– Det er en prosess vi holder på med, så vi får se hvordan det blir til slutt. Men diskusjonen går ikke på om den skal gå sørover eller nordover, den handler om hvordan forvalter du på en god måte, hvordan ivaretar du miljøhensynene og hvordan sikrer du at vi har næringsutvikling og verdiskaping i havområdene våre, sier Tina Bru til Aftenbladet.
For drøyt en uke siden gikk Oslo Høyre, Høyres største fylkeslag, inn for å sette litt bremser på i petroleumspolitikken. I tillegg til å ta til orde for at iskanten bør flyttes lengre sørover, vedtok fylkeslaget vern av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og varig vern av Barentshavet nord. Betingelsen for å flytte iskanten var at det ikke skal påvirke allerede gitte konsesjoner.
Ingen petroleumsdebatt
Tina Bru på sin side er opptatt av at diskusjonen om iskanten ikke er et klimaspørsmål eller en debatt om nye områder skal åpnes for petroleumsproduksjon, men en forvaltningsplan.
– Når vi nå skal finne løsninger på dette, handler det om det forvaltningsplaner alltid har handlet om; som er hvordan klarer vi å sikre bærekraft med miljø, natur og næringsutvikling. Dette er ingen diskusjon om vi skal åpne for nye områder for petroleumsleting. I denne prosessen er jeg opptatt av at vi ikke griper inn i tidligere tildelte konsesjoner på norsk sokkel. Det er min bærebjelke av hensyn til forutsigbarhet fra myndighetenes side og de som driver aktivitet på norsk sokkel, slår Bru fast.
Olje- og energiminister Tina Bru støtter Ståle Kyllingstad i synet på at oljeskam er et meningsløst ord i klimadebatten. Foto: Kristian Jacobsen
Oppgjør med oljeskam
Mandag innledet den ferske olje- og energiministeren Offshore strategikonferansen på Clarion Hotel Energy i Stavanger. På konferansen går ord som bærekraft, bærekraft, bærekraft, omstilling og teknologiutvikling igjen.
Før henne var IKM-sjef Ståle Kyllingstad på scenen hvor han forsøkte å ta et oppgjør med bruken av ordet oljeskam.
– Oljeskam er faktisk totalt meningsløst, sa Kyllingstad.
Han minnet videre om at det i oljesammenheng er bare 5 prosent knyttet til produksjon, mens 95 prosent av utslippene skjer via forbruk av produktene. Dermed mente han det er riktigere å snakke om en forbruksskam. For han var klar på at bransjen selv tar ansvar – også i klimasammenheng.
– Vi har et samfunnsansvar vi som er i denne bransjen vi også. Vi kan ikke melde oss ut. Men dette ansvaret tar vi, slo Ståle Kyllingstad, før han understrekende la til:
– Vi skal ikke skjemmes av vår industri.
Minister Tina Bru kan være enig med Kyllingstad.
– Det bidrar på ingen måte positivt til en veldig komplisert debatt. Handler om hvordan å stå i samspillet mellom å nå klimamålene våre og ha produksjon av olje og gass. Generelt liker jeg ikke den type debatt hvor det lages stråmenn og fiendebilder for å få fram poengene sine. Det må gå an å føre en mer konstruktiv samtale, og jeg syns det er urettferdig mot alle de som går på jobb i denne næringen, sier Tina Bru.
– Massivt ned i utslipp
Fra talerstolen påpekte hun at «vi ikke kan fortsette som før», noe hun utdyper til Aftenbladet:
– Hele verden må forholde seg til at vi skal massivt ned i utslipp av klimagasser. Vi har mål om å være på tilnærmet null i 2050, det vil ha konsekvenser for alle, inkludert Norge. Hvis verden lykkes med den store energiomstillingen som må til, vil det også være et mindre behov for olje og gass i det bildet. Det vil selvfølgelig påvirke land som oss som produserer den energien. Nettopp derfor er det så viktig at næringen gjør de tiltakene den nå gjør for å redusere egne utslipp, sier Bru.
Hun legger til at da vil nok mange si at det er meningsløst fordi utslippene hovedsakelig skjer når olje forbrennes. Men:
– Tross alt er denne utfordringen så enorm at ethvert utslippskutt er bra uansett, sier Bru og påpeker at med en moden sokkel vil framtiden for olje- og gassindustrien bli annerledes enn den har vært.
De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja preget norsk oljedebatt. Hvorfor er det så viktig for oljebransjen å åpne området? Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Tina Bru: – Vi kan ikke fortsette som før appeared first on SYSLA.
