Forfatterarkiv: Marie Misund Bringslid

Vil ha ny runde om slaktebåt-saken

Nærings- og fiskeridepartementet vil ha en ny runde om slaktebåten Norwegian Gannet skal få lov til å levere såkalt produksjonsfisk i Danmark. – Vi ble overrasket over at saken ble avgjort uten at departementet fikk legge frem sin side av saken. Vi er svært opptatt av at kvaliteten på sjømaten er høy, og at vi opprettholder det gode omdømmet som norsk fisk har i utlandet. Vi fastholder at denne forskriften stiller krav til at produksjonsfisk må sorteres i Norge, og bestrider derfor tingrettens kjennelse, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en melding. Det var i januar at Bergen tingrett besluttet en midlertidig forføyning mot Nærings- og fiskeridepartementet, som ga Hav Line tillatelse til å levere produksjonsfisk i Danmark. Produksjonsfisk er fisk med synlige sår, skader eller misdannelser. Saken oppdateres.

Brunvoll skal levere til «Yara Birkeland»

Brunvoll skal levere framdrifts- og manøveringssystem til verdens første fullelektriske og autonome skip «Yara Birkeland». Det skriver selskapet i en pressemelding. Leveransen fra Brunvoll inkluderer to trekkende azimuth propeller for fremdrift og to tunnel-thrustere for manøvrering som alle skal drives fra en tilhørende batteripakke på 6,8 MWh, skriver selskapet. Verdien på kontrakten er ikke kjent.

Fiskebåter utestengt for alltid fra Island

Helge Arvid Møgster i Austevoll, milliardæren på shipping, oppdrett og fiskeri, driver ringnotbåten «Talbor», som er en av de utestengte båtene, skriver Bergens Tidende. – Denne saken er et eksempel på at islendingene gjør det ekstremt vanskelig for oss å få fatt i lodden i islandsk sone, mener han. Disse båtene er også utestengt: Fiskebåten «Liafjord», som styres av Peder O. Lie og eies av Liegruppen på Sotra. «Østerbris», som drives av Marlen Østervold Haugland og eies av Østervold-familien gjennom Østerbris Invest AS i Austevoll. Ringnotbåten «Teigenes» fra Herøy er også utestengt. Mer lodde enn rapportert Fiskistofa er navnet på det islandske fiskeridirektorat. De har brukt to år på å behandle saken mot de norske fiskebåtene, som endte med utestengelse fra fisket på Island for all tid. Det er straffen for å ha hatt mellom 10 og 18 prosent mer lodde om bord enn det som var rapportert inn. Fangsten ble tatt i islandsk sone og levert på Island. – Bytteforholdet av fisk mellom Island og Norge er ubalansert. Det er for lett for islendingene å få fatt i torsken i Barentshavet, mens islendingene gjør det ekstremt vanskelig for oss å få fatt i lodde i islandsk sone. Dette er en altfor hard måte å straffe oss på, sier Helge Arvid Møgster. Peder O. Lie og Liegruppen på Sotra driver ringnotbåten «Liafjord» som er uønsket på Island. Foto: Arkiv Både Fiskeribladet Fiskaren og Sunnmørsposten har flere ganger skrevet om saken. Blant annet er det klart at det norske Fiskeridepartementet ikke vil bistå de utestengte rederne. Norske myndigheter overlater saken til fiskerne selv og til fiskebåtredernes organisasjon Fiskebåt. Administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt er enig med Møgster. Selv om kyststater kan straffe utenlandske fiskebåter og stenge ute båter som bryter reglene, mener også Maråk at islendingene har reagert for hardt. – Den strenge reaksjonen står ikke i forhold til overtredelsen det islandske fiskerdirektorat har reagert på, sier Maråk. Komplisert samarbeid På vegne av rederiene har han nå klaget avgjørelsen til en høyere instans som er det islandske fiskeridepartement. – Bestrider dere de fakta som islandske myndigheter bygger saken på? – Nei, vi bestrider ikke at det er taksert fangst feil i forhold til den mengden som er meldt inn. Men det er vanskelig for en båt å treffe nøyaktig på takseringen av fangsten. I Norge aksepterer kontrollregimet en feilmargin på 10–12 prosent. Ved en feilmargin høyere enn det, får fiskebåten advarsel eller inndragning av det overskytende kvantum, sier Meråk. Helge Arvid Møgster mener saken viser det kompliserte samarbeidsklimaet mellom Norge og Island. – Islendingene gjør det ekstremt vanskelig for oss å gå inn i islandsk sone. Med de regler som gjelder er det nesten umulig for oss å drive fiske, sier Møgster. Han mener at dersom norske fiskerimyndigheter hadde stilt samme krav til islandske fiskere i Barentshavet, ville situasjonen vært umulig også for islendingene. – Ser du noen løsning på saken, og at «Talbor» igjen får fiske i islandsk sone? – Det er Fiskebåt som har saken nå. Vi regner med det finner en løsning, sier Møgster. Den islandske ambassaden i Oslo vil ikke uttale seg om saken, og viser videre til fiskeridirektoratet i Reykjavik. Det har ikke lyktes BT å få kommentar fra islandske fiskerimyndigheter.

