1. april ble det klart at kreditorene i Boa SBL har inngått en avtale med det Kypros-baserte selskapet Seabird Exploration om salg av to skip.
Mandag ble salget av skipene godkjent, melder Seabird Exploration i en børsmelding mandag.
Selskapet har fått det nødvendige flertallet fra obligasjonseierne i Boa SBL til å gjennomføre salget.
Tidligere denne måneden ble det kjent at selskapet hadde gjennomført en vellykket rettet misjon, med et bruttoproveny på 250 millioner kroner, for å kunne gjennomføre kjøpet.
Miljøorganisasjonen Greenpeace har gått til aksjon mot oljeriggen West Hercules, melder E24.
Fire aktivister fra organisasjonen har klatret opp på riggen, som ligger til kai utenfor Hammerfest i Finnmark.
Riggen er eid av Seadrill og skal bore for Equinor i Barentshavet i mai.
– Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikke-voldelige protester her i dag, sier leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym til avisen.
Saken oppdateres.
Onsdag 15. mai avholder Equinor generalforsamling. I forkant av årets generalforsamling på hovedkontoret i Forus i Stavanger, har to aksjonærer foreslått at Equinor av klimahensyn og med hensyn til akjseeiernes langsiktige interesse avstår fra olje- og gassaktivitet i visse områder, skriver Stavanger Aftenblad.
Styret i Equinor, hvor Staten er den desidert største eieren med vel 70 prosent av aksjene, inkludert eierskapet via det statlige Folketrygdfondet, anbefaler å stemme mot forslaget.
Aksjonærene har fremmet forslaget med følgende begrunnelse:
«Selskapets planer om oljeboring i helt nye områder, umodne områder og områder med høy økologisk verdi og sårbarhet, er ikke i aksjeeiernes langsiktige interesser. Ettersom vi må halvere de globale klimagassutslippene innen 2030 for å unngå global oppvarming på mer enn 1,5 grader, ber disse aksjeeierne selskapet om å avstå fra olje- og gassaktiviteter i helt nye områder (som Australbukta), umodne områder (som Barentshavet sørøst) og områder av høy økologisk verdi eller sensitivitet (for eksempel sårbare marine økosystemer (VME)). Slike prosjekter medfører både omdømmerisiko og krever vesentlige kapitalutgifter. Investeringene er ikke i aksjeeiernes interesser, og medfører en uakseptabel finansiell risiko for vårt selskap.»
Forslag om å sette klimamål
Fra andre aksjonærer er det også kommet inn forslag som tilsier at Equinor tar klimahensyn og dreier forretningen i mer klimavennlig retning enn tilfellet er i dag. Equinor-styret anbefaler ikke at generalforsamlingen stemmer for forslagene.
Det ene forslaget går ut på at Equinor setter og publiserer mål som samsvarer med Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader. Aksjonærene ber om at årsrapporteringen skal omfatte informasjon om planer og fremdrift for å nå disse målene (til rimelig kostnad og uten å frigi konfidensiell informasjon).
Forslaget avvises av Equinor-styret med følgende oppsummerte begrunnelse:
«Equinor ønsker å spille en aktiv og positiv rolle for å bidra til å redusere samfunnets klimagassutslipp gjennom samarbeid, teknologi, forretningsaktiviteter, innovasjon og investeringer. Våre forretningsaktiviteter innebærer ikke direkte kontakt med den enkelte sluttbruker av våre produkter. Vi er imidlertid involvert i prosjekter innenfor hydrogen og karbonfangst- og lagring, vi støtter karbonprising, og vi planlegger å investere i naturlig lagring av klimagasser gjennom støtte til bevaring av tropisk regnskog.»
Mer klimavennlig Equinor?
Et tredje forslag fra aksjonærer om å trekke Equinor i mer klimavennlig retning, går på at Equinor avvikler all letevirksomhet og prøveboring etter fossile energiressurser i 2021 og satser på utvikling og produksjon av fornybar energi til havs og på land med sikte på full energibalanse innen 2030. I tillegg foreslår forslagsstilleren utfasing av all fossilbasert energiproduksjon innen 2045.
Dette ønsker ikke Equinor-styret. Styret viser til at med fallende produksjon fra eksisterende olje- og gassfelt, er verden avhengig av at nye energiressurser bringes til markedet og skriver blant annet dette videre i sitt svar:
«Selv i anerkjente scenarier for fremtiden som er i tråd med Parisavtalens mål, er det behov for en betydelig andel olje og gass de neste tiårene. Equinor er opptatt av at dette skjer på en mest mulig bærekraftig måte, blant annet ved at gass erstatter kull og at produksjon av olje og gass skjer med lavest mulig energiforbruk og lavest mulig utslipp av klimagasser.»
