Midt i kaoset har Regjeringen lovet en krisepakke, som skal redde økonomien – i Keynes’ ånd – gjennom store offentlige investeringer. Denne trenden ser vi også i andre europeiske land og i USA, der svimlende 2 billioner (to tusen milliarder) dollar går inn i Corona Relief Package som ble vedtatt i Senatet i 25. mars. Krisepakken kan og bør brukes til investeringer innen havvind i Norge. Støtte fra det offentlige er helt nødvendig før sektoren er moden for at privat næringsliv investerer i nye former for strømproduksjon. Hvor står vi nå? Havvind burde være et naturlig satsningsområde for Norge, med vår ekspertise innen maritime fag og vår lange tradisjon for forsvarlig forvaltning av naturressurser. I tillegg har vi vindressurser – faktisk nest mest i verden, etter Australia. Norsk industri har både kompetanse og kapasitet til å gjøre energi fra havvind til en av landets mest lønnsomme eksportartikler. Allikevel savner vi en klarere visjon og fremtidsambisjoner innen havvindfeltet. Konkrete offentlige planer for installert kapasitet og tidsbruk vil være avgjørende, noe andre land rundt Nordsjøen er godt i gang med. Norge trenger også et tydelig og gjennomtenkt juridisk rammeverk som havvindindustrien kan bygges på. Og til slutt – vi trenger gode ordninger for offentlig og privat finansiering av disse prosjektene. Satsing på havvind-næringen er viktig og fremtidsrettet – vi kan skape arbeidsplasser, kutte utslipp og fremme norsk industri internasjonalt. Det gjelder å smi mens jernet er varmt! Hvis vi skal lykkes med satsing på havvind, trenger vi godt samspill mellom offentlig støtte og privat finansiering. Lovgiverne må på banen og få på plass regler som legger til rette for forutsigbar og trygg privat finansiering. Offentlige støtte, vinden har snudd Havvind-næringen er i sterk utvikling i Norge. Kostnadene ved prosjektene faller, samtidig som norske firmaer øker sin kompetanse på feltet. Et forslag til forskrift til Havenergiloven har vært ute på høring, og når det juridiske rammeverket er på plass, kan det bli økt aktivitet i norske farvann. Det er også gledelig at ENOVA har gitt tilsagn om 2.5 mrd kroner i støtte til Hywind Tampen, et anlegg som ligger an til å bli verdens største flytende havvindpark. Dette viser at regelverket om statsstøtte ikke hindrer, men tvert imot, stimulerer til innovasjon for å få til grønn omstilling og ny norsk industri. Korona-krisen gir regjeringen en god mulighet til å støtte offshore vindprosjekter. Også for å skape nødvendige juridiske instrumenter for å fremme private investeringer. Mangler et godt rammeverk Det å investere i havturbiner og bygge opp vindparker til havs krever store investeringer. For at havvind skal kunne fases over til helt vanlig privatfinansiering der banklån og leverandørkreditt vil spille en viktig rolle, må lovgiver på banen. Vi trenger å få på plass regler om eierregistrering etter mønster fra sjølovens bestemmelser fordi det er dette registreringssystemet som vil gi størst grad av fleksibilitet og best oversikt. Vi trenger også en klar hjemmel for å kunne pantsette konsesjoner etter havenergiloven og at det opprettes et «Havenergiregister» etter mønster av petroleumsloven. Havvind-industrien bør sikres like gode og forutsigbare rammebetingelser for kredittfinansiering som petroleumsindustrien. Samtidig trenger vi klare konsesjonsregler og et veikart for offentlig støtte til nye prosjekter. Juridisk tilrettelegging for privat finansiering Den vanligste måten å finansiere noe dyrt på hvis man ikke har tilstrekkelig likviditet til å betale det selv, er å be banken om et lån. De beste lånebetingelsene får man hvis banken kan tilbys god pantesikkerhet. Næringsdrivende kan i tillegg til fast eiendom bl.a. pantsette varelager, driftstilbehør eller sine utestående fordringer. For noen industrier som er spesielt kapitalintensive, finnes det regler om pantsettelse som ligner på reglene for fast eiendom, for eksempel skip og luftfartøyer. I tillegg til å være kostbare løsøregjenstander, kjennetegnes skip og fly av at disse ofte settes i trafikk mellom ulike jurisdiksjoner. Da er det særlig viktig å ha gode og forutsigbare regler om eierregistrering og pantsettelse. I norsk rett har vi et strengt legalitetsprinsipp når det gjelder etablering av panterett. Norge har regler om pant som passer for de fleste typer næringsvirksomhet. Men av og til dukker det opp nye industrier der de generelle reglene om panterett ikke helt strekker til. På grunn av det panterettslige legalitetsprinsippet er vi i Norge avhengig av en aktiv lovgiver som sørger for å innføre regler om pant som legger til rette for trygg og sikker privat finansiering. Havvind er en slik ny næring der det foreløpig mangler et godt panterettslig rammeverk. I sin tid hadde også petroleumsindustrien behov for at det ble gjort tilpasninger og justeringer i lovgivningen for å legge til rette for pantesikret finansiering. Når det gjelder petroleumsindustrien, fikk man på plass regler i sjøloven om pantsettelse av rigger. Alle typer borerigger kan registreres i skipsregisteret. På denne måten fikk petroleumsnæringen mulighet til å kunne tilby banker pantesikkerhet i forbindelse med bygging og kjøp/salg av rigger med det samme gode panterettslige regimet som gjelder for shippingindustrien. Den gode oversikten over eierforhold og panterettigheter som skapes ved registrering i skipsregisteret er en stor fordel både for kreditorer og for nye eiere i tilfelle kjøp/salg. Når det gjelder mulighet for å tilby pantesikret kreditt innen petroleumsnæringen, er det i tillegg hjemmel i petroleumsloven for å kunne pantsette konsesjoner (OED må riktignok gi samtykke til pantsettelse). En konsesjon har svært stor økonomisk verdi for selskaper som tildeles slik konsesjon. Petroleumsnæringen kan altså utnytte den økonomiske verdien av en konsesjon ved å kunne bruke den som grunnlag for kredittsikkerhet. Regler om pant er regler som utformes nasjonalt. Reglene om eierregistrering og pantsettelse av havturbiner bør allikevel utformes på en slik måte at de også vil fungere godt i et internasjonalt marked. Det er ikke bare i Norge at det diskuteres hvordan man kan gjøre havvind-næringen «bankable», altså å legge til rette for at også denne næringen får gode løsninger for pantesikret kreditt. Selv om mange stater ikke har noe strengt panterettslig legalitetsprinsipp tilsvarende det norske, så er det allikevel ofte utfordrende også i andre jurisdiksjoner å få til løsninger som gir oversikt og transparens i kredittmarkedet enten fordi det mangler registreringsordninger, eller fordi det er mulig å registrere i ulike registre, med det resultat at det er vanskelig å finne frem og skaffe oversikt. I Norge har vi mulighet for å finne gode løsninger på disse utfordringene. Rettsvitenskapelig forskning vil kunne gi viktige bidrag i arbeidet med å utvikle et godt og moderne rettslig rammeverk for finansiering av havvind-næringen. Tiden er nå Mange er skuffet over at grønn omstilling ikke har fått en mer fremtredende plass i krisepakken. Vi tror at den vanskelige tiden vi nå er inne i, nettopp er tiden for et massivt løft for havvindsektoren innen forskning, utvikling, offentlige støtteordninger og privat finansiering. For bare et par måneder siden var bærekraft, reduksjon av klimagassutslipp og grønn omstilling sentrale temaer i statsminister Erna Solbergs årstale til NHO og i sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale for representantskapet i Norges Bank. 31. mars hadde sYSLA følgende overskrift: “Krisepakke skal fremskynde karbonfangst og gi klarsignal til flytende havvind”. Dette er viktige politiske signaler. Tiden er inne for å satse på havvind. The post «Etter korona: Er tiden kommet for et havvind-løft?» appeared first on SYSLA.

