Kategoriarkiv: subsea

– Du går på trynet i ett bankende kjør i 30 måneder. Det tar på.

– Du vet den følelsen når du bare ikke har lyst å gå på jobb? Den følelsen kom til tider, men slik har jeg ikke lenger, sier Dag Aldal. Han er sjef for subseabedriften Clampon, som har hovedkontor på Laksevåg i Bergen. Den vonde følelsen han viser til, dukket av og til opp for bedriftslederen da det sto på som verst for selskapet hans. – Vi har tapt penger så det hyler, sa Aldal da Sysla besøkte bedriften for omtrent halvannet år siden. Oljenedturen traff Norge i 2014, men det gikk noen år før Clampon for alvor begynte å blø. 2016 og 2017 ble kriseår for subsealeverandøren. Fra en toppbemanning på over 100 personer, måtte rundt 40 gå. Omsetningen ble halvert, og driftsresultatet var flere titalls millioner i minus. Fakta Forlenge Lukke Clampon Ble startet i 1994 av Dag Aldal og Geir Instanes Bergensbedrift med 80 ansatte Hovedkontor på Laksevåg Produserer ultralyd-teknologi til oljebransjen – Folk har holdt motet oppe Men i fjor snudde det. Konsernet hadde i 2018 det Aldal kaller et solid overskudd, på rundt 18 millioner. – Det er deilig. Industrien har kommet i gang igjen. Det er en kombinasjon av at oljeprisen har gått opp, og at vi jobber mer fornuftig. Før var dette en bransje som plagde seg selv med overdokumentasjon. Det fenomenet er der fremdeles, men ikke i så alvorlig grad, forteller Aldal. Les hvordan teknologieventyret Clampon startet:  – Vi levde på bommen. Å være fattig kan være bra. De er nå rundt 80 ansatte, i tillegg skal de ansette en håndfull til i løpet av de neste månedene. De fleste som er ansatt den siste tiden er hentet inn fra de som ble permittert eller sagt opp. – Men noen har jo fått seg jobb andre steder, eller byttet bransje, påpeker Aldal. Nå tikker oppdragene inn jevnt og trutt for bedriften. – Vi har mer fremtidshåp, folk har sikrere arbeidsplasser. Folk har vært veldig flinke, og holdt ut og holdt motet oppe. Nå er vi på gang i igjen, sier Aldal. !function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js"); Har tatt på Clampon-sjefen var denne uken  i Houston, på verdens største oljemesse, OTC. Størstedelen av omsetningen til Clampon kommer fra leveranser til utlandet. Aldal trekker fram store prosjekter blant annet i Kina, India og et for ExxonMobil offshore i Guyana. I tillegg har de mange små prosjekter. Han sitter igjen med blandede følelser etter å ledet bedriften gjennom vanskelige år. – Vi gikk med overskudd i 19 år. Du blir vant til å lykkes, og folk føler stolthet knyttet til arbeidsplassen sin. Så går du på trynet i ett bankende kjør i 30 måneder. – Du ser at markedet er der ikke lenger. Telefonen ringer ikke, mailene kommer ikke. Kontaktene er borte. Du sier opp folk du har jobbet med i 10-15 år. Det tar på, medgir Aldal. Han forteller at han har lært mye av disse årene. – Og vi fortsetter med teknologiutvikling, og har klart oss bedre enn konkurrentene, og klart å kutte kostnadene. Vi har fått til mye, men det har vært vondt, sier bedriftslederen. Ser mot andre markeder Ifølge Owe Hagesæther, leder for GCE Ocean Technology, er bildet for subsealeverandører for tiden svært differensiert. – For industrien går det mye bedre nå enn det gjorde for ett eller to år siden. Men det er et ulikt bilde for ulike selskaper. Noen går det bedre med, men mange sliter ennå – men snittet er at det går bedre, forteller han. Han sier at mange av selskapene inngikk avtaler i de dårlige tidene som ikke var særlig gode. – Det ble tegnet avtaler med fryktelig dårlige marginer, hvis noen, sier han, og mener de store aktørene som Equinor nå må tillate sine underleverandører å tjene penger. Få med deg denne episoden av podkasten Det vi lever av: ? Han peker samtidig at på mange av subseaselskapene nå har funnet nye, relaterte markeder. – Mange leverer inn mot den fornybare bransjen, særlig offshore vind. En del leverer også til neste generasjons havbruk, sier Hagesæther. Dette er en særdeles positiv utvikling, mener han. – Det er med på å redusere risikoen sammenlignet med å kun levere til olje og gass, som er en syklisk næring, sier han.  