Regelverket for kvalitet på fisk og fiskevarer er nå endret.
Ifølge den nye versjonen av kvalitetsforskriften må såkalt produksjonsfisk sorteres og feilrettes før den fraktes ut av Norge.
Produksjonsfisk er fisk med synlige sår eller misdannelser.
Det du trenger å vite om slaktebåt-saken
Forskriften skal bidra til at fisk av dårlig kvalitet ikke havner ut i markedet og opprettholde det gode omdømmet norsk fisk har i utlandet, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.
Regelverket har vært mye omtalt i forbindelse med slaktebåten «Norwegian Gannet» som er eid av rederiet Hav Line.
Slaktebåten skal ta imot fisk rett fra merdene, slakte den om bord og gå rett fra merder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark.
Mens rederiet har holdt fast ved at deres metode faller innenfor regelverket og har fått medhold i Bergen tingrett, har Nærings- og fiskeridepartementet med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i spissen motsatt seg dette.
I slutten av januar ble det klart at departementet ønsket å endre regelverket for å forhindre at produksjonsfisken ble fraktet utsortert ut av landet.
Saken oppdateres.
Kina bygger kullkraft i 23 land
Målene som ble satt i Paris-avtalen om å begrense oppvarmingen til ned mot 1,5 grader blir totalt umulige å nå hvis bruken av kullkraft fortsetter å vokse. Særlig nyinvesteringer må unngås. De store multilaterale finansinstitusjonene har sammen med vestlige investorer og pensjonsfond langt på vei stanset investeringer i ny kullkraft i fremvoksende økonomier, men hvem er det som rykker inn? Kineserne, selvsagt. 102 GW kullkraft i 23 land er enten vedtatt bygget eller planlagt med kinesisk støtte.
The Guardian forteller om helgens toppmøte i Kinas Belt and Road Initiative. Investeringer i møkkete energiprosjekter er blant komponentene i dette gigaprosjektet. FNs generalsekretør Antonio Guterres og IMF-sjefen Christine Lagarde er blant gjestene i Beijing, sammen med 37 statsoverhoder.
Under Obama ble det iverksatt tiltak for å stoppe de multilaterale institusjonenes kullkraft-finansiering, men uten amerikansk eller europeisk lederskap på det globale klimaområdet gjør kineserne akkurat som de vil.
Kinesiske banker finansierer nye kullkraftverk basert på kinesisk teknologi i en rekke land, først og fremst i Asia og Afrika. 21 milliarder dollar er forpliktet til nye kullkraftverk, mens prosjekter for 14 milliarder dollar er under planlegging. Det største mottakerlandet er Bangladesh, mens Pakistan, Indonesia, Vietnam følger etter. Også afrikanske land som Sør-Afrika, Kenya, Zimbabwe og Ghana blir velsignet med kinesisk kullkraft. I Europa er Serbia og Bosnia land som kinesiske kullinteresser har sett seg ut.
Regnskogen forsvinner
Regnskog ble hugget i 2018 i en fart som tilsvarer 30 fotballbaner i minuttet, ifølge BBCs oppsummering av en ny rapport fra Global Forest Watch. Biff, sjokolade og palmeolje er de viktigste driverne, skriver The Guardian i sin omtale.
Inside Climate News har mer detaljer fra rapporten i sin sak.
Hogst av urskog i Brasil – for å få tak i tømmer og rydde plass til kvegfarmer – dominerte ødeleggelsene. Brasil var det landet der det ble hogget mest, fulgt av Kongo. I Indonesia noteres en viss fremgang, der har myndighetene klart å få ned takten på avskogingen.
Utviklingen i Brasil er ennå ikke påvirket av valget av Jair Bolsonaro til president – om hans regime får noen betydning får vi først når 2019-tallene kommer.
I 2016 og 2017 ble store områder rammet av skogbranner, og 2018-tallene ser derfor bedre ut enn de to foregående årene. Men de mørke sidene skygger likevel.
– Vi er ikke i nærheten av å vinne denne kampen, sier Frances Seymour fra World Resources Institute, som er deltaker i Global Forest Watch.