Banken hadde endelig gitt lån. Fiskerne Stig Tore Ervik (26) og Kjell Magne Ervik (23) satt på panseret på en Ford Granada i Bergen.
De to unge mennene hadde tent hver sin sigar og gliste fra øre til øre.
De hadde pantsatt hver sin bruktbil og skrapt sammen 300.000 kroner. Banken hadde gitt dem seks millioner.
Med pengene hadde Stig Tore og Kjell Magne kjøpt sitt første fiskefartøy – en over 30 år gammel linebåt.
De visste det ikke da, men kjøpet i 1987 ble starten på et selskap som nå er verdt rundt én milliard kroner.
– Det var en stor dag. Det var der det begynte, sier Stig Tore Ervik.
Ervik’ene kontrollerer 14 fiskebåter og halte i land fisk for over 800 millioner kroner i 2018. Overskuddet ble på over 100 millioner alene. Og i fjor var fisket enda bedre. Regnskapstallene som er klare om noen uker, viser økning i både omsetning og overskudd.
ERVIK HAVFISKE: Stig Tore og Kjell Magne Ervik har bestemt seg for at verdiene de har bygget opp, skal bli værende på Stad.
Havet herjer utenfor de store vinduene i Ervik Havfiskes administrasjonsbygg av mur, stål og glass på Otneimneset.
Bølgene dundrer mot fjæresteinene. Ute på sjøen blåser det så hardt at skyer av sjøsprøyt farer over bølgene.
Stadlandet, halvøyen lengst nord og vest i Vestland fylke, stikker ut i det kanskje farligste havstykket i Norge.
Uten Ervik Havfiske hadde det knapt vært folk å se her vinterstid. Av selskapets 250 ansatte, kommer over 100 fra Stadlandet. Alle som ikke er på fiskebåtene, bor og jobber i nærmiljøet.
– Stadig vekk ringer folk som vil at vi skal investere i alle mulige prosjekter. Tidligere sa vi ofte ja. Nå sier vi nei. Det vi bruker penger på, må drives her på Stadlandet. Og vi skal selv ha kontrollen. Vi er lokalpatrioter, sier Stig Tore Ervik.
Ervik Havfiske er bygget opp og eies av de to barndomskameratene og naboene fra Ervik ytterst på Stadlandet. Stig Tore har ansvar for økonomi og strategi, Kjell Magne alt som dreier seg om teknikk og maskiner.
Det er fiske med line etter torsk, hyse, lange, brosme og steinbit i Barentshavet og nordlige farvann som har skapt milliardverdiene.
I tillegg en sjelden fisk knapt noen i Norge har hørt om.
Det eneste eksemplaret i norsk farvann henger i resepsjonen og er av plast. Noen kaller den verdens styggeste fisk, svart og fæl, med kjeften full av spisse tenner.
TANNFISK: – Første året i Sørishavet var en katastrofe. Vi tapte masse penger. Mannskapet ville slutte. De mente det var galskap, sier Stig Tore Ervik. Siden gikk det bedre.
Den heter tannfisk, lever på 2000 meters dyp i iskalde farvann ved Antarktis, kan bli to meter lang og 160 kilo tung, og opp til 50 år gammel.
Og den er en gullgruve for Ervik Havfiske.
Eventyrlyst og tilfeldigheter, svarer Ervik på hvorfor noen fiskere fra Stad endte i Sørishavet.
– Vi ble kontaktet at et fransk trålerrederi med lisenser for tannfiske i Sørishavet. Myndighetene hadde begrenset fisket, slik at det nå bare kunne drives med line. Franskmennene ville ha hjelp til å lære, sier Ervik.
Det fikk både franskmennene og syv andre båter. Men så ville Ervik’ene forsøke selv.
I 2004 gikk første båt sørover fra Stad. 30 døgn tok turen til Uruguay, deretter opptil tre uker til fiskefeltene.
Der skubbet fiskebåten på is og agnet linene med akkar. Fisket varte i 50 døgn.
– Første året var en katastrofe. Vi tapte masse penger. Mannskapet ville slutte. De mente det var galskap, sier Ervik.
Så neste år satset de igjen. Da gikk regnskapet i balanse. Året etter var det rekordtur.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ervik Havfiske
Ervik Havfiske på Otneimneset på Stad er Norges største linebåtrederi. I Barentshavet og Norskehavet driver selskapet linefiske av torsk, hyse, steinbit, brosme og lange. I farvannet rundt Antarktis drives det fiske etter tannfisk.
