Oppdraget er i britisk sektor av Nordsjøen.
Far Symphony starter oppdraget nå i midten av november, og skal fortsette å forsyne Fairfields britisk-baserte operasjoner, slik skipet har gjort siden april 2017.
Normand Aurora-kontrakten begynner i midten av januar 2019.
Feltet ligger i områdene Mississippi Canyon og Atwater Valley i Mexicogolfen.
Undersøkelsene er ventet å begynne i fjerde kvartal 2018. De vil levere de endelige dataene til kunder i første kvartal 2020.
I børsmeldingen betegner TGS området som et frodig område med både åpent område, eksisterende produserende felt og nye funn. Seismiske data skaffes gjennom Fairfield Geotechnologies 4C nodale innsamlingsverktøy.
WesternGeco, som er Schlumbergers innhentingsselskap, skal etter planen selges til Shearwater Geoservices i løpet av året.
Selskapet skal gjøre seismiske 3D-undersøkelser av havbunnen i Middelhavet og Sørøst-Asia. Seismiske undersøkelser kan avdekke om det er olje i områdene.
Begge kontraktene begynner i fjerde kvartal 2018. Kontrakten i Middelhavet er på to måneder, mens det sørøstasiatiske arbeidet er ventet å ta fem måneder.
Det er skipet Polar Empress som skal undersøke et 1.300 kvadratkilometer stort felt i Middelhavet.
I Sørøst-Asia skal Polar Duchess undersøke to områder, totalt på 8.000 kvadratkilometer.
Shearwater GeoServices er eid av GC Rieber Shipping og Rasmussengruppen.
– Vi bør fase ut norsk oljeproduksjon på en planlagt måte fra en topp i 2020 til ingenting i 2040, sier Randers til NRK. Han er tidligere rektor ved BI og ledet Lavutslippsutvalget.
Oljeproduksjonen er Norges viktigste inntektskilde i dag. Petroleum skaffer landet rundt 442 milliarder kroner i eksportinntekter i året og sysselsetter 170.000 mennesker.
Randers mener at det norske samfunnet ikke tar innover seg at om verden skal nå klimamålene som er fastsatt, vil bransjen bli ulønnsom.
– Man må rett og slett slutte å bruke kull, olje og gass, sier Randers.
Tidligere denne uka varslet FNs klimapanel at verden bare har rundt ti år på seg til å hindre at temperaturøkningen blir på mer enn 1,5 grader og slik hindre en katastrofal global krise.
Randers mener at man nå må bruke oljepengene til å omskolere 10.000 mennesker i året og flytte dem til andre områder der samfunnet trenger folk, som helse, omsorg, forskning, utdanning og reiseliv.
Regjeringen mener på sin side at utsagnet er hårreisende.
– Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at å fase ut statens suverent største inntektskilde vil påvirke norsk velstandsnivå, sier statssekretær i Olje- og energidepartementet, Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp).
I fjor produserte familiebedriften Eide Fjordbruk laks og regnbueørret for over 900 millioner kroner. Nå vil de utvikle en «big data»-plattform som kan øke produksjonen ytterligere.
– Det er for tidlig å snakke om oppdrett av matfisk på land i Norge. Vårt fortrinn er fjordene, kystlinjen og strømmene i havet. Vi tror på åpne sjømerder, men med ny teknologi der vi kan kontrollerer alt som skjer, sier Sondre Eide til Bergens Tidende.
Fiskeoppdretter og Tesla-eier Sondre Eide vil ta elbilprodusentens teknologiske løsning til oppdrettsmerdene på vestlandskysten. Foto: Jil Yngland
Tredje generasjon
Fra kontorbygget i Eidestøa driver Eide Fjordbruk ti oppdrettsanlegg i Hardanger og Nordhordland.
Nå har tredje generasjon overtatt driften. De har ambisjoner. Det handler om datainnhenting, datadeling og teknologi som oppdrettsindustrien aldri før har sett.
Sondre Eide (28) kom hjem til Hålandsdalen for tre år siden med jusseksamen fra Oslo og en MBA (Master of business administration) fra San Francisco. Han er proppfull av inspirasjon etter å ha stiftet bekjentskap med Silicon Valley og Tesla-gründer Elon Musks teknologi.
Faren Knut Frode Eides sykdom gjør at han nå leder selskapet sammen med broren Erlend Eide (26), som nylig avla sin master ved NTNU i Trondheim i RAS-teknologi (resirkulerende akvakultursystem).
Det oppdretterne i Hålanddsalen snakker mest om kaller de havets Tesla-prosjekt – hvordan alt som skjer rundt et oppdrettsanlegg i sjøen kan lagres i stordata, og hvordan informasjonen kan brukes til å få anlegget til å oppføre seg slik at det skåner fisken og miljøet.
Mange forhold påvirker fisken i merdene – sykdom, lus, alger, strøm, klima, bunnforhold og været.
Data om alt dette vil de hente inn via sensorer og lagre i en stordataplattform.
