Hurtigbåter er den store klimasynderen innen samferdselssektoren i nye Vestland fylkeskommune. En passasjer på hurtigbåt slipper ut over fire ganger så mye CO? pr. kilometer som en flypassasjer.
Derfor har politikerne vedtatt at man så raskt som mulig skal gå over til utslippsfri teknologi som hydrogen eller batteri på sambandene som fylket har ansvar for.
Første anledning kommer neste år, da samtlige hurtigbåtruter i gamle Sogn og Fjordane og et par i Hordaland skal legges ut på nytt anbud med oppstart i 2022. Men verken teknologien for eller finansieringen av klimavennlige hurtigbåter er klar ennå.
«Betydelig risiko»
Påtroppende fylkesrådmann Rune Haugsdal ber derfor politikerne i Vestland vedta en todelt anbudsprosess, der perioden frem til mai 2024 dekkes av en kontrakt uten nye miljøkrav.
Fra mai 2024 til 2026 skal det derimot komme krav om innføring av nullutslipp på åtte av rutene som skal på anbud – deriblant båtene som går i rute mellom Bergen, Sogn og Nordfjord.
Begrunnelsen for utsettelsen ligger i en utredning som Haugsdal har fått selskapet DNV GL til å lage.
«DNV GL sitt notat konkluderer med betydelig risiko og prosjektleder vurderer risikoreduserende tiltak som helt nødvendige» skriver Haugsdal i sin innstilling til fylkesutvalget, som skal møtes onsdag 13. november.
Trenger mer tid
Han viser til tre konklusjoner i rapporten som taler for en utsettelse:
Det vil være «svært utfordrende» for tilbydere å skulle prise usikkerhet og
teknologirisiko innen mars 2020, som er fristen for å levere inn et tilbud.
Å endre miljømodell på nåværende tidspunkt «vil åpenbart være en
stor inngripen som høyst sannsynlig vil medføre forsinkelser sammenliknet med nåværende tidsplan», skriver DNV GL.
Det er behov for å arbeide videre med å sikre finansiering fra Enova.
Løsningen er å lyse ut en kort standard kontrakt uten nullutslippskrav, som skal gjelde fra 2022, mener Haugsdal.
«Dette vil også være et virkemiddel for å redusere risiko for tilbyderne, med tanke på å gi tid for regelverksutvikling for hydrogen spesielt, samt generell teknologimodning og konseptutvikling for nullutslippsteknologi på hurtigbåter» heter det i innstillingen.
Koster 100 millioner årlig
Tanken er så at de nye, utslippsfrie hurtigbåtene skal fases inn i perioden 2024 – 26.
Vestlandspolitikerne har lenge advart om de store ekstrakostnadene som følge av utslippsfrie ferger og hurtigbåter. De nye anbudene for hurtigbåtene i Sogn og Fjordane vil alene koste rundt 100 millioner kroner mer årlig enn dagens kontrakter.
– Staten må ta mellomlegget for at dette skal bli noe av. Jeg tror det blir vanskelig å få flertall for å påta seg så store ekstrakostnader som det er snakk om her, uten at staten refunderer det, sa Gunhild Berge Stang (V) til BT tidligere i år.
DNV GL advarer i sitt notat mot en rekke usikkerhetspunkter når det gjelder kostnader. Konsulentene mener at prisen for ombygging av kaier vil bli betydelig, og at batteribankkostnadene er underestimert.
Dessuten stiller de spørsmål ved om den forventede støtten fra Enova og Nox-fondet virkelig vil komme.
Fergene er på vei
Når det gjelder fergesambandene, er utviklingen kommet atskillig lengre. Fylkesrådmannen kan i en annen sak fortelle politikerne at det er enkelte mindre forsinkelser på innføringen av utslippsfrie ferger, men at alt skal komme på plass i løpet av neste år.
14 nye fergesamband skal over på ny kontrakt fra 1. januar 2020. Ni av de er klare for elektrisk drift fra årsskiftet, mens seks etter planen skal fases inn med elferger seinere på året.