Ervik Havfiske består av over ulike 30 selskaper som betjener den store linebåtflåten.
Flåten består av 10 havgående autolinebåter, og flaggskipet MS «Frøyanes» som lenge var verdens største linebåt.
En fiskebåt bruker 120.000 liter diesel fra Stadlandet til Sørishavet. I tillegg kommer hyre, proviant og vedlikehold. Det var bedre økonomi å la båtene bli værende i sør.
Nå har Ervik Havfiske seks skip liggende rundt Antarktis, alle under andre lands flagg. I tillegg har de åtte fiskebåter i Barentshavet og i norske farvann.
– Hvordan er det å styre fiskeri i Antarktis fra Stadlandet?
– Det handler om å ha gode folk og stole 100 prosent på dem. En av skipperne er her fra Hoddevika, og har giftet seg og slått seg ned i Uruguay. Han kommer nok ikke tilbake. Jeg følger med hver dag ved å lese fangstrapportene, sier Ervik.
Linefiske handler om flere kilometer langt tauverk, spisse kroker, om akkar, sild eller makrell som agn, og om troen på at havet gir fangst og rikdom.
I tillegg til å ta sjanser.
– Uten å ta risiko, kommer man ingen vei. En fisker kan ha en kvote i Norge, drive greit og aldri ta risiko. Det er ikke vår stil, sier Ervik.
Strategien til de to unge mennene med sigar har vært: «Ok – dette høres spennende ut. Dette prøver vi».
De har fisket utenfor Afrika, Sør-Asia og Brasil, og selv om det var gøy, tjente de ikke penger på det.
– Nå har vi gjort våre erfaringer, og satser på tannfiske ved Antarktis, og hvitfisk i Barentshavet og norske farvann, sier Ervik.
– Når tok du din største risiko?
– I 1998, da vi bestilte fire nye fiskebåter. Vi skulle egentlig ha to. Så ringte det rumenske verftet og sa at vi skulle få en god pris om vi bestilte to til. Vi hadde akkurat gått om bord på fergen mellom Koparnes og Årvik. Overfarten tar ti minutter. Da vi nådde land, hadde vi bestemt oss, sier Ervik.
FELLESLUNSJ: Ervik Havfiske sysselsetter rundt 250 mennesker, og de fleste bor og jobber i nærheten av hovedkontoret på Stadlandet.
Det er lunsj på kontoret på Otneimneset. Maten smøres på felleskjøkkenet, og folk samler seg rundt langbordet.
Kjell Magne Ervik er i Ålesund. Vi drar fra Otneimneset på svingete veier over fjellet og helt ytterst på Stadlandet til Ervikbygda.
Det blåser storm i kastene. Ute i horisonten stamper en stor lastebåt mot bølgene. I tusenvis av år har havet rullet innover den kritthvite sandstranden.
Her vokste Stig Tore og Kjell Magne opp, og her bor de fremdeles. Husene er blitt større, men utsikten mot storhavet er beholdt.
Begge hadde besteforeldre som drev linefiske med egen båt. Neste generasjon ga opp fisket, for det var dårlige tider. I stedet tok begge fedrene deres bedre betalte jobber som bussjåfører.
UTSTYR TIL FISKEBÅTENE: Fiskerne på Stadlandet startet egen mekanisk verksted da oljeindustrien var på sitt mest hektiske. Til venstre arbeidsformann Ove Swensen og Stig Tore Ervik.
De siste fem-seks årene har fiskeri blitt svært lønnsomt. En av forklaringene er svak krone. All fiskehandel skjer med utenlandsk mynt.
– Dessuten er prisene gode – bare torskeprisene har doblet seg siden 2015. Samtidig øker etterspørselen etter fisk i Europa. Forbrukerne skjønner at det er lurt å spise fisk.
I Norge stusser Stig Tore Ervik på fiskeprisene. Han har leilighet i Spania.
– Jeg leste at et kilo fersk skrei kostet nesten 400 kroner kiloet på Torget. Jeg kan kjøpe billigere, fersk, norsk torsk i Spania enn i Norge. Da er det noen ledd i produksjonen som tar seg godt betalt.
I Ervika bor store deler av slekten til de to fiskebåtrederne – barn, brødre, søstre og Stig Tores mor. Vi kjører gjennom den vesle husklyngen, videre på grusveien over de flate markene og ned på moloen der naustene er ført opp.
Sjøspruten står i været når bølgene treffer fjellet. Fiskebåtrederen blir søkkvåt.