Globale oljelagre ligger an til å flomme over i månedene som kommer, dersom det ikke kommer på plass ytterligere produksjonskutt fra oljekartellet Opec og deres labile samarbeidsland. Det virus-inititerte krakket i etterspørselen etter olje er rett og slett for stort til at påskeavtalen monner nok. Og dermed faller også oljeaksjene videre etter høytiden. For Norges største selskap gir det hodebry i det store og oppseilende spørsmålet om utbytte. Tukler ikke styret i Equinor med forslaget som alt ligger på bordet, bankes et utbytte på 0,27 dollar for første kvartal gjennom på generalforsamlingen 14. mai. Det blir i så fall en fantastisk gave til aksjonærene. Med aksjefallet Equinor-aksjen har vært gjennom, gir det på årsbasis en direkteavkastning på omtrent 10 prosent omregnet til kroner. Det vil være en profitt eierne bare kan drømme om andre steder, i en tid tid ellers preget av rekordlave renter og nervepirrende jojo-aksjer. Equinor har alt tatt kraftfulle og potensielt utbyttebeskyttende grep i coronaens tid, med kutt i drift, leting og investeringer. Det spørs likevel om det er nok til å forsvare et kontantutbytte som ble foreslått før corona, og som nå fremstår som vel generøst. Under oljepriskollapsen er kontanter konge, selv for solide selskaper som Equinor. Balansen må forsvares. Å redusereeller fjerne utbyttet helt er heller ikke en åpenbar vei. Generelt er det blitt så gjengs for selskaper å coronakutte utbyttet for tiden, at investorstraffen er liten. Men for de største i oljenæringen stiller det seg fremdeles litt annerledes – stabile og gjerne voksende utbytter har de siste årene vært en sentral del av investorappellen til energigigantene. Ryet til kjemper som skrur igjen utbyttekranen kan potensielt fremdeles få seg en knekk, slik italienske ENI opplevde under oljekrisen i 2014. Men Equinor har også en annen mulighet. Lanseringen av såkalte utbytteaksjer er nok også mellomløsningen mange investorer nå venter at Equinor vil ty til. Dette er varianten selskapet kom med i kjølvannet av forrige oljekrise – og som reduserte noe av presset selskapet sto i. Aksjonærer kunne velge om de ville ha utbyttet i kontanter – eller i rabatterte aksjer. Valgte man kontanter ville eierandelen bli utvannet fordi det ble utstedt nye aksjer til andre aksjonærer. Og det er opplagt at Equinor kan bevare mye kontanter på denne måten. E24 har beregnet at Equinor sparte 2,59 milliarder dollar i utbytteutbetalinger på denne løsningen mellom 2015 og 2017. Men denne varianten – som også BP og Shell benyttet – er ikke like opplagt lenger. For nå er det utsikter til en langsiktig og kraftig redusert etterspørsel etter olje som kan gi vedvarende press på kontantstrømmen. Det kan langt overgå det vi så i kjølvannet av 2014. Når heller ikke Opec++ løste flokene for oljeprisen, er det nok ikke like attraktivt å tegne seg for enda mer aksjer med en usikker fremtidig avkastning. Og motsatsen til disse utbytteaksjene vil altså være kontantaksjer med en voldsomt attraktivt direkteavkastning, nå som de fleste internasjonale oljeselskaper har falt omtrent 30 prosent eller mer hittil i år. Likevel fremstårfortsatt utbytteaksjer som den kanskje enkleste løsningen. For kompromisser er fristende, når oljeinvestorene forventer at det skal betales utbytte, mens kontantstrømmen tilsier det motsatte. Og forEquinor kan lettere kjøre «utbytteaksjer 2.0» enn andre. Aksjen har ikke bare styrket seg siden bunnivåene i mars – den har også klart seg bedre gjennom oljeprissmellen enn mange av de store internasjonale konkurrentene. Det kan blant annet skyldes at Equnior har en mer mangfoldig energimiks – der også gass og fornybare satsinger i investorenes øyne gjør aksjen noe mindre sårbar for stupende oljepris. Dessuten kan Equinor vurdere å tilby en rabatt på utbytteaksjene som overgår de fem prosentene daværende Statoil tilbød sist. En økt rabatt kan bli viktig for å lokke mange aksjonærer med på alternativet – forrige gang valgte bare rett under halvparten av eierne aksjer i stedet for kontanter. At Equinor-styret har en vanskelig jobb, er likevel åpenbart. Til syvende og sist handler mye om hva konkurrentene gjør, og om synet på hvor varige endringene i oljemarkedet nå er. Både når gjelder etterspørsel, og når det gjelder evnen og villigheten hos oljestormaktene til ytterligere produksjonskutt. Hittil har Equinor formidlet at styret vil ta stilling til utbytte for første kvartal ved kvartalsfremleggelsen. Den fremleggelsen ble nylig corona-utsatt fra 30. april til 7. mai – og kjøper potensielt også styret noe mer tid til å se hva konkurrentene foretar seg. Med utsettelsen hører BP og Shell blant selskapene som nå vil rapportere tall før vår hjemlige oljekjempe. The post «Enorm gulrot i spill for Equinor-aksjonærene» appeared first on SYSLA.

