Fredag losset brønnbåten Namsos 10.000 laks i Atlantis Subsea Farming sin første nedsenkbare merd.
Den såkalte Atlantis-merden ligger ved Gjerdinga i Nærøy kommune i Trøndelag.
Atlantis Subsea Farming, er etablert av Sinkaberg-Hansen, AKVA Group og Egersund Net.
Selskapet har utviklet et konsept for nedsenkbare merder, og ble i mars i fjor tildelt en utviklingstillatelse.
– Ett år ette tildelingen av utviklingstillatelsen går den første fisken i anlegget og det er vi ganske fornøyde med, sier prosjektleder Trude Olafsen.
Målet med de nedsenkbare merdene er å drive oppdrett dypt nok til at lakselusen ikke blir et problem. Ifølge luseforsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet søker lusen lys, og liker seg best i overflaten av vannet. Fra fire meters dyp reduseres lusepåslag til en tredjedel, ifølge et forsøk Oppedal har gjort.
– Vi har hatt våre utfordringer, og det er ikke enkelt det vi prøver å få til. Men det er nettopp derfor vi trenger utviklingstillatelsen. Den gir oss mulighet for å teste teknologien på en reell biomasse i tre generasjoner – det er vi glad for, sier Olafsen.
Ifølge selskapet er målet å ha merden mest mulig nedsenket og minst mulig i overflaten. Selskapet får kun testet dette i en merd, og ikke på en hel lokalitet. De hadde nemlig søkt om seks utviklingstillatelser, men fikk kun innvilget én.
– Jeg har stor tro på at dette kan være en løsning på enkelte lokaliteter med tøffe forhold i overflaten. Vi har etter hvert mye erfaring med å holde fisken dypt i vanlige merder ved hjelp av dyp fôring og riktig lyssetting, og ser fordeler ved det i form av blant annet mindre påslag av lus. Hvis vi med teknologien fra Atlantis Subsea Farming i tillegg kan ta i bruk mer eksponerte lokaliteter, er dette en løsning for framtida, sier Finn Sinkaberg som er initiativtaker av prosjektet.
Her senkes Atlantis-merden. Foto: Thomas Sørø/SinkabergHansen
Det er administrerende direktør i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark som sier til Klassekampen at det vil komme permitteringer, men at han foreløpig ikke har oversikt over situasjonen. Den kommende uka skal han ha møter med bransjen i Nord-Norge og forbundene som organiserer de ansette.
– Lakseoppdrett er produksjoner med høy biologisk risiko. Siden 2006 har virksomhetene vært i positiv utvikling og med bra avkastning de siste årene, poengterer Ystmark, som derfor mener det er for tidlig å si noe om hva slag type bistand som skal ytes til virksomheter, ansatte og lokalsamfunn.
Nestleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Jarle Wilhelmsen påpeker at organiseringen av bransjen er et problem, der oppdretterne har det store overskuddet, og slaktingen er skilt ut i en egen virksomhet uten stor fortjeneste. Mange slakterier står nå uten arbeid, uten midler å gå på og frykter permitteringer av ansatte. Flere mener oppdretterne burde bidra med støtte.
I en epost til Klassekampen utelukker ikke fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) at bransjen kan få krisehjelp, slik bøndene fikk etter tørken.
DOF-gruppen har sikret flere kontrakter for sin flåte i Brasil for de neste månedene, ifølge en børsmelding onsdag.
Norskan Offshore er tildelt kontrakt med Total i Brasil for ankerhåndteringsfartøyet «Skandi Rio».
Fartøyet skal bidra med ankerhåndtering og støttefunksjoner for selskapets økende aktivitet i Brasil, melder DOF.
Kontrakten vil ha oppstart om kort tid og har en varighet på 13 måneder, med 2 opsjoner på 6 måneder.
I samme melding melder DOF at DOF Subsea Brasil er tildelt kontrakt med Sapura Energy do Brasil i nordøst-Brasil.
Fartøyet «Skandi Seven» skal benyttes til dette prosjektet, som har en varighet på 20 dager med 4 opsjoner på fem dager. Oppstart er i slutten av mai.
Rørleggingsfartøyet «Skandi Niterói» skal jobbe med TechnipFMC på Peregrino fase 2 for Equinor i Brasil. Fartøyet vil starte arbeidet i de neste månedene.