– Du finner knapt en mer distriktsvennlig næring enn lineflåten. Ingen andre i sjømatnæringen gir så store ringvirkninger i lokalsamfunnet, sier han.
Konsernet omfatter 35 ulike selskaper som på ulik måte drifter linebåtflåtene. Nesten alle holder til Stad – salg, innkjøp av liner, kroker og emballasje, rekrutteringskontor og regnskap.
Ikke langt unna ligger selskapets eget verft, Westmek, med 28 ansatte. Verftet ble etablert i 2004 da oljebransjen presset prisene, fiskebåtene ikke slapp til og Ervik Havfiske trengte sitt eget verksted.
STAD HOTELL: Splitter nye Stad Hotell er reist på kaien, og består av Furebuda og Hoddevikbuda.
Også da Selje Hotell brant i 2016, fikk Ervik et problem. De trengte overnatting for gjester og forretningsforbindelser, og gikk straks i gang med å bygge sitt eget hotell på kaiene i Leikanger. Det sto ferdig før jul, og kostet 80 millioner.
JOKER STADLANDET: Klokken er 14 på en vanlig tirsdag i januar. Butikksjef Tone Ervik Aarsheim konstaterer at det har vært fire kunder innom så langt. – Uten båtene hadde denne butikken ikke vært liv laga, sier hun.
Seinere ble de hovedeier i matbutikken i Ervika. Da den gamle eieren ga seg, gikk fiskerne inn med kapital. Nå driver to søstre av Stig Tore Ervik butikken videre.
– Det er begrenset hvor mye mat de 100 menneskene som bor her kan spise. Derfor leverer butikken også alt av klær, utstyr og proviant til fiskebåtene. Slik får vi omsetningen opp, sier han.
Stig Tore og Kjell Magne Ervik har bestemt seg for at verdiene de har bygget opp, skal bli værende på Stad. Det har de forberedt neste generasjon på. Stig Tore har fire barn, Kjell Magne tre. Nesten alle er involverte i driften og får gradvis mer ansvar.
– Det sies at første generasjon bygger opp, andre generasjon vedlikeholder og tredje generasjon river ned. Nå er vi kommet til andre generasjon, og vi vil sørge for at ingenting går galt, sier Ervik.
NESTE GENERASJON: De to eierne av Ervik Havfiske her begynte å gi neste generasjon eierskap i selskapet. Her står Stig Tore Ervik sammen med sønnene Robert, Severin og Vedbjørn. Datteren Mona bor i Deknepollen og styrer familiens investeringsselskap.
Kravene som settes til neste generasjon: Selskapet skal ha én sjef – alle kan ikke bestemme. Selskapet må ta samfunnsansvar i lokalmiljøet. Ønsker noen å selge seg ut, må det skje til avtalt pris til andre i familien, ikke til markedspris.
– Vi vil være trygge på at selskapet blir på Stadlandet. Får noen selge til markedspris, blir det aldri værende, sier Ervik.
Stormkastene gir seg ikke på stranden i Ervika. For noen år siden blåste det så sterkt at store deler av hustaket hans ble skrelt av.
18 år gammel fant Stig Tore Ervik en død mann her på stranden. Han var blitt tatt av en bølge da han sto på en fjellhylle og fisket.
HJEMME I ERVIKA: 18 år gammel fant Stig Tore Ervik en død mann på stranden i Ervika, der familien kommer fra og fremdeles bor.
– Det hjelper ikke å stå 20 meter fra sjøen når været er dårlig rundt Stad. Vi ungdommer i Ervika klarte ikke vise mye medlidenhet, sier Ervik.
Han vet at havet ikke viser noen nåde.
– Havet kan se rolig ut. Så, plutselig, kommer en storbølge. Det er lett å bli lurt av bølgene. Ingen kan temme havet, sier 59-åringen.
– Det vet alle vi som jobber på havet. Vi må alltid være på lag med det.
DYVÅT: En bølge dynker fiskebåtrederen Stig Tore Ervik fullstendig. – Det er lett å bli lurt av bølgene, sier han.
I dag er han 59 år gammel. Fjoråret var det beste for Ervik Havfiske noen gang. Fiskebåtrederne på Stadlandet eier Norges største havgående lineflåte.
– Sannheten er at jeg aldri røykte den sigaren. Det var jappetid. Vi ville ha litt gøy. Men ikke likte jeg sigar da, og ikke gjør jeg det nå heller, sier Stig Tore Ervik.