– Det er selvfølgelig en sjanse for at dette ikke går, men det er også en stor risiko hvis vi ikke prøver å finne løsning på miljøproblemene, mener oppdretter Sondre Eide. Foto: Jil Yngland
Som en selvstyrt bil
Informasjonen skal varsle når problemer nærmer seg. Automatisk utløses tiltak enten det er mot lus og sykdom, eller justering i fôringssystemet eller utslipp av avfall.
– Det skal bli som Teslas selvstyrte biler. Data samles inn og tolkes. Algoritmer som forteller hva som skal gjøres for å løse problemet, utvikles. Gradvis blir systemet mer og mer intelligent, og utvikler mange handlingsmønstre, sier Eide.
Det kan skje på flere måter:
Lus befinner seg i øvre lag i sjøen. Når dataene forteller at lus er på vei mot anlegget, blir fisken presset ned i sjøen under det nivået lusen vil treffe.
Data kan fortelle om tegn til at fisken er i ferd med å bli syk. Tiltak settes i gang og sykdomsutbrudd stoppes.
Eide Fjordbruk har søkt om godkjenning for konseptet hos Fiskeridirektoratet, og såkalt utviklingskonsesjon.
– Jeg er overbevist om at det ligger langt flere muligheter i ny teknologi enn det oppdrettsnæringen har tatt i bruk til nå, sier Sondre Eide. Foto: Jil Yngland
En ordinær konsesjon for å produsere laks i sjøen koster mellom 100 og 200 millioner kroner. En utviklingskonsesjon koster bare ti millioner, men da må oppdretteren i tillegg selv investere penger for å bevise at teknologien virker.
Direktoratet mener prosjektet ikke egner seg til utviklingskonsesjon, og har oppfordret Eide Fjordbruk til å utvikle det på egen hånd.
Høy økonomisk risiko
Sondre Eide har ikke gitt opp, og anket videre til Fiskeridepartementet.
– For en liten oppdretter ved et vann i Hålandsdalen er dette et for stort og kompleks prosjekt med for høy økonomisk risiko til å bære alene. Vi må ha med oss flere. Det finnes mange kloke hoder i Norge. Problemet er at de ikke slipper til, mener Eide.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Kontrakten er på Jubilee-feltet utenfor Ghana, på vanndybder opptil 1000 meter. Kontrakten er en EPCI-kontrakt, som er gitt til konsoritumet med Subsea 7 Volta Contractors og NOV Oil & Gas Services Ghana Ltd.
En stor del av fabrikkeringen vil skje lokalt i Ghana, og installasjonen vil ta form i 2020.
Arbeidet inkluderer installasjonen av et Buoy Turret Loading system fra APL, som er en gruppe under NOV. I tillegg kommer tilhørende sugemekanismer og EPCI-arbeider, inkludert to avlastningslinjer for BTLen og en hang-off plattform og skid for FPSOen.
– Jeg er glad for at vi hadde en god sommer, men vi som jobber med dette, ble glad da vi så alt regnet også. Sett under ett, ser det veldig bra ut for forsyningssikkerheten, sier Ole Bengt Eliassen, som følger kraftsituasjonen ved Statnetts landssentral.
Den rekordtørre sommeren førte til at regnet som vanligvis fyller opp lagrene til norske vannkraftverk, uteble, og at en del av snøen som til vanlig smelter og renner ned i magasinene, fordampet.
I slutten av juli var det derfor et underskudd på vann i magasinene på nær 30 terawattimer, noe som tilsvarer en firedel av Norges totale årlige strømforbruk.
Men så kom regnet i august, og enda mer i september. August var den nest våteste måneden noensinne, og september den fjerde våteste. Og nå er situasjonen tilnærmet normal, melder Statnett.
Marine Harvest melder om endringene i lederkabalen i en børsmelding onsdag.
Marit Solberg er driftsdirektør for Marine Harvests satsinger i Canada, Scotland, Irland og Færøyene, men pensjonerer seg fra 1. november.
Solberg ble født i Bergen 1956, og er utdannet biolog fra Univseritetet i Bergen. Hun var administrerende direktør for Marine Harvest Norway fra 2002 til 2011. Hun er søster til statsminister Erna Solberg.
Hun vil ikke bli erstattet direkte, da Marine Harvest går tilbake til å samle alle globale operasjoner under én driftsdirektør.
Per-Roar Gjerde har fått denne stillingen, og kommer fra stillingen som driftsdirektør for Norge og Chile, som han har hatt siden 1. januar 2017.
Gjerde (f. 1967) er utdannet fra NHH, og har ledelseskurs fra Solstrand i Norge og Insead i Frankrike. Han startet karrieren sin som selger i Domstein Salmon, og gikk deretter til Fjord Seafood Norge i 2002. I 2006 ble Fjord Seafood en del av Marine Harvest, og året etter ble Gjerde regiondirektør for region vest. Han flyttet til Chile i 2016.