Krisetider gir store utfordringar, men det gir også rom for å tenka nytt rundt norsk industri. Ved å investera i løysingar og ny infrastruktur som legg til rette for eit fornybart energiskifte, kan me bidra til å oppretthalda aktivitet i store delar av vår maritime leverandørindustri, og styrka vår konkurranseevne globalt. Den norske maritime leverandørindustrien har vist si unike innovasjonsevne ved å få fram løysingar som bidreg til store kutt i klimautsleppa frå skipsfarten. Først og fremst gjennom å elektrifisere fartøy som opererer kortare samband, slik som ferjene.  Like før Korona-viruset ramma verda og industrien vår her på Vestlandet, var kva som vil vera framtidas drivstoff det store temaet på dei fleste shippingkonferansar og bransjemøter. Bakteppet for desse diskusjonane er at den internasjonale skipsfarten skal redusera sine utslepp med 50 prosent innan 2050. Samstundes har Norge forplikta seg til å redusera utsleppa frå innanriks skipsfarten med 50 prosent innan 2030.  Dette er ambisiøse og naudsynte målsetnader, som må stå ved lag sjølv om verda har blitt ramma av eit virusåtak som set mykje ut av spel. I klimamåla ligg også store eksportmoglegheiter for norsk industri. Ein føresetnad for å utnytta dette potensialet er at me får opp løysingar, meir innovasjon og ein ny energiinfrastruktur. Vår oppmoding til regjeringa og fylkeskommunane er å bruka nokon av dei ekstraordinære krisemidlane til å bidra til at me kjem ut av Korona-krisa både sterkare og grønare.  Me har framlegg til fem konkrete strakstiltak, som vil gi oss kinderegg-effekten med auka aktivitet, meir eksport og grøn omstilling: Hege Økland   1. Bidra til at pågåande innovasjonsprosjekt ikkje vert stoppa   Porteføljen av grøne innovasjonsprosjekt i den maritime næringa er stor, og har eit stort eksportpotensiale. Mange av innovasjonsprosjekta har allereie fått risikoavlastning i form av støtte frå Enova, Innovasjon Norge eller Forskningsrådet. Prosjekta får maksimalt 50 prosent offentleg støtte av eit budsjettert kostnadsgrunnlag, og denne støtta vert utbetalt etter prosjektslutt. Fleire prosjekt står no i fare for å bli stoppa, som følgje av manglande likviditet hos bedriftene, eller fordi prosjekta vert dyrare som følgje av låg kronekurs eller andre forhold i kjølvatnet av Korona-viruset. Det er viktigare enn nokon gong at me held innovasjonstempoet oppe, og då må det offentlege verkemiddelapparatet ha fullmakt til å vurdere støttegrunnlaget på nytt, samt utbetale støtta før prosjektslutt for å avhjelpe i ein vanskeleg likviditetssituasjon.     2. Set i gang planlagde offentleg–private utviklingsprosjekt   I samarbeid med Haugesund kommune, ser NCE Maritime CleanTech på korleis små elektriske bybåtar, og etterkvart autonome bybåtar, kan inngå i kollektivtransporten. Mange byar i Norge ser på tilsvarande løysingar for å avlasta vegnettet sitt. No er tida for å finansiera det første pilotprosjekt som kan brøyta veg for fleire tilsvarande bybåtprosjekt, og vera eit flott utstillingsvindauge for mange av verdas storbyar som slit med både luftforureining og eit overbelasta veg- og tognett.    3. Utlys utviklingskontrakt for ein utsleppsfri hurtigbåt – helst før sommaren 2020   Vestland fylkeskommune har vedtatt at hurtigbåtane skal vera utsleppsfrie frå 2024. For å nå dette målet må teknologien utviklast og demonstrerast, og regelverk knytt til tryggleik og drift må på plass. Verdas første batteriferje, MS Ampere, bana veg for el-ferjer. Tilsvarande må gjerast på hurtigbåtar dersom teknologien skal bli klar til ordinær anbodsutlysing, og staten må bidra med midlar som dekker fylkeskommunane sine meirkostnader ved å velja nullutsleppsteknologi i ein overgangsfase.   Hydrogendrift på hurtigbåt kan, dersom denne teknologien vinn fram i ei slik utlysing, få moglegheit til å bli testa ut og kvalifisert i fullskala. Dette vil gi oss viktig erfaring før ei storstilt satsing på nullutslepps hurtigbåtar skal skje frå 2024 og framover.   4. Stimuler til idèutvikling og tidlegfase innovasjon    Mange av dei banebrytande prosjekta som har kome ut av klyngesamarbeidet i NCE Maritime CleanTech er eit resultat av designdrivne innovasjonsprosessar der ein har fått fram ulike løysingar som svarar på ei rekke samfunnsutfordringar.  Her har me som klynge samla dei sentrale premissgivarane (kundar, regulatoriske styresmakter, leverandørar og designarar). Mange av næringsklyngene har opparbeidd ein god metodikk for å gjennomføra slike prosessar, og nye midlar til denne type idéutviklingsaktivitetar er særskilt viktig no.   5. Ny infrastruktur for hydrogenbaserte energibærarar   IEA har nyleg peika på at storskala investeringar i solkraft, vindkraft, hydrogen, batteri og CCS må vera ein sentral del av styresmaktene sine kriseplanar. Norge har svært gode føresetnader for å utvikla ny infrastruktur for nullutsleppsdrivstoff til skip.  Me har med vår store  tilgang til fornybar energi, svært gode føresetnader å etablera storskala produksjon og distribusjon av både hydrogen og ammoniakk som drivstoff til skip. Dette er drivstoff som Norge kan eksportera saman med framtidas energiløysingar for skip. Gjennom målretta verkemidlar til slike prosjekt kan norske myndigheiter bidra til å skapa eit nytt eksporteventyr. Fleire av desse fem tiltaka må uansett gjerast om me skal ha noko som helst sjanse til å nå klimamåla. Vårt bodskap er at industrien no treng at dei vert framskunda og forsterka slik at me ikkje taper utviklingsfart, og slik at me kan komma styrka ut av ein svært utfordrande situasjon! The post «Krisetiltak i eit Kinderegg: Arbeidsplassar, grøn omstilling og auka eksport.» appeared first on SYSLA.