Han ler så høyt at man et øyeblikk knapt hører vinden som uler her på Stadlandet.
The post For 33 år siden pantsatte de to bruktbiler for å følge drømmen appeared first on SYSLA.
I 2019 fikk rederiet Hav Line, som eier den omstridte slaktebåten «Norwegian Gannet», 20,1 millioner kroner i tilskudd fra Kystverket for å overføre godstransporten fra vei til sjø.
«Norwegian Gannet» henter fisk rett fra merdene langs vestlandskysten, slakter den om bord, og frakter den til en fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Formålet er at fisken skal komme raskere ut på markedet.
Les også: Det du trenger å vite om slaktebåt-saken
Mister 6,2 millioner
Fordi slaktebåten nå leverer mindre fisk enn estimert, er den opprinnelige støtten fra Kystverket på 20,1 millioner kroner nå nedjustert til 13,9 millioner kroner, skriver Teknisk Ukeblad.
Den opprinnelige planen var at slaktebåten skulle overføre 212.488 tonn fisk i løpet av støtteperioden på tre år. Ifølge Teknisk Ukeblad ender slaktebåten opp med å frakte 66.270 tonn mindre enn estimert i løpet av perioden.
Les også: Slik fungerer den omstridte slaktebåten
Støtten er fordelt over leveranser på tre perioder:
I første periode, fra januar 2018 til desember 2019 fraktet båten 15.219 tonn, mens den opprinnelige planen var å frakte 47.900 tonn.
I andre periode i 2020 var planen å frakte 78.138 tonn, dette er nå nedjustert til 61.000 tonn.
Også i tredje periode i 2021 er estimatene nedjustert, fra 86.450 tonn til 70.000 tonn.
«Teknisk innkjøring»
Hav Line viser til at de svake tallene fra første periode skyldes at båten har hatt en teknisk innkjøringsfase.
I et vedtak som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i skriver rederiet at de forventer å øke volumene i søknadsperioden.
«Havlines egenvurdering av måloppnåelse er at det teoretisk sett er mulig å hente inn volum i senere perioder», heter det videre i vedtaket.
Foruten tilskuddet fra Kystverket har «Norwegian Gannet» mottatt offentlig støtte fra flere hold. Enova støttet skipet med 6,55 millioner kroner for at det skulle bygges med hybriddrift. I tillegg har forskningsfondet til fylkeskommunene støttet slaktebåten med 3 millioner kroner.
Administrerende direktør i Hav Line, Kristian Haugland, vil ikke kommentere saken.
Konflikten rundt den omstridte slaktebåten har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Kystverket kutter i støtten til «Norwegian Gannet» appeared first on SYSLA.
Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg plukket ut disse.
Olje- og gassannonser kastes ut av britisk storavis
The Guardian har besluttet å si nei takk til gode inntekter – avisen vil ikke lenger publisere annonser fra olje- og gasselskaper. Begrunnelsen er den iherdige innsatsen olje- og gassindustrien har lagt for dagen for å forhindre at regjeringer over hele verden innfører nødvendig klimapolitikk, og at lobbyvirksomhet fra oljeindustrien har skadet miljøsaken. Vedtaket ble iverksatt med umiddelbar virkning. Reklame utgjør om lag 40 prosent av inntektene til avisen.
Vedtaket omtales i flere medier, overskriften i The New York Times lyder: Guardian Stops Accepting Fossil Fuel Ads. Washington Post skriver at The Guardian ends advertising from fossil fuel companies because of climate change. Aftenposten – som fikk krass kritikk både internt og eksternt da avisen lot Equinor kjøpe en annonse-episode av merkevaren «Forklart» – skriver følgende. The Guardian blir den første store nyhetsorganisasjonen i verden som forbyr reklamer fra selskaper som hovedsakelig driver med utvinning av fossilt brennstoff.
Fossilfritt stål innen 2026
En av verdens mest energikrevende næringer, stålindustrien, har slitt med verstingstempel fordi selve produksjonen krever store mengder kull med ditto utslipp. Denne uken skriver nettstedet Reneweconomy at stålgiganten Svenskt Stål AB (SSAB) framskynder målet om å produsere stål ved hjelp av utslippsfritt fornybart hydrogen. Nå lover selskapet at det i 2026 – nesten ti år før den opprinnelige planen – skal forsyne markedene i Europa og USA med fossilfritt stål. I artikkelen heter det at overgangen til fornybart hydrogen i stålindustrien vil føre til betydelige utslippskutt i land som produserer mye stål.