De seks har opplevd forsinkelser med å få opp ladeinfrastruktur, bygget om kaier eller å få nødvendige tillatelser.
Dessuten er det usikkert om brannen og eksplosjonen i fergen «Ytterøyningen» vil skape vesentlige forsinkelser.
The post Utsetter klimavennlige hurtigbåter appeared first on SYSLA.
Den splitter nye boreriggen «West Mira» kom i helgen i gang med sin første letebrønn for oljeselskapet Wintershall DEA.
Riggen West Mira er en sjette generasjonsrigg som skal kunne operere under alle typer forhold, ifølge eieren.
Les også: Får borekontrakt fra Wintershall på over 850 millioner
Det er brønnen «Bergknapp» som setter startskuddet for Wintershall DEA sin omfattende borekampanje.
Riggen er en av de mest moderne og nyeste på norsk sokkel med automatiserte boreoperasjoner og egen batteripakke for å optimalisere energiforbruket.
Får fordelene av et stramt riggmarked
Kontrakten Northern Drilling, som eier riggen, har med Wintershall er en rammeavtale basert på spotpriser.
Seks av brønnen skal bores på Wintershall DEA sitt Nova-felt. For disse brønnen alene er kontraktsverdien beregnet til rundt 867 millioner kroner.
– Dagratene for opsjonsperioden vil være basert på markedspriser. Dette vil gi Northern Drilling fordelen av et strammere marked med en borerigg godt posisjonert på den norske kontinentalsokkelen, skrev Northern Drilling på sine sider da kontrakten ble annonser.
«West Mira». Foto: Arne Aarvik
Verdens første hybride rigg
Borerigger krever enorme mengder energi for å bore brønner. «West Mira» er utstyrt med batteripakke fra Siemens som skal sørge for optimalt forbruk.
Underveis i en operasjon vil energibehovet være ujevnt og en batteripakke kan derfor redusere toppene og bunnene slik at man sparer unødvendig energiproduksjon.
Les også: Her kommer verdens første borerigg med batteri
Seadrill, som drifter riggen lover en reduksjon i CO2-utslippene på 15 prosent og en 12 prosent reduksjon i NOx-utslipp.
– For Wintershall Dea er det viktig at vi hele tiden forbedrer oss og bidrar til teknologiutvikling for å redusere utslippene fra virksomheten, sier Alv Solheim, administrerende direktør for Wintershall Dea i Norge.
Prislappen på vidunder-riggen er på 365 millioner dollar, ifølge tall fra Northern Drilling.
Med dagens dollarkurs tilsvarer dette rundt tre milliarder kroner.
Borekampanje for Wintershall DEA
I løpet av de neste to årene skal riggen bore tolv brønner for selskapet.
Etter at «Bergknapp»-brønnen er ferdig boret seiler riggen videre til Maria-feltet i Norskehavet for å bore to brønner.
Deretter er det tilbake til Nordsjløen for en ny brønn på Vega-feltet før den seiler videre til Nova-utbyggingen for seks brønner. Til sist skal «West Mira» tilbake til Vega for å bore to brønner.
The post Nå borer en av verdens mest moderne rigger sin første letebrønn appeared first on SYSLA.
Parterne som eier Ærfugl-prosjektet har bestemt at de vil akselerere utbyggingsplanene av fase to av prosjektet, skriver Aker BP i en børsmelding.
Opprinnelig var planen at andre fase skulle modnes videre og ha en estimert produksjonsstart sent i 2023.
Les også: Aker BP nådde milepæl på Ærfugl-prosjektet
Nå er målet å starte produksjonen fra fase to i løpet av første halvår av 2020. Dette er før fase 1 av prosjektet har kommet i produksjon.
Investering på 8,5 mrd.
– Fremskyvning av Ærfugl fase 2 betyr tidligere produksjon og økt verdiskaping fra feltet. Dette er gode nyheter for Ærfugl-partnerskapet, leverandørindustrien og det norske samfunn i form av økte inntekter, sier Kjetel Digre, direktør for drift og forretningsutvikling i Aker BP.