Forskerne er særlig bekymret over at mye forsvant i områder som kalles «primary forest», uberørt skog der trærne kan være flere hundre år gamle. Et areal på størrelse med Belgia med slik skog ble borte i 2018.
Greta Thunberg får nye talerstoler
Like før påske ble det kjent at Greta Thunberg sammen med Natur og Ungdom ble tildelt Fritt Ords pris for 2019. Greta har fortsatt å bruke det frie ord, blant annet i en tale til det britiske parlamentet. Like før påskeferien strammet hun opp en gruppe EU-parlamentarikere, før hun tro til Roma og møtte pave Frans. Fra ham fikk hun klapp på skulderen og støtte. Men det er også mange som er ute etter å ta henne. En av dem er den britiske Labour-lederen Jeremy Corbyns bror, Piers Corbyn, som kaller Greta Thunberg et «ignorant hjernevasket barn som misbrukes av voksne». Denne saken i New Yorker forteller om Greta Thunbergs rolle og kommunikasjonsevner.
I London, og mange steder ellers, har de store klimademonstrasjonene fortsatt. 1000 arresterte er faciten etter åtte dagers demonstrasjoner i London.
Internasjonalt blikk på Equinor
Nyheten om at Equinor skjerper stresstestingen av sin portefølje og sine investeringer har fått bred internasjonal omtale. At det halvstatlige norske oljeselskapet vil bruke et 1,5 graders-scenario, ikke som nå et tograders-scenario, når det gjør sine analyser, er dekket blant annet i New York Times og på CNN. Financial Times valgte en mer kritisk vinkel, og skriver at Equinor styrer unna bindende mål. Oppmerksomheten denne saken får, viser at oljeselskapenes gjøren og laden på klimafeltet oppfattes som en viktig sak blant verdens mest innflytelsesrike nyhetsmedier.
De som vil lese om dette på norsk, kan velge DNs sak – og min blogg her på Energi og Klima.
Kullfri påske i Storbritannia
Vi har vært ofte vært innom britenes farvel til kullet i denne spalten, og tar med oss nyheten om at det i påsken ble satt ny rekord; britene skaffet all strømmen de trengte i 90 sammenhengende timer uten at det ble brent et gram kull. BBC forteller om de kullfrie timene. Helt slutt på kullet skal det bli innen 2025. Hvordan andelen blir mellom fornybar energi, kjernekraft og gass etter dette, vil avhenge av investeringene som gjøres i årene fremover. De som vil kose seg med mer tall og data om det britiske energisystemets utvikling, kan lese denne analysen fra Carbon Brief. Et viktig poeng er at fornybarandelen øker hver gang det lages en ny prognose, noe som reflekterer at sol og (offshore) vind stadig blir billigere.
Aker BP fikk et resultat før skatt på 249 millioner dollar i første kvartal, ned fra 458,5 millioner dollar for samme periode i fjor.
Det viser selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem fredag.
Selskapet hadde inntekter på 836,3 millioner dollar, ned fra 944,5 millioner dollar i fjor.
Driftsresultatet ble 286,5 millioner dollar, mot 505,4 millioner dollar året før.
I kvartalsrapporten skriver Aker BP at alle feltutbygginger gikk som planlagt i første kvartal, og at både Johan Sverdrup og Valhall Flanke Vest er i rute til å starte produksjon senere i år.
Planlagt produksjonsstart for Sverdrup er november.
Selskapets produksjon i første kvartal var 158,7 tusen fat oljeekvivalenter per dag.
De amerikanske grenene av oppdrettsselskapene Mowi, Lerøy, Salmar og Grieg Seafood er blitt saksøkt for «ulovlig koordinering» i et amerikansk massesøksmål.
Saksøkerne mener at selskapene har drevet prissamarbeid for direkte-kjøpere av oppdrettslaks og lakseprodukter.
Reaksjonen på Oslo Børs torsdag morgen er at aksjekursen til samtlige oppdrettsselskaper faller, men ikke dramatisk mye.
Lerøy faller med 2,2 prosent, Grieg med 2,1 prosent, Mowi med 1,1 og SalMar med 0,9 prosent.
Nyheten om at Norwegian har utsatt sine flyleveranser, kom onsdag ettermiddag. Torsdag leverte selskapet et underskudd på nesten to milliarder korner etter første kvartal, men det var et bedre resultat enn det analytikerne hadde ventet, så aksjen stiger med 4,6 prosent etter et par timers handel.
Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Konjunkturbarometeret for første kvartal 2019 viser en positiv utvikling i samlet industriproduksjon sammenlignet med det siste kvartalet i 2018.
