De fleste av de 17 som nå har vunnet saken i Gulating lagmannsrett får et lavere beløp, men én av dem får altså 165.000 kroner pluss forsinkelsesrenter, noe som totalt blir ca 195.000 kroner. Lavest utbetaling er 6500 kroner pluss renter, melder Stavanger Aftenblad.
Det er fagforbundet Industri Energi som omtaler saken under overskriften «Full seier mot Trinity i sak om lønn i oppsigelsestid – igjen».
Svært fornøyd
– Jeg er svært fornøyd med at vi for andre gang har fått full støtte fra en enstemmig rett, sier forhandler Fraser Knox i Industri Energi til eget nettsted.
Forhandler Fraser Knox er svært fornøyd med dommen i Gulating lagmannsrett. Foto: Industri Energi
– Dette er en viktig seier, ikke bare for medlemmene i denne konkrete saken, men også som signal til andre selskaper om at spillereglene i arbeidslivet må følges, sier Knox.
Riggarbeiderne vant første runde av saken i Stavanger tingrett høsten 2017, og nå har de altså også vunnet i Gulating lagmannsrett.
Oppsigelsestiden
Saken handler om lengden på ansienniteten til de ansatte etter oppsigelsen. Enkelt sagt er reglene i arbeidsmiljøloven slik at jo lenger ansettelse, desto lenger oppsigelsestid. I dette tilfellet var det uenighet om ansettelse i tidligere selskaper i samme konsern skulle gjelde når oppsigelsestiden ble beregnet.
Krystel Fleming, til venstre, og klubbleder Rosanna Ward under lykkeligere stunder for Trinity Nordic. De får nå begge erstatninger på 17.850 kroner pluss renter. Foto: Privat
Oppsigelsene kom etter at Stena Drilling mistet en kontrakt med Statoil høsten 2016. Dermed måtte riggen Stena Don i opplag og de ansatte mistet jobben.
Etter at kontrakten ble kansellert, hadde de ansatte problemer med å finne daglig leder i det Grimstad-baserte selskapet Trinity Nordic AS. De måtte etterlyse ham på hjemmesiden til Energi Industri.
Dommen påvirker i tillegg to medlemmer i forbundet SAFE. De tok ikke saken videre selv, men gjorde en avtale med arbeidsgiver om at dommen i saken mot Industri Energi også skal gjelde deres medlemmer.
Også sakskostnadene
Dommen i lagmannsretten sier også at Trinity Nordic AS må betale saksomkostningene til de 17 riggarbeiderne på totalt 490.000 kroner.
Ifølge Brønnøysundregisteret hadde ikke Trinity Nordic AS noen ansatte i 2017, og inntektene var 2,3 millioner kroner. Resultat før skatt ble et underskudd på 6,2 millioner kroner, men egenkapitalen er bokført til 13,5 millioner kroner. Tallene for 2018 er foreløpig ikke registrert.
Selskapet er heleid av Trinity International Services Ltd.
– De mistenkelige handlingene mot tankskipene ser ut til å komplettere de økonomiske sanksjonene mot Iran, sett i lys av at USA ikke har oppnådd noen resultater som følge av sanksjonene, sa Ali Larijani til de folkevalgte søndag, ifølge det statlige nyhetsbyrået IRNA.
Han viser til presedens «under andre verdenskrig, da amerikanerne angrep sine egne skip nær Japan for å etablere en unnskyldning for fiendtligheter».
Iran og USA har vært i konflikt siden president Donald Trump trakk USA fra atomavtalen i mai i fjor. Avtalen ble inngått i 2015 mellom Iran, USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. De øvrige landene bak avtalen har i ettertid forsøkt å redde den, så langt med lite hell.
Seks tankskip
Iran varslet nylig opptrapping av urananrikingen, som motsvar til at USA innførte sanksjoner mot Teheran. Sanksjonene rammer særlig bank- og oljesektorene i Iran. USA har også utvidet sin militære tilstedeværelse i Golfen.
I mai ble fire tankskip i Omanbukta utsatt for det som omtales som sabotasje. USA og deres allierte land i regionen rettet pekefingeren mot Iran.
Torsdag ble det japanskeide tankskipet Kokuka Courageous og Frontline-tankskipet Front Altair rammet av eksplosjoner idet de seilte over Omanbukta. USA var raskt ute med å anklage Iran for å stå bak.
