Verdens første flytende havvindmølle, Hywind, står fortsatt alene i havet utenfor Karmøy, ti år etter at den ble satt opp som et pilotprosjekt. Nå ser det ut som at Equinors havvindmølle endelig får selskap i norske farvann. Norges første offshoreeventyr forventes nemlig å bli sjøsatt av regjeringen allerede før sommeren. Politisk forarbeid i ett år Det politiske forarbeidet startet allerede for et år siden. For ett år siden sto nemlig en uvanlig allianse i Stortinget bak den spede starten på et havvindeventyr i Norge. Hywind Scotland ligger i Nordsjøen øst for Peterhead i Skottland og består av fem flytende havvindmøller. Equinor og partner Masdar investerte 2 milliarder havvindparken som startet produksjonen i oktober 2017. Nå er målet å få til slike anlegg også på norsk side. Foto: Jon Ingemundsen Høyre, MDG, Venstre og Frp fikk med seg et enstemmig storting på å be regjeringen lage en forskrift for å tildele havvindkonsesjoner på norsk sokkel, og å se etter erfaringer i utlandet. Mål? Rask realisering av havvindprosjekter i kommersiell skala. Nå åpnes områder Et år etter jubelen på Stortinget bekrefter nå «vindkraftminister» Kjell Børge-Freiberg (Frp) at regjeringen vil åpne områder for fornybar energi til havs. – Departementet er nå inne i en avsluttende fase i sitt arbeid, sier Freiberg. Forskriften sendes, med et ørlite forbehold, på høring før sommeren. Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) vil snart utpeke hvor Norge bør satse på flytende havvind. Foto: Carina Johansen/NTB Scanpix Han mener Norge har et glitrende utgangspunkt som verdens fremste offshorenasjon. – Vi er i front, og vi vil videreutvikle de mulighetene vi har. Vi har tross alt 50 års kunnskap og kompetanse fra norsk sokkel som jeg er ufattelig stolt av, sier han. Utenfor Rogalands kyst Olje- og energiministeren tror det fortsatt vil gå mange år før flytende havvind kan konkurrere med vindkraft på land i det norske kraftmarkedet. Havvind er imidlertid en vekstbransje for norske leverandører globalt. Kostnadene synker, og teknologien er i stadig utvikling. Nettopp derfor forbereder Olje- og energidepartementet nå åpning av ett eller to områder for havvind. Og det kan skje i umiddelbar nærhet til Rogaland. Regjeringens arbeid tar utgangspunkt i utredninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I fjor gjentok NVE følgende anbefalinger: Utsira nord: Plassert cirka 22 kilometer vest fra Haugesund. Dybde: 185 til 280 meter. Antatt kapasitet: 500–1500 megawatt (MW). Totalt areal: 1010 km². Sørlige Nordsjø I: Sørlige Nordsjø I ligger cirka 150 km fra kysten sørvest fra Eigersund og Farsund. Dybde: 50–82 meter. Antatt kapasitet: 1000–1500 MW. Totalt areal: 1375 km². Sørlige Nordsjø II: Ligger sørøst for Sørlige Nordsjø I, cirka 140 kilometer fra kysten. Dybde: 53–70 meter. Antatt kapasitet: 1000–2000 MW. Totalt areal: 2591 km². Klikk deg inn på bildegalleriet under for å se NVEs kartutsnitt fra områdene. «Utsira nord». Kartutsnittet er hentet fra NVE-rapporten Havvind, en strategisk konsekvensutredning fra 2012/2013. Foto: NVE Dermed ligger forholdene godt til rette for at oljefylket Rogaland kan styrke sin posisjon som energihovedstad i Norge ytterligere, selv om krefter på Østlandet har ytret ønske om å overta statusen. Freiberg vil ikke kommentere hvilke områder han vil peke på før sommeren. Men: – Det vil dukke opp store muligheter for at Norge som energi- og havnasjon kan delta i dette eventyret, sier han. Vil bli verdens beste Lene Westgaard-Halle (H) har vært en pådriver for offshore havvind internt i regjeringspartiene. Hun ser et enormt potensial i Norge, ikke minst på teknologiutvikling. Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) er ansvarlig for vindkraft på land og til havs for Høyre på Stortinget. Foto: Høyre – Vi kan tjene penger på å være verdens beste på «fossil-offshore». Og så kommer vi til å bli det om vi stokker beina våre riktig på offshore fornybar, sier den tidligere seniorrådgiveren i miljøstiftelsen Zero. – Trenger Norge et stort prosjekt på norsk sokkel? – Ja, vi er nødt til å utvikle teknologien her. Med de små parkene får vi bare utviklet teknologien til et visst punkt, så vi er nødt til å ha noe i stor skala. Samtidig vil jeg advare dem som tror at havvind skal erstatte all annen fornybarproduksjon. For Norge handler dette om nettopp om utvikling og eksport av teknologi, sier hun. – For bare fem år siden følte jeg at dette var urealistisk. Nå føler jeg at dette absolutt er realistisk. Vi har kommet så langt nå at det er rett før at dette «eksploderer». Da må vi legge godt til rette for dette politisk, sier hun. Stortingsrepresentanten mener Norges kompetanse og tradisjoner fra oljeeventyret enkelt kan overføres til en fornybar offshoreindustri som kan bidra til å: Kutte utslipp. Skape arbeidsplasser. Ta en posisjon i et voksende marked internasjonalt. Gi leverandørindustrien muligheten til å utvikle og eksportere fornybarløsninger og teknologi i verdensklasse. Ny satsing, gamle ordninger Eventyret må imidlertid realiseres uten nye former for støtte: – Regjeringen har ingen planer om å innføre nye støtteordninger, sa Freiberg i Stortinget tirsdag. Statsråden mener eksisterende virkemidler fungerer godt og at det bidrar til kostnadsfall. Freiberg mener Enova er det viktigste virkemiddelet. Equinor har søkt Enova om 2,5 milliarder i støtte til Hywind Tampen, som kan gi 3000 arbeidsplasser. Prosjektet skal gjøre det mulig å utvinne olje med vindkraft. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener Enova har penger nok til å støtte prosjektet. Statsråden liker også at Unitech har tatt over Equinors Hywind-turbin ved Karmøy for å videreføre arbeidet med testing og utvikling av flytende vindkraft. Han viser også til at satsingen startet med et demonstrasjonsområde utenfor Karmøy, hvor det er brukt 400 millioner kroner på å modne teknologi. – Jeg følger interessert med på aktiviteten rundt Karmøy og i teknologimiljøene på Vestlandet. Det foreligger planer om testing av nye flytende vindturbiner i området. Kunnskapsmiljøet rundt disse testprosjektene ved Karmøy støttes gjennom Innovasjon Norges klyngeprogram, sa Freiberg i Stortinget. Ikke konfliktfritt Statsråden minner om at utbygging ikke vil være konfliktfritt, eksempelvis for: Arealkrevende anlegg Hensyn til natur, artsmangfold og friluft Oljenæringen Skipsfart og trafikk – Vi skal få dette til, men vi må gjøre det med klokskap. Vi kan ikke flytte debatten fra land til havs. Det er ingen tjent med. Vi drar i håndbrekket og prøver å få til vindkraft på land med minst mulig konflikter. Akkurat det samme må vi gjøre på havet, sier han. – Kan stor suksess med havvind framskynde slutten på oljenæringen? – Nei. Dette er på ingen måte det ene eller det andre. Tvert imot, sier Freiberg. – Energibehovet i verden er ikke synkende. Til og med jeg som er kjempegrønn klimaoptimist, tror ikke at det er havvind som vil skyve ut oljen, sier Westgaard-Halle. – Det er en myte, som mange tror på, at vi er 100 prosent elektrifisert. Det er vi jo ikke. Til behovet vi har i dag, produserer vi 100 prosent fornybar strøm. Så eksporterer vi noe og bruker noe selv. I årene som kommer, vil behovet for energi øke ganske mye. Forhåpentligvis skal vi elektrifisere sokkelen, industrien og transport. Derfor vil det være behov for økt energiforsyning på mellom 20 og 80 TWh innen 2030, som er ganske enormt. – Vi har ikke nok ren strøm i dag, og vi har et enormt behov for mer energi, avslutter hun. OBS! Den foreløpige rekorden for norsk vannkraftproduksjon ble satt i 2016, hvor det ble produsert 149 TWh.

