallet ble omgjort til verdifulle råvarer. – Nordmenn gjør en kjempeinnsats med å levere EE-avfall hvert år. Innsatsen hindrer forurensing av naturen, reduserer ressursbruken og har også stor økonomisk verdi fordi råvarene selges og brukes på nytt, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT Norge. Det er både gull, sølv, kobber, jern og aluminium i avfallet. FN mener EE-avfallet som kastes i hele verden hvert år, er verdt rundt 550 milliarder kroner. Totalt ble 119.000 tonn elavfall resirkulert og solgt på råvarebørser over hele verden. Velfungerende komponenter selges til bedrifter og gjenbrukes i nye produkter. – En mikroprosessor er et godt eksempel. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet er verdt ti kroner når mikroprosessoren smeltes om, men kan være verdt opptil 900 kroner når den gjenbrukes. For oss er byene de nye gruvene, mener administrerende direktør Stig Ervik i den landsdekkende og bransjeeide produsentansvarsordningen Norsirk. (©NTB)

EU-toppene bestiller ny klimastrategi

EUs ledere vil ha på plass en ny strategi for langsiktige kutt i utslippene av klimagasser. Stats- og regjeringssjefene ber EU-kommisjonen om å legge fram et forslag innen første kvartal neste år. I den nye planen skal det legges en strategi for langsiktige kutt i utslippene av klimagasser. Strategien skal være i samsvar med Parisavtalen, men den må også ta hensyn til nasjonale planer, fastslår stats- og regjeringssjefene i en felles erklæring fra EU-toppmøtet i Brussel. – Dette er et viktig skritt som vil sette hjulene i bevegelse for en styrking av EUs klimamål, sier Wendel Trio, europadirektør for klima i organisasjonen Climate Action Network. Han mener EU må sette seg som mål å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Parisavtalens mål er å begrense oppvarmingen til et nivå mellom 1,5 og 2 grader. (©NTB)