Nå er Bergen Group historie

Onsdag skifter Bergen Group ASA navn til Endúr ASA, da fusjonen mellom de to selskapene formelt er fullført. Datterselskapene skifter også navn. Stavanger-baserte Endúr Fabricom endrer navn til Endúr Energy Solutions, Bergen Group Services blir Endúr Maritime, Bergen Group Sjøsterk blir Endúr Sjøsterk og Bergen Group AAK blir Endúr AAK. Antall ansatte er doblet til nærmere 400 og konsernets samlede ordrereserve har passert én milliard, som en direkte konsekvens av at Endúr Fabricom nå inngår i konsernet, skriver selskapet i en pressemelding onsdag. – Vi har fått på plass et solid fundament og er godt posisjonert for lønnsom vekst, sier konsernsjef Nils Hoff i meldingen. Konsernsjefen sier konsernet er klar for å vokse videre gjennom satsingsområdene akvakultur, energi og industri og maritime service. Ordet Endúr er et gammelnorsk ord som avstammer fra ordet «endurnýja» som betyr å fornye, men Endúr er også et ord med flere betydninger – satt foran energi betyr det «varig energi», opplyser selskapet. Bergen Group har de siste ti årene vært gjennom store forandringer. Det børsnoterte vestlandsselskapet hadde på det meste 2100 ansatte og en markedsverdi på godt over en milliard kroner. Etter at toppsjefen i selskapet, Magnus Stangeland, i 2015 solgte offshoreverftet og eiendommen på Hanøytangen var gruppen redusert til et selskap med 250 ansatte og en omsetning på 400 millioner.

Mistenker juks hos sjømatgigant. EU gjennomførte inspeksjon.

EUs konkurransemyndigheter gjennomførte tirsdag inspeksjoner hos Grieg Seafood Shetland for å undersøke om måten selskapet har drevet er konkurransehemmende. Det skriver Grieg Seafood selv i en børsmelding tirsdag. – Grieg Seafood har som mål å være åpen, transparent og imøtekommende og vil bidra med all nødvendig informasjon til EU i sin etterforsking, skriver selskapet i meldingen.