Før sommeren åpner regjeringen ett eller to områder for produksjon av kraft på flytende anlegg til havs, skrev Aftenbladet onsdag. Timingen er bra for Equinor. Selskapet er engasjert i flere store vindprosjekter til havs i utlandet, med både bunnfaste og flytende vindturbiner. De produserer allerede strøm. I tillegg er det planer for nye utbygginger. Eldar Sætre, konsernsjefen fra Sandnes, ramser opp: Equinors vind i verden – Vi jobber for å få til store prosjekter på østkysten av USA, et svært prosjekt i Storbritannia, Doggerbank, så har vi tatt flere viktige posisjoner i Polen og i tillegg til Hywind Tampen på norsk sokkel. Dette er prosjekter som ikke er kommet skikkelig i gang, men som ligger foran oss, sier han til Aftenbladet. Slik ser Equinor for seg flytende vindturbiner kan levere strøm til plattformer i Nordsjøen. Tanken er å kutte Co2-utslipp ved å stenge ned gassturbiner offshore. Illustrasjon: Equinor Hywind Tampen. Grafikk: Viktor Klippen Motstanden mot vindkraftutbygging på land her hjemme, i uberørt norsk natur, har tatt seg kraftig opp. Ikke minst i Rogaland har flere, blant dem turistforeningen, tatt til orde for å stoppe ytterligere utbygging. Flere peker på havvind som en mulig ny, norsk industri. – Ja, vi får spørsmål om havvind Eldar Sætre nikker bekreftende når vi spør om Equinor ofte får spørsmål om hvorfor ikke Equinor bygger ut vindkraft utenfor Norskekysten. – Og jeg har sagt at vi er jo her vi, sier Sætre og smiler. Men i norske havområder vil det være snakk om flytende vindmøller på grunn av havdypet. Og flytende vindturbiner koster mer å bygge ut enn bunnfaste løsninger, som etterhvert kan bygges med lite eller ingen offentlig støtte. Flytende og bunnfast havvind kan ikke sammenlignes, forteller Equinor-sjefen. – Flytende vindmøller er på et helt annet kostnadsnivå. Det ser vi på prosjektene våre Hywind Scotland (åpnet 2017 red. anm.) og Hywind Tampen (som avventer statlig Enova-støtte). Vi er fortsatt helt avhengig av støtteordninger for å utvikle ny teknologi og få kostnadene ned på et nivå som er konkurransedyktige mot bunnfaste vindmøller, sier Sætre. Så det må være vilje til å få på plass et rammeverk, en samling av støtteordninger, dersom en ønsker å bygge et industrieventyr basert på havvind langs Norskekysten, påpeker Equinor-sjefen. Sætre har også forslag til hvordan staten kan legge til rette for støtteordninger som vil friste til utbygging av flytende havvind. Equinor var først i verden med en «park» av flytende vindturbiner: Fem Hywind-turbiner har produsert strøm utenfor Aberdeen siden 2017. Foto: Jon Ingemundsen Vind på auksjon – Vi tror et auksjonsbasert rammeverk kan være veien å gå. Da får en konkurranse om prosjektene. Det betyr at selskapene byr på rammevilkår for utbyggingen. Det er dette vi ser blir brukt i de fleste