– Tanken er at man i stedet for å bruke millioner av kroner på å kjøpe nytt utstyr, skal kunne låne av et annet selskap til en brøkdel av prisen.
Slik forklaret Terje Monssen i Logisteam hvordan tjenesten Subquip fungerer.
Sammen med Per Matthews og Nils Fjærvik i CCB Subsea har Monssen utviklet det de beskriver som subsea-utstyrets svar på Airbnb.
Subquip er en digital utstyrsdatabase hvor selskaper kan registrere alt utstyret de har tilgjengelig, og leie det ut på tvers av selskaper og lisenser.
Bygge nytt med brukt
Tjenesten er utviklet i samarbeid med CCB Subsea, Norske Shell, Lundin Norge og Vår Energi (tidligere Point Resources), og skal spare både kostnader og miljø, forteller initiativtakerne.
– Får vi med oss mange nok selskaper skal det være mulig å bygge ut et helt nytt felt med brukt utstyr, sien Monssen.
Ideen er et resultat av kostnads- og miljøfokuset som har preget bransjen de siste årene, forteller Matthews.
– Hvis vi skal klare å holde kostnadene nede i bransjen er en løsning som dette og en større delingskultur helt nødvendig. Vi kan ikke bare kjøpe nytt utstyr, sier Matthews.
Som Sysla tidligere har omtalt, fikk mange leverandører bakoversveis i møte med krav til nye kostnadskutt fra oljeselskapene.
– Det var en bøtte kaldt vann i hodet. Men vi blir bedre når vi har krevende kunder, sa salgssjef for Subsea i TechnipFMC, Arild Selvig, på Sysla Live.
Vedlikehold ved bruk
Kontraktsjef Johan Mohr i Lundin Norway forteller at oljeselskapet allerede har registrert sitt subsea-utstyr i databasen.
– Vi har tro på at det er et stort potensiale for å dele utstyr som hver lisens har liggende på land, sier han.
Mohr påpeker at utstyret best vedlikeholdes ved å være å bruk.
Tjenesten skal også bidra til å redusere kostnader i forbindelse med mobilisering, demobilisering, klassing og periodisk vedlikehold.
– Derfor mener vi at utstyr som ligger tørt på land bør komme ut i sjøen igjen. Vi har ingen ambisjoner om å bli rik på utleie av lagret utstyr, men vi ror vi kan spare vedlikeholdskostnader på å få det i omløp, og bidra til en bedre ressursutnyttelse i bransjen, sier han.
Delingskultur
Mohr tror første steg for å få til en delingskultur i oljebransjen vil være å etablere en virtuell oversikt over alt verktøy og utstyr. Han påpeker at hvert operatørselskap har dette for sine lisenser i dag, og at det ikke finnes en felles oversikt for alle selskapene.
Dette vil være spesielt interessant for de mindre operatørselskapene som ennå ikke har bygget seg opp store lagre, og derfor kan ta skrittet rett inn i en delingsøkonomi uten store lagre, mener Mohr.
– Jo flere som blir med, desto mer verdifull vil oversikten være. Her er det markedskreftene som vil avgjøre om ideen lykkes eller ikke, sier han.
Mohr sier Lundin Norway selv er positive til å leie fremfor å eie utstyr, og tror det økte fokuset på miljø vil bidra til at mange er positive til deling.
– Deling er god miljøpolitikk. Både kostnadsfokuset og miljøaspektet er ting i tiden som vi tror kan være nyttige drivkrefter for Subquip i seg selv, sier Mohr.
Det skriver selskapet i en pressemelding mandag.
Dvalin Nord-prospektet (tidligere kalt Henry) ligger i lisens PL 211, bare 10 kilometer nord for Dvalin-feltet.
DEA sikret seg 100 prosent eierskap i PL 211 i september 2018, og har siden jobbet med å få med de øvrige Dvalin-partnerne på eiersiden.