Endringen gjør at ledelsesgruppen i verdens største oppdrettsselskap blir seende slik ut:
Administrerende direktør: Alf-Helge Aarskog
Finansdirektør: Ivan Vindheim
Driftsdirektør Oppdrett: Per-Roar Gjerde
Driftsdirektør salg og marked: Ola Brattvoll
Driftsdirektør fôr: Ben Hadfield
Global direktør for forskning og utvikling: Øyvind Oaland
Sjefsstrateg: Glenn Flanders
HR-direktør: Anne Lorgen Riise
Kommunikasjonsdirektør: Kristine Gramstad Wedler
Gigantutbyggingen 14 mil vest for Stavanger blir et av feltene med lavest klimautslipp i verden, og skal drives helt uten bruk av fossile brensler, skriver Stavanger Aftenblad.
Tirsdag formiddag var olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg på sin første tur offshore som oljeminister – og det var ikke hvilken som helst oppgave statsråden fikk på jomfruturen. Freiberg fikk slå av de fire midlertidige generatorene, og stillheten i etterkant markerte starten på mer enn 50 år med strøm fra land for Johan Sverdrup.
– Dette er en stor dag for Equinor og Johan Sverdrup-partnerskapet, og da er det spesielt hyggelig å få hjelp fra statsråden med denne siste etappen for å få strøm fra land på plass, sier Jez Averty i en kommentar til Aftenbladet.
Averty er driftsdirektør for Equinors felt sør i Nordsjøen, og sier strømforsyning fra land til Johan Sverdrup er i tråd med selskapets mål om forbedringer på klima og norsk sokkel fremover.
– Med antatte ressurser på opptil 3,2 milliarder fat og en produksjonshorisont på mer enn 50 år, er det viktig at produksjonen fra Johan Sverdrup blir så effektiv som den kan bli med minst mulig utslipp, sier Averty.
Kraft fra land kutter utslipp tilsvarende 230.000 personbiler i året
Det er ingen tvil om at Johan Sverdrup er Equinors juvel –den foreløpig siste gigantutbyggingen på norsk sokkel i overskuelig framtid. Nå er det nærmere ett år til feltet begynner å produsere. Da Aftenbladet besøkte utbyggingen i august, sa Margareth Øvrum i konsernledelsen at hun ikke ville nøle med å si at Johan Sverdrup var det «viktigste industriprosjektet i Europa».
Johan Sverdrup-feltet fikk også kjenne på regnbygene tirsdag formiddag. Foto: Jarle Aasland / Stavanger Aftenblad
Johan Sverdrup vil produsere opptil 660.000 fat per dag, med en balansepris under 20 dollar per fat og med CO2-utslipp på 0,67 kilo per fat. Rundt 2400 arbeidere jobber på plattformene nå i utbyggingsfasen – vanligvis rundt 800 i tre skift. I driftsfasen skal det være om lag 200 personer på plattformene. Ifølge Equinor bidrar kraft fra land til 460.000 tonn CO2 mindre utslipp per år, tilsvarende utslipp fra 230.000 personbiler hvert år.
– En annen viktig effekt av landkraftløsningen er at også arbeidsmiljøet blir betydelig bedre når vi får vekk støyen og de lokale utslippene fra generatorene, sier prosjektdirektør Trond Bokn.
Legger til rette for strøm på resten av Utsira-høyden
Landkraftanlegget som nå har kommet i drift i første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen har en kapasitet på 100 megawatt (MW), og er konstruert for drift av produksjon på opptil 440.000 fat per dag. I andre fase, med oppstart sent i 2022, vil kapasiteten på landkraft-anlegget utvides med 200 MW – til sammen 300 MW. Med dette vil Johan Sverdrup legge til rette for at andre felt på Utsirahøyden – Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen – får kraft fra land.
En rekke leverandører i flere land har vært involvert for å forsyne Johan Sverdrup med strøm i første fase: ABB har levert selve HVDC-anlegget til de to omformerstasjonene på land på Haugsneset ved Kårstø og ute på feltsenteret på Johan Sverdrup. Aibel har hatt ansvaret for å tilrettelegge og bygge selve omformerstasjonen på Haugsneset. Aker Solutions prosjekterte og Samsung Heavy Industries bygget stigerørsplattformen. NKT produserte og installerte de 200 kilometer lange strømkablene fra Haugsneset ut til feltsenteret.
Oljeselskapet melder om milepælen i en børsmelding tirsdag morgen.
Peshkabir-7, en testbrønn fra ni krittsoner, produserer over 10.000 oljefat dagen, mens fire andre brønner produserer på nær 40.000 fat dagen. En annen nylig ferdigstilt brønn, Peshkabir-6, er boret som produksjonsbrønn, og har også som formål å avgrense oljefunnet. Denne har dypere krittkontakt med olje og vann enn før anslått, og videre testing er igangsatt.
Selskapet installerer en ti-tommers rørledning fra Peshkabir til Fisk Khabur, med en kapasitet på 60.000 oljefat dagen. I dag transporteres oljen til Fish Khabur gjennom en seks-tommers rørledning og tankbiler.