Eksplosjoner og brann
Japans statsminister Shinzo Abe var samtidig i Teheran der han møtte Irans øverste leder Ali Khamenei. Håpet var å dempe spenningen mellom Iran og USA, ettersom Japan er alliert med USA og samtidig har vennskapelige bånd til Iran. Abe tilbød seg å fungere som mellommann i eventuelle forhandlinger.
Mens Abe satt i møte, kom meldingene om at det japanske skipet og det John Fredriksen-eide Frontline-skipet, var blitt rammet av eksplosjoner som utløste brann. Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif betegnet tidspunktet som «mistenkelig».
Hendelsene skjedde i iransk farvann. Det oppsto kortvarig brann på det japanske skipet. Frontline-skipet ble utsatt for en omfattende brann som ble slukket først dagen etter. Besetningen ble evakuert og satt i land i Iran.
Lørdag ankom mannskapet Dubai med fly. Kokuka Courageous kunne seile videre for egen maskin. Front Altair ble tatt under slep og var søndag like utenfor kysten av Emiratene, der Frontline ventet på land med eksperter som skulle inspisere skadene.
USA anklager Iran
Både president Donald Trump, utenriksminister Mike Pompeo og Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har de siste dagene rettet pekefingeren mot Iran.
– USAs vurdering er at Iran er ansvarlig for disse angrepene, sa Pompeo torsdag.
– Dette bygger på etterretning, på våpnene som ble benyttet, på hvilken ekspertise som trengs for å gjennomføre en slik operasjon og på tidligere iranske angrep mot skipsfart, sa han.
Krav om etterforskning
Det nærmeste man har kommet bevis så langt, er overvåkingsvideo- og bilder som USA har innhentet og som viser iranske fartøy. USA mener opptakene viser at iranerne fjerner en udetonert mine fra skroget til det japanske skipet.
Zarif mener USAs påstander er grunnløse og mener Washington «umiddelbart fremsatte anklager mot Iran, uten snev av bevis».
Saudi-Arabia og Storbritannia har også stilt seg bak USAs påstander. Norge mener det er for tidlig å slå fast hvem som sto bak. FN tar i likhet med Iran til orde for en uavhengig gransking.
Da Riksrevisjonen kom med sin rapport om Petroleumstilsynet i januar, var det med til dels sterk kritikk. Granskningen viste at myndighetene i noen tilfeller ikke klare å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer, og at for eksempel oljeplattformen Goliat i Barentshavet fikk samtykke til oppstart uten at det var sikkerhetsmessig forsvarlig, skriver Stavanger Aftenblad.
13. mai var rapporten på høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget. Nå har politikerne konkludert i saken og sagt sitt om hva de mener. I stor grad følger de konklusjonene til Riksrevisjonen:
Sterkt kritikkverdig: Petroleumstilsynet valgte å stole på operatør Eni (nå Vår Energi) om at Goliat var klar til oppstart, noe som ikke viste seg å stemme. Equinor (som medeier i oljefeltet) ble involvert, men rapporten fra Equinor ble ikke lest før samtykket ble gitt.
Bekymring: En annen sak Riksrevisjonen særlig har sett på, er hendelsen der boreriggen Songa Endurance mistet kontroll på en brønn på Troll-feltet, på jobb for Equinor. Her mener komiteen rapporten viser det er grunn til bekymring. Equinor har selv funnet at økonomi ble prioritert før sikkerhet. Også her mener komiteen det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad har stolt på det selskapene sier, og ikke har undersøkt godt nok om de faktisk gjør det de sier.
Dårlig og bra med IKT: På oljeraffineriet Mongstad har Petroleumstilsynets oppfølging av IKT-sikkerheten hatt liten effekt – og tilsynet har heller ikke klart å å fange opp IKT-sikkerhetsmessige utfordringer i Equinor. Selskapet har heller ikke fulgt opp påviste avvik. Men nå har Petroleumstilsynet har styrket kompetansen innen IKT og vil følge opp oljeselskapene her, noe komiteen synes er bra.
Mer kraft: Riksrevisjonen vil ha et sterkere og mer kraftfullt tilsyn – med tydeligere reaksjoner. Politikerne er enig.
Ikke kun kritikk: Petroleumstilsynets virksomhet har også god effekt, noe det finnes mange eksempler på, og dermed positiv innvirkning på sikkerhetsarbeidet til oljeselskapene.