Partnerne i prosjektet er Equinor, Wintershall DEA, PGNiG og Aker BP.
Like før jul i 2017 leverte Aker BP tre utbyggingsplaner for prosjekter på norsk sokkel – Valhall Vestflanke, Ærfugl og Skogul.
Ærfugl (tidligere Snadd) skal kobles opp mot Skarv-feltet i øst. Investeringen er på 8,5 milliarder kroner, en reduksjon på to milliarder fra den opprinnelige planen.
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik. Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen
The post Aker BP vil ha Ærfugl klar tre år før tiden appeared first on SYSLA.
Det var i et intervju med E24 i forrige uke at Støre ytret at oljefondet bør tenke i baner rundt fornybar energi, hvorpå statsminister Erna Solberg (H) kvitterte med at Støre «er ute og kjører på en linje som jeg mener er dum».
Klassekampen melder at SV, Rødt og MDG derimot er begeistret for uttalelsene fra Støre.
– Oljefondet med sine tusenvis av milliarder bør bli en maskin for forandring, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til avisa.
Helt konkret tar SV-nestlederen til orde for at oljefondet får en ordning med prekvalifikasjon, der selskaper på forhånd dokumenterer at virksomheten er innenfor klimamålene i Parisavtalen.
– Oljefondet bør styres etter et enkelt prinsipp om at man ikke kan investere i selskaper som undergraver Paris-målene, sier Fylkesnes.
Arild Hermstad, nasjonal talsperson for MDG mener Støres uttalelser gir forventninger om at Ap-lederen kan bli med på «mer spenstige ting».
– At han er villig til å gå mye lenger i å flytte penger fra fossil til fornybar energi i oljefondet, sier Hermstad.
– Dette er gode signaler fra Støre. Det er klart vi må bruke noen av våre 10.000 milliarder kroner til fornuftig klima- og industripolitikk, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
The post Rødgrønne partier vil bruke oljefondets midler aktivt for klima appeared first on SYSLA.
DOF Subsea, delvis eid av Austevoll-rederiet DOF sikrer seg flere kontrakter fra ukjente klienter. Det skriver selskapet i en børsmelding i dag.
– Dette er viktige kontrakter for oss, som sikrer god utnyttelse for våre skip i den Nord-amerikanske regionen, i tillegg til å skape en sterk basis for fremtidig arbeid i Trinidad, sier Mons Aase, administrerende direktør i DOF i meldingen.
Fartøyet «Skandi Neptune» skal på en treårig rammekontrakt for en større aktør i Trinidad fra slutten av november.
I tillegg sikrer selskapet flere kortere kontrakter som sikrer god utnyttelse av fartøyet «Harvey Deep Sea».
Også «Geosea» er sikret en 21-dager lang kontrakt med start i slutten av november.
The post DOF Subsea sikrer flere kontrakter appeared first on SYSLA.
På Mowi sitt oppdrettsanlegg i Halsavika i Tysvær kommune i Rogaland er det påvist pankerassykdom som følge av et virus, skriver Mattilsynet på sine nettsider.
– Vi har sykdom i et anlegg i Rogaland. Fisken er rammet av Pankreas-sykdom, en veldig vanlig sykdom. Mattilsynet ble varslet for en stund siden, så vi har visst om dette en stund, sier Ola Helge Hjetland, talsperson for Mowi.
Det er ved oppdrettsanlegget Halsavika at smitten er påvist. Ill.: Barentswatch
Hadde mistanke om smitte
Mowi varslet om mistanke om sykdomsutbrudd 25. oktober, etter at det ble påvist positive resultater fra analyseresultater.
Etter at nye prøver ble tatt og undersøkt av Vetrinærinstituttet ble mistanken bekreftet 4. november.
– Mattilsynet ser alvorlig på funnet i dette oppdrettstette området. Lokaliteten ligger dessuten i et kontrollområde for infeksiøs lakseanemi. Påvisning av SAV 2 forverrer kompleksiteten i sykdomsbildet i området, sier Ole Fjetland, regiondirektør i Mattilsynet.
