Siem Offshore selger forsyningsskipet (MRSV) «Siem Marlin» til skotske Marine Platforms Ltd.
Det melder selskapet i en børsmelding mandag.
Multifunksjons og ROV-fartøyet ble bygget i 2009, og skal overleveres til ny eier denne uken.
Kjøpesummen er ikke kjent.
Omstridte seilaser
Nok en gang har Hurtigruten vært i hardt vær for å planlegge seilaser langs norskekysten med NIS-registrerte skip, uten å gå innom flere utenlandske havner. Etter flere reaksjoner på planlagte seilaser med det nye hurtigruteskipet MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» kom Hurtigruten til et kompromiss med nærings- og fiskeridepartementet om at mannskapene om bord skulle lønnes med norsk tariff så lange skipene seiler langs den norske fastlandskysten.
Norsk skip fant fransk ubåt etter 50 år
Mye oppmerksomhet har også nyheten om at det norske offshoreskipet «Seabed Constructor» fant den franske ubåten «La Minerve», som har vært savnet siden 1968 fått.
De siste årene har bergensselskapet Swire Seabed, som eier skipet, saumfart verdenshavene etter forsvunne passasjerfly, skatter fra gamle skipsvrak og verdifulle mineraler i Norskehavet.
«Seabed Constructor» har fått mye oppmerksomhet internasjonalt etter at det har bidratt til å finne den argentinske ubåten ARA «San Juan» på 900 meters dyp i november i fjor, og tankskipet «Stellar Daisy» på 3461 meters dyp i den sørlige delen av Atlanterhavet, om lag 1800 nautiske mil fra Cape Town i Sør-Afrika.
Stanset av is
I sommer forsøkte også prestisjeskipet «Kronprins Haakon» å nå lenger nord enn det Fridtjof Nansen gjorde i 1895, men måtte snu på grunn av isforholdene 85 grader nord. Under isbryting oppsto det en lekkasje i en pakning i babord propellhus. Skipet avsluttet derfor toktet og ble lagt i tørrdokk i Harstad. Etter reparasjoner i Harstad kunne skipet gjenoppta planlagt toktvirksomhet i begynnelsen av august.
Forskningssskipet FF “Kronprins Haakon”. Babord side. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
Heves etter åtte måneder
Et annet skip som har ligget lenge i isen er Austevoll-tråleren «Northguider», som forliste i Hinlopenstredet ved Svalbard 28. desember i fjor. Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv». Siden havariet har tråleren ligget i isødet med slagside, og ventet på at hekkesesongen i det sårbare naturreservatet skulle være over, før bergingen kunne starte. Denne kunne arbeidet med å heve det skipet endelig starte, og det er ventet at den omfattende bergingsaksjonen vil ta fire til fem uker, før båten skal slepes til Bergen og hugges.
Avslører den første nybyggskontrakten
Det er mange år siden siste det ble bygget et nytt skip på Equinor-kontrakt. Men nå kan rederne begynne å gjøre seg klar.
Hør vår podkast for å få vite mer:
Norsk oljecomeback
Når Johan Sverdrup-feltet startet oljeproduksjon i høst, vil feltet nesten alene sørge for at Norge er landet utenom USA og Opec med størst produksjonsvekst for olje i verden de neste to årene.
I tillegg til Johan Sverdrup er det også forventet vekst fra modne felt som Snorre, Valhall og Ekofisk, samt tidligere problemprosjekter som Yme og Martin Linde. Til sammen gjør dette at Norge øker produksjonen med 600.000 fat olje de neste par årene, til en totalproduksjon på rundt 2 millioner fat per dag.
Flere tror også at 2019 blir året da riggbransjen gjør comeback, og et selskap som allerede har merket at aktiviteten har tatt seg opp igjen er Seadrill. Under oljekrisen kuttet riggselskapet 1000 jobber i Norge og sto i fare for å gå konkurs. Nå har selskapet flyttet hjem til Stavanger, og skal ansette over 400 på halvannet år.