De leter etter forsvunnede fly og skatter i dypet

Verdens rikeste mann nærmest hang over skuldrene på operatørene om bord på bergensskipet «Seabed Worker». Jeff Bezos, grunnleggeren av nettbutikken Amazon, var utålmodig. Flere tusen meter under dem var en ufo-liknende farkost i ferd med å gå inn for landing på havbunnen. På skjermene i moderskipet kunne Bezos og de andre se forvridd metall og sand som ble virvlet opp foran lyskasterne. For mangemilliardæren var ekspedisjonen i ferd med å nå et klimaks. De siste månedene hadde han vært nærmest besatt av tanken på å finne motorene til Apollo 11 – raketten som for første gang brakte menneskene til månen. De fem motorene, Rocketdyne F-1, er fremdeles de kraftigste som noen gang er bygget. De brant i under tre minutter, før de ble skilt fra resten av raketten og styrtet i havet fra 67 kilometers høyde. Over 40 år etter at de forsvant i dypet satt bergenseren Ole Iden bak spakene for å heve klenodiene med norsk undervannsteknologi. Swire Seabed opererer fire skip som er spesialiserte på subsea-operasjoner. Her er Seabed Worker inne til vedlikehold på Laksevåg i Bergen. Karrieremessig går det knapt an å synke dypere. De ansatte i bergensselskapet Swire Seabed er spesialister på å operere maskiner på de største havdyp. Ofte dreier det seg om å inspisere eller skifte rørledninger offshore. Men fra tid til annen dukker det opp langt mer spektakulære oppdrag. Som i 2013, utenfor kysten av Florida, med Jeff Bezos. Om bord på «Seabed Worker» jobbet Iden og elleve andre på skift for å lokalisere rakettdelene. Jobben hans er å manøvrere fjernstyrte undervannsfartøy (ROV-er). Maskinene kan skjære og klippe gjennom metall, bore og grave i grunnen, løfte og flytte gjenstander, og spyle og suge bort sand og løsmasser. Alt styres gjennom en navlestreng mellom ROV-en og overflatefartøyet, og pilotene følger hver bevegelse på monitorene. Iden hadde erfaring med å manøvrere tungt maskineri på havdypet. Men ingen av de tidligere jobbene hadde liknet på dette. Leteområdet var en rakett-kirkegård på 4300 meters dyp i Bermuda-triangelet, øst for utskytingsbasen Cape Canaveral i Florida. På havbunnen lå det strødd med rester etter flere tiår med amerikanske romprogrammer. Pilotene måtte lete blant mengder av forvridd metall som hadde truffet havoverflaten i enorm hastighet, og deretter blitt brutt ned gjennom årevis i saltvann. – Det var en form for skattejakt. Vi måtte ha en arkeologisk tilnærming, og behandle gjenstandene veldig skånsomt, sier Iden, som leder ROV-pilotene om bord. Den styrtrike Amazon-gründeren Jeff Bezos fikk ideen om å hente opp motorene til Apollo 11-raketten. Ekspertise fra Bergen gjorde drømmen til virkelighet. Foto: Bezos Expeditions Finmotorikk på ned mot 5000 meters dyp er imidlertid ikke det enkleste man kan drive med. – Området er kjent for sterke strømmer i forskjellige retninger. Hvis vi ikke fikk opp hele gjenstanden, ville det som var igjen synke ned i bunnen og være tapt for alltid. Jeg følte et veldig ansvar for å få delene hele opp, sier Iden. Fakta Forlenge Lukke Swire Seabed Grunnlagt i 2008 under navnet Seabed AS. Kjøpt opp av Swire Pacific Offshore i 2012 og skiftet navn til Swire Seabed. Har om lag 60 ansatte ved hovedkontoret i Sandviken, og i underkant av 200 ansatte offshore. Opererer for øyeblikket fire fartøy: «Seabed Worker», «Seabed Constructor», «Seabed Supporter» og «Seabed Stingray». Selskapet fikk i fjor et driftsresultat på 11,5 millioner kroner. De siste årene har bergensselskapet saumfart verdenshavene etter forsvunne passasjerfly, skatter fra gamle skipsvrak og verdifulle mineraler i Norskehavet. I februar fant de gigantskipet Stellar Daisy, som har vært savnet siden 2017. Nylig fant et av skipene deres den argentinske ubåten «San Juan», som hadde vært savnet i ett år. Ubåten havarerte på 920 meters dyp med 44 mennesker om bord. Ett år etter at ubåten «San Juan» forsvant, ble den funnet av «Seabed Constructor» utenfor kysten av Argentina. En lekkasje og en brann om bord førte til at ubåten imploderte og ble delt i utallige biter.Reuters/NTB Scanpix De spektakulære oppdragene har ført til en strøm av henvendelser fra mer eller mindre seriøse skattejegere. – Vi får masse rare henvendelser. Vi ble kontaktet av en svenske som mente han hadde funnet det sunkne Atlantis. Andre mener å ha oppdaget savnede passasjerfly på Google Earth, sier direktør Arvid Pettersen i Swire Seabed. Fortsatt er det olje- og gassnæringen som gir smør på brødet for selskapet. Men berging av verdifull last har gitt dem sårt tiltrengte oppdrag under oljekrisen. – Disse prosjektene har bidratt til å holde oss i live i de magre tidene, og har gitt oss et navn i markedet. Og så er det nok krydder i hverdagen for dem som jobber ute. På ett av oppdragene fant de fullt lesbare aviser fra 1938 i et vrak, sier Pettersen.   