SAV 2 er en subtype av pankreasviruset og er ufarlig for mennesker.
Det skraverte området på kartet viser området som kontrolleres for infeksiøs lakseanemi.
Område med stor oppdretts-aktivitet
Mattilsynet har startet kartlegging av smittestatus i området, heter det i meldingen. Det betyr at alle anlegg innenfor 30 kilometer av det rammede Mowi-anlegget blir fulgt opp.
Området har i følge Mattilsynet stor oppdrettsaktivitet. De er derfor opptatt av å forhindre smittespredning. Mowi får derfor ikke lov til å flytte fisk eller utstyr uten særskilt tillatelse.
– Alle som ferdes i området og driver aktivitet knyttet til fiskeoppdrett må vise nødvendig aktsomhet slik at spredning av eventuell sykdom unngås, skriver tilsynet.
The post Laksevirus påvist i Mowi-anlegg appeared first on SYSLA.
På skattelistene for 2018 får administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Norway et solid inntektshopp fra året før.
I 2017 hadde Færøvik en skattbar inntekt på 5 millioner kroner. I 2018 hadde denne økt til 14,9 millioner – en økning på 200 prosent eller en tredobling.
Færøvik har hatt en rekke toppjobber i oljebransjen. Hun har vært i (tidligere) Marathon Petroleum og Rosenberg-verftet i Stavanger. Så sluttet hun der for å ta over som toppsjef i Lundin Norway i 2015.
Færøvik er også styreleder i bransjeforeningen Norsk olje og gass. Under ONS – også kjent som oljemessa – i 2018 sa hun til Aftenbladet at hun var mer opptatt av nøkternhet enn oljepris.
– For egen del er jeg mye mer opptatt av at vi er robuste uansett hva oljeprisen måtte være. Vi må beholde nøkternheten, sa Færøvik.
«Krever ledelse»
På spørsmål om hvordan oljebransjen skal unngå en ny lønnsspiral, svarte Færøvik at det krever ledelse.
– Så får vi se om vi klarer å beholde sunn fornuft i lønnsoppgjørene framover. For et handler til syvende og sist om norsk sokkel sin konkurransekraft mot alle olje- og gassprovinser. Vi må beholde langsiktigheten, sa Færøvik.
Hennes eget inntektshopp på 200 prosent i 2018 forklares med bonusutbetaling, framgår det av årsrapporten til Lundin Norway.
Kristin Færøvik. Foto: Fredrik Refvem.
Færøvik fikk en bonus på 11,3 millioner kroner – i årsrapporten omtalt som «performance based incentive plan». En utvalgt gruppe av ledere er med på ordningen, hvor de etter tre år mottar aksjer i morselskapet Lundin Petroleum ut fra prestasjon. Dette måles ut fra avkastningen på aksjen mål mot andre lignende oljeselskap.
Færøvik passerte i 2018 tre år som Ludin-sjef i Norge – og økningen inntekt er knyttet til utbetaling av tildelte aksjer, opplyser selskapet.
Aker på toppen
Selv med 15 millioner kroner i inntekt er det mange millioner opp til toppen på oversikten over hva oljesjefene tjener. Øverst troner Øyvind Eriksen, toppsjefen i Aker ASA, nærmest som vanlig. Hans skattbare inntekt i 2018 var på 28,9 millioner kroner.
Så følger norgessjef Trond-Erik Johansen i Conoco Phillips med 28,5 millioner kroner. Han er også selskapets sjef for Europa og Nord-Afrika. Nylig ble det klart at Johansen har fått seg ny jobb i Conoco Phillips i Houston, som selskapets øverste leder for helse, miljø og sikkerhet.
Johansen økte inntekten sin markant i 2017, da han økte fra 11 millioner året før til 23,9 millioner. Veksten fortsatte i 2018, om enn litt mindre, og Conoco Phillips-direktøren hadde en skattbar inntekt på 28,5 millioner kroner.