Oljeselskapet Lundin melder også om høy aktivitet, og omtaler første halvår i 2019 som et av de travleste halvårene noensinne. I andre kvartal leverte selskapet bedre resultater enn ventet, takket være god produksjon fra Edvard Grieg og Alvheim. I juli også Sysla melde at Lundin fikk grønt lys til å produsere olje på en helt ny måte ved Rolvsnes-funnet i Nordsjøen.
Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Foto: Equinor
Striden om Lofoten fortsetter
De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja preget norsk oljedebatt. Mange trodde døren var lukket for godt når Arbeiderpartiet sa nei til konsekvensutredning av området på sitt landsmøte i april. Men i sommer har debatten rast nok en gang etter at Miljødirektoratet ga oljeselskapet Wintershall DEA klarsignal til å drive prøveboring ved Trænarevet sør for Lofoten. Bellona har varslet full mobilisering av miljøbevegelsen i saken, og vil klage på tillatelsen. Boreperioden på feltet er planlagt i oktober og vil ta om lag 30 dager.
I et intervju sier for øvrig Wintershall Dea-sjef Maria Moræus Hanssen at hun tror bransjen vil tape på å trumfe gjennom oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Ja, skal vi virkelig gjøre alt? Jeg er søren ikke sikker når det gjelder de områdene. Vi må ikke bygge ut alt. Ikke fordi vi ikke ville kunne klare å gjøre det på en trygg måte, men fordi vi som bransje alltid må operere med en aksept i samfunnet. Det syns jeg ikke vi klarer nå, sier Moræus i intervjuet med Aftenpostens A-magasin.
Lovund og Træna sett fra Hestmona i Lurøy på Helgelandskysten. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Fikk ikke jobbe på grunn av skjegg og sommerferie
I sommer har vi også hatt flere saker om pågående rettssaker om oppsigelser i Saipem Drilling Norway. I over tre år har boresjefen i selskapet kjempet for å få tilbake jobben sin etter en motorsykkelulykke der han mistet beinet i 2014. I sommer kunne han endelig juble for en foreløpig seier i Stavanger Tingrett over arbeidsgiver, men da boresjefen kom på jobb etter sommerferien, ble han møtt med trussel om oppsigelse fordi han ifølge arbeidsgiver ikke hadde gitt beskjed om at han skulle ta ferie. Mannen vant over sin arbeidsgiver i Stavanger tingrett i juli i år, og Saipem må betale alle saksomkostninger.
I september skal også en annen oppsigelsessak opp i retten mellom Industri Energi og Saipem. En hydraulikkingeniør gjennom 30 år er oppsagt fordi han ikke vil barbere seg og ikke følger opp den såkalte «clean shave policy». Industri Energi har foreløpig vunnet fram i kravet om at også denne mannen får stå i jobben til arbeidsrettsaken er avgjort.
Vil ikke lete etter gass
Oljebransjen trekker stadig fram gass som svært viktig for framtiden.Det blir sagt at gass kan være en bro til fornybarsamfunnet fordi den presser ut mer forurensende kull. Likevel er mange oljeselskaper ikke spesielt interessert i å lete etter gass på norsk sokkel. Oljedirektoratet er bekymret fordi det letes for lite etter gass.
Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Hvorfor vil ikke oljeselskapene lete etter gass? Svaret får du i denne episoden av Det vi lever av:
Hold deg oppdatert på norsk næringsliv
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
DOF Subsea har sikret kontrakt med en stor operatør på britisk sokkel for å fjerne subseainfrastruktur i tredje kvartal.
Det skriver selskapet i en børsmelding torsdag.
Arbeidet vil bli utført av konstruksjonsskipet (CSV) «Skandi Skansen» og DOF-eide ankerhåndteringsfartøy.
Dette er den andre kontrakten selskapet sikrer med operatøren på to måneder for å fjerne installasjoner, melder DOF.
Snart må vi for alvor starte den store ryddejobben etter oljefesten vi har hatt. Plattformer må fjernes, demonteres og gjenvinnes – og brønner må tettes igjen. Hør mer om ryddejobben og muligheten som ligger der i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
Yachten ble levert i 2014, men det var først i 2016 Liverpool FC-eier John W. Henry kjøpte yachten – som den gang het «Ester III». Han omdøpte yachten til «Iroquois», før han senere ga den navnet «Elysian», ifølge nettstedet superyachtfan.com.