Han beskriver oppdragsgiverne som alt fra eventyrere til investorer som har skattejakt som forretningsidé. Felles for dem er at de har mye penger i ryggen. Leie av skip, utstyr og høykvalifisert mannskap koster opp mot 100.000 dollar pr. dag. – Enkelte av kundene sitter på så store ressurser at slike utgifter ikke betyr noe for dem. De henter opp store verdier, men jammen svir de av mye penger også, sier Pettersen. De mest interessante oppdragene, forklarer han, er de som går dypere enn Galdhøpiggen er høy. – Da får vi gjort det vi er best på, og vi rister av oss en del konkurrenter. SS «Gairsoppa» ble senket av en tysk ubåt under andre verdenskrig. Skipet gikk til bunns med 85 mennesker, 110 tonn sølv, og nok te til å forsyne det meste av Storbritannia. Foto: Odyssey Marine Exploration   Vinteren 1941 var handelsskipet SS «Gairsoppa» på vei fra India til Storbritannia, fullastet med sølvbarrer som skulle smeltes om av Den kongelige mynt i London. Skipet seilte i alliert konvoi for å unngå å bli senket av tyske ubåter. Men kraftig uvær og drivstoffmangel fikk kapteinen til å bryte ut av konvoien og gå alene mot kai i Irland. 16. februar ble skipet oppdaget av et tysk rekognoseringsfly, og samme dag ble hun torpedert av en fiendtlig ubåt. Lasteskipet tok med seg 85 mennesker og 110 tonn sølv i dypet. Bare én av mannskapet overlevde. I 70 år lå sølvet uoppdaget på havbunnen. Men vraket var ikke glemt av britiske myndigheter. Det amerikanske selskapet Oddysey Marine Exploration fikk i oppdrag å redde skatten, og i september 2011 klarte de å lokalisere vraket på 4700 meters dyp. Jobben med å hente opp barrene gikk til Swire Seabed. På forhånd hadde pilotene gjort research i gamle logg- og dagbøker, og lastepapirer fra andre skip i samme rederi ga dem en pekepinn på hvilke lasterom de skulle lete i. Ved hjelp av bergensk undervannsteknologi kom sølvskatten til overflaten, sammen med flere hundre private brev fra briter i India til hjemlandet. Foto: Odyssey Marine Exploration To av lasterommene fikk de sjekket ut raskt. Enorme mengder te var stablet i kasser, to meter i høyden. Andre kasser inneholdt gin og champagne. I det tredje rommet måtte de rive mye av overbygget og et dekk for å komme til. På innsiden fløt det av ulike typer gods, metallrester, treverk og gjørme. – Vi måtte jobbe oss gjennom enormt mye vrakrester og boss, og grabbet nærmest i blinde. Alt materiale som graves ut må vaskes nøye før det blir dumpet på havbunnen om det ikke inneholder noe av interesse, sier Iden. Han fylte en stor kurv med det han fant, og sendte den opp og ned gjennom vannet for å skylle vekk løsmasser. – Det var under en slik vask at vi fikk øye på en sølvbarre på 35 kilo. Det var et enormt klimaks. Det ble full jubel, og alle strømmet til kontrollrommet. Klienten, som var om bord, var helt i ekstase. Letingen var kostbar, men fortjenesten enorm, sier Iden. Bare i en av kurvene han sendte til overflaten, var det verdier for 75 millioner kroner, forteller han. Mannskapet på SS «Gairsoppa» hadde brukt sølvet som kjøleelement for å bevare provianten på turen. Før avreise hadde de plassert tonnevis med sølvbarrer utover gulvet, med is og kjøtt oppå. Andrew Craig og Ernie Tapanes fra Oddysey-ekspedisjonen ser på den første sølvbarren som kom opp fra « Gairsoppa». Foto: AP/NTB Scanpix Under letingen dukket det også opp klokker, sko, porselensservise og en mengde personlige gjenstander fra dem som mistet livet om bord. – Vi er bevisste på at vraket også er en grav, og at vi er der for å berge lasten, ikke plyndre graven. Vi fikk opp mye løsøre som var fristende å ta med seg. Men alt ble sendt ned igjen eller overlatt til konservatorer, sier Iden. Det aller meste av sølvet ble hentet opp – sammen med over 700 private brev som nå er stilt ut på museum i London. Operasjonen er tidenes tyngste og dypeste berging av edle metaller fra et skipsvrak. Det er ikke kjent nøyaktig hvor mye sølvskatten er verdt, men det dreier seg om mange hundre millioner kroner. Odyssey Marine Exploration har ikke besvart BTs henvendelser. Pettersen anslår at det bare er tre-fire andre selskaper i verden som konkurrerer i det samme markedet. – Det er en enorm belastning på utstyret å jobbe på slike dybder. Vi ligger hele tiden på grensen av det som er