Det kommer frem i en børsmelding onsdag.
Ifølge DN, reagerer Mohn på at hovedeier Per Sævik tok kontroll over fergererediet på én kveld denne uken, uten å varsle andre eiere.
Mohn har vært nest største eier i Fjord1 med 7,8 prosent av aksjene siden selskapet ble privatisert i 2017.
Onsdag sier Mohn i en kort kommentar til DN:
– Perestroika selger ikke sin aksjepost i Fjord1 til 45 kroner per aksje, da de reelle verdiene ligger langt høyere.
På spørsmål om styreavgangen har sammenheng med at Sævik tok kontroll, og ikke informerte sine medaksjonærer, sier Mohn kort:
– Alle aksjonærer må likebehandles.
Tidligere i høst kom nyheten om at Mohn trakk seg fra styret i DOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning.
Saken oppdateres.
The post Mohn trekker seg fra styret i Fjord1 appeared first on SYSLA.
Tirsdag ble all helikoptertrafikk til Nordsjøen fra basene i Bergen, Stavanger og Florø innstilt som følge av stormen som herjet Vestlandet.
Onsdag morgen er mesteparten av trafikken i gang igjen, ifølge oversikten på heliport.no.
Avgangene til produksjonsskipene Balder FPU kl. 10.15 fra Stavanger og Petrojarl Knarr kl. 12.30 fra Florø er kansellert.
Equinor opplyser at det må påregnes noe forsinkelser utover dagen. Personell bes møte til ordinær tid for innsjekk.
The post Helikoptertrafikken i gang igjen i Nordsjøen appeared first on SYSLA.
Det flytende havvindkraftverket Hywind Tampen skal ligge mellom oljefeltene Gullfaks og Snorre.
Nå har Wood Norge vunnet en kontrakt med Equinor for modifikasjon av plattformene Gullfaks A og Snorre A for å forberede dem til å kunne ta imot strøm fra det flytende vindmøllekraftverket.
Les også: Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen
Stavanger og Sandefjord
Ingeniørarbeidet til prosjektet skal foregå i Stavanger og i Sandefjord. Etter det Aftenbladet erfarer har kontrakten en verdi på mellom 200 og 300 millioner kroner.
– Dette er en god kontrakt for oss og er midt i kjerneområdet av det vi jobber med, sier er fornøyd Lars Fredrik Bakke, toppsjef i Wood Norge, til Stavanger Aftenblad.
Bakke sier videre at kontrakten Wood Norge har fått med Equinor har en varighet på tre år. For tiden arbeidet mellom 15 og 20 stykker med prosjektet, men om kort tid vil rundt 50 personer arbeide med å få prosjektet i havn.
– For oss er dette en tillitserklæring, og det er veldig interessant å være med Equinors reise gjennom energiovergangen og bidra til å skape gode løsninger for klima og bærekraft, sier Bakke.
Tampen Hywind-utbyggingen har en beregnet pris på rundt 5 milliarder kroner, og skal inneholde 11 vindturbiner på 88 megawatt hver.
Lars Fredrik Bakke, toppsjef i Wood Norge, er fornøyd med kontrakten med Equinor. Foto: Wood Norge
Les også: Equinor vil bygge havvindmøller i Irland
Strømmen fra kraftverket skal erstatte gasskraft på oljefeltene Gullfaks og Snorre. Den statlige støtten for utbyggingen kan komme på over 2,8 milliarder kroner. 2,3 milliarder gjennom Enova og drøyt 560 millioner kroner via NOx-fondet.
Ved å erstatte gasskraft med vindkraft i elektrisitetsforsyningen til plattformene i området, er det beregnet utslippskutt på 200 000 tonn CO?-årlig. Prosjektet kan komme til å starte opp i løpet av 2022.
Hywind Tampen
– Gode markedsutsikter
Lars Fredrik Bakke i Wood Norge tror på gode framtidsutsikter i dette markedssegmentet og påpeker også at løsninger med å erstatte gasskraft med flytende havvind, er noe også oljeselskapet BP vurderer på britisk sokkel.
Framtiden ser spennende ut med mange muligheter, og markedet er økende.
Les også: Nå skal Equinor dele data fra verdens første flytende havvindpark
Løsningen framover er ikke bare å erstatte fossile energikilder, men å gjøre det fossile fotavtrykket lavere, det gjør vi eksempelvis med å erstatte gasskraft med vindkraft på oljeinstallasjoner, sier Bakke.
