Michel valgte å ta opp spørsmålet på nytt etter at det ikke ble enighet om klimanøytralitet på toppmøtet i juni. Målet var at denne gangen skulle alle medlemslandene forplikte seg til klimanøytralitet innen 2050.
Det lyktes nesten, men Polen er fortsatt ikke om bord, bekrefter Sveriges statsminister Stefan Löfven overfor nyhetsbyrået TT.
– Dette er likevel et veldig tydelig signal til omverdenen, sier Löfven, som håper Polen slutter seg til de andre medlemslandene om et halvt års tid.
Polens statsminister Mateusz Morawiecki sier i en uttalelse at de vil nå klimamålene i «eget tempo».
– Polen er unntatt fra kravet om å være klimanøytrale innen 2050. Vi vil nå det i vårt eget tempo. Disse forhandlingene var ikke enkle, men unntaket ble en del av konklusjonen, sier Morawiecki.
På sitt første møte som EU-president klarte Charles Michel å få nesten alle medlemslandene til på forplikte seg til klimanøytralitet innen 2050. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB scanpix
– Vårt felles mål
– Ett land trenger fortsatt noe ekstra tid før de implementerer dette, og vi vil komme tilbake til dette på toppmøtet i juni neste år, sier EU-presidenten på en pressekonferanse etter at første møtedag er over. På direkte spørsmål bekreftet han kort tid etterpå at det var snakk om Polen.
Michel fikk flere spørsmål om hvorfor han snakker om enighet og avtale når ikke alle landene var om bord.
– Vi anser dette for å være vårt felles mål, men for ett medlemsland er det ikke mulig å forplikte seg nå. Men det er veldig viktig for EU å sende et sterkt budskap, utdypet Michel.
Les også: BKK og Capeomega med milliardplan for landstrøm i Nordsjøen
Ambisjoner
Han gjentok også at det er viktig med visse klare ambisjoner på klimafeltet og at unionen ønsker at Europa skal bli det første klimanøytrale kontinentet.
«I lys av den mest oppdaterte vitenskapen og behovet for å øke den globale klimainnsatsen støtter EU-rådet målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2050, i tråd med Parisavtalen», heter det i konklusjonene fra møtet. Også her er unntaket for ett medlemsland tatt med, men uten å nevne Polen ved navn.
Polen var også ett av de fire landene som ikke ville gå med nøytralitetsmålet ved toppmøtet for et halvt år siden. Også Tsjekkia og Ungarn har vært gjenstridige, men sluttet seg til planen denne gangen.
Vil være rollemodell
EU-kommisjonens nye leder Ursula von der Leyen var også med på møtet og pressekonferansen. Hun var glad for at stats- og regjeringssjefene stiller seg bak klimaambisjonene.
– Vi er bestemt på å takle de destruktive klimaforandringene og gjøre dem til muligheter for EU. Nå er vi i front, og vi vil være en rollemodell på dette feltet, sier hun.
Både Michel og von der Leyen tok over toppvervene 1. desember. De etterfølger henholdsvis Donald Tusk og Jean-Claude Juncker.
Den siste tiden har det skjedd mye rundt havvind. Hvilken rolle Norge kan ta, og hvor stort havvind kan bli har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
?b
The post EU-landene enige om klimanøytralitet innen 2050 appeared first on SYSLA.
Kværner opprettholder ambisjonen om å nå en årlig omsetning på over 10 milliarder kroner innen 2023. Samtidig venter selskapet at de kortsiktige økonomiske resultatene vil falle i 2020.
Det ble klart under Kværners oppdatering av kapitalmarkedet torsdag.
Selskapet begrunner vekststrategien med at Kværner forventer at majoriteten av nye og større kontrakter vil bli tildelt i 2020 og 2021. Den planlagte veksten mot 2023 gjenspeiler dermed effekten av de forventede kontraktene, ifølge selskapet.