andre land, sier Sætre. Equinor har vært gjennom og vunnet flere auksjoner på havvind-lisenser blant annet langs østkysten av USA. Der har selskapet sagt at de ser store muligheter for både bunnfast og flytende havvind. Sætre forklarer at selskapene som vinner auksjonen og får produsere elektrisitet i et gitt havområde, er de som mener de kan klare seg med minst mulig økonomisk støtte. – Laveste bud vinner. Det sikrer at en ha den mest konkurransedyktige støtteordningen. Det har vi pekt på som en mulighet for å utvikle rammeverket for norske havområder, sier Sætre. Hywind testturbin utenfor Karmøy er utgangpunktet for Equinors havvindteknologi. Foto: Fredrik Refvem – Nordsjøen er perfekt Industriell skala, en viss størrelse, er nødvendig for å få til ytterligere utvikling og modning av flytende havvind. Og utsiktene på norsk sokkel er spennende, mener han. – Ja, det er store områder og Nordsjøen er perfekt med masse vindressurser, men det må jo også være en etterspørsel. Så en må jo se om behovet er her eller et sted langt fra Norge. Det er mye som må til, sier han. – Hva trengs av støtteordninger? – Vi tror det vil gå en del år, kanskje fram mot 2030, før flytende havvind er på samme nivå som bunnfast havvind. Men det kan gå raskere hvis kostnadene går raskere ned enn vi tror. Men det vil nok ta tid før vi får en industriell satsing i en viss skala her. – Men Equinor står altså klar til å bygge ut? – Ja, hvis prosjektene er gode nok så er ikke geografi noen hindring. Enorme havområder på verdensbasis kan utnyttes når flytende havvind er kommersialisert. Da kan Norge bli en stor eksportør av varer og tjenester til denne industrien, sier Equinor-sjefen. Under et besøk i Stavanger i vår, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen at han mener Enova kan bruke oppsparte penger til å støtte utbyggingen av Equinors vindkraftprosjekt Tampen Hywind. For det er per i dag ikke lønnsomt å bygge vind offshore i Norge. Blant annet fordi elektrisitet er ganske billig i Norge på grunn av mye fornybar vannkraft. Japan har dype havområder og har lenge vært interessert i flytende havvind. Allerede i 2012 var en delegasjon på plass utenfor Karmøy for å studere den første Hywind-turbinen til Equinor (Statoil den gang). Foto: Jonas Haarr Friestad Equinor vil tjene mer penger ute i verden – åpner kontorer i flere land Equinor har totalt brukt over 20 milliarder kroner på sine havvind-prosjekter. Senest i februar inngikk Equinor og Korea National Oil Corporation (KNOC)en intensjonsavtale for sammen å undersøke mulighetene for utvikling av kommersiell flytende havvind i Sør-Korea. Selskapet har også diskutert flytende havvind blant annet utenfor Japan, California og Hawaii. Men det er fortsatt bunnfaste installasjoner som har klart best utsikt til å være lønnsomme uten støtteordninger.