«De er ferdige. Industrien er i dødsfasen», sa tv-kanalen CNBCs investeringsanalytiker, og programleder for «Mad Money», i forrige uke. Han mener verden har vendt seg imot olje- og gassindustrien på samme måte som den vendte seg mot tobakksindustrien. Og det har skjedd ganske raskt. Fra å være høyt i sky, og med store slagord for å framsnakke olje og gass, har det stilnet litt. Det er lenge siden noen har sagt at den siste som skal slukke lyset på norsk sokkel, ikke er født ennå. Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen er på vei ut dørene i bransjeforeningen Norsk olje og gass. Og med ham forsvinner kanskje også retorikken som ikke lenger biter på verken unge eller de med penger å investere. Utslipp I London viste Equinor seg fram for investorer og analytikere på den årlige kapitalmarkedsdagen. Selskapet presenterte som ventet en plan for kutt i klimagassutslippene også i utlandet. I januar presenterte de planen for norsk sokkel. Og Equinor vil nå gå enda lenger enn tidligere. Ambisjonen er å redusere utslippene med 50 prosent innen 2050. Dette inkluderer også utslippene fra kundenes bruk av olje og gass, det som kalles scope 3. Aftenbladet skrev tidligere i uken om vindkraftprosjektene Dungeon, Sheringham Shoal og Hywind på britisk sokkel, som har hatt en overraskende lønnsomhet de første årene i driftsfasen. Ambisjonen er å bli ledende på fornybar energi. Klimaflørten Eldar Sætre snakket nesten utelukkende om klima. Det nytter nemlig ikke lenger å friste med mer olje og gass, selv om det er der de store pengene er. En rekke investorer har sagt at de vil trekke seg ut av rene olje- og gasselskaper, inkludert Oljefondet. Det danske pensjonsfondet MP Pension solgte alle sine aksjer i ti av de største oljeselskapene i verden, inkludert Equinor. Dette gjør de fordi de mener den finansielle risikoen er for stor. Analysebyrået IHS Markit utførte nylig en undersøkelse blant investorer som står bak totalt 98 milliarder dollar i energiinvesteringer. Den viste at så langt har investorer trukket seg ut av olje- og gasselskaper av økonomiske årsaker. Mens aksjemarkedene har vokst, har energiselskaper vært den sektoren som har gjort det dårligst det siste tiåret. Ifølge undersøkelsen vil klima og bærekraft spille en større og større rolle i hvor attraktiv industrien er for investorer. Analytiker Roger Diwan fra IHS Markit sa at det framover vil være verdien av et selskaps egenkapital som vil gjelde. «Finansmarkeder har en tendens til å reagere i forkant av teknologiske endringer og begynne å prise dem inn,» sa han.  Les også: Fossile investeringer vil bli dyrere Larry Fink, administrerende direktør i verdens største investeringsselskap, Blackrock, sendte i januar ut et brev til sjefene i selskaper de investerer i. Der skrev han at markedene hadde vært ganske trege med responsen på klimakrisen, men at verden nå står foran store endringer i hvor pengene blir investert: «Dette er ikke en krise som blir kortvarig, som finanskrisen eller sykliske svingninger. Det er en mer strukturell og langsiktig krise» [for oljeindustrien]. Forbrukermakt Den samme holdningen finner vi også blant andre enn investorene. Holdninger i samfunnet og forbrukermakt har også en påvirkning på hvor investorer setter pengene sine. I forrige uke sa det britiske mediehuset The Guardian at de vil slutte å la olje- og gasselskaper annonsere. Det gjelder også for søndagsutgaven av den britiske avisen, The Observer. De ønsker å redusere sitt klimafotavtrykk, og de vil skrive mer om klimakrisen. The Guardian skriver mye om klima og understreket at beslutningen var tatt på bakgrunn av egne artikler om hvordan olje- og gasselskapers lobbyvirksomhet har satt tilbake kampen mot klimaendringer. Her i Norge har Aftenposten fått massiv kritikk for en serie med annonse-podkaster fra Equinor. Oljeselskapet betalte i høst for å sende annonsørinnhold under merkevaren til avisens Forklart-seksjon. Men så langt har ingen norske medier sagt at de vil utelukke reklame for olje- og gasselskaper. Avisen Natt og Dag deler hvert år ut prisen for «Årets Verste Stemme». Denne gis til en person eller gruppe som i kraft av sin deltagelse har senket nivået på den offentlige debatten. Equinor var en av de tre nominerte for 2019. Grunnen var, ifølge avisen, at «Equinor bidrar til å legitimere de som mener klimakrisen er overdreven, ikke-eksisterende eller håndterbar. Eller de som mener det ikke er så skadelig å åpne nye oljefelt». Strever med omdømmet En direkte sammenligning med tobakksindustrien er å trekke det litt langt. Men det er ingen tvil om at olje- og gasselskaper strever med å bevare omdømmet som risikofrie selskaper for framtiden. Det er for tidlig å si at dødsklokkene ringer for olje og gass. Men når oljeselskapene nå kappes om å være best på ambisjoner om utslippskutt og klima, er det et tydelig tegn på at de selv ser at det ikke nytter å fortsette som før. Konkurranse er bra, for det betyr at det faktisk kan skje noe. Det er ikke snakk om å sette en sluttdato, men om å innse at verden faktisk er i endring og å være med på denne endringen. For å overleve må oljeselskapene fortsette å flørte med dem med mye penger. Da kan vi forvente at dette fortsetter. Men for å kunne fortsette flørten, må Equinor nå innfri på ambisjonene slik at det ikke bare blir mer retorikk og tomme ord. Uten resultater vil forholdet glippe. The post «Nå må Equinor begynne å innfri på klima» appeared first on SYSLA.