Ingen Nyhamna-kritikk: Riksrevisjonen fant ingenting å utsette på Petroleumstilsynets oppfølging Shell sitt landanlegg Nyhamna på Mørekysten – til tross for at tidligere hovedverneombud mener at Riksrevisjonen ikke har gjort god nok jobb her.
Bjørn Tore Røshol var hovedverneombud på Nyhamna og har vært kritisk til arbeidet Riksrevisjonen har gjort. Foto: Jon Ingemundsen
Fortsatt tillit i bunn
Etter høringen ser politikerne at det fortsatt er stor enighet om å fortsette med tillitsbasert tilsyn. Samtidig må det såkalte partssamarbeidet – samarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndigheter – utvikles videre. Det må legges til rette for at det blir attraktivt å ta på seg rollen som verneombud, understreker komiteen, og at verneombudene og tillitsvalgte får gjøre det de skal.
Også utlandet
Politikerne er fornøyd med at direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet har sagt at de nå er tydeligere på hva som ligger i den norske, tillitsbaserte modellen overfor nye selskap. Samtidig mener komiteen at tilsynet må styrke arbeidet sitt, særlig når det gjelder å ettergå produksjon av plattformer og andre anlegg i utlandet – slik at man er sikker på kvaliteten på det som skal brukes på norsk sokkel.
Saken skal endelig behandles i Stortinget 19. juni.
Oljetankere angrepet
Situasjonen i Omanbukten utenfor kysten av Iran har tilspisset seg etter at to oljetankere ble angrepet torsdag, en av dem var John Fredriksens supertanker «Front Altair».
Det andre skipet var den japanske tankeren «Kokua Courageous», hvor mannskapet skal ha sett flygende objekter før eksplosjonen om bord.
Detaljene er fortsatt uklare, men USAs utenriksminister Mike Pompeo hevdet torsdag at det var Iran som sto bak angrepene. Landet har vært hardt rammet økonomisk etter at USA i 2018 trakk seg fra atomavtalen og innførte sanksjoner som har rammet landets oljeeksport, skipsfart og banker.
Målet med angrepene skal ha vært å presse opp oljeprisen, som steg fire prosent etter meldingene om angrepene. Kursen på Fredriksens tankrederi steg også med ti prosent på få timer.
Iran er også anklaget for å ha stått bak sabotasjeangrep mot fire skip i samme område i forrige måned deriblant norskeide «Andrea Victory», men iranske myndigheter benekter dette.
Sjefen for rederiet kontrollerer skipet tror oljetankeren med bergensk hjemmehavn var et tilfeldig mål.
– Det er utrolig skremmende at dette kan skje i en av verdens største havner, sier han.
Sjøfartsdirektoratet råder norske skip i region å holde god avstand til iranske farvann.
Flere seiler under norsk flagg
De siste fire årene har det blitt 87 flere skip i Norsk Internasjonalt skipsregister (NIS). I april var 622 skip registrert i NIS.
– Det at vi nå har et register som ikke lekker skip, er et tegn på en vellykket maritim politikk. Dette har vært ett av målene våre i flere år, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Til tross for at pengene fortsatt renner ut av shipping, er GC Rieber med på å bygge opp ett av verdens største seismikkselskap i Bergen. Shearwater eies i fellesskap med familierederiet Rasmussen i Kristiansand og har etter oppkjøpet av Schlumbergers skip i 16 seismikkskip i flåten.
De siste årene har vært svært tunge for GC Rieber-konsernet – spesielt nedturen i oljeindustrien har preget den kapitaltunge shippingdelen av konsernet.
I 2018 var det likevel bedring totalt sett. Hovedeier og daglig leder i eierselskapet, Paul Christian Rieber, er glad for at selskapet er involvert i svært forskjellige bransjer.
– Det er dette som er litt av tenkningen vår, vi skal ha flere ben å stå på, og ikke putte alle eggene i én kurv, sier han.
Svak kronekurs
De siste årene har den norske kronen vært svak sammenlignet mot valutaer som euro og dollar. Hvorfor? Hva betyr det for norske bedrifter? Hvordan har det hjulpet oljeleverandørene gjennom krisen? Og hva kan vi vente framover? Dette er tema i den ferske episoden av podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her:
Innovasjon i oppdrett
Droner skal gjøre oppdrettsanlegg smartere. Selskapet Seasmart lever av å selge informasjon fra oppdrettsmerder langs kysten som blir samlet inn av undervannsdroner som beveger seg opp og ned og henter informasjon fra hele merden. I 2018 solgte de informasjon for litt over to millioner kroner, forteller gründer Andreas Morland.