The post Vant havvindkontrakt på opptil 300 millioner kroner med Equinor appeared first on SYSLA.
Over tusen nybygde eller planlagte kullkraftverk omtales i rapporten, som er utarbeidet av organisasjonene Urgewald og BankTrack. De jobber med saker knyttet til klima, miljø og menneskerettigheter.
Kullkraft er en av de største kildene til utslipp av klimagassen CO2. Den nye rapporten er blitt offentliggjort samtidig som FNs store klimakonferanse COP25 pågår i Madrid.
Flertallet av finansinstitusjonene som bidrar med lån eller andre finansielle tjenester til kullselskaper, forstår risikoen som klimaendringene medfører, ifølge Greig Aitken fra BankTrack.
– Men handlingene deres er et slag i ansiktet på Parisavtalen, sier han.
Selskaper som planlegger ny kullkraft, har til sammen fått tilgang til 745 milliarder dollar i løpet av tre år, ifølge rapporten. Summen, som tilsvarer over 6.800 milliarder kroner, omfatter både lån og finansielle garantier.
Øverst på listen over banker som finansierer kullselskaper, er Mitsubishi UFJ Financial Group og to andre japanske finansselskaper. Deretter følger amerikanske Citigroup og franske BNP Paribas.
Kina står alene for omtrent halvparten av verdens produksjon av kullkraft, samtidig som landet også har satset hardt på fornybar energi.
The post Finansselskaper satser flere tusen milliarder på kull appeared first on SYSLA.
1. Frykter dårlig økonomi svekker sikkerheten
Helikopterselskapet Bristow tynges fortsatt av oljekrisen og har hatt røde tall på bunnlinjen fem av de siste seks årene. Årsregnskapet for 2018 viser et nytt underskudd på knapt 90 millioner kroner. For konkurrenten CHC Helikopter Service resulterte imidlertid fjoråret i en kraftig forbedring, men norgessjef Per André Rykhus mener lønnsomheten må bli betydelig bedre for selskapet.
Industri Energi, den største fagforeningen for oljearbeidere, frykter nå at den svake økonomien kan gå ut over sikkerheten i luften. Forbundssekretær Henrik Fjeldsbø understreker at han ikke ser noen akutt fare for at sikkerheten trues av de økonomiske problemene, men at bekymringen er knyttet til stadige krav til kostnadskutt over tid. Bristow-sjef Heidi W. Heimark avviser imidlertid at sikkerheten svekkes av røde tall.
2. Vil forlenge levetiden for Statfjord
Siden oppstarten i 1979 har Norges største oljefunn vært en gedigen, økonomisk suksess. Inntjeningen på Statfjord-feltet er på over svimlende 1500 milliarder kroner, men 40-årsjubilanten Statfjord A er opprinnelig vedtatt stengt i 2022. Innen 2025 skulle Statfjord B og C følge etter.
Denne uken ble det derimot kjent at Equinor nok en gang har planer om å forlenge levetiden på feltet. Den endelige beslutningen er ennå ikke tatt, men de neste ukene blir avgjørende for om Statfjord-plattformene likevel ikke skrotes med det første, noe som kan få betydning for tusenvis av arbeidsplasser.
Lærling Camilla Solberg var i arbeid på Statfjord-feltet tidligere i år. Da var plattformene planlagt stengt ned om noen år – nå kan dette bli utsatt. Foto: Jon Ingemundsen
3. Høy temperatur i vindkraftdebatten
Denne uken har vi også skrevet om kolliderende vindkraftinteresser, både til lands og til vanns. Tirsdag holdt foreningen Fiskebåt Sør årsmøte, der konflikter med havvind sto på agendaen. Foreningen frykter nemlig for fiskeriinteressene i havvindutbyggingen, etter det de mener er en overkjøring fra Equinor i Hywind Tampen-prosjektet. Både fra scenen og salen ble det fremmet skarp kritikk av Equinors nye havvindprosjekt som vil vanskeliggjøre fiske i områdene mellom oljeplattformene Snorre og Gullfaks, i det som betegnes som et godt fiskeområde.
Også på land er vindkraftutbyggingen svært omstridt. NVE varslet i forrige uke at det ikke vil bli gitt forlenget frist for å sette i drift nye vindkraftanlegg på land etter utgangen av 2021. Nå kan minst elleve vindkraftprosjekter ryke fordi utbyggerne ikke har sendt inn de rette papirene i tide.