DOF-sjef Mons Aase sier i meldingen at han er svært fornøyd med kontraktstildelingen i Brasil, som viser selskapets sterke posisjon i Sør-Amerika.
Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet har over 10.000 tonn oppdrettslaks dødd som følge av algeoppblomstringen i Nordland og Sør-Troms. Oppdrettsfisken har en verdi på over 620 millioner kroner.
Havforskningsinstituttet frykter nå at dødsalgene sprer seg videre vestover til store anlegg i Raftsundet, og til Molla og Skrova i Svolvær.
– Denne oppblomstringen har allerede kommet seg ut av Ofotfjorden, og beveger seg i ytre deler av fjorden og mot Rinnøy. Det er områder med betydelig aktivitet, sier havforsker og algeekspert Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet til NTB.
– Umulig å hindre spredning
Han sier at Fiskeridirektoratet har fått tilgang til kystvaktskipet Heimdal, som er utstyrt med et mobilt laboratorium. Skipet er på vei fra Bodø til det aktuelle området for å prøve å finne ut nøyaktig hvor algene befinner seg.
– Dette er omfattende død. Aktører som forsøker å minimalisere tapet, flytter nå fisk, reduserer foringen eller nødslakter, sier Naustvoll.
– Det er helt umulig for mennesker å hindre spredning, algen dundrer videre i sitt eget tempo. Det som kan stoppe algeoppblomstringen er storm eller kraftig vind, eller at algen av seg selv bruker opp det den lever av, fortsetter han.
Nesvik: – Alvorlig
Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) sier til E24 at han følger den alvorlige situasjonen tett, og sier at han vil invitere oppdrettsbransjen til et møte så snart situasjonen er over.
– Dette er en svært alvorlig situasjon. Det er store økonomiske verdier som går tapt i disse dager. I tillegg skal vi heller ikke glemme at algene gjør at fisken ikke får puste, og at dette også er en dyrevelferdsmessig tragedie, sier han til nettavisen.
Algen, som heter Chrysochromulina leadbeaterii, er en vanlig alge langs norskekysten, men kan noen år ved en viss type miljøbetingelser får den denne typen oppblomstring, som kan være dødelig for fisk. Det har skjedd flere ganger tidligere, som i 1991.
Kunnskap fra oppblomstringen i 1991 er at kraftig tilførsel av ferskvann etterfulgt av rolig vær med solskinn ser ut til å kunne stimulere til en slik algeoppblomstring.
Slaktebåten «Norwegian Gannet» sendes til Nord-Norge for å redde verdier for algeeksplosjonen.
Oppblomstring av dødelige alger har skapt store problemer for oppdrettere i Troms og Nordland.
Oppdretterne melder om milliontap allerede.
– Dette er en fryktelig vond sak og en tragedie for alle dem som rammes. Her må hele næringen stå sammen og bidra med det de kan. Vi håper og tror at «Norwegian Gannet» kan gjøre en forskjell, sier sjef i eierselskapet Hav Line, Carl-Erik Arnesen i en melding tirsdag.
Saken oppdateres.
Aksjonister som hadde kommet helt fra Australia, var blant dem som protesterte utenfor Equinors generalforsamling onsdag, skriver Aftenbladet.
De stilte krav om at Equinor må satse fornybart framfor å lete etter mer olje og gass. Men alle forslag om å ta Equinor ytterligere i en mer klimavennlig retning, ble avvist av eierne.
– Ett år etter navnbytte er optimisme snudd til pessimisme. Equinor leter og borer og produserer olje og gass som aldri før, mens fornybar står i stampe. Kanskje var skiftet kun et forsøk på hvitvasking, beklaget aksjonær og aktivist Guttorm Grundt fra Besteforeldrenes klimaaksjon under generalforsamlingen til Equinor onsdag.
Aktivist Guttorm Grundt, til venstre, fra Besteforeldrenes klimaaksjon under generalforsamlingen til Equinor onsdag. Gro Nylander står til høyre og Martin Normann i Greenpeace i midten. Foto: Jarle Aasland
Fornybar: 4 prosent
Rundt 4 prosent av Equinors investeringsbudsjett i fjor ble brukt på fornybarprosjekter.