Et annet innovativt prosjekt i næringen er visningssenteret «Salmon Eye» som Eide Fjordbruk skal bygge i Hardanger. Fredag kom meldingen om at det flytende visningssenteret formet som et lakseøye får grønt lys, og senteret skal være på plass i løpet av to år.
Slaktebåten «Norwegian Gannet» har de siste månedene skapt debatt om både regler for eksport av fisk og norske arbeidsplasser i oppdrettsnæringen. Bli med om bord i båten som slakter 12.500 fisk i timen, og går rett fra oppdrettsanlegg langs kysten og til det europeiske markedet.
«Norwegian Gannet» er et flytende slakteri for oppdrettsfisk. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Grønt lys for milliardutbygging
Fredag fikk også Equinor grønt lys for sin utbygging av Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Utbyggingen koster 2,2 milliarder kroner og skal bidra til å øke utvinningen fra formasjonene Shetland og Lista, som har vært i produksjon siden 2013.
En annen utbygging som nærmer seg oppstart med stormskritt er Sverdrup-feltet, som nå er 90 prosent ferdigstilt. Denne uken ble det kjent at Subsea 7 sikrer seg den siste storkontrakten for undervannsrørledninger og tilhørende marine operasjoner i andre utbyggingstrinn av feltet. Kontrakten har en verdi på mellom 150 og 300 millioner dollar.
Denne uken ble det også kjent at Neptunes nye rigg «Deepsea Yantai» snart er på vei til Norge. Den splitter nye riggen er bygget ved CIMC Raffle i Yantai i Kina og er spesielt tilpasset krevende forhold.
I Equinor er det for tiden stor uenighet om bemanning og sikkerhet. Sentrale tillitsvalgte mener at selskapets nye ordninger for bemanning og vedlikehold kan true sikkerheten til plattformene. Selv avviser Equinor faren for dårligere sikkerhet, og viser til at de tvert imot kan drive mer effektivt og sikrere. Men i en ny rapport påpeker Petroleumstilsynet at Sleipner A har for få ansatte, og at de som er om bord jobber langt mer enn avtalt. Petroleumstilsynet konkluderer også med at Equinor ikke har sikret «tilstrekkelig bemanning og kompetanse» på Sleipner A-plattformen.
Ukens kontrakter
Subsea 7 sikret den siste store Sverdrup-kontrakten
Gasnor skal levere LNG til Hurtigruten frem til 2030
Mest lest
Her er Google-toppens superyatch
Slik fungerer den omstridte slaktebåten
Ni år uten alvorlige kollisjoner mellom fartøy og oljeplattformer
[mc4wp_form id=”3015167?]
John Fredriksen-eide «Front Altair» og ett annet tankskip ble torsdag rammet av eksplosjoner utenfor kysten av Iran i Omanbukten.
Det er bare en måned siden fire andre skip ble utsatt for sabotasje i samme område.
Oljetankeren «Andrea Victory», med hjemmehavn i Bergen, var ett av dem. Fartøyet fikk hull i skroget som følge av hendelsen.
Skipet kontrolleres av bergensbaserte EGD Shipholding AS, hvor Espen Galtung Døsvig er største eier gjennom holdingselskapet EGD Holding AS.
I dag leaser de fartøyet fra finansieringsselskapet Maritime Asset Partners, men EGD Shipholding AS har forpliktet seg til å kjøpe skipet.
Magne Øvreås er daglig leder i EGD Shipholding AS.
– Det er utrolig skremmende at dette kan skje i en av verdens største havner. Heldigvis ble ingen skadet, og vi unngikk forurensning, sier han til BT.
Reparerer skipet
Thome Ship Management i Singapore står for den tekniske driften og mannskapet på skipet.
PR-byrået Navigate PR skrev i en e-post i mai på vegne av Thome at de vil gjennomføre en fullstendig inspeksjon av skroget på skipet, men svarer ikke på spørsmål utover det.
Den operasjonelle og kommersielle delen av driften er det bergensbaserte Champion Tankers AS som håndterer.