mulig. Hvis noe ryker, koster det fort millioner å reparere, sier direktøren. Mens offshorenæringen har lidd under oljeprisfallet de siste årene, valgte Swire Seabed å satse. Krisen gjorde at de kunne skaffe seg et nytt skip til spottpris, ifølge Pettersen. I dag opererer de fire. Nå vil de ekspandere ytterligere. – Vi skal vokse mye. Vi har nettopp åpnet kontor i Singapore, og vi skal ha mange flere båter. Min oppgave er å bygge selskapet globalt. Til tross for nedgang i markedet har vi maktet å vokse. Enorme havområder er gjennomsøkt i jakten på det forsvunne flyet MH 370 fra Malaysia Airlines. Her er det et australsk skip som leter ved hjelp av en selvgående undervannsfarkost (AUV). Også «Seabed Constructor» deltok i letingen ved hjelp av AUV-er. Foto: Reuters Flere av Swire Seabeds oppdrag er omgitt av mystikk og spekulasjoner. Selskapet har blant annet søkt etter Air France-flyet som styrtet i Atlanterhavet i 2009. Tidligere i år lette de etter passasjerflyet fra Malaysia Airlines, som forsvant i Det indiske hav med 239 mennesker om bord. På slike oppdrag bruker selskapet selvgående undervannsfarkoster (AUV-er) som kan søke på egen hånd over store områder. Leteaksjonen ble fulgt med argusøyne av journalister, bloggere og pårørende i en rekke land. Da bergensskipet skrudde av AIS-senderen, som viser fartøyets posisjon til enhver tid, spredte ryktene seg raskt om at flyet var funnet uten at skipet ville røpe hvor. – Sannheten er at de bare ville slippe alt maset. Men det førte til så mange spekulasjoner at de bare måtte skru den på igjen, sier Pettersen. Flyet er fortsatt ikke funnet. En del av vingen av det forsvunnede MH370-flyet fra Malaisia ble funnet utenfor Reunion i Det indiske hav. I 2017 ble delen satt ut igjen for å undersøke hvordan biten drev. Foto: Reuters/NTB Scanpix I forfjor grep Kystvakten på Island inn da «Seabed Constructor» søkte etter vraket av det tyske lasteskipet SS «Minden». Skipet ble senket av sitt eget mannskap noen uker etter utbruddet av andre verdenskrig, for å hindre at det ble kapret av britene. Ifølge ubekreftede meldinger i flere medier består lasten av flere tonn gull. – Mannskapet på «Seabed Constructor» ville ikke fortelle oss hva de drev med, så vi beordret skipet til land. Dersom dette ikke hadde blitt etterkommet ville vi vært klare til å bruke makt, sier operasjonssjef Ásgrímur Ásgrímsson ved Kystvakten på Island. Mannskapet ble holdt tilbake i Reykjavik i flere dager og avhørt av politiet, men ifølge Ásgrímsson er det ikke opprettet noen straffesak. – Det er viktig å være klar over at man ikke kan operere i vår økonomiske sone og så nekte å fortelle hva man gjør der, sier han. Seabed Constructor» ved kai i Reykjavik etter å ha blitt beordret til land av islandsk kystvakt i 2017.Foto: Iceland Monitor/Golli Kjartan Þorbjörnsson Pettersen understreker at «Seabed Constructor» gikk frivillig til kai, og mener Kystvakten ikke hadde rett til å holde skipet tilbake. – Skipet søkte ikke etter naturressurser, men etter vrak, og det trengte de ikke tillatelse til, sier Pettersen. – Hva lette dere etter om bord på SS «Minden»? – Jeg aner virkelig ikke. – Er du ikke nysgjerrig på det? – Skipet ble leid inn av selskapet Advcanced Marine Services. Jeg legger meg ikke opp i hva kundene ønsker å bruke oss til, og detaljer om oppdragene er normalt konfidensielle. I sommer var selskapet tilbake ved vraket – denne gangen med klarering fra islandske myndigheter. Men på grunn av elendig vær ble letingen mislykket, forteller Ásgrímsson i den islandske Kystvakten. Fra skjermene på «Seabed Worker» kan operatørene overvåke arbeidet på havets bunn.   Han slår fast at man også trenger tillatelse til å skjære seg inn i vrak, på grunn av faren for forurensing. – Hva vet dere om lasten på SS «Minden»? – Gjennom avhørene kom det frem at det skal dreie seg om verdifulle metaller. Det er så mye jeg kan si. BT har ikke fått kontakt med Advcanced Marine Services eller deres islandske advokat, Bragi Dór Hafþórsson. I jakten på Apollo-motorene var den mest tidkrevende jobben å identifisere akkurat de riktige delene. Mannskapet var under tidspress fra sin utålmodige kunde, men været var lite samarbeidsvillig. Når bølgene er for høye er det lite annet å gjøre enn å vente. – Folk som ikke har subsea-erfaring vet gjerne ikke hvor tidkrevende arbeidet er. Det kan ta seks timer å frakte ROV-en opp og ned for å bruke ti minutter på å bytte en del. I løpet av de timene kan man miste værvinduet, sier Iden. To av motorene fra Apollo 11 ble hentet opp av bergensselskapet. De befinner seg nå