Etter fem måneder med god dialog og konstruktivt samarbeid, er alle av avtaler i boks, skriver selskapet i meldingen.
– Dette åpner for muligheter i et viktig områder for DEA. Nå skal vi jobbe videre med å moderne prospektet med mål om leteboring i 2020. Et eventuelt funn vil kunne tilføre Dvalin-feltet ytterligere verdier og styrke DEA sin posisjon i Norskehavet, sier administrerende direktør Jon Sandnes for DEA i Norge i meldingen.
Avtalene er forventet godkjent av norske myndigheter innen 1. juli 2019.
I PL 211 Dvalin Nord og PL 435 Dvalin partnerskap er DEA Norge operatør med 55 prosent, Petoro har 35 prosent og Edison Norge AS har 10 prosent.
Illustrasjon: DEA
Awilco Drilling skal bygge en ny rigg ved Keppels Fels-verftet i Singapore.
Riggen er av typen CS60 ECO MW, og er semi-nedsenkbar, og er lik den som selskapet bestilte fra samme verft i 2018.
Designet for Barentshavet
Riggen er designet for å bore på norsk sokkel, inkludert Barentshavet, og kan brukes ned til 1500 meters dyp (5000 ft).
Kostnaden for riggen er anslått til å være 425 millioner dollar, tilsvarende over fire milliarder kroner.
Riggen skal etter planen leveres i mars 2022, melder Awilco Drilling.
Etter denne leveransen har selskapet fortsatt to opsjoner for bygging av rigger ved verftet i Singpore.
Ny, norsk toppsjef
I samme melding melder Awilco Drilling at nordmannen Jens Berge blir ny toppsjef i riggselskapet.
Berge kommer fra jobben som operasjonsdirektør i Prosafe SE, og har også mange års erfaring fra A.P Møller Maersk/Maersk Drilling.
Berge overtar stillingen etter Jon Oliver Bryce, og starter 4. juni.
Siem Offshore har sikret en treårig rammeavtale for konstruksjonsskipet Siem Spearfish.
Det melder selskapet i en børsmelding fredag.
Det er ukjent hvem selskapet har inngått rammeavtalen med.
Fartøyet har allerede startet arbeidet for 2019, melder selskapet.
«Flying Fox» er bygget hos Lurssen i Tyskland, samme verft som bygget «Amadea». Den var da en av verdens største luksusyachter, og besøkte Stavanger for to år siden, skriver Aftenbladet.
«Flying Fox» er 30 meter lengre enn «Amadea», men er ifølge verftet «bare» verdens 14. største yacht.
«Flying Fox» er 136 meter lang. Med det er den verdens 14. største yacht. Foto: Anders Minge
Også splitter nye «Flying Fox» ankommer Norge direkte fra Tyskland godt utenfor den tradisjonelle «ferie til fjord-Norge» sesongen. Årsaken kan være, som for «Amadea», den tyske momsordningen:
Om skipet er innom en havn utenfor EU og får diverse dokumenter stemplet, får rederen nemlig refundert den tyske momsen på 19 prosent.
Når en vet at totalprisen for yachten er rundt 300 millioner dollar – 2,7 milliarder kroner – blir det en del penger. 361 millioner kroner for å være nøyaktig.
Skipet bestilte los til klokka 17.00 torsdag ettermiddag, da den skulle være ved Feistein. Klokka 17.56 la «Flying Fox til kai i Stavanger.
«Flying Fox» har to helikopterdekk og et stort svømmebasseng på hoveddekket.
På marinetraffic.com er det ingen informasjon om hvor lenge «Flying Fox» blir liggende til kai i Stavanger.
Da Bristow fra 1. mai 2017 overtok alle flyvninger til og fra Flesland for Equinor, fikk bare to av sju CHC-ansatte følge over til Bristow.
Det var CHC Helikopter Service som hadde jobben tidligere.