Konsernsjef Eldar Sætre økte den skattbare inntekten med over 30 prosent i 2018.
Så følger konsernsjef Eldar Sætre i Equinor med 17,1 millioner kroner. Også han har en solid inntektsøkning fra 2017, da han endte på 12,9 millioner kroner – en økning på 33 prosent.
Blant Equinor-ansatte på sokkelen var misnøyen stor over siste lønnsoppgjør i bedriften – og konserntillitsvalgt Owe Ingemann Waltherzøe kalte selskapet for en lønnssinke når de kom til de ansatte – men ikke når det gjaldt ledelsen.
The post Oljetopp ba om lønnsmoderasjon, fikk 11 millioner i bonus appeared first on SYSLA.
Klikk «oljedråpene» på kartet over for å lese mer om hvert enkelt funn, eller se tabellen nederst i saken.
Oljedirektoratet meldte tidligere i år om relativt beskjedne resultater fra leteboringen i første halvår av 2019 på norsk sokkel.
Til tross for høy leteaktivitet ble det kun gjort 8 funn i totalt 30 letebrønner.
Først i tredje kvartal av 2019 kom størstedelen av årets funn. Totalt syv funn ble gjort i tidsperioden fra og med juli til og med september. Det største funnet ble gjort av Aker BP.
Sysla har brukt tall fra Oljedirektoratets database om funn og letingen etter ressurser som er gjort på norsk sokkel så langt i år. Det er kun tatt med funn som er gjort i en såkalt undersøkelsesbrønn.
Fra januar og frem til og med oktober ble det gjort 12 norske petroleumsfunn i såkalte undersøkelsesbrønner:
Ett funn er gjort i Barentshavet.
Fire av årets funn ligger i Norskehavet.
Syv funn ligger i Nordsjøen
«Liatårnet» kan bli størst
Aker BP vinner prisen for årets potensielt største funn. Oljefunnet «Liatårnet» ligger 40 kilometer nordøst for Alvheim-feltet i Nordsjøen og har mellom 13 og 32 millioner standard kubikk olje (SM3). Aker BP er operatør og eier i overkant av 90 prosent av lisensen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Det Røkke-eide oljeselskapet har også årets nest største funn. Oljefunnet «Froskelår» ligger også nær Alvheimfeltet i Nordsjøen og inneholder mellom 10 til 21 millioner standard kubikk utvinnbare oljeekvivalenter (SM3). Spennet mellom minste og største anslag er betydelig mindre enn «Liatårnet»-funnet.
Equinor boret også det som kan bli et relativt stort oljefunn. Prospektet «Snadd Outer Outer» viste seg å være på mellom 0,4 og 10 millioner standard kubikk(Sm3).
Da selskapet skulle undersøke størrelsen på funnet med en avgrensningsbrønn måtte de avbryte operasjonen på grunn av tekniske problemer. Usikkerheten, og dermed også spennet mellom minste og største anslag, er derfor veldig stort.
Høyeste antall letebrønner siden 2015
Antallet leteboringer har steget siden 2017, men det gjenstår 16 avgrensings- eller undersøkelsesbrønner før leterekorden fra 2009 tangeres.
Samtidig er det gjort relativt få funn i 2019, med hele 26 tørre undersøkelsesbrønner.
Seks av brønnene har inneholdt kun olje, to brønner inneholdt gass, tre var både olje- og gassfunn, mens den siste er en kombinasjon av et gass- og kondensatfunn.
For øyeblikket er det fire undersøkelsesbrønner og en avgrensningsbrønn som enda ikke er fullført.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
«West Phoenix» fant olje i annenhver brønn
Det er brukt totalt 14 rigger til å bore årets 55 letebrønner. Riggen «Deepsea Stavanger» har gjort mesteparten av jobben med hele 10 letebrønner i inneværende år.Til tross for mange boreoppdrag gjorde «Deepsea Stavanger» kun ett funn.