på National Air & Space Museum i Washington DC.Foto: Bezos Expeditions De fleste gjenstandene hadde sunket ned i havbunnen og lå begravd på ned til to meter. Pilotene gravde dem ut ved hjelp av en slange som suger bort sedimentene. Delene ble flyttet over i en spesialutviklet kurv som løftet dem til overflaten. Iden beskriver Jeff Bezos som helt oppslukt av måneferden i 1969 og ideen om å finne rakettmotorene. – Han var svært ivrig. De første dagene kjente jeg pusten hans i nakken i elleve timer. Da han skjønte at vi kunne det vi holdt på med, satte han seg tilbake og smilte og slappet av. Da ble det god stemning. Han var utrolig inspirerende, og samtidig en krevende kunde. Amazon-gründeren hadde både konen og foreldrene sine med om bord de tre ukene oppdraget varte. For å avdekke hvilken rakett delene kom fra, jaktet pilotene på serienumrene som var prentet inn i metallet. – Ved én anledning holdt vi lenge på med å koste et objekt for å klare å lese nummeret. En fra Jeffs team lå opp-ned på pulten for å tyde tallene. Det var stor skuffelse da det viste seg at det ikke var Apollo 11, sier Iden. Om bord på «Seabed Worker» var både arkeologer og subsea-eksperter som blant annet hadde dykket flere ganger til Titanic. Slik ser en av arbeidshestene på «Seabed Worker» ut. ROV-ene er modifisert for å tåle de ekstreme påkjenningene på flere tusen meters dyp. – Noen ganger var det så spennende at vi ikke ville gi fra oss stikken. Da vi oppdaget id-merker som indikerte at vi hadde funnet riktig del, ble det jubel i kontrollrommet, sier offshore-manager Henry Cesar, som også var med på oppdraget. Straks delene var kommet opp på dekk, sto et team av undervannsarkeologer klare til å preservere dem. Men det største gjennombruddet kom ikke før fire måneder seinere. Under et tykt belegg av rust, og ved hjelp av ultrafiolett lys og spesiallinser, klarte en konservator å tyde serienummeret som var malt på metallet. Tallene avslørte at forbrenningskammeret kom fra den femte F-1-motoren på Apollo 11. – Ingen andre har gjort noe liknende. Jeg føler at vi har bidratt til historien, sier Cesar. Tidligere i høst var selskapet ute på en helt annen form for skattejakt. Norske myndigheter kartlegger for tiden verdifulle mineraler på bunnen av Norskehavet. I løpet av tre uker skannet selskapets AUV-er et areal på 90 ganger 35 kilometer på ned mot 3500 meters dybde. Når roboten meldte fra at et område kunne inneholde interessante mineraler, sendte mannskapet ned en fjernstyrt ROV for å undersøke grunnen nærmere. Prøvene som ble samlet inn er nå til analyse i Canada, ifølge Oljedirektoratet. Foreløpige undersøkelser viser funn av kobber, sink og kobolt. I områder i Norskehavet med stor seismisk aktivitet, trenger sjøvannet ned i havbunnen og blir varmet opp. Når det spruter ut igjen, tar det med seg mineraler fra grunnen som blir liggende igjen i hauger. Nå kartlegger myndighetene hvor verdifulle forekomstene er.Foto: Oljedirektoratet Men hvor sannsynlig er det at det noen gang blir mulig – eller lønnsomt – å drive gruvevirksomhet på havbunnen? – Dette er noe av det mest spennende jeg har jobbet med. Det er kanskje starten på et nytt norsk industrieventyr, selv om det er langt frem, sier Terje Søviknes, som snakket varmt om mineralletingen før han gikk av som olje- og energiminister. Han mener Norge, med kompetanse på olje og gass, har de beste forutsetninger til å gjøre gruvedrift på havdypet lønnsomt. – Vi er fremdeles i startgropen, men i et generasjonsperspektiv kan dette bli en ny milliardindustri. Jakten på havbunnsmineraler har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: Arvid Pettersen sier de mer enn gjerne er med på å kartlegge mineralene, men at han «ikke engang har tenkt tanken» på utvinning. – Her er det snakk om å sende ned gravemaskiner på flere tusen meters dyp. Og så må man jo frakte mineralene opp. Foreløpig er det ingen som har kapasitet til å gjøre noe sånt. Et mulig skjær i sjøen er miljøkonsekvensene av storstilt gruvedrift under vann. En rapport fra Universitetet i Bergen advarer mot at utvinning kan få alvorlige konsekvenser for livet i havet. Les også: Sjøstjernene var friske og fine. Så fikk de havbunnsmineraler i vanntanken. – Selv om utvinning ikke virker realistisk i dag, er det bra å være tidlig ute med å undersøke mulighetene. Det var ingen som forutså oljealderen heller. Om 20 år kan ting se helt annerledes ut. Skriftlige kilder:  Forbes.com bezosexpeditions.com New York Times Odyssey Marine Exploration Iceland Monitor Denne saken er tidligere publisert i Bergens Tidende.