Miljøvernforbundet: – Regjeringen må si ja til slaktebåten

«Ingen har det så travelt som en død laks» har i årenes løp vært brukt som parole mot å bruke sjøveien som alternativ til transport av norsk laks fra Vestlandet til utlandet. Men fremsynte aktører innen laksenæringen har siden 2010 bygget det banebrytende, bergensbaserte skipet «Norwegian Gannet» med statlig og fylkeskommunal økonomisk støtte. Tanken bak skipet er å slå sammen slakting og transport av fisk fra norske oppdrettsanlegg til havner på kontinentet, i første omgang til mottaksanlegg i Hirtshals i Danmark. Med 14 sløyemaskiner har skipet en total kapasitet på 160.000 tonn fisk i året, et volum tilsvarende all oppdrett i Hordaland. Det bergensregistrerte skipet har ansatt et mannskap på 100 personer – alle norske. Skipet er et lysende eksempel på hvilken gevinst innovativ tenkning kan utløse. Skipet fjerner hver uke 200 vogntog fra veien. CO?-utslippet pr. kilo laks som transporteres, reduseres ifølge rederiet med 46 prosent. Skipets motor er en hybridmotor. Rederiets satsing er i tråd med intensjonen til Mattilsynet. De mener fjerning av transport av fisk, bruk av slaktemerd og redusert og mer skånsom håndtering av fisk gir betydelig bedre fiskevelferd og sterk reduksjon i risikoen for sykdomsspredning, utslipp og rømning. Bedre håndtering og kjøling av fisken vil også ha positiv effekt på kjøttkvalitet og holdbarhet. Få med deg denne rykende ferske episoden av podkasten Det vi lever av: Vår kamp siden 1980-tallet for en sunnere og bærekraftig oppdrettsnæring er gjennom dette pionérskipet nå imøtekommet av aktører innen næringen. Vi håper på tilsvarende vilje til å løse de andre utfordringene vi har bedt oppdrettsnæringen rydde opp i. Skipet ble døpt i hjertet av verdens laksehovedstad, det vil si Bryggen i Bergen 17. november i fjor, med rundt 4000 personer til stede. Det lå tung symbolikk i at dåpen skjedde i byen som historisk sett var det store utskipingspunkt for eksport av norsk fisk på kjøl til kontinentet. Desto mer sjokkerende var det å oppleve at fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) deretter forsøkte å torpedere skipet. Hans beslutning i desember om å nekte skipet driftstillatelsen de hadde fått av Mattilsynet, har forståelig nok vakt voldsomme reaksjoner. Norges Miljøvernforbund er derfor svært tilfreds med at Bergen tingrett i en kjennelse 7. januar satte statsrådens obstruksjon mot skipet til side og ga rederiet medhold i deres klage på statsrådsavgjørelsen. Og for å understreke hvor simpelt statsråden har behandlet rederiet, ble departementet dømt til å betale det 90.000 kroner i saksomkostninger. Regjeringen og Stortinget har gang på gang understreket at varetransporten må flyttes fra landeveien til sjøveien av miljø- og trafikksikkerhetshensyn. Seinest i fjor ble dette innskjerpet da regjeringen og Stortinget vedtok Nasjonal Transportplan 2018–2029. Også EU følger opp gjennom prosjektet «Motorveier sjøveien». Den bergens- og vestlandsledede regjeringen må ta grep og ta tingrettens dom til etterretning. Dette innlegget var først publisert i Bergens Tidende.