I mai i år meldte selskapet om en forventet inntektsvekst på en milliard kroner i 2019. På kapitalmarkedsdagen ble det klart at Kværner nå forventer en samlet årsomsetning på rundt 9,3 milliarder kroner for 2019, noe som er en solid oppgang fra fjoråret da omsetningen endte på 7,3 milliarder. Brutto driftsmargin (EBITDA) i 2019 forventes på rundt fem til seks prosent.
Forventer inntektsfall på tre milliarder
Etter et år med solid vekst, forventer imidlertid Kværner nå at etterdønninger av oljekrisen vil føre til et kraftig resultatfall i 2020.
I oppdateringen skriver selskapet at inntektene i 2020 forventes å falle «til et nivå rundt seks milliarder kroner».
Dette vil i så tilfelle være en nedgang på tre milliarder kroner fra 2019. Brutto driftsmargin for 2020 halveres til om lag tre prosent.
Estimatene for 2020 begrunnes ut fra nedgangen i antall kontrakter som ble delt ut i 2018 og 2019.
I 2018 og 2019 har Kværner investert rundt 700 millioner kroner, men også investeringsnivået er forventet å falle fra 2020 og fremover.
Les også: Kværner utvider verft for 370 millioner
Konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner. Foto: Håkon Mosvold Larsen/ NTB Scanpix
Forventer sterk vekst i fornybar virksomhet
I september presenterte Kværner hvordan de ser for seg å nå sin planlagte vekst, gjennom å fokusere på nye markedsområder.
Selskapet vil i tiden fremover fokusere på tre markedsområder, hvor hvert av de tre områdene «over tid» forventes å stå for rundt en tredjedel hver av Kværners samlede årsomsetning.
Det første markedet heter Process & Structures, og omfatter Kværners eksisterende marked for tradisjonelle olje- og gassplattformer, landanlegg, demolering og marine operasjoner.
Det andre området, FPSO-er, innebærer flytende produksjonsskip- og enheter, og ble tidligere i høst lansert som et annet operativt område hvor Kværner forventer en vekst fremover.
Kværner forventer også en sterk vekst i det tredje området, Renewables. Markedet ble etablert for å forfølge og gjennomføre prosjekter innen offshore vindkraft og annen fornybar virksomhet. Tidligere i høst fikk Kværner milliardkontrakt med Equinor for den flytende havvindparken Hywind Tampen.
Slike syn kan bli vanligere på Kværners verft i tiden fremover. Her fra byggingen av Equinors Hywind-prosjekt. Foto: Chris Ronald Hermansen
Nytt kontor i Boston og Samsung-samarbeid
I likhet med utviklingen de siste to årene forventer Kværner at en økende andel av fremtidige prosjekter vil vinnes i internasjonale regioner.
Selskapet har særlig tro på at de kommende prosjektene vil omfatte offshore vindkraft, marin drift og FPSO-er. Under oppdateringen torsdag kunngjorde Kværner at de inngår en ny avtale med Samsung heavy Industries og Aker solutions for felles levering av kommende FPSO-kontrakter.
– Partnerne har identifisert flere prospekter for FPSO-feltutbygginger som kan bli besluttet startet i løpet av de kommende årene, spesielt på den nordlige halvkule. Det kombinerte tilbudet fra tre av verdens ledende leverandører gir et konkurransedyktig tilbud, som har blitt mottatt positivt av potensielle kunder, skriver selskapet.
For å ivareta veksten i fornybare prosjekter internasjonalt, og særlig i den østlige delen av USA, åpner også Kværner et nytt kontor i Boston.
The post Kværner tror på inntektsfall i 2020 appeared first on SYSLA.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) møtte torsdag EUs fiskerikommissær Virginijus Sinkevicius i Brussel.
– Vi er enige om at partene skal tilbake til forhandlingsbordet. Vi må bli enige om forvaltningstiltak for torsk i Nordsjøen som kan ivareta både bestanden, yngel og yrkesfiskerne neste år, sier Nesvik i en pressemelding.
Norge og EU forhandler hvert år om en fiskeriavtale som er verdt rundt 8 milliarder kroner, og skulle etter planen vært ferdig før helgen. Nesvik er glad forhandlingene fortsetter.