Slik så skipet ut under vannlinjen etter det som skal ha vært en eksplosjon. TT Nyhetsbyrån (Arkiv)
Øvreås sier deres fokus er å reparere skipet og få det tilbake i drift. Det skal de være i mål med innen én til to uker.
– Det var ganske begrensede skader på skipet.
– Trolig gjennomført av statlig aktør
For en uke siden ble en foreløpig granskingsrapport som Emiratene, Saudi-Arabia og Norge står bak, lagt frem for FNs sikkerhetsråd.
I den konkluderte de med at sabotasjeangrepet mot fire oljetankere utenfor kysten av Emiratene i mai, trolig ble utført av en statlig aktør.
De to andre skipene var saudiarabiske, mens ett var fra Emiratene.
Undersøkelser viser dessuten at det etter alt å dømme ble brukt miner som ble festet med magneter på skipenes skrog av veltrente dykkere.
Dykkerne ser ut til å ha tatt seg ut til oljetankerne i hurtigbåter.
USA har anklaget Iran for å stå bak angrepet, som kom samtidig med at forholdet mellom Iran og USA tilspisset seg.
Dette er det ikke funnet bevis for i granskingsrapporten, ifølge NTB.
– Virker tilfeldig
EGD Shipholding AS har en flåte på 23 hel- og deleide skip, som hovedsakelig frakter kjemikalier, olje og gass på verdenshavene. I tillegg har de fem skip under bygging.
«Andrea Victory» fra 2005 er blant de eldste og minste båtene i flåten.
Øvreås sier de ikke har vært involvert i etterforskningen av hendelsen.
– Hva som har skjedd og hvem som gjorde det har vi ingen formening om. Det er norske myndigheter som styrer dette.
Han tror ikke deres skip var et planlagt mål under hendelsen.
– Det virker helt tilfeldig. Det gikk etter forholdene bra, og det er vi glade for. De tingene som skjer på den storpolitiske arenaen nå har vi ingen forutsetninger for å mene noe om.
Ikke åpnet norsk etterforskning
Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet skriver i en e-post til BT at det er emiratiske myndigheter, som ansvarlige for etterforskningen, som må svare på spørsmål om hendelsesforløpet.
Skipet repareres i samme område som det ble rammet for en måned siden. Marine Traffic (Skjermdump)
– Vi avventer fortsatt resultatene fra etterforskningen ledet av De forente arabiske emirater (FAE) og er i tett kontakt med både FAE, USA og andre land som har deltatt i etterforskningen, skriver han.
Utenriksministeren har også selv hatt kontakt på politisk nivå med USA og FAE, opplyser Halvorsen i e-posten som ble sendt til BT før helgen.
– Det er ikke åpnet etterforskning på norsk side, men norske myndigheter har fått innsyn i deler av det pågående arbeidet i FAE. Det gjøres også analyser på norsk side, og arbeides med en egen nasjonal vurdering av saken.
Hva dette siste egentlig innebærer, har ikke BT fått svar på.
Gir ikke innsyn i ulykkesrapport
Siden «Andrea Victory» har Norge som flaggstat gjennom NIS-flagget, er skipets kaptein pliktig å sende en ulykkesrapport til norske myndigheter som følge av hendelsen.
Det har de gjort. BT har bedt om innsyn i rapporten fra Sjøfartsdirektoratet, som har avslått forespørselen.
Det er svært sjelden de gjør.
Begrunnelsen fra direktoratet er at «Dersom Norge deler den informasjon som er innrapportert vil en kunne skade de politiske prosessene som denne spesielle hendelsen knytter seg til. I henhold til offl. § 20 kan derfor disse dokumentene unntas, da det av hensyn til ovennevnte er påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser i denne hendelsen.»
BT har klaget avslaget til departementet.
Det flytende besøkssenteret med «Salmon Eye» skal være på plass i Hardanger innen to år.
Eids Fjordbruk fikk først avslag fra Fiskeridirektoratet, men etter press fra regjeringen er avslaget omgjort, melder NRK.
– Det skulle bare mangle at vi presset på fiskeriminister Harald Tom Nesvik for å få dette på plass. Senteret vil være veldig viktig for verdiskapning, reiseliv og laksenæringen, sier stortingsrepresentant Helge André Njåstad til NRK.
Visningssenteret skal formes som et lakseøye, sidene skal minne om lakseskinn og formen på senteret skal gi assosiasjoner til lakserogn.