Den 66 meter (216 fot) lange yachten har blant annet helikopterdekk, bar, treningsrom. På akterdekket er det et stort svømmebasseng.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Elysian»
Lengde: 66 meter
Bredde: 12 meter
Byggeår: 2014
Fart: 16 knop
Bruttotonn: 1527
Eier: John W. Henry
Kilde: Lürssen, Marinetraffic.com
Tidligere i uka meldte også «Anna» sin ankomst. Den 104 meter lange yachten har vært på tur innover Lysefjorden og ligger onsdag til kai ved Konserthuset i Stavanger, skriver Aftenbladet.
Les også: Her er Google-toppens superyacht
Luksusyachten er designet av den norske skipsdesigneren Espen Øino. Øino er også mannen bak designet til den splitter nye yachten Flying Fox som besøkte Stavanger og Lysefjorden i mars. Øino står bak designet til 50 av verdens luksusyachter.
I 2025 er det anslått at det vil være over 1100 yachter over 70 meter i verden. Det er 400 flere enn det var i 2010, ifølge Aftenposten.
Så langt i år har Havnevakten i Bergen registrert 92 yachtanløp, melder Bergensavisen. Mange av farkostene har riktignok seilt inn og ut flere ganger, og siden 1. januar har yachtene lagt igjen 1,75 millioner kroner i havneavgifter.
Også på Sunnmøre har flere luksusyachter vært å se i sommer. I begynnelsen av august lå superyachten «Ace» ved Skansekaia i Ålesund. Yachten skal være verdt drøye milliarden, kan leies for én million euro i uken, og har sitt eget kelnerskip.
Kontrakten med den amerikanske marinen er for vedlikehold og opplæring for MK 18-familien av ubemannende undervannsfarkoster.
Det skriver Kongsberg i en børsmelding torsdag.
Verdien på kontrakten er rundt 15,8 millioner dollar, om lag 141,1 millioner norske kroner.
Kontrakten inkluderer også opsjoner, som kan bety at verdien på kontrakten kan bli opp til 84 millioner dollar.
Arbeidet skal skje i Pocassets i delstaten Massachusetts, og skal ferdigstilles innen august 2020. Dersom opsjonene blir utløst kan arbeidet pågå til august 2024.
Eide Fjordbruk
Etter flere år med svært sterk vekst, og rekordomsetning i 2017, falt resultatet til Eide Fjordbruk med over 100 millioner kroner i 2018.
Selskapet omsatte for 806 millioner kroner, en reduksjon på 8 prosent fra 860 millioner kroner i 2017.
Oppdretteren fikk et driftsresultat på 132,2 millioner kroner i 2018, ned fra 236,4 millioner året før.
Utfordringer med lus og en kald vinter i 2018, førte til reduserte slaktevolum fra 14.212 tonn i 2017 til 13.082 tonn i 2018.
I 2018 ble oppdretteren, med åtte matfiskkonsesjoner og én såkalt FOU-konsesjon, kåret til Norges spenstigste vekstbedrift av Dagens Næringsliv.
2018 var også året da selskapets gründer, eier og daglig leder, Knut Frode Eide, gikk bort.
Etter flere rekordår for selskapet ventes veksten fremover å være mer begrenset, heter det i årsberetningen fra styret.
For 2019 ventes slaktevolumet å ligge på omtrent samme nivå som i 2018.
Eide Fjordbruk og Sondre Eide har hovedkontor på Eidestøa ved Skogseidsvatnet. Arkivfoto: Jil Yngland
Alsaker
Alsaker-konsernet, som er konsernselskapet til Alsaker Fjordbruk, hadde i 2018 en omsetning på 1,657 milliarder kroner, som er en økning på 36 millioner kroner fra året før.
Driftsresultatet endte på 562 millioner i 2018, mens resultatet før skatt ble 563 millioner. Dette er tilnærmet stabilt sammenlignet med 2017, heter det i selskapets årsrapport.