– Vi har lang tradisjon for å finne gode løsninger sammen med EU, og jeg har tro på at denne tradisjonen videreføres, sier han.
The post Norge og EU gjenopptar fiskeriforhandlinger appeared first on SYSLA.
Torsdag opplyser seismikkselskapet Polarcus at selskapet er tildelt et seismikkoppdrag utenfor kysten av Brasil.
Arbeidet går ut på å hente inn marin 4D-seismikk.
Oppstart av prosjektet er i tredje kvartal 2020, og oppdraget har en varighet på om lag ti måneder, skriver selskapet i en børsmelding.
The post Polarcus sikrer seismikkoppdrag appeared first on SYSLA.
De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser investeringer på norsk sokkel på 182,9 milliarder kroner i 2019.
Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass estimerer nå at tallet vil øke med 3,8 prosent i 2020, målt i faste priser. Hovedårsaken er økte kostnadsanslag på enkelte prosjekter.
Det er utbyggingen av Johan Sverdrup som er det største prosjektet på norsk sokkel akkurat nå. Men etter Johan Sverdrup er få store utbygginger i vente.
Investeringene ventes derfor å falle «markant» etter 2020. Fallet i 2021 beregnes til hele 12,3 prosent.
The post Oljebransjen venter fall i investeringene på norsk sokkel etter 2020 appeared first on SYSLA.
– Dette er veldig bra signaler fra den nye Kommisjonen, sier Elvestuen på telefon fra klimaforhandlingene i Madrid.
Ett forslag i den nye EU-planen er å heve EUs klimamål for 2030 til 50 eller 55 prosent. Norge støtter fullt og helt opp under en heving til 55 prosent og har ivret for dette i møter med EU, fastholder Elvestuen.
– Dette er vi for. Og det vil påvirke Norge direkte, siden vi skal nå våre mål for 2030 sammen med EU, sier han til NTB.
Ingebjørg Harto, direktør ved NHOs Brussel-kontor, berømmer EU-kommisjonen for høye ambisjoner i veikartet. Hun tror det også ligger muligheter for norsk næringsliv der.
– Norske bedrifter og kompetansemiljøer er langt fremme innenfor en del av områdene som trekkes fram. Det gjelder både havvind, karbonfangst og -lagring og hydrogen, sier Harto.
Også Bellonas førsteinntrykk er positivt.
– EU-kommisjonen har gjort sin del av jobben, sier seniorrådgiver Olav Øye, som mener EU-kommisjonens nye president Ursula von der Leyen har lagt lista høyt for medlemslandene.
Hva havvind og den grønne omleggingen kan bety for norske oljeleverandører har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av, som du kan høre her:
?
The post EUs klimagiv får norsk skryt appeared first on SYSLA.
Det fremkommer i en børsmelding torsdag.
I november annonserte partnerne som eier Ærfugl-prosjektet at de vil akselerere utbyggingsplanene av fase to av prosjektet, og dermed ha Ærfugl klar tre år før den opprinnelige planen.
Nå er målet å starte produksjonen fra fase to i løpet av første halvår av 2020. Dette er før fase 1 av prosjektet har kommet i produksjon, og i den forbindelse har Aker BP nå tildelt flere kontrakter.
Feltet er lokalisert om lag 210 kilometer vest for Sandnessjøen i Norskehavet.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
50-150 millioner dollar
Subsea 7 er tildelt en “betydelig” kontrakt fra Aker BP i størrelsesordenen mellom 50-150 millioner dollar, tilsvarende mellom 455 millioner og 1,36 milliarder kroner. Kontrakten omfatter ingeniør- og leveransearbeid (EPCI), og Subsea 7 skal levere sin «Electrically Heat Traced Flowline»-teknologi (EHTF) fra subsea-lokaliseringen til den eksisterende Skarv-infrastrukturen som ligger 13,5 kilometer unna.
Prosjekteringen vil påbegynnes umiddelbart ved Subsea 7 sine kontorer i Stavanger. Produksjonen av EHTF-teknologien vil foregå på Subsea 7 sin base i Vigra med oppstart offshore mellom 2020 og 2021.