650.000 kroner
Kvinnen fikk hjelp av Industri Energi og gikk til sak mot Bristow for å beholde jobben med bakgrunn i reglene for virksomhetsoverdragelse.
Nå er dommen endelig klar. Etter at kvinnen vant fram lagmannsretten i november fjor, er Bristows anke avvist, skriver Aftenbladet.
Kvinnen får beholde jobben ved Flesland og får utbetalt 650.000 kroner i tapt arbeidsfortjeneste, melder Industri Energi på sine nettsider.
– Viktig seier
– Dette er en svært viktig seier, og ikke bare for dette ene medlemmet. Seieren vil få betydning langt utover denne saken. Dette betyr at ansatte er sikret retten til å bli med videre selv om selskapet de jobber for mister en kontrakt og et annet overtar. De som jobber på selve heliporten/flyplassen har rett til å beholde jobbene sine, sier Industri Energi-advokat Eyvind Mossige, som har ført saken med LO-advokat Alexander Cascio som partshjelp.
Mossige berømmer kvinnen som våget å ta opp kampen som nå vil komme mange andre arbeidstakere til gode.
I tillegg til at medlemmet nå får utbetalt 650.000 kroner, får Industri Energi betalt 465.000 kroner og LO 150.000 kroner i saksomkostninger fra helikopterselskapet Bristow.
Nylig skrev nettstedet Sysla at Bristow er i en dyp, økonomisk krise.
– Det at vi har medlemmer som er villige til å stå frem og hevde sin rett, har enorm betydning. Det er på denne måten vi kan vinne frem i slike viktige saker, sier Mossige.
Da administrerende direktør Grethe Moen i det statlige oljeselskapet Petoro la fram tallene for tredje kvartal 2018 i november, var det med en økning av inntektene på over 30 prosent – 86 milliarder kroner, 21 milliarder høyere enn året før, skriver Aftenbladet.
Samtidig med den kraftige økningen, så Moen urovekkende tegn på at enkelte kostnader var på vei opp. Hun pekte på at det var et sterkt behov for fortsatt effektivisering – og særlig innen digitalisering er det muligheter.
Nå har Petoro kommet med resultatene for hele 2018. Og Moen er fortsatt bekymret, selv etter at oljeselskapet har levert sitt beste resultat på fem år med 120 milliarder kroner overført til staten. Dette er 33 milliarder mer enn i 2017. Forklaringen er betydelig høyere priser på olje og gass, men også lavere investeringer.
For effekten av kostnadskuttene i oljebransjen har flatet ut.
– Vi ser i liten grad resultatene av ytterligere effektivisering på vår bunnlinje for 2018, sier Moen.
Petoro er et statlig selskap som ivaretar andelene staten eier i olje- og gassfelt på norsk sokkel. Driftsinntektene var i 2018 på 177,4 milliarder kroner, mot 150,7 i 2017. Produksjonskonstnadene endte på 17,4 milliarder, opp fra 14,3 milliarder året før.
Bedre enn på lenge
Petoro-sjefen mener likevel at norsk sokkel står bedre rustet enn på lenge, og at oljeselskapene nå klarer å levere utbygninger som er konkurransedyktige også når oljeprisen svinger mye.
– Dette er et konkurransefortrinn vi må jobbe hardt for å bevare, sier Moen i en melding.
Hun peker på at boring er den viktigste aktiviteten for å holde produksjonen av olje og gass oppe – og dermed inntektene. Her skjedde det store kostnadskutt fra 2013 til 2016, men Moen ser nå at forbedringsarbeidet har stoppet opp.
Bekymret oljesjef
Hadde trenden fortsatt, ville Petoro økt inntektene fra sine fem viktigste oljefelt med seks milliarder kroner de neste to årene. Produksjonskostnadene økte med sju prosent fra 2017 til 2018.