Av et investeringsbudsjett på totalt 9,9 milliarder dollar (drøyt 86 milliarder kroner med dagens dollarkurs), gikk omlag 3,4 milliarder kroner til grønne prosjekter.
I perioden 2012–2016 utgjorde fornybarprosjektene 3,6 prosent av Statoils (nå Equinors) totale investeringer i, viste en oversikt i Aftenbladet.
– En fornybarandel på 4 prosent, er det godt nok?
– Dette er en opptrapping fra der vi har vært. Vi har gjort en del ting som styrker fornybarsatsingen som blant annet oppkjøpet av Danske Commodities og investeringen i sol i Brasil. Men det er mange ting som begrenser satsingen. Vi går så fort vi bare kan, sier konsernsjef Eldar Sætre i Equinor til Aftenbladet.
Den ene begrensningen er tilgangen på prosjekter. Konkurransen for eksempel på vindlisenser utenfor USA, er beinhard sier Sætre. Så det er opp til myndighetene å legge til rette for mer areal og muligheter ut i markedet.
– Det er mye penger og aktører som er interessert i å utvikle fornybarprosjektene, sier Sætre.
Kapasitet i organisasjonen er en annen faktor, selv om denne er styrket vesentlig det siste året. I tillegg spiller lønnsomhet inn.
– Uten lønnsomhet så støtter ikke aksjonærene prosjektene, sier han.
Fornybar-satsingen
I årsrapporten til Equinor ligger følgende oversikt over fornybar-milepæler i 2018:
• Kjøpte 50 prosent av tre tidligfase-prosjekter for havvind i Polen: MFW Ba?tyk II og III i mars 2018 og MFW Baltyk i desember 2018.
• Informerte om Hywind Tampen 28. august 2018, en flytende havvindpark som vurderes for å levere vindkraft til Snorre- og Gullfaks-installasjonene på norsk sokkel.
• Første leveranse av kraft fra havvindparken Arkona i Tyskland 24. september 2018. E.ON er operatør for Arkona, som forventes å komme i full produksjon i begynnelsen av 2019.
• Tildelt havvindlisens i amerikanske myndigheters salg av vindlisenser utenfor kysten av Massachusetts i desember 2018. Salget ble sluttført i begynnelsen av 2019.
• Oppstart av kommersiell drift ved solkraftanlegget Apodi i Brasil 28. november 2018. Scatec Solar er operatør for Apodi.
• Kjøpte 50 prosent av solkraftanlegget Guanizul 2A i Argentina fra Martifer Renewables i juni 2018. Scatec Solar er operatør for prosjektet.
• Kjøpte minoritetsandel (9,7 prosent) i Scatec Solar ASA i november 2018, og eier nå til sammen 10,1 prosent.
– Vi jobber aktivt med flere vindprosjekter hvor det ennå ikke er tatt investeringsbeslutning. I USA gjelder dette Empire, Boardwalk og Massachusetts, På norsk sokkel jobber vi med HywindTampen, i Storbritannia Doggerbank og i Polen Baltyk-prosjektene, sier Eskil Eriksen, pressekontakt i Equinor.
Oppkjøpet av Danske Commodities som ble annonsert i 2018 og sluttført i 2019 (beløper seg til 400 millioner Euro) er ikke inkludert i investeringsestimatet for fornybarprosjekter i 2018.
Hun kunne havnet i Aserbajdsjan, Libya eller Venezuela.
Men hun ble Equinors sjef i Rio de Janeiro, Brasil!
– Å få denne sjansen er fantastisk. Jeg går lei når jeg kan ting godt. Er utålmodig på godt og vondt. Jeg elsker utfordringer!
Margareth, heretter uten etternavn, det er forresten bare 185 andre i Norge som har det samme etternavnet, er blant Norges mektigste kvinner. Nærmere bestemt den 45. mektigste hvis vi skal tro på Kapitals 2018-liste over Norges mektigste kvinner. Blant kvinner i næringslivet er hun topp 5, skriver Aftenbladet.
Da søker man ikke på jobber.
– Jeg sa til Eldar at jeg ville ha forandring. Etterhvert kom svaret: «Brasil blir et kjempeviktig vekstområde for oss. Jeg trenger en senior, og jeg trenger deg.»