Laget oljeselskapenes svar på Airbnb: – Det skal være mulig å bygge et helt felt med lånt utstyr

– Tanken er at man i stedet for å bruke millioner av kroner på å kjøpe nytt utstyr, skal kunne låne av et annet selskap til en brøkdel av prisen. Slik forklaret Terje Monssen i Logisteam hvordan tjenesten Subquip fungerer. Sammen med Per Matthews og Nils Fjærvik i CCB Subsea har Monssen utviklet det de beskriver som subsea-utstyrets svar på Airbnb. Subquip er en digital utstyrsdatabase hvor selskaper kan registrere alt utstyret de har tilgjengelig, og leie det ut på tvers av selskaper og lisenser. Bygge nytt med brukt Tjenesten er utviklet i samarbeid med CCB Subsea, Norske Shell, Lundin Norge og Vår Energi (tidligere Point Resources), og skal spare både kostnader og miljø, forteller initiativtakerne. – Får vi med oss mange nok selskaper skal det være mulig å bygge ut et helt nytt felt med brukt utstyr, sien Monssen. Ideen er et resultat av kostnads- og miljøfokuset som har preget bransjen de siste årene, forteller Matthews. – Hvis vi skal klare å holde kostnadene nede i bransjen er en løsning som dette og en større delingskultur helt nødvendig. Vi kan ikke bare kjøpe nytt utstyr, sier Matthews. Som Sysla tidligere har omtalt, fikk mange leverandører bakoversveis i møte med krav til nye kostnadskutt fra oljeselskapene. – Det var en bøtte kaldt vann i hodet. Men vi blir bedre når vi har krevende kunder, sa salgssjef for Subsea i TechnipFMC, Arild Selvig, på Sysla Live. Vedlikehold ved bruk Kontraktsjef Johan Mohr i Lundin Norway forteller at oljeselskapet allerede har registrert sitt subsea-utstyr i databasen. – Vi har tro på at det er et stort potensiale for å dele utstyr som hver lisens har liggende på land, sier han. Mohr påpeker at utstyret best vedlikeholdes ved å være å bruk. Tjenesten skal også bidra til å redusere kostnader i forbindelse med mobilisering, demobilisering, klassing og periodisk vedlikehold. – Derfor mener vi at utstyr som ligger tørt på land bør komme ut i sjøen igjen. Vi har ingen ambisjoner om å bli rik på utleie av lagret utstyr, men vi ror vi kan spare vedlikeholdskostnader på å få det i omløp, og bidra til en bedre ressursutnyttelse i bransjen, sier han. Delingskultur Mohr tror første steg for å få til en delingskultur i oljebransjen vil være å etablere en virtuell oversikt over alt verktøy og utstyr. Han påpeker at hvert operatørselskap har dette for sine lisenser i dag, og at det ikke finnes en felles oversikt for alle selskapene. Dette vil være spesielt interessant for de mindre operatørselskapene som ennå ikke har bygget seg opp store lagre, og derfor kan ta skrittet rett inn i en delingsøkonomi uten store lagre, mener Mohr. – Jo flere som blir med, desto mer verdifull vil oversikten være. Her er det markedskreftene som vil avgjøre om ideen lykkes eller ikke, sier han. Mohr sier Lundin Norway selv er positive til å leie fremfor å eie utstyr, og tror det økte fokuset på miljø vil bidra til at mange er positive til deling. – Deling er god miljøpolitikk. Både kostnadsfokuset og miljøaspektet er ting i tiden som vi tror kan være nyttige drivkrefter for Subquip i seg selv, sier Mohr.