Tallenes tale er klar når Jakob Askou Bøss fra det danske energiselskapet Ørsted presenterer de for Aftenbladet. I 2007 var kull, olje og gass hovedinntektsgrunnlaget til Dong Energy. Resultatet før skatt var på 9,3 milliarder danske kroner. Bare seks prosent av inntektsgrunnlaget kom fra fornybar energi. Tjente mer penger 11 år senere, i 2018, var resultatet økt til 13,6 milliarder kroner, selskapet som hadde skiftet navn til Ørsted var helt ute av olje og gass. 94 prosent av inntektsmiksen kom fra fornybar energi, og framfor alt kom inntektene fra utlandet. Hva hadde skjedd? På et klimainvesteringsmøte på Tou Scene i Stavanger tirsdag fortalte Jakob Askou Bøss, strategidirektør i Ørsted, om selskapets utvikling og klare strategi for vekst innenfor fornybar området. Askou Bøss har det travelt om dagen, mange er nysgjerrige på selskapets omlegging. Askou Bøss har som oppgave å fortelle om valgene Ørsted har gjort og hvilke muligheter selskapet har sett ved å kutte ut alle satsing på olje og gass. Til Aftenbladet sier Askou Bøss at selskapet tilbake i 2008 kunne se at det var fundamentale endringer på vei i energibransjen. Dels hang dette sammen med klimapolitikken som for alvor ble satt på dagsorden og dels av EUs mål om 20 prosent fornybar Energi innen 2020. Men fortsatt trodde selskapet på vekst innenfor både kullsektoren og olje og gass. Selskapet prosjekterte også et nytt kullkraftverk i Tyskland på 1600 MW. Dypt inne i olje, gass og kull I 2004 var Dong et rent olje- og gasselskap. I 2006 gjorde selskapet oppkjøp av eller fusjonerte med fem andre selskap; to innenfor kraftproduksjon og tre distribusjonsselskap. Ting var i emning. På et tidspunkt sier Askou Bøss at Dong var et av de mest kullintensive kraftselskapene i Europa. – Vi så store muligheter for vekst innenfor fornybar produksjon som følge av EUs mål om mer fornybar energi. Samtidig erkjente vi at det på lang sikt ikke ville være økonomisk bærekraftig å være befestet innenfor olje og gass, og i 2008 så vi det nødvendig med en omstilling over tid, forklarer Askou Bøss til Aftenbladet. I 2009 besluttet selskapet å droppe planene om det gigantiske kullkraftverket i Tyskland. Over en milliard danske kroner var brukt på prosjektering. Ferdigstillelse ville koste rundt 20 milliarder danske kroner dersom investeringsbeslutning ble tatt. Selskapet så det som mer hensiktsmessig å bygge to havvindkraftverk til 10 milliarder kroner. På dette tidspunktet så selskapet for seg en 30 år lang omstilling bort fra fossile energiformer fram mot 2040. Men allerede i 2019 er mer enn 80 prosent av selskapets kraftproduksjon fornybar. To kullanlegg står igjen for selskapet i Danmark. Ett skal over på biomasse i løpet av året, mens et annet skal stenges ned innen 2022. Jakob Askou Bøss forklarer til Aftenbladet at oljeprisfallet i 2014 var en ytterlige driver i selskapets omstilling. Dessuten så selskapet strukturelle utfordringer i Nordsjøen hvor selskapet opererte. – For oss spilte det også inn at det i oljeindustrien var store problemer med å levere prosjekter til avtalt tid og pris da vi vurderte våre framtidige muligheter innenfor olje og gass. Med fallet i oljeprisen så vi ingen annen mulighet enn å omtrukturerte olje- og gassforretningen, sier han. I løpet av bare ti år klarte Dong Energy å omstille seg fra olje og gass til å bli verdensledende innenfor fornybar energi. Strategidirektør Jakob Askou Bøss er naturligvis stolt over det selskapet har fått til. Foto: Pål Christensen Helt ut av olje i 2017 I 2017 solgte selskapet seg helt ut av olje og gass. Samme år skiftet selskapet navn til Ørsted. Børsnoteringen av Dong Energy mot slutten av 2013 gjorde at selskapet som fram til da var heleid av den danske staten fikk rundt 25 prosent private eiere. Investorer som hadde klare formeninger om satsing på grønn energi. For Ørsted betyr dagens situasjon at omstillingen som selskapet så for seg ville ta rundt 30 år, bare tok ti år. – Vi er det selskapet som har omstillet oss kraftigst fra fossil energi til grønn energi. Vi er også blant de selskapene som de siste årene har brukt størst andel av investeringsbudsjettet på grønn energi, noe som har gjort at vi i dag er globalt markedsledende på havvind med 30 prosent markedsandel, sier Jakob Askou Bøss.