Hun er fortsatt i Equinors konsernledelse. Eldar Sætre kunne jo sagt hasta la vista og snakkes aldri. I stedet ble Brasil oppgradert til et eget kjerneområde, og Margareth sitter fortsatt rundt bordet der alt bestemmes. Eller er på en videoskjerm på veggen.
Turene blir mange i parkene i Rio. Men også lengre turer rundt omkring i landet. Foto: Anders Minge
Skryt fra sjefen
Og Eldar sier dette om henne:
– Margareth har vært en pioner i bransjen i mange år. Ikke minst har hun vært en pådriver for ambisiøse prosjekter og initiativer i Equinor. Hun er en dyktig leder som krever mye av sine medarbeidere, men som også gir mye tilbake.
Og han fortsetter rosen:
– Hun står i stormen når det er nødvendig. Hun er aldri redd for å si sin mening – heller ikke når hun går mot strømmen.
Derfor vil han fortsatt ha henne med i toppledelsen. Der er det åtte menn og tre kvinner, og de styrer 20.500 ansatte i mer enn 30 land.
Dette er Equinors «oljefabrikk» og pengemaskin FPSO Peregrino, 85 kilometer utenfor kysten av Rio. Foto: Anders Minge
Og Brasil er altså Margareth sitt ansvar. Potensialet er enormt. Peregrino-feltet, der Equinor er operatør, skal i år videreutvikles og produsere enda mer olje. Flere spennende leteboringer pågår offshore, som operatør, og utvinnbare reserver er enorme i Brasil. Investeringen i solenergi-prosjektet Apodi er gjennomført. Og selskapet er i samtaler med myndighetene om vindpark til havs.
Olje det viktigste
Men det er olje og gass som er desidert viktigst – uansett hvor mye hun snakker om sol og vind.
– Har du dårlig samvittighet for at du bidrar så mye til den globale oppvarmingen?
– Eeh, nei. Og vi har satt oss ganske djerve mål innen sol og vind her, noe jeg mener er fornuftig. Det er både fornybart og langsiktig, og vi får brukt kompetansen vår fra olje og gass.
– Det er olje og gass som gir penger i kassen?
– Ja, og verden trenger olje og gass i 50 år til. Verdens behov for energi øker hvert år. På elektrisitets-siden finnes det alternativer, men ikke noe særlig innen transport, og heller ikke innen petrokjemi. Men det er viktig at vi produserer oljen med lavest mulig CO?-avtrykk. I Norge har vi vært flinkere enn mange andre, og erfaringene tar vi med oss til Brasil. Allerede i 1991 innførte vi en egen CO?-avgift som bidrar til reduserte klimagassutslipp.
«De elsker oss her»
Det er tankevekkende å jobbe i et fattigere land.
– Det er enkelt å sitte i rike Norge, et land med store vannkraft-ressurser, og snakke ned olje og gass. Men se på Brasil. Her bor 220 millioner mennesker og energiforbruket per person er bare en tidel av forbruket til nordmenn. Arbeidsløsheten er 12 prosent og øker. Her elsker de oss. De kan ikke overleve uten oljesektoren. Vi skaffer energi, og vi bidrar med store skatteinntekter.
I dag er det stor aktivitet, høy sysselsetting og gode inntekter fra oljen i Norge.
– Men hva skjer med stemningen hjemme når de store prosjektene tar slutt om få år? Når sysselsettingen går ned og oljeinntektene daler? Jeg har vært i Tanzania. Folk sykler fire-fem timer hver dag for å bytte bort noen kvister for å skaffe seg litt mat. Vi nordmenn bør ha mer respekt for dette. At fattige land har et enormt behov for energi for å utvikle seg. Så er det vår oppgave å gjøre den energien så rein som overhodet mulig.
Ikke smartere, akkurat
– Hvorfor har akkurat du fått en så flott karriere i Equinor?
– Ikke fordi jeg er så mye smartere enn andre, i alle fall. Men jeg har masse energi og liker godt å jobbe med mennesker. Jeg leverer resultater gjennom andre mennesker, på en måte. Jeg blir egentlig aldri mett på utfordringer. Det var derfor jeg reiste til Brasil. Det er jo kjempegøy at de satser på meg, fortsatt!
Margareth ble 60 år i september i fjor. Hun snakker om «ungdommene på bruket» når hun omtaler sine yngre kolleger på kontoret i Rio.