I januar dannet Østerrikes miljøparti og det konservative folkepartiet ÖVP regjering. På dagsordenen står både klima og skjerpet innvandringspolitikk. De grønnes medlemmer må godkjenne samarbeidet lørdag, men alt ligger til rette for den litt uvanlige alliansen. I bytte mot lavere skatter for næringslivet og en strammere innvandringspolitikk, får de grønne en klimapakke med høyere priser for CO?-utslipp, omlegging av skattepolitikken, høyere avgifter på flyreiser og støtte til kollektivtrafikken. Det er et tegn i tiden at klima ikke bare hører til på venstresiden av politikken, men også den høyre. Både i Frankrike og Tyskland har de konservative nærmet seg de grønne mer og mer. I Tyskland samarbeider de grønne med konservative partier i en rekke delstater. EU og klima De konservative partiene  har ikke  funnet tonen med de grønne i alle land i Europa. Men også de andre landene er medlemmer av EU, og må dermed følge EUs klimamål. EU-parlamentets største parti er Det europeiske folkeparti (EPP), et kristendemokratisk, konservativt politisk partisamarbeid. I Norge er Høyre assosiert medlem, mens KrF er observatør. Ursula Von der Leyen, som i desember tok over som Europakommisjonens president, står bak EUs nye grønne deal (European Green Deal). Denne ligger an til snart å bli lovfestet i Det europeiske råd. Målet er å gjøre EU karbonnøytralt innen 2050. Etter brexit vil sammensetningen i Europakommisjonen bli endret. Selv om De grønne er ventet å bli svekket, ligger likevel satsingen på klimatiltak fast med det konservative EEP i førersetet. Norske forhold Her i Norge så vi forrige helg hvordan også Høyre, i alle fall deler av partiet, begynner å tenke i nye retninger når det gjelder klima. Oslo Høyre ble det første fylkeslaget i partiet som har vedtatt å verne havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) mot konsekvensutredning og oljeutvinning. Vedtaket er ganske likt det mange partilag i Ap vedtok i fjor. På landsmøtet i fjor vedtok Ap i tillegg å si nei til konsekvensutredning, men ikke til varig vern. Det er etter dette ikke flertall i Stortinget for å utrede muligheten for oljeboring i Lofoten. Vedtaket i Oslo Høyre er del av en større miljøresolusjon som også innebærer at de vil flytte iskanten sørover, uten at det påvirker allerede gitte konsesjoner. Det skal i tillegg gis varig klimavern til Barentshavet nord. Gass Det som skjer i EU, vil også påvirke Norge i stor grad. Rundt 90 prosent av den norske oljeproduksjonen selges til EU-markedet, og nesten all norsk gass leveres gjennom gassrørledningene til Europa. Innen 2030 skal EU, etter planen, kutte minst 40 prosent av klimagassutslippene, sammenlignet med 1990-nivået, 32 prosent av strømmen skal komme fra fornybare energikilder og energieffektiviteten skal bedres med minst 32,5 prosent. Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hør Sysla-podkasten Det vi lever av her: Analysebyrået Artelys skrev i en rapport som ble publisert forrige uke, at dersom EU skal oppnå sine klimamål for 2030, vil dette føre til en 29 prosent reduksjon i bruk av gass, sammenlignet med 2015. Rapporten konkluderte med at det ikke er bruk for mer infrastruktur for gass i Europa. Likevel kom Gassco nettopp med en ny rapport om at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke transportkapasiteten for gass fra Barentshavet. Et gassrør og prosessanlegg kan koste fra 17 til 35,5 milliarder kroner. Les også en tidligere kommentar av Hilde Øvrebekk: Vi trenger en ny norsk olje- og gassfortelling Klimaplan? Equinor kom tidligere denne måneden med en klimaplan med et mål om å kutte omtrent alle sine utslipp fra produksjonen på norsk sokkel innen 2050. Men det er ikke utslippene fra norsk sokkel EU tenker på hvis EU skal være klimanøytralt innen 2040. De tenker på forbrenningen av olje og gass. Den står for rundt 95 prosent av utslippene. Det er disse EU må kutte i, og da kan ikke framtidens energi komme fra gass. Mandag skrev NRK at Christian Weinberger, rådgiver for avansert industriell teknologi og hydrogen i EU-kommisjonen, «fnyser av Equinors klimaplan». Han mener den er basert på antagelser og ønsketenkning om hvordan fremtidens energimarked vil se ut. Flere store, europeiske pengeforvaltere har signalisert at de vil helt ut av fossil sektor. Det danske pensjonsfondet MP Pension har kastet ut ti store oljeselskaper, inkludert Equinor. Selskapets klimaplan har ikke imponert dem heller. Og Den europeiske investeringsbanken har sagt den vil trekke seg ut av investeringer i olje og gass. Presset Her til lands har MDG signalisert at de er blokkuavhengige, og de siste årene har det kommet et nytt skille også i norsk politikk. De tradisjonelle skillelinjene blir visket ut av enkeltsaker, i dette tilfellet klimaet. Tidligere har Høyre vært en garanti for at oljeindustrien får beholde sine rammevilkår. Men nye og yngre krefter i partiet ser at også de må posisjonere seg i klimasaken. Oljeindustrien lurer nå på om lisensene de allerede har fått tildelt vil trekkes tilbake dersom iskanten flyttes sørover. Les også kommentar fra Hans K. Mjelva: «To forsøk på bedrageri i oljedebatten» Lofoten og Vesterålen Og den politiske kampen om oljeboring i Lofoten må de nok se som tapt. Med de nye klimakreftene, også i Høyre, er det veldig lite sannsynlig at diskusjonen om en konsekvensutredning vil bli gjenopptatt om 10 år. Hvorfor er det så viktig for oljebransjen å åpne området? Er dette først og fremst en symbolsak? Og er døren nå lukket for godt? Dette får du svar på i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av: Oljebransjen begynner å føle presset fra både investorer, banker og nå også fra politikere på høyresiden i europeisk politikk. Det som skjer, både i Europa og Norge, bør være en oppvekker for olje- og gassbransjen. For å vinne må man være villig til store endringer. Den som ikke klarer å følge med på, eller stritter mot utviklingen,  taper. The post «Det nye, grønne høyre» appeared first on SYSLA.