Her skal besøkende få se en stor skjerm som viser tusenvis av laks svømme. I tillegg vil det være et vindu i midten av gulvet, som gir utsikt ned under overflaten i Kvinnheradfjorden.
– Vi har fått med oss vanvittig dyktige folk på å lage dette. Jeg vil tro det vekket oppsikt, sa Sondre Eide, som er leder i Eide Fjordbruk, til Sysla da planene ble kjent i mai.
Eide påpekte at de vil bygge besøkssenteret for å dele kunnskap om laksen, og vise frem mulighetene til matproduksjon og utfordringene som må løses.
– Vi legger opp til stor grad av deltakelse på de forskjellige stasjonene. Det skal være en opplevelse å besøke dette senteret, sier Eide.
Senteret skal etter planen flyte i fjorden sommeren om to år. Like ved siden av ligger Folgefonnsenteret. FOTO: ILLUSTRASJON: KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION
Equinor tildeles Subsea 7 kontrakten for undervannsrørledninger og tilhørende marine operasjoner i andre utbyggingstrinn av Johan Sverdrup-feltet.
– Leverandører i Norge har vist en betydelig omstillingsevne og konkurransekraft de siste årene, og sikret seg hele 70 prosent av kontraktene i første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen. Med kontrakten tildelt i dag ser vi andelen i andre fase stige til 85 prosent, sier Peggy Krantz-Underland, anskaffelsesdirektør i Equinor i en pressemelding
Første fase av Sverdrup-utbyggingen nærmer seg nå 90 prosent ferdigstilt, med planlagt oppstart i november.
Subsea 7 har i første fase hatt ansvar for leveranse og installasjon av en rekke undervannskomponenter og oppkobling av rørledninger på feltet.
I andre fase skal selskapet levere og installere rundt 100 km feltrørledninger og 25 rørsløyfer, installere kontrollkabler, og levere marine operasjoner knyttet til undervannsarbeidet.
Ifølge Equinor er dette den siste store undervannskontrakten for fase 2 av prosjektet.
Subsea 7 beskriver kontraktsverdien som betydelig, som vil si at den har en verdi på mellom 150 og 300 millioner dollar.
Det norske tankskipet Front Altair står i brann i Omanbukta etter at det angivelig skal ha blitt utsatt for et angrep, melder Bloomberg.
Skipet er eid av John Fredriksens selskap Frontline.
Saken oppdateres.
Nyvinningen «Norwegian Gannet» skulle revolusjonere oppdrettsnæringen ved å snu opp ned på måten fisken blir håndtert på ved slakt.
Slaktebåten kutter flere ledd i slakteprosessen og fjerner behovet for brønnbåt, ventemerd, norske slakteri og trailere.
I stedet pumpes laksen direkte om bord i båten, slaktes, og leveres til det europeiske markedet timer senere.
Fra Sørlandet bruker «Norwegian Gannet» sju timer. Fra Bergen nærmere 20.
Splitter ny og revolusjonerende til tross. Siden båten ble levert i fjor høst, har det vært mye bråk (se faktaboks).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
«Norwegian Gannet» er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar «Norwegian Gannet» imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord.
Planen til rederiet var at båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet og en terminal i Hirtshals som rederiet også eier.
Rederiet fikk grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned i november i fjor.
Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk.
Det er produksjonsfisken, som er fisk med sår eller misdannelser, som ikke er lov å frakte ut av landet før den er feilrettet på et norsk slakteri fordi den ifølge departementet kan skade omdømmet til norsk laks.
Rederiet og departementet har hele tiden vært uenige om hvordan man skal tolke regelverket for kvalitet på fisk og fiskevarer, og i slutten av april meldte departementet at de har skjerpet regelverket slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte denne typen fisk ubehandlet ut av landet.
I snudde likevel departementet delvis i saken da de ga rederiet midlertidig dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.
Carl-Erik Arnesen på broen til «Norwegian Gannet». Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
800 millioner kroner
Bak nyvinningen og rederiet Hav Line står Sekkingstad og Hauglandgruppen. De mente forretningsideen var så god at de brukte 800 millioner kroner på å få den realisert.
I tillegg til slaktebåten bygget de en ny fabrikk i Hirtshals, som skal være verdens mest effektive: Hvert 1,5 sekunder sender fabrikken en ny kasse med norsk laks til kunder over hele verden.