– Du vet, jeg er den eldste her, men jeg tror ærlig talt at de er overrasket over energinivået mitt.
Krevende
Også hun selv mener at hun er en krevende sjef. Hun liker å bli motsagt og utfordret. Men hvis du gjør det, risikerer du kontante svar.
– Noen blir litt nervøse av det i begynnelsen, men folk setter pris på det etterhvert. Jeg har empati med andre, men jeg kaller det «tøff empati». I selskapet har vi «caring», omsorg, som en verdi, og det er greit. Men for meg er omsorg også å stryke folk mot hårene. Utfordre medarbeidere til å tørre å satse. Jeg kan være ganske sånn tøff med å utvikle folk, og så er det slik at de som får det til, setter veldig stor pris på det.
– Syns du folk bør tørre å satse mer?
– Jeg vil ikke si hva andre bør gjøre, men det er veldig viktig å sette seg mål. Et eksempel er idéen om en havbunnsfabrikk for gasskompresjon. Altså flytte hele gasskompresjonen fra plattformen og ned til havbunnen og dermed øke effekten dramatisk. Jeg ante ikke om det var mulig å gjennomføre det, men da ideen kom, tente jeg på den. Den entusiasmen som et så krevende mål skapte, du aner ikke! Hele organisasjonen ville levere, og etter 10 år skjedde det, på Åsgard-feltet.
Ingen problem for sjefen å motivere staben på Equinor-kontoret. Foto: Anders Minge
8. mars-taler
Som ingeniør, kvinne og leder er Margareth selvfølgelig et forbilde for mange. Så har hun da også holdt appell på kvinnedagen 8. mars, i hjembyen Skien. I et intervju med Aftenbladet i 2010 sa hun at kvinner må tørre mer, stole mer på egne kunnskaper.
Men det er ikke hennes smittende latter eller vinnende vesen som har ført henne til toppen i Equinor. Det er resultater som teller, resultater og resultater.
For Åsgard for eksempel, der gasskompresjons-anlegget i dag ligger på 300 meters dyp, bidrar den nye teknologien til 282 millioner fat oljeekvivalenter ekstra.
Så ideen til Margareth har gitt enorme økonomiske gevinster for Equinor – og deg og meg.
Det har dryppet litt på henne selv også. I 2018 tjente hun 7,4 millioner kroner, og pensjonspakken hennes er verd 67,8 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv.
Totalt er det 500 Equinor-ansatte i Brasil, knapt 60 er norske. På kontoret er det 60 prosent kvinner. Foto: Anders Minge
Alt hun husker
– Alle vet at jeg husker godt. Et eksempel jeg kommer på i farten, skjedde da jeg var plattformsjef på Gullfaks. Vi fikk et problem med en spesiell kabel, og det var lang leveringstid på en ny. Jeg var nok den eneste som husket at vi hadde lagt en tilsvarende kabel et bortgjemt sted på plattformen et par år tidligere.
Fra en krok i det åpne landskapet på Equinor-kontoret i Rio har «Dronning Margareth» full kontroll. Foto: Anders Minge
– Du liker å ha full kontroll på detaljer?
– Jeg tror ikke det er overdrevet. Men jeg liker å forstå ting. Det er mange viktige detaljer i et stort selskap. Jeg må forstå risikoen ved å bore en brønn. Skal vi gjøre det eller ikke?
Samtidig lærer jeg veldig mye av diskusjoner med andre. Når jeg har hørt de andres argumenter, kan jeg ta en helt annen beslutning enn jeg først hadde tenkt. Det er en helt bevisst holdning.
– Nei, vanskelig?
– Hva er det vanskeligste med å være sjef?
Pause.
– Jeg liker å være sjef. Vet ikke om jeg syns det er så vanskelig, egentlig.
Så nevner hun utfordringer, felles mål, vise vei. Nei … vanskelig??
Hun trenger tydeligvis litt hjelp.
– Kanskje det å sparke folk, eller omplassere dem? Gi dem beskjed om at de ikke gjør en god nok jobb?
– Ja, det må jeg jo gjøre av og til.
– Men du har ingenting imot det?
– Øistein, jeg trenger hjelp!
Latter.