4. Omstillinger for kriserammet verftsgruppe
Gjeldstyngede Havyard har vært inne i en turbulent periode. Mandag kom nyheten om at administrerende direktør Geir Johan Bakke går på dagen etter 15 år i stillingen. Styret konstituerte Gunnar Larsen som ny Havyard-sjef, men selv sa Larsen til Sysla at utnevnelsen kom brått på. Styreleder Vegard Sævik ønsket ikke å gå særlig inn på begrunnelsen for Bakkes avgang, men uttalte at utviklingen i selskapet ikke har vært bra, og at det da «er mulig å legge sammen to og to».
Tre dager senere kunne Havyards datterselskap melde om at de har overlevert verdens største brønnbåt til Sølvtrans, og samtidig har oppnådd en avtale som sikrer ferdigstillelse av seks andre skip. Ifølge selskapet medfører leveringen at «en vesentlig del av selskapets byggelånseksponering er redusert».
«Ronja Storm». Foto: Uavpic
5. Åpner for midlertidig dobbeltflagging
Torsdag kunne Sysla melde om at regjeringen åpner for at skip i en begrenset periode kan være registrert i to skipsregistre samtidig. Ettersom enkelte stater krever nasjonalt flagg for å tillate skip å seile innenriksfart eller operere på landets kontinentalsokkel, vil en slik åpning tillate norske skip å operere i slike land uten å flagge ut. I lovforslaget åpnes det både for at et skip registrert i et utenlandsk skipsregister kan få tillatelse til å føre norsk flagg i en begrenset periode, og motsvarende at et norskregistrert skip kan få tillatelse til å midlertidig føre et utenlandsk flagg. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen håper de nye reglene gjør at færre norske skip flagger ut permanent.
6. Rasende Fred.Olsen
Ukens desidert mest leste sak omhandler den 90 år gamle skipsfart- og oljepioneren Fred. Olsen. Skipsrederen har vakt oppsikt med uttalelsen «Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende», og krever klimahandling før verden styrer inn i det han kaller en ekte syndflod. Selv om Olsen er en av Norges mest betydningsfulle personligheter innen offshore, olje og gass, industri og skipsfart var han imidlertid tidlig ute med å satse på fornybare næringer, og entusiasmen har altså ikke stilnet. Fred. Olsen får nå støtte fra direktøren i Rederiforbundet, Harald Solberg, som selv etterlyser kraftige utslippskutt.
– Hvis Greta Thunberg er sint og Fred. Olsen er rasende, er jeg veldig utålmodig. Vi trenger politikk som bringer oss i riktig retning mye, mye hurtigere, sier han.
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Mest lest
Fred. Olsen: – Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende
Saipem dømt til å betale millionerstatning til oljearbeider
Ny sjef i Havyard: – Kom veldig brått på
Ukens kontrakter
Odfjell utvider flåten av kjemikalietankere
Ukens resultater
Kraftig forbedring for CHC, som likevel ikke er fornøyd
Bristow har tapt nesten en halv milliard de siste seks årene
The post Uken oppsummert: Helikoptersikkerhet, dobbeltflagging og rasende Fred. Olsen appeared first on SYSLA.
I et ferskt intervju med Stavanger Aftenblad uttalte Fred. Olsen at han krever klimahandling før verden styrer inn i det han kaller en ekte syndflod.
– Fred. Olsen peker på noe helt avgjørende: Vi er på feil kurs, og vi er ikke engang i nærheten av å komme oss inn på rett kurs, sier administrerende direktør i Rederiforbundet, Harald Solberg, som selv etterlyser kraftige utslippskutt.
– Utslippene må gå mye raskere ned enn de reelt sett har steget historisk, sier Solberg.
– Er det på drivstoff skipsfarten kan få et gjennombrudd?
– Ja. Gjennombruddet kommer til å bli styrt av når vi kan seile fra Rotterdam til Shanghai uten utslipp. Vi jobber for at skal skje så raskt som mulig – hvert fall innen ti år. Da må næringen jobbe sammen med myndigheter, sier Solberg.
– Hvem blir taperne her?
– De som ikke klarer å omstille seg fort nok. Når teknologiskiftet først kommer, skjer det veldig fort.
Hør podkast om grønn skipsfart:
– Havvind erstatter kull
I et brev til Olje- og energidepartementet påpeker Solberg at flytende havvind vil bidra til å erstatte sterkt forurensende kullkraftproduksjon på strømnettet i Europa og resten av verden.