Dette står i sterk kontrast til riggen «West Phoenix» som traff blink på hele to av fire letebrønner.
På bildet under ser du riggene «West Phoenix», «Deepsea Nordkapp» og «Scarabeo 8» har gjort to funn hver så langt i år.
Hvem borer mest?
Aker BP, Equinor og Petoro har deltatt i boringen av flest brønner i år. Oversikten under viser hvor mange letebrønner de ulike selskapene har vært med å finansiere i 2019.
Aker BP har deltatt i 17 undersøkelsesbrønner hvor seks av dem er funn. Equinor har også deltatt i boringen av 17 brønner og er med på totalt seks funn. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Hvem har funnet mest?
De ulike oljeselskapene på norsk sokkel eier andeler i oljelisenser. En lisens er et område selskapene får lov til å lete etter petroleumsressurser.
Hvor mye et selskap eier av en lisens bestemmer hvor mye selskapet må gå inn med i de totale letekostnadene. Oppsiden blir også fordelt etter eierandelen hvis operatøren finner olje i lisensen.
Hvis vi sorterer og summerer funnene etter lisenseierskap troner Aker BP helt klart på toppen. Selskapet er med å eie 2019-funn for minimum 22 millioner standard kubikk oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). I beste fall har selskapet funnet rundt 50 millioner standard kubikk.
Equinor kommer inn på andre plass, et godt stykke under Aker BP. Deres totale maksimumsanslag ligger under minimumsanslaget til Aker BP.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Hvilken operatør finner mest olje?
Hvis vi rangerer selskapene etter hvem som har lett etter oljen ligger Aker BP godt an til pallplass. Deres totale minimumsanslag som operatør er 60 prosent større enn Equinor, som kommer på en andreplass.
Samtidig har Equinor brukt mer enn tre ganger så mange boredager for å gjøre sine funn, sammenlignet med Aker BP.
Hvordan de endelige ressursestimatene vil ende opp er enda usikkert, i tillegg er det i de fleste tilfeller ikke bestemt hvilke funn som eventuelt skal bygges ut. Derfor kan rangeringen i tabellen under endre seg når oljeselskapene gjør ytterligere undersøkelser.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Gjennomsnittlig vekst i ressurser i 2019
Hvis man holder såkalte «outliers» – uvanlig store funn – utenfor beregningene, er gjennomsnittlig størrelse på de samlede funnene siden 1990 rundt 75 millioner standard kubikk oljeekvivalenter.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
I 2018 var det samlede tilfanget av nye petroleumsressurser på rundt 60 millioner Sm3, mens det i år vil ligge et sted mellom 42 og 107 millioner. Dette gir et snitt på 74,5 millioner Sm3.
På figuren under stikker årene 1997 og 2010 seg noe ut. Søylene består i stor grad av såkalte elefanter: «Ormen Lange»-funnet i 1997 og «Johan Sverdrup»-funnet i 2010.
Bare ett funn i Barentshavet
Årets til nå eneste oljefunn i Barentshavet er Equinors oppdagelse av «Sputnik». Selskapet anslår at funnet er på mellom 20 og 65 millioner fat olje. Brønnen ligger om lag 30 kilometer nordøst for Wisting-funnet, som til sammenligning er estimert til 440 millioner fat olje.
Boreriggen West Hercules under boring i Barentshavet. Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor
Tilsammen har man fullført fem letebrønner i Barentshavet til nå i år. Boreriggen «West Hercules» boret fire brønner, mens riggen «Leiv Eiriksson» boret en letebrønn.
I 2018 boret man seks letebrønner i samme havområde og gjorde tre funn:
Funnet «Skruis» med ressursanslag på 2,7 millioner standard kubikk oljeekvivalenter
Gassfunnet «Svanefjell» med mellom 2 og 3,5 mrd. standard kubikk gass.
Equinors «Interprid Eagle» som skal inneholde mellom 0,5 og 2 mrd. standard kubikk gass.