– Det er jo ikke spesielt morsomt, for man har jo følelser overfor folk. Men som jeg nevnte, det med empati er også tøff empati. Det er leit hvis medarbeidere har problemer, men det gjør ikke at jeg ikke vil være leder. Jeg kan gjøre mye for at de likevel skal trives.
Bil. Bil??
– Hvilken bil har du?
– Hvilken bil jeg har?
Pause. Lang.
– Ja, jeg har en sånn, ja, vi har to biler, men jeg tror den ene er solgt nå. Den andre er en sånn liten, hva heter de nå igjen? Ikke en stor SUV, en liten. Øistein!
– Du vet ikke hvilken bil du har? Er det en hybrid, elektrisk, bensin?
– Nei, ikke elektrisk, eller hybrid. BMW! X3!
– Er det bensin eller diesel?
– Ja? Jeg fyller ikke selv. Jeg er ikke så interessert i biler.
– Og her i Rio har du egen sjåfør?
– Ja, vi har en grei bilordning, med sjåfører. Det handler om sikkerheten vår.
Kristus Frelseren, «Cristo Redentor» på portugisisk, står på fjelltoppen Corcovado i Rio. Foto: Anders Minge
Store og små turer
– Hva gjør du her i Rio når du ikke jobber?
– Jeg går en del turer. Reiser litt rundt omkring i landet. Har vært i Brasilia, San Paulo og ved Iguazu-fossefallet. Det er jo veldig mye god mat her. Farlig god. Jeg er veldig dårlig til å lage mat selv, har ikke tid. Og det er jo så enkelt med alle restaurantene, eller få mat brakt hjem. En kollega her, han er fra Brasil og er gift, de lager ikke en gang frokosten selv. Jeg tror knapt de har salt og pepper hjemme.
Det sosiale livet er levende på Equinor-kontoret i Rio.
– Jeg er jo alltid den eldste. men jeg tenker ikke så mye på det. Det er morsomt at de inviterer meg.
– Men de må jo det, du er jo sjefen?
– Nei, jeg tror ikke det er derfor de inviterer. De inviterer meg fordi de vil være sammen med meg. Det håper jeg jo, ja, jeg vet jo det. Ikke sant, Øistein?
Øistein smiler og nikker.
Ikke at hun trenger nikkere rundt seg, det har vi forstått.
– Øistein er blant dem som utfordrer meg, og vi er ikke alltid enige. Men det er veldig bra. Hele ledergruppa ser at vi kan ha skikkelige diskusjoner. Så blir alle mer med etter hvert. Det er kjempegøy.
Margareth blir intervjuet og informasjonsmedarbeiderne Øistein Johannessen (sittende) og Erik Haaland er også interesserte. Foto: Anders Minge
Snart kommer mannen
Etter sommeren kommer også ektemann Inge Sørvik til Brasil. Han jobber også i Equinor, og har gjort det i mange år. De to møttes på en fest i studentersamfunnet i Trondheim.
– Jeg var god til å feste! Fortsatt er jeg blant de siste som går hjem, men nå er det jo selskap og middager, ikke festing.
– Blir du sjefen til din egen mann nå?
– Absolutt ikke. Han jobber med feltutvikling i Norge, Oseberg og Troll-området. Det er uproblematisk å være i samme selskap, vi er vant til det. Det eneste er at jeg som øverste leder får emergency-ansvaret også for ham.
Margareth har fått besøk av sønnen Jacob og kjæresten hans, Kristin. Jacob skal bo i Rio sammen med foreldrene. Foto: Anders Minge
Kragerø og Antarktis
Til sommeren er det familiehytta ved Kragerø som lokker.
– Slafse rundt i shorts på hytta, det er ferie for meg. Så blir det barn og barnebarn, og samvær med venner. Herlig.
Og etterpå blir det Antarktis!
– Vi har bestilt en Antarktis-tur med den nye Hurtigruta. Det gleder jeg meg veldig til!
Ny utfordring
For Margareth har jobb-valget vært enkelt. Det har alltid vært Statoil/Equinor.
– Jeg har fått flere forespørsler fra andre selskaper som vil ha meg inn. Men det er jo ingen andre selskaper som kan konkurrere med Equinor når det gjelder bredden i utfordringer.
Som om ikke olje, gass, vind, sol, 500 ansatte og konsernledelsen er nok: Hun jakter på et spesielt prosjekt.