Svarer på kritikken fra laksemilliardær: – Skremselspropaganda

Braanaas og jeg er enige om mye. Vi vil kjempe for at havnæringen kan vokse, slik at vi i fremtiden kan leve av fiskeoppdrett og det havet har å by på. Det er all grunn til at det kan skje, fordi vi bor i et land med fantastiske fordeler for blant annet fiskeoppdrett – noe andre land kan se langt etter. Regjeringens visjoner for havnæringen er gode, men de må følges opp av handling. Miljø, bærekraft, bosetting og verdiskaping kommer på ingen måte av seg selv. Vi har alle et ansvar for å sikre sysselsetting og “lys i husan” langs kysten. Dette er selve kjernen i prosjektet Norwegian Gannet, sammen med heving i kvalitet og dyrevelferd. Det er innovasjon vi har investert en milliard kroner i, med bred støtte fra myndighetene, fagmiljøer og miljøvernere. Så langt har debatten om prosjektet vært helt og holdent fokusert på skremselspropaganda. Få med deg denne rykende ferske episoden av podkasten Det vi lever av: Teoretiske tall, magefølelser og worst-case mikses og matches for å overskygge det vi faktisk trenger å diskutere: Hvordan lykkes vi med å oppnå de store målene våre? Hvordan skaper vi kompetansearbeidsplasser og vekst langs kysten? Hvordan kutter vi utslippene våre og tar ansvar på bærekraft? Braanaas forsøker som den første å løfte debatten til det nivået. Han forstår at det å stanse Norwegian Gannet i hvert fall ikke er svaret på ett eneste av de spørsmålene. Også han velger riktignok en inngang på frykt og påstander om at Norwegian Gannet kan koste arbeidsplasser. Men han klarer å være tydelig og ærlig på de positive sidene ved prosjektet. I et oppfølgingsintervju sier han noe helt avgjørende: – Jeg er opptatt av å se hvordan det vil utarte seg når båten kommer i ordentlig drift. Dersom det viser seg at den «stjeler» råstoff fra vårt slakteri, vil det gå på bekostning av vår konkurransekraft og kostnadseffektivitet. Det eneste vi ber om er å være villige til å se hvordan skipet faktisk fungerer og påvirker næringen. Vi har foreslått et kompromiss der myndighetene får full tilgang og kontroll i alle ledd. Det vil la Norwegian Gannet gå som prøveprosjekt, og enten bevise eller motbevise skremselsargumentene mot slaktebåt. Det er vanskelig å finne en eneste grunn for å ikke gjennomføre et slikt prøveprosjekt. Braanaas har alltid vært en pionér i bransjen, og selv med en negativ grunnholdning til prosjektet, så forstår han at fremskrittet ikke kan holdes tilbake. I oppfølgingsintervjuet, som også er vinklet helnegativt, peker han på at det vi kan og bør gjøre er å sikre at fremskrittet kommer på en ordentlig måte – som skaper de effektene vi ønsker: – Jeg mener absolutt ikke at myndighetene skal stoppe båten, men de må se på utfordringene den gir oss og gjøre noen veivalg. Hvis norske myndigheter ønsker å stå fast ved at næringen skal være viktig for kysten, må de vise det i handling. For det er liten tvil om at miljøaspektet ved slaktebåten «Norwegian Gannet» er positivt, transport bør i langt større grad flyttes fra vei til sjø. Det er vi enige i. Forskere og politikere snakker om en femdobling av lakseproduksjonen i Norge. Da kan vi ikke gjøre ting på samme måte som vi alltid har gjort, men vi må finne alternative løsninger for å utføre slakting og transport. Dette forutsetter at politikerne tilrettelegger for innovasjon og utvikling. Politikerne har et stort ansvar for å lage rammer for fremtidens næring og sikre at kysten får en større del av verdiskapingen. Det skjer ikke gjennom å stanse et prosjekt som hever kvaliteten betydelig, øker effektiviteten, skaper kompetansearbeidsplasser, gir bedre dyrevelferd og kutter utslippene dramatisk. Vi sparer klimaet og miljøet og frigjør kapasitet på veiene, som også Braanaas tydelig slår fast. Det gir nye muligheter som kan utnyttes av både fiskerinæringen og andre. I dag fraktes 84 prosent av norsk oppdrettslaks ubearbeidet ut av Norge. Det er sunt å ha en diskusjon om hvorvidt det er riktig. Men så lenge situasjonen er slik, så er det fornuftig at denne fisken eksporteres på den mest økonomiske og miljøvennlige måten. Bare to prosent av det vi skal frakte er produksjonsfisk, og norske arbeidsplasser er ikke truet av det. Automatisering og robotisering er en mye større trussel. Nettopp derfor må vi klare å skape arbeidsplasser som robotene ikke kan overta. Næringen bør også være bekymret over prosessen. Å stanse Norwegian Gannet på grunn av en teknikalitet i Kvalitetsforskriften, som er så tynn at Bergen tingrett avviste den blankt, er et fryktelig dårlig signal til investorer og næringslivet. At fiskeriministeren vil tilpasse regelverket for å omgå rettsvesenet og sin egen faginstans, er enda verre. Stansingen av Norwegian Gannet kan bare tolkes som proteksjonisme, som vi allerede ser i de kraftige reaksjonene fra Danmark. De eneste vinnerne i en stansing, er mektige særinteresser i industrien. Særlig brønnbåtnæringen. La oss slutte å diskutere detaljene og bygge stråmenn. Braanaas går foran med et godt eksempel og peker på alle utfordringene i det store bildet. Fremover må vi svare på noen av dem, før vi trykker ned prosjektene som faktisk prøver.