Les også: Aker BP nådde milepæl på Ærfugl-prosjektet
– Stor verdi
Samtidig annonserer Aker Solutions at selskapet er tildelt kontrakt av Aker BP for å levere selve subsea-produksjonssystemet som innbefatter brønnhoder, vertikale juletrær, strukturer, kontrollsystemer, en tilkoblingsmodul og 30 kilometer med kabler. Denne kontrakten har en verdi på 700 millioner kroner, og vil bli bokført i fjerde kvartal med leveranse i 2020, ifølge Aker Solutions.
– Subsea-alliansen mellom Aker solutions, Subsea 7 og Aker BP har allerede vist stor verdi gjennom en serie subsea-leveranser. Et nært samarbeid mellom partene er medvirkende til å gjøre både fase en og dase to av Ærfugl-prosjektet til en suksess, sier Egil Bøyum, direktør for nye feltutbygginger (Greenfield projects) i Aker Solutions i en uttalelse.
Partnerne i Ærfulg-prosjektet er Equinor, Wintershall DEA, PGNiG og Aker BP.
Ærfugl (tidligere Snadd) skal kobles opp mot Skarv-feltet i øst. Investeringen er på 8,5 milliarder kroner, en reduksjon på to milliarder fra den opprinnelige planen.
The post Subsea 7 og Aker Solutions tildelt kontrakter på Ærfugl-feltet appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i en melding fra selskapet onsdag kveld.
Eilertsen trekker seg med umiddelbar virkning fra styret i fergerederiet etter at hovedaksjonær Havila mandag økte eierandelen i selskapet fra 51 til 67 prosent.
Sammen med det amerikanske investeringsfondet Vision Ridge Partners, kontrollerer nå Per Sæviks Havila drøyt 70 prosent av aksjene i Fjord1.
Med det slår Eilertsen følge med Frederik Wilhelm Mohn, nest største aksjonær i selskapet, som trakk seg fra styret tidligere onsdag.
Foruten å ha sittet i Fjord1-styret er Eilertsen blant annet også styremedlem i Axactor og NRC Group, i tillegg til å være nestleder i styret i Pareto Bank.
Les også: Fjord1-sjefen om oppkjøp: – En anerkjennelse
Brita Eilertsen, her ved en annen anledning. Arkivfoto: Svein Erik Furulund, Aftenposten/ NTB Scanpix
Mener de har fulgt boken
Hensikten med kjøpet er “å utvikle Fjord1 til et integrert transport- og reiselivsselskap, herunder gjennom en potensiell konsolidering med Havila Kystruten”, heter det i en børsmelding fra Fjord1.
Til Sysla sa Havila-sjef Per Sævik onsdag at det imidlertid ikke er gitt at det blir en sammenslåing av Fjord1 og Havila Kystruten med det første.
– Grunnen til at vi tok med det i meldingen er at aksjonærene skal være klar over at det på et eller annet tidspunkt kan bli en problemstilling. Men det er ikke gitt at det blir en sammenslåing. Kanskje det blir mer at man lager en struktur der begge er under felles eierskap, sa Sævik til Sysla.
Mohn skal ha reagert på at Sævik tok kontroll over selskapet uten å informere sine medaksjonærer på forhånd. Etter styreavgangen uttalte Mohn kort at “alle aksjonærer må likebehandles”.
Per Sævik mener imidlertid ikke de har gjort noe galt i forbindelse med kjøpet.
– Jeg ser kommentaren, og det er hans rett å mene det. Så mener vi at vi har fulgt boken i forhold til å gå ut med et tilbud til alle, sier Sævik og sikter til at Havila tilbød å kjøpe aksjer fra samtlige aksjonærer til en pris som landet på 45 kroner pr aksje.
The post Nok et styremedlem trekker seg fra Fjord1 appeared first on SYSLA.
Én million ladestasjoner for elbiler innen 2025, nye utslippskrav, skogplanting, utvidelse av kvotesystemet, satsing på havvind og et gigantfond for rettferdig omstilling.