Grønn hydrogen fra overskuddskraft i Belgia – kan utfordre fossilgassen
Tre belgiske selskaper går sammen om å utvikle og bygge et 50 megawatt stort demonstrasjonsprosjekt i havnebyen Ooestende. Dette blir verdens største elektrolyseanlegg for grønn hydrogen. I 2025 skal anlegget skaleres opp slik at det blir kommersielt interessant. Energikilden skal være overskuddskraft fra havvindmøller utenfor Belgia. I artikkelen heter det at 99 prosent av all hydrogen som produseres i dag kommer fra fossile kilder og at det primært brukes til oljeraffinering og gjødselproduksjon. Å lage utslippsfritt hydrogen er en viktig klimaløsning.
For Equinor som eksportør av fossilgass og med ønske om at denne gassen skal gjøres om til utslippsfri hydrogen ved hjelp av karbonfangst og -lagring, kan prosjekter som dette i økende grad bli en konkurrent.
Exxon med stranded asset-strategi?
Exxon Mobil-aksjene sank denne uken til det laveste nivået på ti år. Årsaken er mer kompleks enn den bølgedalen råoljemarkedet generelt har vært nede i den siste tiden, skriver Bloombergs Kevin Crowley. (Artikkelen ligger bak betalingsmur, jeg henter derfor omtalen fra nettstedet Seeking Alpha.) Exxons konsernsjef Darren Woods har valgt å kjøre en motsyklisk strategi ved å investere stort i nye olje- og gassprosjekter. Den kortsiktige konsekvensen av gigantinvesteringene er at selskapet ikke har kapital til utbytteutbetalinger med kontanter generert fra driften. For å tilfredsstille aksjonærenes utbyttekrav må selskapet ty til låneopptak og salg av eiendeler, ifølge Edward Jones-analytiker Jennifer Rowland – noe som gjør Exxon til en tydelig «avviker» blant Big Oil-selskaper.
Exxon-sjefen ser for seg å kunne innkassere gevinsten av investeringene om en rundt regnet fem års tid, sier Janus Henderson-analytiker Noah Barrett. Men ikke alle har trua: This is a stranded assets strategy, kommenterer Mark Campanale, grunnlegger av Carbon Tracker Initiative på Twitter.
Dobbel klimagevinst når tre erstatter betong og stål
Urbanisering og befolkningsvekst øker behovet for nybygg og boliger, særlig i større byer. Og byggematerialene stål og sement vil fortsette å være store utslippskilder inntil begge deler produseres ved hjelp av fornybare kilder. Nå viser en ny studie utført av forskere ved Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK) i Tyskland og Yale School of Forestry and Environmental Studies I USA at tre som erstatter for sement og stål kan gi dobbel klimagevinst. Ikke bare kuttes utslippene som kommer fra sement- og stålproduksjonen. Bygninger i tre kan også fungere som karbonlagre fordi CO2 som fanges i trær lagres trygt i bygningsmaterialene i flere tiår. Ingenting av dette er ny kunnskap, det er skalaen som er det mest interessante her – på godt og vondt. Nødvendige mengder tømmer er i teorien tilgjengelig, men forskerne understreker sterkt at uttak av tømmer til dette formålet – i en skala som virkelig har betydning for de globale utslippene – krever en særdeles godt styrt skogforvaltning.
Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima.
The post The Guardian svartelister annonser fra olje- og gasselskaper appeared first on SYSLA.
Kontoret som ligger i Shanghai, er bemannet med tre personer. Blant de ansatte er fiskeriutsending Victoria Braathen.
– Våre ansatte jobber nå fra hjemmekontor slik at de er tilgjengelig på telefon og epost, sier Sjømatrådets direktør for kommunikasjon og samfunn, Chris Guldberg, til avisen.
Anbefalingen om å stenge kontoret kommer også fra ambassaden og konsulatet, ifølge avisen.
Flere sjømattopper som avisen har snakket med, mener at laksemarkedet i Kina nå trues av situasjonen som er oppstått i kjølvannet av det smittsomme coronaviruset.
– Det blir fortsatt bare spekulasjoner fordi det er for tidlig å si noe sikkert om konsekvensene for flyfrakt av laks til Kina, sier kommunikasjonssjef i Schenker, Nils Petter Buer til IntraFish.
Innstiller fly
Tidligere torsdag kom nyheten om at SAS stanser alle flyginger til Beijing og Shanghai grunnet Wuhan-viruset. Flygingene til Hongkong fortsetter som normalt.