Nå er nye ferger på vei mot Bjørnafjorden fra Tyrkia

– Vi kommer til å sette disse i drift så snart som overhodet mulig,men det gjenstår fortsatt noen forberedelser etter ankomst til Norge før båten kan settes inn i ordinære ruter sier adm. dir. Torkild Torkildsen i en pressemelding. Det er MF «Huftarøy» og MF «Samnøy» som nå er overlevert fra verftet Tersan Shipyard i Tyrkia. Fergene forlot Istanbul fredag kveld med kurs for Bergen. – For å være effektive bruker vi også transitten til Norge for opplæring og utsjekk av nøkkelmannskap som skal tjenestegjøre om bord, sier Torkildsen. Det har som kjent vært store problemer med to av de midlertidige reservefergene på sambandet. –Vi setter alltid sikkerheten først og må bruke den tid som er nødvendig. Vi kan derfor foreløpig ikke gi en nøyaktig dato for når fergene settes i drift, men vi tar sikte på første uke i mars, sier Torkildsen. De øvrige to hovedfartøyene leveres i løpet av de nærmeste to uker, mens reserven kommer noe senere, opplyser rederiet i pressemeldingen.

Laksemilliardær om slaktebåten: – Vil gjøre Norge til ren råstoffleverandør

Regjeringens visjoner for havnæringene er prisverdig, det er en tydelig erkjennelse av hvor verdifull Norskekysten er for å trygge en bærekraftig økonomi og det velferds-Norge vi kjenner i dag. Men visjonene må følges opp av handling, og de må svare for flere kriterier, hvor miljø, bærekraft, bosetting, og verdiskapning er viktige element. Skal Norge videreutvikle seg som havnasjon så må det bo folk langs hele kysten, for uten folk vil vi ikke klare å utvikle å skape nye verdier og arbeidsplasser. Noen tror det er nok å bygge opp et finansmiljø rundt børsen i Oslo, eller en næringsklynge på Marineholmen i Bergen, slik er det ikke. Verdiene skal hentes opp av havet, da må folk også bo ved havet, kysten må befolkes, og det må være levende lokalsamfunn, og et variert næringsliv. Havbruksnæringen skaper et spekter av spennende arbeidsplasser, ikke alle arbeidsplassene våre er høyteknologiske, vi trenger også «hardware», de som løyser svetten og tar i et tak. Samtidig trenger vi teknologisk, så vel som biologisk og markedsmessig kompetanse. Vi trenger hele dette spekteret med arbeidsplasser på kysten, for å gi grobunn til vekst og nyskaping, i tråd med regjeringens visjon og strategi. Slaktebåten Norwegian Gannet har på sett og vis ført oss til en korsvei hvor både næring og politiske myndigheter må stille spørsmål for veivalg videre. Havbruksnæringen har alltid vært innovativ. Sterke personligheter har drevet næringen fremover i stort tempo, uten subsidier og støtteordninger, prisgitt  den til enhver tids gjeldende markedsadgang, med konkurransekraft og kostnadseffektivitet som viktige mål parameter. Den pågående disputt mellom norske myndigheter og Norwegian Gannet er en pølse i slaktetiden, den er for en digresjon å regne i forhold til spørsmålet om bananrepublikk og «lys i husan». For det er liten tvil om at miljøaspektet ved slaktebåten Norwegian Gannet er positivt, transport bør i langt større grad flyttes fra vei til sjø. I forhold til dyrevern og smittevern er også løsningen god, det er det ingen grunn til å tvile på det. Høyst sannsynlig vil også slaktebåten være mer kostnadseffektiv, sammenlignet med mange slakte- og pakkeanlegg langs norskekysten. Disse