Den som leder satsingen, Carl-Erik Arnesen, har lang fartstid i oppdrettsnæringen – fra Mowi, Firda Seafood og Alsaker Fjordbruk.
Slaktebåten kan legge til ved et hvilket som helst oppdrettsanlegg. Båten er utstyrt med såkalt DP, dynamisk posisjonering, en teknologi som brukes for å holde samme posisjon uten bruk av fortøyning, men ved hjelp av fartøyets egne propeller.
– Merdene er ikke dimensjonert for at så store båter skal legge til, så vi må være veldig forsiktig når vi skal hente fisk, forklarer Arnesen.
«Norwegian Gannet» er et flytende slakteri for oppdrettsfisk. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
12.500 fisk hver time
Fabrikksjef Arnt Idar Nautnes viser rundt i fabrikken om bord, hvor 32 personer er på jobb under et slakt.
To produksjonsarbeidere spyler maskinene mens et enormt ventilasjonsanlegg står på for full maskin.
– Vaskingen her inne er en kontinuerlig prosess. Selv når det er en stund til neste slakt, forklarer Nautnes.
Fra fisken pumpes om bord tar det rundt 40 minutter til den er ferdig slaktet og lagt på kjøletanker.
Prosessen kan ha en varighet på 8-10 timer, avhengig av hvor mye fisk som skal slaktes.
Fabrikksjefen anslår at om lag 12.500 fisk går gjennom anlegget hver time.
– Det er den høyeste kapasiteten vi har hatt så langt, men vi har potensial til å ha enda mer. Siden båten og fabrikken er helt ny har vi vært i en innkjøringsfase, sier Nautnes.
Fabrikksjef Arnt Idar Nautnes i fabrikken. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Ingen har det så travelt som en død laks
I motsetning til tradisjonelle brønnbåter, som fakter fisken levende til slakteri, tar man i slaktebåten livet av fisken ved førstehåndtering.
– Mens en brønnbåt har tre håndteringer av fisken, har «Norwegian Gannet» bare én, sier Arnesen.
Ta livet av fisken på merdkanten gjør også såkalte prosessbåter eller bløggebåter, som stadig flere oppdrettsselskaper satser på.
Forskjellen på disse og «Norwegian Gannet», er at slaktebåten gjør enda mer av bearbeidingen om bord.
Slik fungerer slakteprosessen
1. Fisken suges opp fra merden gjennom et rør og havner i et stort kar inne i fabrikken på båten.
2. Fisken bedøves ved elektrisk støt.
3. Fisken bløgges.
4. Etter bløgging går fisken gjennom et rør fylt med vann hvor den blør ut. Denne prosessen tar om lag 30 minutter, og fisken havner så i et nytt kar.
5. Et fiskehjul flytter fisken til et transportbånd som frakter den til sløyemaskinene.
6. Fisken sløyes – innmaten suges ut. Et kamera overvåker fisken og kontrollerer at fisken er godt nok sløyd.
7. Dersom fisken er godt nok sløyd, havner den på kjøletanker med vann som holder minus 0,5 grader.
8. Dersom fisken ikke er godt nok sløyd, sendes den videre til et manuelt sløyebord hvor prosessoperatørene retter opp og sender fisken videre på kjøletankene.
Her havner fisken som må sløyes manuelt, forklarer fabrikksjef Arnt Idar Nautnes. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
10.000 tonn
Når all fisken er på kjøletankene, setter båten kursen mot Hirtshals, hvor fisken pumpes ut av båten og inn i den nye fabrikken. Her pakkes den i kasser meg is og sendes videre med vogntog i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA.
Noe går også til foredling på fabrikker i Hirtshals, Nederland, Polen, Tyskland og Frankrike.
Etter mye frem og tilbake kunne slaktebåten i januar hente fisk for første gang, etter at Bergen tingrett slo fast at Nærings- og fiskeridepartementet hadde tolket kvalitetsforskriften feil.
Siden den gang har båten slaktet og fraktet 10.000 tonn laks fra tolv forskjellige oppdrettsbedrifter.
– Etterspørselen har vært over all forventning. Samtidig er det et krevende marked med varierende slakting som følger lakseprisens variasjoner og laksens produksjonssyklus, sier Arnesen.
Idar Vaulen viser frem motoren som er hybrid med elektroidiesel, som gir lavere CO2-utslipp. Enova har gitt 6,5 millioner til båten. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Stygg fisk må hjem igjen
I mai snudde også departementet delvis i saken og ga båten dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.