Det er bare noen av tiltakene EU-kommisjonens nye president Ursula von der Leyen foreslår i «Europeisk grønn giv», det nye flaggskipet som skal sikre et utslippsnøytralt EU innen 2050.
– Dette er Europas månelanding, sier von der Leyen.
Ny giv
Selve begrepet har hun stjålet fra USA, der en gruppe politikere fra Demokratene har foreslått en «grønn ny giv», inspirert av president Franklin D. Roosevelts reformprogram på 1930-tallet.
Det handler om å dele ut kortene på nytt – derav «ny giv», eller «new deal», som det heter på engelsk.
Noe av det første von der Leyen vil gjøre, er å legge fram et forslag til klimalov. Der vil hun lovfeste 2050-målet for å gjøre omstillingen til klimanøytralitet irreversibel. Lovforslaget kommer i mars 2020.
Deretter skal klimamålet for 2030 i ilden.
I dag har EU som mål å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Von der Leyens forslag er å skjerpe dette til 50 eller 55 prosent.
Les også: Finansselskaper satser flere tusen milliarder på kull
Nye pengebinger
Satsingen koster. Bare å nå dagens klimamål vil ifølge EU-kommisjonens beregninger kreve investeringer på 260 milliarder euro ekstra i året. Nå trengs det enda mer.
For å sikre penger vil von der Leyen ha på plass en ny investeringsplan for et bærekraftig Europa og et stort fond for rettferdig omstilling.
Slik pengehjelp har vært helt avgjørende for å få kullavhengige land som Polen med på laget.
Vurderer klimatoll
Kommisjonspresidenten går også videre med sitt kontroversielle forslag om en ny klimatoll.
Frykten er at den strenge klimapolitikken i EU skal føre til at industriproduksjon flyttes til andre deler av verden. Von der Leyen vurderer derfor en ny «karbongrensejusteringsmekanisme» for å hjelpe konkurranseutsatte sektorer.
– Vi er ikke naive. Vi kommer til å beskytte industrien vår mot urettferdig konkurranse, sier en EU-kilde som uttaler seg anonymt om planene.
Men tollen må være i samsvar med WTOs regelverk. Et alternativ kan derfor være å kreve kjøp av klimakvoter ved import av varer til EU.
Kina har protestert kraftig og uttalt at klimatoll vil være alvorlig ødeleggende for innsatsen globalt.
Lover ladestasjoner
Et annet viktig spørsmål er transport. Her går von der Leyen inn for å utvide EUs kvotesystem til nye sektorer.
EU-kommisjonen vil samtidig ha på plass én million ladestasjoner innen 2025, slik at alle kan kjøre elbil i EU uten å måtte bekymre seg for hvor neste stikkontakt er.
Utslippskravene for personbiler skal dessuten presses ytterligere ned, og EU-kommisjonen vil fremme veiprising – en idé som allerede er blitt en het potet i Norge.
Hvordan Norge skal halvere utslippene i innenriks skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Må konkretiseres
Tiltakene i pakken vil nå bli konkretisert i løpet av 2020 og 2021. Det blir deretter opp til EUs medlemsland og EU-parlamentet å avgjøre hva som kan godtas.
Ursula von der Leyen understreker for sin del at målet er å kutte utslipp, ikke arbeidsplasser.
– Jeg er overbevist om at den gamle vekstmodellen, som bygger på fossile brensler og forurensning, er utdatert, sier hun.
– Den europeiske grønne given er vår nye vekststrategi.
The post Her er EUs nye klimaplan appeared first on SYSLA.
Onsdag kom nyheten om at Frederik Wilhelm Mohn har trukket seg fra Fjord1-styret med umiddelbar virkning.
Mohn, som er nest største aksjonær i fergeselskapet, skal ha reagert på at hovedeier Per Sævik mandag tok kontroll over selskapet gjennom å øke Havilas eierandel i selskapet fra 51 til 67 prosent, uten å varsle de andre eierne.