bedriftene skal kjempe om det samme råstoffet, og da skal det ikke mye realitetsorientering til for å forstå at en rekke bedrifter og arbeidsplasser står i fare for å forsvinne. Allerede i dag er det for lite råstoff, og det blir ikke mer av å introdusere et nytt slakteri, det blir bare flere som skal kjempe om det samme, og da er det den økonomiske tyngdekraften som gjelder. Få med deg denne rykende ferske episoden av podkasten Det vi lever av: I slaktebåt-saken har det vært mye debatt om norsk eller utenlandsk arbeidskraft. Noen går så langt at de mener at norsk statsborgerskap er et kriterium for å måle verdien av en arbeidsplass. For oss som bor på Byrknesøy fortoner det seg litt annerledes, 85 % av arbeidsstokken på vårt slakteanlegg er av utenlandsk opprinnelse, de arbeider på fast kontrakt med norsk tariff, de skatter til kommunen, de handler på nærbutikken, de har barn i barnehage og på skole, de blir gradvis en del av vårt lille samfunn med 350 innbyggere. Det er verdifullt for oss, verdifullt for kommunen, og det er verdifullt for samfunnsutviklingen fremover. Vi her ute er mest opptatt av norske politikere og deres evne til å tilrettelegge for økt konkurransekraft for norsk industri, at de må være mer opptatt av verdiskapning og arbeidsplasser i Norge, fremfor skattlegging, og at de må evne å ta strukturelle grep som trygger både miljø, verdiskaping og bærekraftig bosetting i et langsiktig perspektiv. Det foruroligende med slaktebåt-konseptet er at den bidrar til å gjøre Norge om til en ren råstoffleverandør. Den slår beina under regjeringens visjoner om at vi skal få større verdiskapning ut av fisken, mer bearbeiding og høyere sysselsetting. Før vi vet ordet av det så ender vi opp som en bananrepublikk, med det som konsekvens at vi avfolker kysten. Som næring kan vi ikke være negativ til en utvikling som utfordrer oss verken på miljø eller konkurransekraft, men vi må gi innspill til hvordan politikerne kan gi næringen bedrede rammevilkår og konkurransekraft. En ting er markedsadgang, handelspolitikk og tollsatser på hel eller bearbeidet norsk fisk. En annen ting er å bidra til å gjennomføre strukturelle grep som både ivaretar konkurransekraft og utviklingsmuligheter, og gi et bidrag til det «grønne skiftet». Vi mener derfor det er viktig at staten etablerer sterke insentiver gjennom tilskudds- og garantiordninger til å få opp en solid kystbasert infrastruktur, slik at vi kan ta fisken på kjøl, ferdig pakket og bearbeidet, ut i verden, fersk eller frossen. Regjeringen har allerede fått fart på Stadt skipstunnel. Det er et godt tiltak som kan gi økt regularitet og sikkerhet for skipsfarten. Men for at denne samfunnsinvesteringen ikke bare skal bli benyttet av turister, må det komme noe mer. Det må bygges kaianlegg for utskiping av fisk fra Norge i tilknytting til slakteri og bearbeidingsanlegg, båtruter fra Norskekysten til kontinentet må etableres. Årlig eksporteres det fisk fra Norge for nærmere 100 milliarder. Mesteparten går landeveien og 70 % av dette er laks og ørret. Næringen er fragmentert og spredt over store geografiske områder. Derfor må myndighetene på banen å ta initiativ, om en skal lykkes. Da vil mye av fisken gå fra vei til sjø, vi får grunnlag for vekst og sysselsetting, og kan bidra slik myndighetene ønsker til å