Østensjø Rederi sikrer to-årig subsea-kontrakt

Østensjø Rederi melder om en ny kontrakt for fartøyet Sun Enabler. Les også: Østensjø rederi med Shell-kontrakt Selskapet vil ikke oppgi hvem som skal ta i bruk skipet, men skriver i meldingen at det er et anerkjent multinasjonalt selskapet innenfor energi-sektoren. Les også: Edda Mistral levert til Østensjø Rederi – Vi er veldig fornøyd med å sikre oss denne kontrakten innenfor subsea-segmentet, og vi ser frem til samarbeidet med vår klient, sier direktør i Østensjø Rederi, Kenneth Walland i meldingen. Kontrakten har en varighet på to år, i tillegg til opsjoner, og vil ha oppstart fra mars 2019.

Swire Seabed vinner rammeavtale med Wintershall

Swire Seabed har inngått en rammeavtale med Wintershall Norge AS for subseatjenester i Nordsjøen. Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag. Rammeavtalen starter i år og har en varighet på tre år, i tillegg til fire opsjoner på ett år. På et tokt for Oljedirektoratet fant Swire Seabed-fartøyet Seabed Worker et hittil ukjent mineralfelt i Norskehavet.    

Forventer subsea-kontrakter for 58 milliarder i høst

I den månedlige offshore-rapporten til skipsmeglerselskapet Lorentzen & Stemcoco kommer det frem at det globalt er godkjent 45 nye offshore-prosjekter, så langt i 2018. Selskapet siterer Rystad Energy. Subsea tie-backs stikker seg ut som det mest foretrukne prosjektformen i 2018. Tilsammen har det blitt godkjent subsea tie-back-prosjekter for 26 milliarder dollar til nå i år – omtrent 218 milliarder norske kroner. I tillegg forventer analytikerne at kontrakter for ytterligere 7 milliarder dollar skal deles ut i løpet av resten av året. Totalt beregner selskapet at det vil bli disponert 92 milliarder dollar – omtrent 774 milliarder kroner – offshore i løpet av året. Tilbudsside-bekymringer Lorentzen & Stemcoco skriver også at bekymringer for at et krympende tilbud av olje overgår bekymringer for handelskrig og medførdende lavere BNP – noe som kan gi en svakere etterspørsel etter olje. – Disse tilbudsside-bekymringene er tydelig mer i fokus enn noe reduksjon i etterspørsels-siden som følge av handelsfriksjon, skriver Lorentzen & Stemcoco. Ifølge analytikerne i selskapet synker den Iranske oljeeksporten raskere enn ventet. Ved hjelp av å spore oljetankere er det beregnet en omtrentlig nedgang i oljeeksport fra Iran på mellom 0,5 og 0,6 millioner fat per dag. Forsiktig oppgang i oljeproduksjon I USA synker oljelagrene, og produksjonen har vært svakere enn ventet de første to ukene av august. Produksjonen tok seg imidlertid opp i siste halvdel av måneden, og landets produksjon ligger nå på 11 millioner fat olje per dag, skriver Lorentzen & Stemcoco. Oljeeksporten fra OPEC viser en svak oppgang i august, fra 32,2 millioner fat olje per dag til 32,4 millioner fat per dag i slutten av måneden. Saudi Arabia var predikert til å stå for en økning på 0,1 millioner fat per dag. Onsdag ettermiddag kommer det meldinger fra OPEC som mener at etterspørselen etter olje komme til å overstige 100 millioner fat per dag, det skriver E24.

Forventer subsea-kontrakter for 58 milliarder i høst

I den månedlige offshore-rapporten til skipsmeglerselskapet Lorentzen & Stemcoco kommer det frem at det globalt er godkjent 45 nye offshore-prosjekter, så langt i 2018. Selskapet siterer Rystad Energy. Subsea tie-backs stikker seg ut som det mest foretrukne prosjektformen i 2018. Tilsammen har det blitt godkjent subsea tie-back-prosjekter for 26 milliarder dollar til nå i år – omtrent 218 milliarder norske kroner. I tillegg forventer analytikerne at kontrakter for ytterligere 7 milliarder dollar skal deles ut i løpet av resten av året. Totalt beregner selskapet at det vil bli disponert 92 milliarder dollar – omtrent 774 milliarder kroner – offshore i løpet av året. Tilbudsside-bekymringer Lorentzen & Stemcoco skriver også at bekymringer for at et krympende tilbud av olje overgår bekymringer for handelskrig og medførdende lavere BNP – noe som kan gi en svakere etterspørsel etter olje. – Disse tilbudsside-bekymringene er tydelig mer i fokus enn noe reduksjon i etterspørsels-siden som følge av handelsfriksjon, skriver Lorentzen & Stemcoco. Ifølge analytikerne i selskapet synker den Iranske oljeeksporten raskere enn ventet. Ved hjelp av å spore oljetankere er det beregnet en omtrentlig nedgang i oljeeksport fra Iran på mellom 0,5 og 0,6 millioner fat per dag. Forsiktig oppgang i oljeproduksjon I USA synker oljelagrene, og produksjonen har vært svakere enn ventet de første to ukene av august. Produksjonen tok seg imidlertid opp i siste halvdel av måneden, og landets produksjon ligger nå på 11 millioner fat olje per dag, skriver Lorentzen & Stemcoco. Oljeeksporten fra OPEC viser en svak oppgang i august, fra 32,2 millioner fat olje per dag til 32,4 millioner fat per dag i slutten av måneden. Saudi Arabia var predikert til å stå for en økning på 0,1 millioner fat per dag. Onsdag ettermiddag kommer det meldinger fra OPEC som mener at etterspørselen etter olje komme til å overstige 100 millioner fat per dag, det skriver E24.