Samtidig ble det kjent at Sævik har gått sammen med det amerikanske investeringsfondet Vision Ridge Partners for å finansiere planene, og sammen eier de to selskapene nå drøyt 70 prosent av aksjene i Fjord1.
– En anerkjennelse
Konsernsjef i Fjord1, Dagfinn Neteland, sier imidlertid til Sysla at han anser oppkjøpet som en positiv utvikling for fergerederiet.
– Per Sævik og hans familie har vært et positivt innslag i eierskapet i Fjord1 siden 2011. At han nå velger å ta et enda større strategisk grep om selskapet vårt og synes det er spennende muligheter her, ser jeg på som en anerkjennelse, sier Neteland.
Til DN uttrykte Sævik tirsdag at han i likhet med Mohn ble tatt på sengen av oppkjøpet. Ovenfor Sysla sier Netland derimot at han ikke er overrasket over omstruktureringen.
– Dette er ikke mer komplisert enn at våre venner i Havila har kjøpt seg opp i selskapet. Det er feil å si at det kom uventet. Samtidig har ikke jeg hatt noen idé om hvordan strukturen i selskapet skulle se ut, men jeg er ikke overrasket, sier Neteland.
– Ikke en del av dialogen
Han presiserer at han ikke har vært en del av dialogen mellom aksjonærene.
– Her er ikke jeg involvert, dette er noe aksjonærene må ta seg imellom. Vi er opptatt av at aksjonærene skal likebehandles, og så får de ta beslutninger seg imellom.
– Mohn reagerer jo tilsynelatende nettopp på at han ikke føler seg likebehandlet og informert?
– Det kan ikke jeg uttale meg om, det får Mohn uttale seg om selv. For min del er ikke dette problematisk, sier Neteland.
– Mange muligheter
Samtidig som oppkjøpet ble kjent, åpnet Sævik for å fusjonere Fjord1 med det kriserammede rederiet Havila Kystruten. I børsmeldingen heter det at «intensjonen til selskapene vil være å utvikle Fjord1 til et integrert transport- og turistselskap gjennom en potensiell fusjon med Havila Kystruten AS».
Havila-sjef Per Sævik sa onsdag til Sysla at det imidlertid ikke er gitt at det blir en sammenslåing av Fjord1 og Havila Kystruten med det første.
– Grunnen til at vi tok med det i meldingen er at aksjonærene skal være klar over at det på et eller annet tidspunkt kan bli en problemstilling. Men det er ikke gitt at det blir en sammenslåing. Kanskje det blir mer at man lager en struktur der begge er under felles eierskap, sa Sævik til Sysla.
Neteland vil heller ikke konkludere med en eventuell sammenslåing, men vil heller ikke utelukke det.
– For at en sammenslåing skal være aktuelt må det finnes en begrunnelse. Dette blir nok et tema fremover, og det er mange spennende muligheter.
Neteland sier videre at oppkjøpet ikke vil ha noe å si for driften av fergeselskapet.
– Vi kommer til å stå på som vi alltid har gjort, og det vil ikke bli noen endringer. På sikt ser vi at reiselivssegmentet gir oss spennende muligheter. Vi har jo jobbet litt mot Havila Kystruten og er i samme segment, sier Fjord1-sjefen.
Svakere resultater
For Fjord1 har 2019 vært preget av inntektsfall, som ifølge fergeselskapet skyldes høye investeringer i nybygg, ombygging, kaier og infrastruktur.
De to siste årene har Fjord1 tapt flere av de største fergesambandene til konkurrenter, deriblant den trafikktunge fergeruten Halhjem-Sandvikvåg langs E39 i Hordaland, Molde-Vestnes i Møre og Romsdal og Flakk-Rørvik i Trøndelag.
I siste resultatrapport skriver selskapet at de forventer at omsetningen vil øke til neste år når nye kontrakter starter opp 1. januar 2020, og forventer at driftsinntektene vil øke med 10–15 prosent i 2020.
Det har ikke lyktes Sysla å få en kommentar fra Frederik Mohn.
The post Fjord1-sjefen om oppkjøp: – En anerkjennelse appeared first on SYSLA.