– Det er mange fattige her i Rio. Det er trist å se alle uteliggerne og tiggerne, de narkomane. Jeg leter etter et sosialt prosjekt som hele organisasjonen vår kan stå samlet bak. Kanskje noe med mentoring, få unge mennesker i arbeid, kanskje en slags fadderordning. Jeg har utfordret kollegene og håper at vi får til noe.
Margareth har satt seg et mål.
Margareth bor tett på stranden Ipanema. Det kunne vært verre. Foto: Anders Minge
Denne uken har det fortsatt å tikke inn resultater fra første kvartal:
Kraftig resultatfall for Fjord 1
Grieg økte resultatet med 100 millioner
Svakere laksesalg for Austevoll Seafood
Lavere slaktevolum og resultat for Lerøy
Saken om KNM «Helge Ingstad» er langt fra over. Denne uken kunne BT avsløre at det vil koste mellom 12 og 14 miiarder å reparere fregatten, og at det vil være billigere å bygge nytt. Forsvarssjefen tror ikke fregatten blir reparert. Forsvaret vil heller ikke ta regningen for flyttingen av 220.000 regnbueørret på over 800.000 kroner fra Blom Fiskeoppdrett, som flyttet fisken etter forliset av frykt for oljesøl.
Denne uken kunne vi også melde at et nytt offshorerederi åpner kontor i Norge, nærmere bestemt Ålesund. Kanadiske Horizon Maritime har fått med seg den tidligere Farstad-lederen Børge Nakken på laget og har sikret seg den arktiske kjempen «Horizon Arctic», tidligere «Bourbon Arctic».
Et annet sunnmørsrederi som er i vinden er Golden Energy Offshore. Rederiet har nå overtatt flunkende nye «Energy Empress», som ifølge rederi-sjef Per Ivar Fagervoll er på vei til Europa for PSV-oppdress. Rederiet forventer også levering av «Energy Duchess» i løpet av måneden.
Offshorerederiene har slitt tungt etter oljekrisen, men i år har det vært bedre utvikling i ratene i deler av markedet, ifølge E24. Stigende aktivitet gir høyere leiepriser for offshoreskip. Mens ratene for skip som flytter rigger (AHTS) fort kan falle ned igjen, oppnår skipene som står for varelevering (PSV) de høyeste ratene siden 2014.
Punktum for Yme-skandalen
Denne uken kunne også Sysla avsløre at operatørselskapet Repsol endelig kunne sette punktum for Yme-skandalen. Selskapet har fått forsikringsoppgjør på over 800 millioner kroner fra selskapet som leverte den ubrukelige plattformen.
Onsdag kveld kom Industri Energi i havn med lønnsforhandlingene for ansatte innen oljeservice, som betyr at rundt 6000 medlemmer får en lønnsøkning på 19.700 kroner. Men fagforeningen Safe ble ikke enig med arbeidsgiverforeningen Norsk olje og gass, og er skuffet over resultatet.
Mange nordsjøarbeidere ble denne uken rammet av tykk tåke i nordlig del av Nordsjøen. Dette førte til full stans i helikoptertrafikken fra Bergen, Florø, Kristiansund og Brønnøysund. Om lag 2000 arbeidere ble rammet.
Selv om optimismen er tilbake i oljenæringen er det mange leverandørbedrifter som har satset på havbruk for å få flere bein å stå på. En av de som var tidlig ute med å satse på dette markedet er Hordalands-bedriften Norwegian Weather Protection. Nå kommer om lag 70 prosent av omsetningen fra havbruk, og selskapet åpner ny fabrikk på Frekhaug, nord for Bergen.
Den omstridte slaktebåten
Og helt på tampen av uken – på ettermiddagen 16.mai – kom meldingen om at regjeringen delvis snur i striden rundt slaktebåten «Norwegian Gannet». Rederiet får nå dispensasjon fra kravet om å sortere produksjonsfisk innenlands frem til 1. juli 2020. Fartøyet sies å kunne revolusjonere oppdrettsnæringen i Norge.