Flygingene til de to byene stanses i perioden fra og med fredag til 9. februar, opplyser flyselskapet torsdag.
SAS føyer seg med torsdagens avgjørelse inn i rekken av selskaper som har innstilt ruter til Kina grunnet Wuhan-viruset. Fra før har Lufthansa, British Airways, Swiss International Air Lines, Austrian Airlines, EgyptAir og indonesiske Lion Air også gitt beskjed om at de innstiller alle flyginger til og fra Kina.
The post Sjømatrådet stenger Kina-kontoret appeared first on SYSLA.
Equinor er ventet å levere et justert resultat før skatt på 3,37 milliarder dollar (drøye 31 milliarder kroner) i fjerde kvartal, som er en solid nedgang fra 4,4 milliarder dollar i fjerde kvartal året før.
Det skriver E24.
Det viser ferske anslag som energiselskapet selv har hentet inn fra 25 analytikere.
Les også: Equinor skal satse hardt på elektrifisering
Et slikt resultat ville imidlertid være en klar fremgang fra tredje kvartal, da Equinor leverte sine svakeste tall siden 2017, med et justert resultat før skatt på 2,59 milliarder dollar, og hvor bunnlinjen var i minus for første gang på to år.
Det justerte resultatet fjerner engangseffekter og «støy» fra resultatet, og er ifølge Equinor et bedre mål på selskapets underliggende drift enn bunnlinjen, som av ulike årsaker kan variere svært mye fra kvartal til kvartal.
The post Legger frem kvartalsrapport om én uke: Venter kraftig resultatfall fra Equinor appeared first on SYSLA.
Både rederier og bransjeforeninger kritiseres for å ha for lave klimaambisjoner i en ny rapport fra Norsk klimastiftelse som tar for seg klimautfordringene tilknyttet skipsfart.
Nullutslipp innen 2050
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har tidligere vedtatt mål om å redusere klimagassutslippene fra internasjonal skipsfart med 50 prosent innen 2050, uavhengig av vekst i handelen.
Dette er likevel ikke nok for å nå målene i Parisavtalen, ifølge den ferske rapporten. For å lykkes må målet være nullutslipp for alle skipstyper innen 2050.
Større skip trenger nye alternativer
I 2015 ble batterifergen «Ampere» satt i drift over Sognefjorden, og innen 2021 anslås det at det vil være minst 65 batteriferger i drift i Norge.
I internasjonal sammenheng ansees Norge å ligge langt fremme når det gjelder elektrifisering av ferger og hurtigbåter, og i sommer vedtok regjeringen at utslippene fra innenriks skipsfart skal halveres innen 2030.
Hvordan rederiene skal klare å nå dette målet, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her:
For større skip som går over lengre distanser som tankskip, offshorefartøy og cruiseskip, er imidlertid ikke helelektrisk drift et alternativ.
Ammoniakk kan være løsningen
I dag går 99,7 prosent av verdens skipsflåte på bunkersolje og diesel. Samtidig står skipsfarten for mellom to og tre prosent av verdens globale CO2-utslipp. Dersom målet om nullutslipp innen tre tiår skal være realistisk, haster det dermed å få på plass nye løsninger.
Både hydrogen og batteri blir benyttet i økende grad, og den siste tiden har også ammoniakk seilt opp som et potensielt alternativ.
Les også: Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart.
I en fersk rapport anslo DNV GL nylig at ammoniakk kan stå for 25 prosent av drivstoffet til sjøs i 2050.
Også Norsk klimastiftelse går langt i å beskrive ammoniakk som en løsning for bransjen, men det forutsetter en rask oppskalering.
Klimastiftelsen viser til to rapporter som blant annet er utarbeidet på oppdrag for World Economic Forum, som peker på ammoniakk som det mest kostnadseffektive karbonfrie drivstoffalternativet.
Nå har også offshorebransjen begynt å utforske disse mulighetene.
Kan benyttes i all skipsfart
Forrige uke presenterte Bømlo-rederiet Eidesvik, sammen med samarbeidspartene fra Equinor, NCE Maritime CleanTech, Prototech og Wärtsila, verdens første offshoreskip som skal gå på ammoniakk.
Dette er løsninger som klimastiftelsen vil se mer av i tiden fremover.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tre grunner for å benytte ammoniakk
Høy energitetthet: Alle karbonfrie alternativer som batteri, hydrogen og ammoniakk er tyngre eller tar mer plass enn fossile alternativer. Ammoniakk har imidlertid mellom 50-100 prosent høyere energitetthet enn hydrogen, og tar mindre plass å oppbevare.