Nå har rederiet alle subsea-båtene i arbeid

Rederiet Olympic Subsea hadde driftsinntekter i andre kvartal på 173 millioner kroner, og et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 62 millioner, tilsvarende 25 prosent. Det melder rederiet i sin kvartalsrapport. Det har vært tøffe tider for de norske offshore-rederiene. De børsnoterte rederiene Havila, Olympic og Solstad Farstad har alle sett fall i inntektene på over 60 prosent. Bedre enn forventet På grunn av restruktureringer som skjedde våren 2017, der PSV- og AHTS-fartøyene ikke lenger er omfattet av morselskapets garantisvar, er tallene for samme periode i fjor ikke sammenlignbare, opplyser rederiet. Virksomhet innenfor Subsea og fornybar stod for driftsinntekter på 166 millioner kroner og driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 76 millioner, som gir en margin på 46 prosent, og er bedre enn forventet. Les også: Nå har Stig Remøy nesten alle subsea-båtene i arbeid Konsernet har i hovedsak flåten sin innen subsea og fornybar energi. Ved utgangen av kvartalet var alle fartøy innen segmentet i arbeid. – Vi høster nå fruktene av rendyrkingen vi gjorde mot Blue Energy-markedet da vi etablerte Olympic Subsea ASA i februar i fjor, sier styreleder Stig Remøy. Rederiets fire supply- og ankerhåndteringsfartøy ligger i opplag. Forventer lavere aktivitet I kvartalsrapporten skriver selskapet at de på lang sikt ser gradvis forbedring innenfor subsea på grunn av stabil oljepris og lavere break-even for oljeselskapene. Samtidig varsler rederiet at de forventer lavere aktivitet for kommende vinter. – Sesongsvingninger gjør at vintersesongen tradisjonelt er den mest krevende. Selv om vi ser en klart forbedret markedssituasjon, tar vi høyde for at også den kommende vinteren vil bli utfordrende. Det store bildet er likevel vesentlig lysere for vår flåte, sier Remøy.

Ocean Installer vinner kontrakt i Kina

Ocean Installer er tildelt kontrakt på Liuha 29-1-gassfeltet i Sørkinahavet. Det opplyser selskapet i en pressemelding tirsdag. Arbeidet på feltet omfatter tredjepartsverifisering av detaljert design og subseakonstruksjons-engineering, samt andre støttefunksjoner til kundens team av ingeniører. Dette er selskapets første jobb i Kina. Ocean Installers prosjektlederteam er basert i Shenzen, Kina, og vil understøttes av selskapets hovedkontor i Stavanger. Ocean Installer vil fungere som underleverandør til COOEC Subsea Technology Co., Ltd., som er ansvarlig for dypvannsarbeidene innen SURF-delene av utbyggingen. Feltet opereres av Husky Oil China Ltd. Arbeidet har allerede begynt, og forventes å pågå i 1,5 år, opplyser selskapet. Liuhua 29-1-feltet ligger circa 300 kilometer sør for Hong Kong på havdyp rundt 700 meter. Det er per i dag under utvikling. Husky Oil China Ltd. er operatør på feltet med en eierandel på 75 %, mens den resterende fjerdedelen kontrolleres av CNOOC.

– Lettere å drive innovasjon med lav oljepris

Under Sysla Live i juni fortalte tre forskjellige innovasjonsselskaper om hvordan de har klart å drive innovasjon under oljeprisen. Arne Kjørsvik leder i dag selskapet Eelume, som har produsert en slangerobot som kan utføre inspeksjons- og vedlikeholdsarbeid på havbunnen. Ved å ha en slange på subsea-felt, kan man spare inn på operasjoner hvor det trengs fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV). Kjørsvik har også jobbet i olje- og gassnæringen i 10-15 år, og hatt erfaring fra tidligere med å selge inn nye produkter. – Når oljeprisen er høy, er operatørselskapene veldig opptatt av å produsere olje. Ny teknologi betyr mer risiko, selv om man sparer penger. Og det ønsker man å unngå. Derfor er det mye enklere å selge inn nye konsepter, og komme med ny teknologi når oljeprisen er lavere, sier Kjørsvik. God på bunnen: Innovasjon innen subsea from Sysla on Vimeo. – Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger Også Geir Egil Østebøvik i Imenco, som har vært daglig leder for selskapet i nesten 20 år, har samme betraktning. Han peker på at også hans selskap er opptatt med å ta ut maks profitt når oljeprisen er høy. – Internt har vi bedre tid ved lav oljepris, og man har ikke så mange prosjekter. Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger, og når den perioden er over, kan man bruke tid på utvikling. I fasen vi har vært igjennom nå, har det vært lettere å komme inn til kundene våre. De har også hatt bedre tid. Det har vært en god tid for teknologiutvikling, sier Østebøvik. Oljeprisen har fått et kraftig løft de siste månedene, og ligger og vaker på rundt 75 dollars-merket. Østebøvik håper at partene i oljebransjen har lært fra oljeprisfallet i 2014 og utover, og at man prioriterer å utvikle kostnadsreduserende teknologi, også i en tid med høy oljepris. – Vi får håpe det er «stayer-evne» hos både oljeselskaper og hos andre store selskaper, at ting ikke slippes fritt igjen. Vi må holde på de gode strategiene med bundle-aktiviteter, og bruke tid på å utvikle nye ting. Mener samarbeid er nøkkel for varige kostnadskutt Flere har pekt på at samarbeid har vært en nøkkel for å få kostnadene ned. Dette var også tema på Sysla Live, da Equinor, Aker Solutions og TechnipFMC snakket om hvilke tiltak de har gjort for å redusere kostnadene. Peter Jenkins i 4Subsea mener at samarbeidet må fortsette, og håper med det at innovasjonen fortsatt vil ha gode levekår i oppgangstid. – Den tøffe tiden vi har vært igjennom gjør at oljeselskap både i Norge og ute i verden har blitt mye mer åpen å jobbe sammen på nye måter. Det tror jeg vil være varig, og ikke falle tilbake med en høyere oljepris, sier han.