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg plukket ut disse. Olje- og gassannonser kastes ut av britisk storavis The Guardian har besluttet å si nei takk til gode inntekter – avisen vil ikke lenger publisere annonser fra olje- og gasselskaper. Begrunnelsen er den iherdige innsatsen olje- og gassindustrien har lagt for dagen for å forhindre at regjeringer over hele verden innfører nødvendig klimapolitikk, og at lobbyvirksomhet fra oljeindustrien har skadet miljøsaken. Vedtaket ble iverksatt med umiddelbar virkning. Reklame utgjør om lag 40 prosent av inntektene til avisen. Vedtaket omtales i flere medier, overskriften i The New York Times lyder: Guardian Stops Accepting Fossil Fuel Ads. Washington Post skriver at The Guardian ends advertising from fossil fuel companies because of climate change. Aftenposten – som fikk krass kritikk både internt og eksternt da avisen lot Equinor kjøpe en annonse-episode av merkevaren «Forklart» – skriver følgende. The Guardian blir den første store nyhetsorganisasjonen i verden som forbyr reklamer fra selskaper som hovedsakelig driver med utvinning av fossilt brennstoff. Fossilfritt stål innen 2026 En av verdens mest energikrevende næringer, stålindustrien, har slitt med verstingstempel fordi selve produksjonen krever store mengder kull med ditto utslipp. Denne uken skriver nettstedet Reneweconomy at stålgiganten Svenskt Stål AB (SSAB) framskynder målet om å produsere stål ved hjelp av utslippsfritt fornybart hydrogen. Nå lover selskapet at det i 2026 – nesten ti år før den opprinnelige planen – skal forsyne markedene i Europa og USA med fossilfritt stål. I artikkelen heter det at overgangen til fornybart hydrogen i stålindustrien vil føre til betydelige utslippskutt i land som produserer mye stål. Grønn hydrogen fra overskuddskraft i Belgia – kan utfordre fossilgassen Tre belgiske selskaper går sammen om å utvikle og bygge et 50 megawatt stort demonstrasjonsprosjekt i havnebyen Ooestende. Dette blir verdens største elektrolyseanlegg for grønn hydrogen. I 2025 skal anlegget skaleres opp slik at det blir kommersielt interessant. Energikilden skal være overskuddskraft fra havvindmøller utenfor Belgia. I artikkelen heter det at 99 prosent av all hydrogen som produseres i dag kommer fra fossile kilder og at det primært brukes til oljeraffinering og gjødselproduksjon. Å lage utslippsfritt hydrogen er en viktig klimaløsning. For Equinor som eksportør av fossilgass og med ønske om at denne gassen skal gjøres om til utslippsfri hydrogen ved hjelp av karbonfangst og -lagring, kan prosjekter som dette i økende grad bli en konkurrent. Exxon med stranded asset-strategi? Exxon Mobil-aksjene sank denne uken til det laveste nivået på ti år. Årsaken er mer kompleks enn den bølgedalen råoljemarkedet generelt har vært nede i den siste tiden, skriver Bloombergs Kevin Crowley. (Artikkelen ligger bak betalingsmur, jeg henter derfor omtalen fra nettstedet Seeking Alpha.) Exxons konsernsjef Darren Woods har valgt å kjøre en motsyklisk strategi ved å investere stort i nye olje- og gassprosjekter. Den kortsiktige konsekvensen av gigantinvesteringene er at selskapet ikke har kapital til utbytteutbetalinger med kontanter generert fra driften. For å tilfredsstille aksjonærenes utbyttekrav må selskapet ty til låneopptak og salg av eiendeler, ifølge Edward Jones-analytiker Jennifer Rowland – noe som gjør Exxon til en tydelig «avviker» blant Big Oil-selskaper. Exxon-sjefen ser for seg å kunne innkassere gevinsten av investeringene om en rundt regnet fem års tid, sier Janus Henderson-analytiker Noah Barrett. Men ikke alle har trua: This is a stranded assets strategy, kommenterer Mark Campanale, grunnlegger av Carbon Tracker Initiative på Twitter. Dobbel klimagevinst når tre erstatter betong og stål Urbanisering og befolkningsvekst øker behovet for nybygg og boliger, særlig i større byer. Og byggematerialene stål og sement vil fortsette å være store utslippskilder inntil begge deler produseres ved hjelp av fornybare kilder. Nå viser en ny studie utført av forskere ved Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK) i Tyskland og Yale School of Forestry and Environmental Studies I USA at tre som erstatter for sement og stål kan gi dobbel klimagevinst. Ikke bare kuttes utslippene som kommer fra sement- og stålproduksjonen. Bygninger i tre kan også fungere som karbonlagre fordi CO2 som fanges i trær lagres trygt i bygningsmaterialene i flere tiår. Ingenting av dette er ny kunnskap, det er skalaen som er det mest interessante her – på godt og vondt. Nødvendige mengder tømmer er i teorien tilgjengelig, men forskerne understreker sterkt at uttak av tømmer til dette formålet – i en skala som virkelig har betydning for de globale utslippene – krever en særdeles godt styrt skogforvaltning. Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima. The post The Guardian svartelister annonser fra olje- og gasselskaper appeared first on SYSLA.