Konsernet har 5 smoltanlegg, 23 matfiskkonsesjoner og et slakteri, og har produksjon i 13 kommuner på Vestlandet. I fjor produserte konsernet i underkant av 33.000 tonn laks, opp fra 31.000 tonn året før.
Til tross for at både produksjonsvolum og slaktevolum gikk litt opp fra 2017, beskriver Alsaker fjoråret som krevende.
Selskapet hadde mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, i tillegg til utfordringer med alger sommeren 2018 og flere tilfeller av fiskesykdommen pankreassykdom (PD).
I 2018 gikk også svært store ressurser med til forebygging og bekjempelse av lakselus. Og selskapet melder at lusenivået har ligget under grensen som er satt av myndighetene.
For første del av 2019, melder Alsaker at konsernet har slaktet litt høyere volum enn planlagt, og ligger nå over 30 prosent større volum enn på samme tid i fjor.
Les også: Nordlaks tror på lavere slaktevolum etter algeangrep
Blom Fiskeoppdrett
Blom fiskeoppdrett fikk betydelig redusert omsetning og driftsresultat i fjor, med en svikt i slaktevolum på over 2.000 tonn fra 2017.
Selskapet fikk et driftsresultat i 2018 8,6 millioner kroner, ned fra 93,8 millioner i 2017.
Omsetningen falt med 148,7 millioner kroner, fra 473,6 millioner i 2017 til 324,8 millioner kroner i 2018.
Selskapet måtte slakte ut mye fisk rundt årsskiftet på grunn av amøbegjellesykdom (AGD) og gjelleproblemer. Flere av selskapets lokaliteter kom også inn i bekjempelsessonen for infeksiøs lakseanemi (ILA) i Hjeltefjorden sommeren 2018. Til tross for at sykdommen aldri ble påvist hos selskapet, medførte det store ekstrakostnader og tidlig slakting, melder selskapet.
Oppdretterens resultat har også vært preget av fiskesykdommene PD og hjertesprekk (CMS), som sammen med redusert slaktevolum og store ekstrakostnader har ført til det svake resultatet.
I fjor høst ble også den lokale oppdretteren i Øygarden rammer da KNM «Helge Instad» forliste utenfor Stureterminalen. Få kilometer sør for havaristedet hadde Blom omlag 220.000 regnbueørret på 3,5 kilo stående som skulle slaktes om få uker. Store verdier stod på spill: Fisken var verdt 30-40 millioner kroner, og oppdrettsselskapet var redd for at fisken skulle bli skadet av forurensning fra havaristen.
Blom besluttet derfor å flytte fisken, og sendte en redning på 843.000 kroner til Forsvaret, men så langt har ikke Forsvaret villet betale.
I sin årsrapport skriver selskapet at markedsutsiktene er gode, men at styret jobber aktivt sammen med administrasjonen for å få ned produksjonskostnadene.
Blom har også investert i egen brønnbåtkapasitet gjennom selskapene Hordalaks og Thermoservice, som skal bidra til å håndtere lus, sykdom og redusere svinn.
Firda Seafood
Firda Seafood Group melder også om skuffende resultater i 2018.
Omsetningen til Gulen-oppdretteren falt 13 prosent, fra 819,9 millioner i 2017 til 713,1 millioner kroner i 2018.
Resultat før skatt endte på 165,4 millioner kroner, ned fra 224,9 året før. Selskapet opprettholder likevel en sterk driftsmargin på 24,1 prosent i 2018, ned fra 27,6 prosent i 2017.
I årsrapporten til selskapet skriver styret at selskapets produksjon og resultat ikke samsvarer med forventningene og potensialet til oppdrettsselskapet
Konsernet driver settefiskanlegg og oppdrett av laks og ørret, slakteri, fersk- og frysepakking av oppdrettsfisk, samt eksport av laks og ørret.
Også i Gulen var det biologiske utfordringer som trakk resultatet ned. Firda Seafood slet i fjor med sykdommen hjertesprekk og pankreassykdom, som har gitt negative ringvirkninger i flere år.
For 2019 venter selskapet høyere aktivitet i år enn i fjor, men skriver samtidig at de er avventende til å gjøre ytterligere investeringer på grunn av begrensningene som trafikklysordningen fører til, og en mulig innføring av såkalt grunnrenteskatt for oppdrettere.