Den positive utviklingen er ventet å fortsette i andre kvartal – særlig for leverandører til olje- og gassnæringen.
Vekst i oljeinvesteringene og økt oppdragsmengde for leverandørindustrien har ført til et høyere aktivitetsnivå, og industrilederne melder om økende vekst i sysselsettingen i første kvartal.
Den samlede ordrebeholdning har økt for sjette kvartal på rad, og det er særlig produsenter av investeringsvarer og konsumvarer som melder om vekst i første kvartal. Økt ordretilgang fra hjemmemarkedet er hovedårsaken til veksten, men også for eksportmarkedet meldes det om høyere ordretilgang i årets første tre måneder.
Resultatene indikerer at den mer eksportrettede delen av norsk industri har en svakere utvikling i etterspørselen. Det meldes fortsatt om økt ordretilgang fra eksportmarkedet for produsenter av innsatsvarer, men færre ledere enn i fjerde kvartal i 2018 melder om vekst.
Generelt sett hersker det optimisme blant industrilederne for andre kvartal, men andelen som er optimistiske er noe lavere enn i forrige undersøkelse.
En økende andel peker dessuten på at mangel på kvalifisert arbeidskraft er en utfordring for å kunne øke produksjonen ytterligere.
Du møter topp innledere og beslutningstakere fra næringsliv, forskning og politikk.
I tillegg møter du finalistene til SPIR-prisen. Vinneren kåres under konferansen.
Regjeringen ønsker Vestlandets innspill til arbeidet med grønn konkurransekraft og inviterer nå regionens næringsliv til innspillmøte kl. 13:00-15:30 i Bergen som en del av Fornybarkonferansen:
Hvordan kan næringslivet bidra til å redusere klimagassutslippene og øke verdiskapingen
Hvordan kan det offentlige best støtte opp om næringslivets planer og ambisjoner for grønn verdiskaping?
Har du meninger om dette vil vi gjerne se og høre deg denne dagen. Statssekretær Sveinung Rotevatn vil innlede seansen. For å melde deg på talerlisten, se programside.
«En global overgang til 100 prosent fornybar energi på tvers av alle sektorer – kraft, varme, transport og vann-avsalting – er oppnåelig innen 2050,» står det i innledningen til rapporten Global Energy System based on 100% Renewable Energy, som ble lagt frem i Berlin rett før påske. Rapporten er på 300 sider og utarbeidet av forskere ved Lappeenranta-Lahti University of Technology i Finland, i samarbeid med den tyske tankesmien Energy Watch Group.
Studiens mål har vært å beskrive den mest mulig kostnadseffektive måten å gjøre hele verdens energiforbruk fornybart på innen 2050.
– Sol- og vindenergi de nye arbeidshestene
For å nå målet legger rapporten bl.a. opp til en omfattende elektrifisering av alle samfunnssektorer. Verden må produsere fire til fem ganger så mye elektrisk energi som i referanseåret 2015, samtidig som alle fossile energikilder må fases helt ut.
Solenergi blir den viktigste driveren i det nye energisystemet. Rapporten legger opp til at hele 69 prosent av verdens energi vil komme fra solenergi i 2050. På andre plass følger vindkraft med 18 prosent.
Andelen energi som stammer fra fossilt brennstoff må i samme periode falle fra 84 prosent av verdens totalforbruk, til null.
Energimiks (primærenergi) i 2015 og 2050. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019.
Prislapp: 67 billioner euro
Rapporten anslår det totale investeringsbehovet frem til 2050 å være 67,2 billioner (eng.: trillion) euro. Mesteparten av investeringen er i sol- og vindkraft, batterier, varmepumper og teknologi knyttet til syntetisk drivstoff.
Investeringsbehov for overgang til nullutslipps energisystem innen 2050. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019.
Investeringen vil mer enn veies opp av redusert luftforurensning, bedre folkehelse og avvergede miljøkatastrofer, skriver forskerne i rapporten.
– Økonomisk bærekraftig overgang
Forskerne mener også å ha regnet seg frem til at en overgang til et 100 prosent fornybart energisystem ikke bare er oppnåelig, men også litt billigere enn dagens system. Ifølge deres modell vil prisen per megawatt-time elektrisk kraft i 2050 være 53 euro, mot 54 euro i 2015.
Sammensetning av energikostnad i euro/MWh. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019.
Modellen er basert på eksisterende fornybart energipotensial og -teknologi.