Mye står på spill, for mange, i spillet om slaktebåten «Norwegian Gannet». I denne podkasten oppsummerer vi saken på 16 minutter:
Kontrakter
Deler ut kontrakter for 2,5 milliarder
Sikret mer jobb i Nordsjøen
Borgland Dolphin skal bore i Nordsjøen
Endúr Sjøsterk vil doble omsetningen i løpet av året
Mest lest
Forsvaret nektar å betale for flyttinga av 220.000 regnbogeaurar
Nå har operatør Repsol satt endelig punktum for Yme-skandalen
I denne båten avlives opptil 240 fisk i minuttet
I slutten av hver uke sender Sysla et nyhetsbrev hvor vi oppsummerer de viktigste sakene. Ved å abonnere på vårt nyhetsbrev holder du deg enkelt oppdatert på det som skjer i landets viktigste næringer. Gjør som over 7000 andre – abonner på Sysla nyhetsbrev:
– Jeg har bestemt at Hav Line får midlertidig dispensasjon fra forskriften. For at selskapet skal ha god tid til å innrette seg, gjelder dispensasjonen frem til 1. juli 2020. Jeg håper at dette vil bidra til at Hav Line finner gode løsninger.
Det sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i en pressemelding torsdag ettermiddag.
Fiskeriministerens beslutning innebærer at slaktebåten «Norwegian Gannet»(se faktaboks), som eies av rederiet Hav Line, kan sortere fisk i Danmark frem til 1. juli neste år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norwegian Gannet
Norwegian Gannet er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar Norwegian Gannet imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord.
Etter planen skal båten gå mellom fiskemerder på Vestland og en fisketerminal i Hirtshals som Hav Line også eier.
Rederiet fikk først grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, men så satte Nærings- og fiskeridepartementet foten ned.
Departementet mener det ikke er lov å frakte såkalt produksjonsfisk, som er laks med sår eller misdannelser, ut av landet før den er feilrettet på et norsk slakteri.
I slutten av april meldte departementet at de nå har skjerpet regelverket som omtaler eksport av produksjonsfisk, slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte fisken ut.
Må fraktes tilbake til Norge
Betingelsen er at all produksjonsfisk sendes tilbake til Norge, en løsning som rederiet selv foreslo i mars.
Hav Line pålegges også å rapportere til Mattilsynet om hvor mye fisk som sorteres ut, og selskapet skal tilrettelegge for tilsyn, heter det i meldingen fra departementet.
– Vi er glad for at ministeren har kommet oss i møte på denne måten. Dette er en fornuftig løsning som vi kan leve med inntil videre, sier administrerende direktør i Hav Line, Carl Erik Arnesen.
Det er den stygge laksen, den såkalte produksjonsfisken, som har skapt hodebry for rederiet.
Dette er fisk med sår, skader eller misdannelser, som regelverket nå slår fast må feilrettes på et slakteri i Norge før salg.
Tas delvis til følge
Med fiskeriministeren i spissen har departementet siden i fjor høst jobbet for å få slutt på at båten går rett til Danmark med laksen.
Problemet med dette, er ifølge ministeren, at den stygge fisken kan skade omdømmet til norsk laks i utlandet.
Slaktebåten har likevel kunne gå som planlagt mellom merder på Vestlandet og terminalen i Hirtshals med Bergen tingrett sin velsignelse.
Hav Line har klaget på departementets avgjørelse i saken, og ved å gi rederiet midlertidig dispensasjon, tar departementet klagen delvis til følge.
«Den delen av vedtaket som ikke tas til følge, går til Kongen i statsråd, som er rette klageorgan», heter det i meldingen fra departementet.
For drøye tre uker siden kom beskjeden fra Nærings- og fiskeridepartementet om at regelverket som gjelder for kvalitet på fisk og fiskevarer er endret. Ifølge den nye kvalitetsforskriften må all produksjonsfisk, som vanligvis utgjør et par prosent av et slakt, må leveres og feilrettes i Norge.
Mye står på spill, for mange, i spillet om slaktebåten «Norwegian Gannet». I denne podkasten oppsummerer vi saken på 16 minutter:
Seismikkselskapet EMGS har inngått kontrakt for en såkalt forhåndsfinansielt 3D multiklient-undersøkelse i Barentshavet.
Det skriver selskapet i en børsmelding torsdag.
Kontrakten har en verdi på 1,25 millioner amerikanske dollar, som tilsvarer om lag 10 millioner kroner.
Arbeidet skal gjennomføres i andre kvartal 2019, og det er fartøyet «Atlantic Guardian» som skal benyttes.