– Dette er bekymringsfullt. Vi er avhengig av at innsatsen de siste årene har en varig effekt, slik at det er mulig å redusere kostnadene ytterligere. Aktørene på norsk sokkel har de siste årene vist en imponerende evne til å styrke konkurransekraften, men det samme har våre konkurrenter. Den omstillingen vi står foran nå, vil være minst like vanskelig som den vi har bak oss, sier Moen.
Flere båter får fiske etter makrellstørje etter at kvoten er blitt tredoblet frem mot 2020.
Det melder Nærings- og fiskeridepartementet torsdag.
– Vi åpner nå for at hele åtte båter kan delta i markellstørjefisket i 2019. Det gir god verdiskapning og er veldig gode nyheter for et fiske som historisk har vært stort i Norge, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik i en pressemelding.
Åpner for sportsfiske
Når fartøyene har meldt seg på, blir det gjennomført en loddtrekning blant de kvalifiserte søkerne, melder departementet.
Kvoten blir tredoblet til 300 tonn i 2020 etter at bestanden har tatt seg godt opp de siste årene.
I år åpnes det også for et begrenset sportsfiske for inntil fire fiskelag, der man får merke og slippe ut fisken igjen, såkalt tag and release.
Det er satt av et tonn til dette fisket i 2019, men åpnes ikke for et vanlig sports- og rekreasjonsfiske, og forutsettes at fiskelagene har fått nødvendig godkjennelse.
Merking av fisken skal gi verdifull kunnskap om størjen, påpeker ministeren.
Fisk for 80 millioner
Departementet har også besluttet at det nå er lov å fiske makrellstørjen som bifangst i fisket etter andre arter. Dette har ikke vært lov tidligere, og betyr at makrellstørje som fiskes som bifangst kan omsettes lovlig.
Makrellstørjen er den største tunfiskarten, og kan veie over 700 kilo, bli tre meter lang og holde en toppfart på 70 kilometer i timen.
Størjen regnes som den dyreste fisken i verden, og kan koste opp mot 1300 kroner kiloen. Fisken er særlig ettertraktet i Asia.
Ved riktig håndtering av råstoffet kan den norske kvoten ha en potensiell førstehåndsverdi på opp mot 80 millioner kroner, melder departementet.
I helgen ble Westcon Yards i Ølensvåg sitt siste nybygg døpt.
Tråleren MS «Taits» er bygget for det skotske rederiet Klondyke Fishing Company.
– Vi er veldig stolte over båten som nå er overlevert. Det er en kvalitetsbåt i tråd med vår strategi, sier Endre Matre i Westcon.
Spekket med teknologi
«Taits» er en Rolls Royce-designet pelagisk tråler på 74,8 meter, med en største bredde på 15,5 meter.
Ifølge Matre er det blant verdens mest moderne pelagiske trålere, spekket med ny teknologi.
På broen gir fem store 55 tommers skjermer, som ser ut som ipader, full oversikt over båtens systemer for navigasjon og fiskeri.
– De fungerer sånn at den som styrer kan velge hva som skal vises på skjermen, alt ettersom hva man holder på med, forklarer Matre.
Bilder av de avanserte overvåkningsutstyret på broen har allerede fått stor oppmerksomhet i sosiale medier, og er delt flere tusen ganger.
Bilder av det avanserte utstyret på båten har fått stor oppmerksomhet. Foto: Stig Økland
– Alltid en utfordring
Fakta
MS «Taits»
Lengde: 74,8 meter.
Bredde: 15,5 meter.
Skipet skal fiske etter pelagiske fiskeslag som sild, makrell og kolmule.
Bygd av Westcon Yards på oppdrag av Klondyke Fishing Company.
– Teknologien gir oss mer fleksible arbeidsforhold. Det gjør det lettere for oss å finne fisken og ivareta sikkerheten, sier den skotske rederen Peter Tait til Sysla.
Han innrømmer likevel at det har vært en utfordring å bestille så avansert utstyr til en båt som er under bygging.