Spin-off-produkter: Fred og velstand
En grunnforutsetning i rapporten er at langt mer av energien som forbrukes må produseres lokalt og regionalt.
Landene rundt ekvator vil i modellen primært være avhengig av solenergi, mens vind vil være den viktiste energikilden for eksempelvis Frankrike og Argentina samt landene i nordøst-Europa og Eurasia. Skandinavia, New Zealand, Chile og deler av Russland vil være avhengig av en miks av ulike teknologier.
Dominerende energikilder i ulike deler av verden i 2050. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019.
En positiv bivirkning av mer «kortreist» energi er økt politisk stabilitet og velstand i flere deler av verden, skriver forskerne, og begrunner det med at kriger og konflikter knyttet til energiressurser vil bli dempet som følge av en mer desentralisert energiproduksjon.
22 millioner sol-jobber
Tapet av arbeidsplasser i fossil sektor vil mer enn veies opp av 15 millioner nye, «fornybare» jobber. Totalt vil antall arbeidsplasser i den globale energisektoren øke fra ca. 20 millioner i 2015 til 35 millioner i 2050.
Arbeidsplasser i energinæringen globalt. Kilde: LUT University/Energy Watch Group 2019.
Mesteparten av de nye arbeidsplassene vil være knyttet til solenergi (ca. 22 millioner), fulgt av batterinæringen og vindkraft, skriver forskerne.
Hvordan fly utslippsfritt?
Ifølge rapporten er det ikke plass til fossile drivstoff i et bærekraftig energisystem. På den annen side kan ikke hydrokarboner erstattes fullstendig med fornybar elektrisk energi, da elektrisitet ikke kan brukes i for eksempel langdistanse luftfart.
«Fornybare elektrisk baserte syntetiske drivstoff er derfor avgjørende for å møte dette behovet,» står det i rapporten, som trekker frem syntetisk FT-drivstoff, hydrogen og flytende gasser (metan og hydrogen) som levedyktige alternativer til fossilt drivstoff fra 2040.
Mens elektrisitets- og varmeproduksjon i forskernes modell vil være fornybar innen 2030, vil det ta lenger tid for transportsektoren å fjerne alle utslipp. Rapporten finner at elektrifiseringen av transportsektoren vil måtte foregå i tre hovedfaser. I første runde gjennom elektrifisering av veitransport, frem til 2030. I andre fase via en indirekte elektrifisering gjennom produksjon av syntetiske drivstoff. I tredje runde vil økt bruk av flytende gasser (CH4 og H2) være nødvendig for å gjøre den tunge langdistanse-transporten – som skips- og luftfart – utslippsfri, skriver forskerne.
Politiske anbefalinger
«Det er ikke lenger snakk om teknisk gjennomførbarhet eller økonomisk konkurransedyktighet, men om politisk vilje,» skriver leder i Energy Watch Group, Hans-Josef Fell, i forordet til rapporten.
Fell, tidligere tysk parlamentsmedlem for De grønne, skriver videre: «Vi trenger ambisiøse mål, men også stabile, langsiktige og pålitelige politiske rammebetingelser, tilpasset regionale forhold.»
Rapporten kommer avslutningsvis med flere politiske anbefalinger for en «rask, smidig og kostnadseffektiv» overgang til 100 prosent fornybar energi:
Aktiv bruk av innmatingstariffer for å stimulere til investeringer i små og mellomstore anlegg (under 40 MW) – fremfor å legge prosjekter ut på anbud.
Skattefordeler, avgiftsfritak og direktesubsidier til utvikling av fornybar teknologi, samt forenklet og fordelaktig lovgiving på området.
Innføring av skatt på karbon, metan og radioaktivitet.
Prising/skattlegging av negative eksternaliteter forårsaket av fossil forurensning.
En «ansvarlig utfasing» av alle statlige subsidier på fossilt brennstoff og atomkraft.
Reguleringer og infrastrukturplanlegging som bidrar til mer effektiv energibruk i for eksempel bygninger.
Kraftig økning i offentlige investeringer i fornybar energi. Rapporten foreslår flere ulike modeller for hvordan disse investeringene kan gjøres.
Et overnasjonalt «lobby»-organ for å påvirke utformingen av internasjonal klimapolitikk, etter modell av International Renewable Energy Agency (IRENA). Målet er å «bidra med en sterk mot-fortelling (counter narrative) basert på vitenskapelige fakta.»
Styrke utdannings- og forskningsinstitusjoner innen fornybar energi.