Men vedtaket kom ikke uten betingelser. Den stygge fisken må fortsatt sorteres ut og sendes tilbake til Norge. Rederiet må også rapportere til Mattilsynet og legge til rett for og dekke kostnader ved tilsyn på fabrikken i Danmark.
Før neste sommer må rederiet finne en ny løsning. Ifølge fabrikksjefen er det ikke plass til å gjøre sortering om bord.
– Da må hele fabrikken bygges om og planlegges på nytt i samarbeid med leverandører. Det er ikke noe sted vi kan gjøre det nå, sier Nautnes.
Rederiet vurderer også å ta i bruk såkalte føringsbåter, som skal frakte laksen slaktet Danmark, og hindre at slakteriet står ubrukt.
– Dersom «Norwegian Gannet» hadde reist rundt og slaktet og føringsbåter hadde kjørt fisken ut i markedet, ville man fått en mer effektiv utnyttelse og dermed også en enda større miljøgevinst, sier Arnesen.
I denne podkasten oppsummerer vi striden om «Norwegian Gannet» på 16 minutter:
Equinor har planene klare for Hywind Tampen, som etter planen skal bidra til å delelektrifisere inntil fem installasjoner på sokkelen.
– Vi håper å fatte en endelig investeringsbeslutning for prosjektet i høst, sa Hilde Røed, visepresident for bærekraft i Equinor på Fornybarkonferansen slutten av april.
Midt i gode fiskefelt
Går alt som planlagt, skal det installeres elleve vindmøller med 8 MW-turbiner.
Disse skal delelektrifisere plattformene på Gullfaks og Snorre og vil dekke om lag 35 prosent av kraftbehovet på de fem installasjonene, og kutte CO?-utslippene med rundt 200.000 tusen tonn.
Men i høringsbrevet fra Fiskarlaget påpekes det at vindturbinene er planlagt midt i gode fiskefelt i Nordsjøen.
De krever derfor at det blir foretatt en ny vurdering av plasseringen, siden den planlagte plasseringen av vindturbinene er i et område med stor fiskeaktivitet.
I et møte med Equinor tidligere i år spilte interesseorganisasjonen Fiskebåt inn at anlegget må legges parallelt med dybdekotene og flyttes lenger nord, fordi området hvor oljegiganten ønsker å legge vindmølleparken er en del av fiskeområdet Kanten/Renna som er viktig for trålerne, heter det i høringssvaret.
– Liten vilje og forståelse
Pelagiske kvoter tildelt norske fartøy i nordsjøbassenget i 2019 er:
Hestmakrell 64991 tonn
Kolmule 78149 tonn
Øyepål 67730
Makrell 152811 tonn
Nordsjøsild 114677 tonn
I tillegg til dette kommer seikvotene, og annen hvitfisk.
Fiskarlaget mener den planlagte vindmølleparken kan ødelegge for fiskeriene i området, og mener det også er fare for at fiskefartøy kan drifte inn i vindparken ved dårlig vær eller eventuell motorstopp.
– Vi har møtt liten vilje og forståelse fra Equinors side til å lytte til og ta hensyn til våre innspill, skriver Norges Fiskarlag i sitt høringssvar.
Vil ha milliardstøtte
Equinor har søkt om 2,5 milliarder i støtte fra Enova for å kunne gjennomføre utbyggingen av Hywind Tampen vindkraftanlegg. Det utgjør om lag 50 prosent av totalkostnaden på prosjektet.
I midten av mai sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen at han er stor tilhenger av Equinors vindkraftprosjekt i Tampen-området, og mener Enova kan bruke oppsparte penger til å støtte utbyggingen.
– De økonomiske forutsetningene er til stede dersom Enova lander på at det er et riktig prosjekt å støtte, sier Elvestuen.
Høringsfristen for konsekvensutredningen for Hywind Tampen-prosjektet går ut fredag.
– Vi opplever at vi har en åpen dialog med fiskeriinteressene, sier talsperson i Equinor Eskil Eriksen.
Han sier at selskapet vil gå nøye gjennom innspillene og inkluderes behandlingen i plan for drift og utbygging.
– Vi er ennå ikke i mål når det gjelder prosjektet. En eventuell gjennomføring forutsetter støtte fra Enova og at vi lykkes å redusere kostnader til et akseptabelt nivå, sier Eriksen.