Les også: Grunnrenteskatt på 1-2-3
Ola Braanaas er oppdrettsgründer og konsernsjef i Firda Seafood Group. Arkivfoto: Arve Henriksen/Aftenposten
Lingalaks
Også i Nordheimsund var oppdretterne plaget med fiskesykdommer. Lingalaks melder om et årsresultat på 75,1 millioner kroner, ned fra 118,4 millioner kroner i 2017.
Driftsresultatet endte på 97,3 millioner kroner i 2018, ned 36,8 prosent fra 153,9 millioner i 2017.
Omsetningen i selskapet var 543 millioner i 2018, ned fra 612 millioner i 2018.
I årsberetningen skriver selskapet at lusenivået ved oppdretternes lokaliteter var lave i 2018, men at de fortsatt slet med sykdom på enkelte lokaliteter.
Lav nettoproduksjon preget driftsåret i 2018, melder selskapet. Dødelighetsfaktoren i 2018 var på 8,3 prosent, som er en nedgang fra året før.
Selskapet melder også om økende produksjonskostnader de siste årene, og både styret og administrasjonen har hatt tett oppfølging og fokus på dette, heter det i årsberetningen fra styret.
I 2018 ble det solgt 9287 tonn laks fra selskapet sine driftsanlegg i Kvam, Kvinnherad og Radøy kommune. Oppdretteren driver i alt ni konsesjoner, inkludert to visningskonsesjoner. I årsberetningen skriver selskapet at produksjonsvilkårene i Hardanger og Radøy fortsatt er svært gode, og at selskapet fortsatt har god kvalitet og størrelse på laksen.
For 2019 mener selskapet at markedet for laks ser lovende ut, da det er ventet global markedsvekst fremover, og tilbudet av laks i verden er svakt økende.
Les også: Fremdeles sier kineserne nei til mye laks fra Vestlandet
Bremnes Seashore
Bremnes Seashore opplevde også kraftig tilbakegang i 2018.
Oppdretteren har settefisk fra tre anlegg, drift av 21 matfiskkonsesjoner, tre FoU-konsesjoner, et pakkeri og et foredlingsanlegg.
Selskapet fikk et driftsresultat på 253,6 millioner kroner i 2018, ned fra 477,5 millioner kroner i 2017.
Omsetningen i selskapet var 2,550 milliarder kroner, ned fra 2,544 milliarder i 2017.
Årsresultatet for 2018 var 1979,9 millioner kroner, ned fra 356 millioner året før.
Selskapet melder om god aktivitet, med økt omsetning, men redusert resultat som følge av lavere slaktevolumer, til tross for gode salgspriser. Biologiske utfordringer knyttet til virussykdommer og lus har vært den største utfordringen.
Fremover vil selskapet satse med på storsmolt, som forventer å gi vesentlig kortere produksjonstid i sjø og bedre biologisk produksjon.
Selskapet skriver i årsrapporten at de har hatt stort fokus på å håndtere lakselus, noe som har krevd store ressurser og har påvirket produksjonskostnadene negativt også i 2018. Selskapet forventer også ytterligere kostnadsøkning i første halvår i 201, som følge av høy nedlagt kostnad i stående biomasse, kombinert med lavt sesonguttak.
I slutten av august kommer de store børsnoterte oppdrettsselskapene med sine resultater for andre kvartal 2019.
Det er seniorrådgiver i Kystverket, Lill Benjaminsen, som overfor NRK onsdag bekrefter at hevingsarbeidet har startet.
Tråleren gikk på grunn i Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard 28. desember i fjor. Mannskapet på 14 ble evakuert, og ingen ble skadd i hendelsen.
Tråleren havarerte i et naturreservat hvor store mengder sjøfugl hekker om våren. Derfor ble bergingen av Northguider utsatt til august, når hekkesesongen er over.
Det er Kystverket og Sysselmannen på Svalbard som har beordret fjerningen av tråleren. De vil være til stede under deler av hevingen og påse at miljøet blir tatt hensyn til.