– Det er alltid utfordrende å investere i teknologi til nybygg fordi det kommer ny teknologi hele tiden, og leveransen av en slik båt tar flere år. Utstyret om bord har vi for eksempel måttet bestille for over ett år siden, sier Tait.
Valgte norsk verft igjen
MS «Taits» er den andre båten Westcon har bygget for det skotske rederiet. I 2006 leverte de tråleren «Chris Andra» til Klondyke.
Verftet er svært fornøyde med at skottene igjen valgte å bygge i Norge mens mange norske fiskebåtredere velger å bygge i utlandet.
Blant dem har Hardhaus, Ervik og Lie-gruppen båter under bygging i Tyrkia, mens Olsen-gruppen bygger nytt i Bangladesh.
– Vi har fokus på kvalitet, og hvis man ser på livsløpskostnadene til disse båtene er det ikke dyrere å bygge i Norge, sier Matre.
Foto: Stig Økland
Tenker ikke bare på pris
Det skotske rederiet har så langt fått syv båter bygget i Norge, og Tait sier Westcon var et naturlig valg for nybygget. Selv om det ville vært billigere å bygge i andre land, påpeker rederen at det nødvendigvis er et mål å bygge så rimelig som mulig.
– Prisen vi betaler ved overlevering er ikke alt vi tenker på. Vi er mer opptatt av å få et kvalitetsprodukt som skal vare og fungere i mange år, som er sikkert og pålitelig. Dette er et fartøy vi har planer om å bruke i land tid, sier Tait til Sysla.
Verken rederiet eller verftet ønsker å kommentere kjøpesummen på tråleren, men ifølge Fiskeribladet skal det være snakk om rundt 300 millioner kroner.
Foto: Stig Økland
Flere nybygg står for tur
Fakta
Westcon
Har drevet med ombygging og nybygg av fiskebåter og skip siden 60-tallet.
Utfører blant annet modifikasjoner og vedlikehold av offshorerigger og skip, og tjenester og produksjon innen elektro, automasjon og løfteteknikk.
Har hovedkontor i Ølensvåg, med verftsfasiliteter i Ølen, Florø, Karmøy og Helgeland.
Westcon ble som mange andre hardt rammet av oljekrisen, og har de siste årene investert om lag 300 millioner kroner i oppgraderinger ved verftene i Ølen, Karmsund, Florø og Helgeland for å styrke sin posisjon inn mot markeder som fiskeri, industri og forsvar.
Verftet går nå i gang med bygging av nok en pelagisk fiskebåt for Ålesund-rederiet Gunnar Langva. Deretter står en komplett hybrid-ferge for Norled for tur.
– Nå har det vært veldig god aktivitet. Vi ser lyst på framtiden, sier Matre.
Det melder Kystverket onsdag.
Mannskapet på KV Svalbard har montert tre ulike systemer med posisjoneringsutstyr på havaristen for å kunne følge med på eventuelle bevegelser.
Utstyret kan også benyttes dersom havaristen blir tatt av isen, og det blir behov for å lokalisere vraket.
I siste del av toktet opplevde mannskapet en effektiv temperatur ned mot 43 minusgrader.
– Det har ikke vært gjennomført lignende operasjoner i så krevende farvann før som vi kjenner til. Veien blir til mens vi gå, og vi møter stadig nye utfordringer i det kalde klimaet, sier Rune Bergstrøm, ansvarlig for operasjonen ved beredskapsavdelingen til Kystverket.
Mannskapet har også fjernet avfall og potensielt forurensende utstyr fra «Northguider».
Det skal også settes opp et overvåkningsprogram for havaristen og isforholdene i området, opplyser Kystverket.
Rederiet Opilio, som eier tråleren, og forsikringsselskapet jobber videre med bergingsplanen i samarbeid med Kystverket. Etter planen skal tråleren fjernes fra området i august.