nå klimamålene. Det er smart! Ved å flytte litt infrastrukturpenger fra vei til sjø, vil dette være et av de mest miljøvennlige tiltak som kan gjøres. Vogntog vil forsvinne, veinettet får mindre slitasje, lavere vedlikeholdskostnader og lavere investeringsbehov. Samtidig som det øker trafikksikkerheten. Havbruksfondet fordelte i fjor 2,4 milliarder til kommunene, de fleste kommunene pløyde midlene direkte inn i drift, eller til andre investeringer. Lite av disse midlene har gått til næringsutvikling. Hvorfor ikke gjøre Havbruksfondet til et «Grønt» fond? Fjorårets utdeling ville vært tilstrekkelig til bygge utskipningsanlegg langs hele norskekysten. Det ville trygget arbeidsplasser og gitt rom for utvikling av nye. På sikt vil det også være den beste investeringen for å i fremtid å trygge en god kommuneøkonomi. Det må være et drømmescenario for en miljøbevisst politiker å kjempe for en flåte høyteknologiske lasteskip som bunkrer LNG på Mongstad, som tar fersk og frossen fisk fra hele Norskekysten å leverer direkte på terminal i Amsterdam. Skip som siden laster opp med tulipaner og andre varer på retur til Norge, som kan leveres terminaler i Stavanger, Bergen, Ålesund og oppgjennom hele kysten. Og viktigst av alt, en slik løsning vil berede grunnen for en enda mer bærekraftig fremtid for havnæringene langs norskekysten. Dette er muligheten til å få i pose og sekk, både et grønt skifte, opprettholde bosetting, og skape nye fremtidsrettede arbeidsplasser. Det er vitterlige et columbi egg det burde kunne være tverrpolitisk enighet om å klekke. Politikerne kan ikke tvinge næringen til å oppheve de økonomiske lovene. Fornuften per i dag vil tilsi å få fisken ut av Norge raskeste og rimeligste vei. Slakting kan vi gjøre på kjøl, fri for eiendomsskatt, elavgift, arbeidsgiveravgift, mineraloljeavgift, med rederiskatt og nettolønnsordning, eller ved utflagging av fartøy, med utenlandsk mannskap og utenlandske eiere, mens pakking og bearbeiding kan foregå i Danmark eller Polen, fjernt fra norske lønnstariffer. Dette handler om hva vi skal leve av i fremtiden, om sysselsetting og verdiskapning på norsk jord, om bosetting, og om grunnlaget for velferdsstaten. Stortingspolitikerne har et knapt tidsvindu for å gi et signal om hvor de vil, for allerede nå er investeringer i landbasert bearbeiding i Norge satt på vent, slakterier står tomme, folk permitteres, og brønnbåter selges. Vi skal skape verdiene, men det opp til de folkevalgte å tilrettelegge for fremtiden, bananrepublikk eller «lys i husan».

Sikret kontrakt med Equinor til flere hundre millioner

IKM Elektro har sikret sin hittil største kontrakt med Equinor. Det skriver selskapet i en pressemelding fredag. Kontrakten innebærer reparasjon, overhaling og vedlikehold av elektriske motorer og generatorer på alle installasjoner hvor Equinor er operatør. Kontrakten har en varighet til 2025, med opsjon til 2029. Verdien på kontrakten er på opptil 100 millioner kroner per år, opplyser selskapet. IKM Elektro sin virksomhet er rettet mot olje- og gassindustrien med tjenester innenfor motorvedlikehold, ex inspeksjon, tilstandskontroll, elektrisk installasjon, service og vedlikehold. Selskapet er en del av IKM Gruppen, med en budsjettert omsetning på 3,4 milliarder kroner, og som sysselsetter om lag 2200 personer.