– Skipet representerer en forurensingsfare selv om vi har fått fjernet olje. Det er mye materiale igjen, og skipet ville ikke ligget intakt i årevis, men blitt knust til pinneved og spredt seg, sier miljøvernsjef Morten Wedege hos sysselmannen til NRK.
Det er ventet at den omfattende bergingsaksjonen vil ta minst fire til fem uker. Ifølge NRK ligger tråleren på få meters dyp og har en slagside på 80 grader.
Ove Magne Kallestad, direktør for Subsea services i FMC Technologies på Ågotnes fratrådte sin stilling tirsdag.
Det bekrefter kommunikasjonssjef, Lars Ole Bjørnsrud, i TechnipFMC til Sysla.
– Ove har vært hos oss i fem år, og han har gjort en veldig god jobb for oss på Ågotnes. Han er en veldig godt likt og flink leder, sier Bjørnsrud.
Kallestad er fortsatt ansatt i selskapet.
Europasjefen tar over
Det er Rune Thoresen, som har vært Europasjef for Subsea services som vil overta lederansvaret på Ågotnes.
– Dette er en del av en større restrukturering av Subsea services globalt. Thoresen vil ha base i Bergen når han overtar lederansvaret, sier Bjørnsrud.
De ansatte på Ågotnes fikk beskjed om at Kallestad fratrer sin stilling på et allmøte tirsdag.
Kallestad kom til TechnipFMC (tidligere FMC Technologies) i 2014, etter 30 år i Equinor. Der var han plattformsjef og leder for subseautvikling gjennom mange år, før han gikk over til leverandørbransjen.
Som mange andre selskaper ble Technip FMC hardt rammet av oljekrisen. Mange medarbeidere mistet jobben.
– Vi har vært gjennom mange år med krevende tider i subsea-bransjen, og Ove har gjort en veldig god jobb for oss i den perioden. Han har stått i mange tøffe runder med nedbemanning, sier Bjørnsrud.
– Ingen nedbemanning
I fjor omsatte TechnipFMC for 4,8 milliarder dollar i subseasegmentet. Driftsresultatet for segmentet var minus 1,37 milliarder dollar.
I slutten av juli kom selskapet med resultatene for andre kvartal, og i subseasegmentet hadde selskapet inntekter på 1,508 milliarder dollar, en økning på 23,9 prosent fra samme periode i året før.
Økningen var et resultat av høyere markedsaktivitet og vekst i subseatjenester, melder selskapet.
Driftsresultatet for subseasegmentet i andre kvartal er 94,6 millioner dollar, mens flåteutnyttelsen i selskapet var på 69 prosent, ned fra 71 prosent for samme periode i fjor.
Restruktureringen i selskapet skal ikke føre til ytterligere nedbemanning i selskapet, bekrefter Bjørnsrud.
– Det er ingen planer om nedbemanning nå, sier han til Sysla.
Solstad Offshore har solgt forsyningsskipet (PSV) «Far Star».
Det skriver offshorerederiet i en børsmelding tirsdag.
Forsyningsskipet ble bygget i 1999.
Den nye eieren, som ikke er oppgitt i meldingen, overtok skipet tirsdag.
Ifølge Hegnar seilte «Far Star» nylig fra Brasil til Vietnam der overleveringen fant sted.
Før avreise til Vietnam, fullførte «Far Star» en 2-årig kontrakt med Shell Brasil.
Prisen på skipet er ikke kjent.
Etter salget har Solstad Offshore kun ett forsyningsskip fra 90-tallet.
«Far Strider» ble levert til rederiet i januar 1999, og er dermed det eldste forsyningsskipet i rederiets flåte.
DOF har signert en femårskontrakt for forsyningsfartøyet (PSV) «Skandi Feistein» med Esso Australia.
Det skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Kontrakten har oppstart i andre halvdel av 2019.
«Skandi Feistein» er et stort forsyningsskip som ble bygget i Norge i 2011.
– Dette er en veldig viktig seier for oss. Det er vår først langtidskontrakt med Esso i Australia, og er et viktig steg i vår strategi for å bygge opp flåten vår i APAC-regionen (Asia-Pacific-regionen journ. amn), sier DOF-sjef Mons Aase i en kommentar.