Ønsker du å vite mer om hvert enkelt funn gjort i 2019, kan du gå gjennom tabellen under:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
The post Se oversikten: Dette er årets oljefunn appeared first on SYSLA.
Knut Nesse sluttet i toppjobben i Skretting etter et familieråd. Planen var å flytte hjem til Norge og leve et roligere liv etter 23 år på toppen av Skretting det nederlandske selskapet Nutreco.
– Jeg ble iallfall mettet av å være toppleder i utlandet. Jeg var veldig glad for å kunne flytte hjem, forteller Knut Nesse til Sysla mandag denne uken.
Les også: Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula
De ansatte i Nutreco hadde veddet på at Nesse ikke ville klare å holde seg unna en toppjobb, og satset på at han sprakk innen to år. De har nå fått rett.
– Her er det sikkert noen som må betale noe vin, sier Nesse og ler.
I 2007 kunne administrerende direktør Knut Nesse juble for produksjonsrekord i Skretting. Siden har selskapet vokst kraftig. Foto: Jan Tore Glenjen
– Kunne ikke si nei
Livet som toppleder betyr mye arbeid. Nesse pakket sekken og flyttet hjem til hjemstedet Bryne for å skape mer balanse i livet.
Men han kunne ikke avstå totalt fra å sysselsette seg selv.
I august i år gikk han inn som styreleder i utstyrsleverandøren Akva Group. Selskapet utvikler teknologi og løsninger for havbruksnæringen.
Denne uken tok han på seg å være konsernsjef i selskapet, iallfall for en liten stund.
– Det ble et lederskifte her og styret spurte om jeg ville gå inn lederstolen i en periode. Det trigget noen krefter i meg som gjorde at jeg ikke kunne si nei, forteller Nesse til Sysla.
I motsetning til den tidligere jobben kan han denne gangen bli boende i Norge og gjøre jobben fra Bryne. Det var avgjørende for at han takket ja.
De neste seks månedene skal han lage en strategioppdatering for selskapet.
– Vi skal ikke endre så mye, men ta en full gjennomgang og bli enige om hvordan selskapet skal ta del av den globale veksten i havbruk.
Nesse er styreleder bærekraftsiniativet Seabos som skal jobbe for en mer bærekraftog forvaltning av havene. Den svenske kronprinsessen Victoria er organisasjonens beskytter. Foto: Kristian Jacobsen
Forventer enorm investeringsvekst
Skal vi tro Nesse vil det bli investert store summer i det globale akvakulturnæringen over de neste ti årene. Denne veksten vil selskapet være en del av.
– Over de neste årene skal det investeres flere titalls milliarder i sjø- og landbasert oppdrett. Dette gjelder spesielt for laks, men også andre arter. Det blir en enorm investeringsvekst, og Akva Group har en ledende posisjon.
– Vi skal gi full gass, sier Nesse.
Nesse trekker paralleller til den norske forindustrien som internasjonalt lokomotiv i utviklingen av oppdrett når han forteller om hvordan norsk lakseservice-industri blir fremover.
– Utstyrsleverandører og teknologiutviklere har i dag den samme lokomotivrollen for den globale havnæringen, sier Nesse.
Akva Group er allerede inne i fullskala-oppdrettsanlegg på land, og får ifølge sjefen flere forespørsler innenfor dette segmentet allerede i dag.
Selskapet eier også deler av utviklingstillatelsen «Atlantis» som er verdens første undersjøiske oppdrettsmerd – såkalt subsea-oppdrett.
Illustrasjon av det undersjøiske merden. Ill.: Atlantis Subsea Farming
The post Klarte ikke holde seg unna ny toppjobb appeared first on SYSLA.
Kommunikasjonsdirektør i Norges Rederiforbund, Christine Korme, sier til avisen at alle de kidnappede er filippinske statsborger.
Rederiet melder om kapringen på sine nettsider.
Ifølge DN er familiene til skipets besetning informert om situasjonen.
Saken oppdateres.
The post DN: Skip fra Ugland-rederiet kapret i Benin appeared first on SYSLA.