Havforskningsinstituttet foreslår å redusere antall lakseoppdrettsanlegg på Vestlandet for å få bukt med de store problemene med lus, smittespredning og høye dødsrater i oppdrettsmerdene. Samtidig foreslår de å øke produksjonen på de beste lokalitetene. I utgangspunktet høres dette ut som et radikalt brudd med eksisterende standardiserte reguleringspraksis. Våre studier av lakseoppdrettsnæringen i Tasmania peker imidlertid i retning av at en bør gå enda lengre i en differensiering av reguleringen. Det aller meste av lakseproduksjonen i Australia foregår i Tasmania. Årlig produserer regionen ca. 55 000 tonn. Dette er relativt beskjedent sett i forhold til den norske produksjonen på 1,3 millioner tonn. Tasmania har likevel utviklet dynamiske koblinger mellom industrien, forsknings- og utdanningsmiljøene og regulerende myndigheter som har resultert i et sofistikert og velfungerende innovasjonssystem. Les også: Vil ha 60 færre oppdretts­anlegg på Vestlandet Hovedutfordringen til industrien på Tasmania er å takle klimaendringer i form av havtemperaturøkning. For å møte disse utfordringene, har man utviklet et særdeles effektivt reguleringsregime hvor hensynet til klimaendringene og naturmiljøet kommer i første rekke. Industrien reguleres ved at oppdrettsaktivitetene avgrenses til noen kystområder. Det totale produksjonsvolumet defineres med utgangspunkt i de særegne naturforholdene i disse områdene. Produksjonen tilpasses stedssæregne strøm, dybde, temperaturforholdene, etc. til det enkelte anlegg. Selskapene kan søke om å flytte et anlegg lokalisert i et «dårlig» egnet kystområde til nyopprettede produksjonsområder. Det er med andre ord bæreevnen til det enkelte kystområde og til det enkelte produksjonsanlegg som definerer hvor og hvor mye laks som kan produseres i Tasmania. I Tasmania har dette reguleringssystemet bidratt til innovasjoner og en praksis som gir produksjon med mindre miljøavtrykk. Gjennom en differensiering av reguleringen forsøker man å tilføre industrien fleksibilitet til å håndtere «naturlige» svingninger i produksjonen som følge av klimaendringer. For eksempel som følge av temperaturstigninger i havet har de regulerende myndighetene opprettet nye produksjonssoner i eksponerte kystområder som de mener er bedre egnet for oppdrett enn de eksisterende lokalitetene innaskjærs. Dette har stimulert industrien til å innovere. Blant annet har industrien utviklet mer robuste, fjernstyrte åpne merdanlegg som kan operere i områder med bølgehøyder på opptil ti meter. Dette har bidratt til at en har kunnet flytte produksjon fra «problemområdet» Macquarie Harbor til fordel for produksjon i det eksponerte kystområdet Storm Bay. Resultatet er større produksjonskapasitet. Om en ser til Tasmania, er det altså gode grunner til å la miljøutfordringene være styrende for reguleringen av lakseoppdrettsnæringen gjennom kontinuerlig overvåking og løpende vurderinger av hvordan næringen samspiller med de ulike marine naturmiljøet den inviteres inn i. Vi tror at en lignende regulering vil kunne bidra til å redusere næringens fotavtrykk også i Norge. Som kjent er det lakselus som utgjør den største miljøutfordring her, både fordi den truer villfiskbestander og fordi den fører til høy dødelighet i laksemerdene. En tasmansk reguleringsvri vil kunne bidra til å løse dette gjennom å tilrettelegge for at områder av særlig betydning for villfiskbestander, som for eksempel Hardangerfjorden, skjermes for oppdrettsaktivitet, samtidig som det reguleres for økt bruk av mer eksponerte kystområder som er uegnet for dagens merdteknologi. Det kan igjen stimulere til at industrien og relaterte forsknings- og utdanningsmiljøer utvikler ny teknologi som egner seg for eksponerte områder. I tillegg bør reguleringsmyndighetene åpne for fleksibilitet i valg av produksjonsområde for den enkelte konsesjon, slik at produksjonsselskapene, i takt med den teknologiske utviklingen i næringen, inspireres til utfasing av de dårligste lokalitetene. Muligheter til byttehandler der en dårlig konsesjon innaskjærs skiftes ut til fordel for en ny og mer bærekraftig utaskjærs, kan være det som skal til for å få ekstra fart i både teknologiutviklingen og selskapers omstillingsevne. Det er med andre ord mye som taler for at en differensiering av reguleringen vil være gunstig både for bedriftene, miljøet og næringens innovasjonsevne. Hvordan oppdrettsnæringen kan vokse, til tross for sykdommer, lus og miljøproblemer har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: ? The post «Mer differensiert regulering vil styrke norsk lakseoppdrettsnæring» appeared first on SYSLA.

Per Grieg jr. har sett lyset. På bransjetreffet AqKva i førre veke la styreleiaren for landets fjerde største oppdrettsselskap, Grieg Seafood, fram sin visjon for framtida. – Vi må forstå at vi har eit ansvar, at vi har ei samfunnskontrakt, ein «license to operate». Vi må forstå tidsånda, sa Grieg. Det er ei gryande oppvakning i oppdrettsbransjen. Det tydelegaste teiknet kom veka før bransjetreffet i Bergen: Etter ein årelang kamp mot å betale for å bruke norske fjordar, har oppdrettaranes eigen organisasjon snudd. Sjømat Norge støttar no kravet frå kystkommunane om ei arealavgift. Den skal gå direkte til kommunane der oppdrettsanlegga er. Støtten er eit openbert forsøk på å kome forslaget om ein grunnrenteskatt i forkjøpet. Kystkommunane meiner 35 øre pr. kilo laks kan vere eit greitt nivå. Dette vil gje kommunane over 300 millionar kroner i året. Mykje pengar, men berre ein brøkdel av den ekstra profitten næringa tener på eksklusiv tilgang til norske fjordar, ifølgje Havbruksskatteutvalet. Dette ekspertutvalet foreslo i november ein grunnrenteskatt som ville koste næringa rundt sju milliardar kroner i året. Les også: «Oppdrettarane kan ikkje bestemme sin eigen skatt» Sjømat Norge førte i fjor ein effektiv lobbykampanje mot Havbruksskatteutvalet, som gjorde at tre av dei fire regjeringspartia avviste heile ideen om ein grunnrenteskatt eit halvt år før utvalet konkluderte. Men når bransjen no likevel foreslår å pålegge seg sjølv ei arealavgift, vitnar det om at dei ikkje kjenner seg trygge. Onsdag i førre veke vart det kjent at programkomiteen i Venstre foreslår at partiet seier ja til grunnrenteskatten, i utkastet til nytt prinsipprogram. Dermed kan regjeringspartiet snu på landsmøtet i april. Les også: «Nytt skatteregime for havbruksnæringen er nødvendig» Sjølv om eit vedtak i Venstre ikkje vil vere nok til at dagens regjering vil innføre skatten, er det eit forvarsel på det som kan kome. Dess lenger ut på 2020-talet vi kjem, dess meir freistande vil det bli for regjeringa å pålegge oppdrettsbransjen ein slik skatt. Fallande oljeinntekter og høgare utgifter til pensjonar, omsorg og helse vil skape eit sug etter pengar. Så lenge oppdrettsbransjen held fram med superprofitt basert på eksklusiv tilgang til norske fjordar, vil dei vere eit freistande mål. For veljarane kan fort alternativet bli høgare skattar for andre, eller kutt i velferd og vegutbygging. Då blir valet enkelt. Oppdrettsnæringas beste forsvar er alliansen dei no bygger med kystkommunane. Hovudproblemet med forslaget frå Havbruksskatteutvalet var at dei ville sluse både dagens pengar og grunnrenteskatten til staten. Staten skulle så sende delar av pengane tilbake til kommunane. Utvalet tok ikkje stilling til kor mykje kommunane skulle få. Dessutan ville oppdrettskommunane truleg sitje att med lite, fordi utjamningssystemet mellom kommunane ville fordele pengane ut til resten av Kommune-Noreg. I neste omgang kunne så Finansdepartementet lett fjerne heile greia ved å kutte i dei generelle overføringane til kommunane. Og vipps, så hadde staten tatt heile kaka. Skattlegging av oppdretterne har også vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her:  ? The post «Demring i oppdrettsbransjen» appeared first on SYSLA.

Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte: En global strid om klimavirkeligheten Australiernes kamp mot skogbrannene fortsatte denne uken med ekstremt høye temperaturer, nye store områder svidd av, nye dødsfall og nye evakueringsvarsler. Australia er samtidig åsted for en opphetet strid om hvordan katastrofen og dens årsaker og konsekvenser skal forstås. Rykter og desinformasjon spres i et effektivt samspill mellom Rupert Murdoch-eide medier og aktører på sosiale medier. Forsker Timothy Graham ved Queensland University har analysert Twitter-meldinger der emneknaggen #arsonemergency er brukt. Hans foreløpige konklusjoner viser at det er en mistenkelig høy andel automatiserte kontoer (bots) i sving, og at det trolig dreier seg om en organisert desinformasjonskampanje. Det aktuelle målet er å så tvil om at brannene har noe med klimaendringer å gjøre, og hevde at de tvert imot er påsatt. Teknikken er å spre tall om ildspåsettelse og arrestasjoner som er misvisende og til dels gjelder et annet tidspunkt. Det langsiktige resultatet kan bli det samme som det russiske desinformasjonskampanjer rettet mot vestlige demokratier prøver å oppnå: Å sette grupper opp mot hverandre og skape en følelse av forvirring og håpløshet i offentligheten. Det er all grunn til å tro at de samme mekanismene vil bli å se i kommende klimahendelser og -debatter. Den australske debatten har allerede et globalt tilsnitt. Blant de aktive twitterkontoene Graham har identifisert, har det dukket opp Trump-tilhengere, og en av dem som har brakt ryktene videre på effektivt vis, er ingen andre enn Donald Trump jr. Spania: Fra kull til subsidiefri solenergi Det har tatt Spania bare et år å nå et mål som skulle ha tatt et tiår, skriver El Pais. Innen 2030 skulle landet ha faset ut kullkraft, men dette er nesten et faktum allerede: I 2019 sto kullkraftverk for mindre enn 5 prosent av kraftproduksjonen. Det bidro til at CO2-utslipp fra kraftproduksjon falt med hele 33 prosent. Årsakene til kullkollapsen er de samme som i flere andre europeiske land: Økt pris på utslippskvoter i EUs kvotemarked kombinert med lave gasspriser og økt utbygging av fornybar energi (se egen analyse av Anders Bjartnes og vår nyhetssak fra august). 36,8 prosent av Spanias kraftproduksjon kom fra fornybar i 2019. Installasjon av nye fornybar-kraftverk skjøt fart i landet i fjor. Sol- og vindkraft er konkurransedyktig på pris, og flere nye prosjekter bygges uten subsidier. Et av disse, solkraftverket Núñez de Balboa, Europas største med en kapasitet på 500 MW, blir satt i drift dette kvartalet. Finansieringen er kommet fra Den europeiske investeringsbanken og en spansk statseid bank. Enorm vekst i grønn finans Det globale markedet for bærekraftige finansprodukter vokste med hele 78 prosent i 2019 til 465 milliarder dollar, ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). Denne finanskategorien dekker en rekke instrumenter, fra veletablerte grønne obligasjoner til nye produkter som lån koblet til bærekraftskriterier. Veksten er drevet av investorers bekymring for trusselen fra klimaendringer, og mange næringslivsledere og politikeres ønsker om å fremstå som ansvarlige, sier Jonas Rooze i BNEF. Den største veksten kom i lån med bærekraftskriterier. Her er lånebetingelsene koblet til låntakerens prestasjoner på definerte kriterier for miljø, sosiale forhold og styring (ESG). Tyfoner i Japan dyreste naturkatastrofe i 2019 Naturkatastrofer forårsaket skader for 150 milliarder dollar i 2019, viser den årlige rapporten fra forsikringskonsernet Munich Re. Dette er omtrent i tråd med det langsiktige gjennomsnittet. 52 milliarder av skadene var forsikret. To tyfoner i Japan resulterte i skader for 26 milliarder dollar. Dette var tropiske sykloner der høye vindhastigheter var kombinert med enorme nedbørsmengder. Munich Re peker på at tilpasningstiltak må ta hensyn til både naturlige kortsiktige klimavariasjoner og langsiktige trender som skyldes menneskeskapte klimaendringer. En av de siste er at sykloner i økende grad kombineres med kraftig nedbør. Den største humanitære katastrofen i 2019 var syklonen Idai som traff Mosambik og naboland i mars. Mer enn 1000 mennesker døde og syklonen forårsaket stor skade – der nesten ingenting var forsikret. Skader etter skogbranner var noe mindre i California enn i 2018, men desto verre i Australia. Et lyspunkt i statistikken er at antall omkomne i naturkatastrofer faller på grunn av bedre beskyttelsestiltak. 2019: Det nest varmeste året Global gjennomsnittstemperatur i 2019 var den nest høyeste som er målt, ifølge det europeiske Copernicus-programmet. De siste fem årene er de fem varmeste i historien. 2016 var 0,04 grader varmere enn 2019, ifølge Copernicus’ datasett. Europa hadde sitt varmeste år noensinne. Sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1981–2010 var det Alaska og store deler av Arktis som hadde størst temperaturøkning. Øst- og Sør-Europa, det sørlige Afrika og Australia hadde også særlig høye temperaturer i 2019. Senere i januar kommer temperaturdata også fra andre sentrale forskningsmiljøer som NOAA og NASA. Da vil vi oppdatere vår faktaside om global temperatur på Klimavakten med 2019-dataene. Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima. The post Slik spres rykter og desinformasjon om Australia, branner og klima appeared first on SYSLA.