Eksisterende infrastruktur: I dag produseres det ca. 150 millioner tonn ammoniakk årlig i verden. Ammoniakk brukes allerede som råstoff i gjødselproduksjon og andre kjemiske prosesser, og fraktes derfor på skip som vare. Fordi det både produseres og fraktes i stort volum, trenger ikke infrastrukturen på land å bygges opp fra grunnen av.
Mer konkurransedyktig strømpris: Prisutviklingen på fornybar strøm (sol- vind- og offshorevind-kraft) er i ferd med å bli billigere, noe som gjør produksjonen av grønn ammoniakk mer konkurransedyktig. Avgifter og kostnader tilknyttet utslipp, såkalt CO2-prising, vil også bidra til å styrke den forbybare energiens konkurransekraft ytterligere, ifølge rapporten.
Kilde: Norsk klimastiftelse
De peker særlig på tre grunner til at ammoniakk er velegnet som drivstoff (se faktaboks over), og mener ammoniakk potensielt kan benyttes i all skipsfart.
For at det skal være hensiktsmessig må imidlertid ammoniakken være produsert grønt og karbonfritt, konkluderer rapporten.
The post Ny rapport: Utslippene fra skipsfarten må i null innen 2050 appeared first on SYSLA.
Det melder selskapet i en børsmelding onsdag.
Totalt dreier det seg om tre kontrakter som omfatter installasjonsarbeid i Guyana, subseainstallasjon i Trinidad og fjerning av brønnhoder i Canada.
Verdien av kontraktene og hvilke kontraktører det er snakk om er ikke oppgitt.
Alle tre kontraktene vil benytte seg av fartøyet «Skandi Neptune».
I november ble det kjent at «Skandi Neptune» var tildelt en treårig rammekontrakt for en større aktør i Trinidad.
Fartøyet «Harvey Deep Sea» er også tildelt flere konstruksjonsprosjekter som sikrer god utnyttelse av fartøyet i første halvår, opplyses det.
The post DOF Subsea sikrer flere kontrakter i Nord-Amerika appeared first on SYSLA.
Det var på et allmøte på mandag at de 640 ansatte i Tranby fikk beskjed om at deler av produksjonen ved anlegget skal flyttes til utlandet.
«Det ser ut til at eventyret går mot en slutt», skriver Drammens Tidende.
I fabrikklokalene hos Aker Solutions på Tranby produseres det såkalte juletrær, eller ventiltrær, til montering på brønnhoder til olje- og gassproduksjon under vann. De veier mellom 35 og 70 tonn.
De siste årene har det flere ganger meldt om nedbemanninger ved fabrikken.
Full fart
For Aker Solutions Egersund er det derimot full fart. Det melder Dalane Tidende. Det bygges nye boligrigger på Hovland for å få plass til alle de innleide arbeidsfolkene. Når alt står klart skal det bo 941 personer der. Denne uka flyttet det inn 176 nye arbeidsfolk.
Det jobbes med 30 ulike prosjekter ved Aker Solutions Egersund for tiden. Verftet har 500 fast ansatte, men akkurat nå jobber det 2000 innleide arbeidere i tillegg.
Det er Kjell Ingen Røkke som gjennom Aker Kværner Holdning AS er største aksjonær i Aker Solutions, med en aksjepost på 40 prosent.
The post Aker Solutions nedbemanner på Østlandet appeared first on SYSLA.
Forskere ved Nord universitet og Veterinærinstituttet har undersøkt hvordan økt motstand i vannet påvirker veksten hos laks. Funn tyder på at laksen vokser raskere når den svømmer i økt vannhastighet.
Forsker Marit Bjørnevik ved Nord universitetet opplyser til Forskning.no at laks som i utgangspunktet veier mellom et og tre kilo, veier over to hekto mer etter fem måneder i merder med økt vannhastighet. Dette utgjør en vektøkning på 8 prosent.
– Det er ikke uvanlig med 200.000 laks i en merd. For den største fisken vi testet kunne vektøkningen beløpet seg til om lag 1 til 2 millioner kroner i økt omsetning hvis vi tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lakseprisen, anslår Bjørnevik.
Les også: Nekkar får millionstøtte for å utvikle lukket oppdrettsanlegg
Ifølge Bjørnevik kreves det en del utstyr for å danne økt vannhastighet i merder, men det er likevel stor merverdi å hente for oppdretteren.
The post Laks i bevegelse vokser raskere appeared first on SYSLA.