Solberg peker også på et stort potensial for å elektrifisere offshore olje- og gassinstallasjoner med kraft fra flytende havvind.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) slo i forrige uke fast at det er uaktuelt å subsidiere utbygging av vindkraft til havs i Norge. Det ble sagt på et møte hos Rederiforbundet. Der var premisset at Norge kan ta en femtedel av det globale markedet på flytende havvind.
Rederiforbundet, her ved administrerende direktør, Harald Solberg, tror norsk havvind kan bidra til å nå målene i Parisavtalen. Foto: Vidar Ruud/ NTB Scanpix
– Energisystemene må omstilles om utslippsmålene skal nås, og da er en mye større grad av fornybar energi helt avgjørende, sier Solberg.
– Og det går ikke uten statlige subsidier?
– Det kommer an på hvordan man regner. Vi ber ikke om noe støtte til rederiene. Vi mener det må gjøres attraktivt for dem som investerer i energiutbygging, å investere i og utvikle denne næringen i Norge. Våre medlemmer driver med havvind på andre lands sokler, men lite skjer i Norge kommersielt utenom Hywind Tampen.
Ber om bedre betingelser
Solberg peker på at egne regimer ble bygget opp for satsing på både vannkraft og olje og gass – lenge før Enova ble unnfanget. Han tror ikke Enova vil være verktøyet hvis Norge skal lykkes i å bygge en fornybar industri basert på havvind.
– I stedet trenger vi generelle rammebetingelser. Det bør bli like gunstig å investere i havvind som i olje og gass. Norge har et av de beste og mest investorvennlige olje- og skatteregimene i verden, og det må bli attraktivt å investere i og bygge ut havvind på norsk sokkel, sier Solberg.
Han etterlyser langsiktighet og viser til at det tok flere tiår med reinvesteringer fra oljeeventyret startet til første innskudd på Oljefondet i 1996.
– Det sier litt om hvor lang tidslinje det er i utviklingen av nye energikilder. Derfor trenger vi en helhetlig politikk for å utvikle Norge som energinasjon, sier Solberg.
– I Danmark og Europa lurer ingen på om havvind er framtiden. Spørsmålet der er bare hvor stort dette skal bli og om de kan få tak i nok folk og industriell kapasitet. Potensialet er kjempestort. Men da må vi forte oss, avslutter han.
Per Kristian Sbertoli avbildet under Zerokonferansen i 2018. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien/Zero
Utslippsfri offshoreproduksjon?
Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i Zero, tror havvind kan få en viktig rolle i å fase ut kull.
– Regjeringen har lovet en internasjonal satsing på å fase ut kull i vekstøkonomier. Havvind kan bli et av de viktigste alternativene til kull i disse landene, og ved å kombinere ulike tiltak for å gjøre fornybar energi mer lønnsomt enn kull, med tilrettelegging for havvind, kan Norge gi avgjørende bidrag til å stanse klimakrisen, sier Sbertoli.
Tina Bru (H) har tatt til orde for utslippsfri produksjon fra norsk sokkel på 15–16 år. Zero peker på havvind for elektrifisering av eksisterende oljeplattformer.
– Da kan vi både kutte utslipp nasjonalt og samtidig bygge hjemmemarked for videre utvikling av flytende havvind, som kan bli en viktig klimaløsning globalt, sier Sbertoli.
The post Norske skipsredere vil seile til Kina uten utslipp appeared first on SYSLA.
– Selskapsskatten viser hvor ekstremt oljeavhengige vi er blitt i Norge. Disse inntektene er gode å ha, og vil være gode å ha i en del år framover, men samtidig haster det med å bli uavhengige av denne type inntekter, sier nasjonal talsperson Arild Hermstad i MDG til Stavanger Aftenblad.
23 oljeselskaper på norsk sokkel betalte 147 milliarder kroner i skatt i 2018, ifølge tall fra Skatteetaten. Med det sto de for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge.
Les også: Negativ skatt for 25 oljeselskaper
Styrt oljeavvikling
Men de siste årene har det vært enkelte framstøt for å endre petroleumsskatten, som av enkelte har blitt ansett som for gunstig for selskapene. Senest i fjor åpnet KrF overfor Aftenbladet at partiet var villige til å se på endringer i skattesystemet, selv om dette kunne gi lavere investeringer i oljebransjen. SV og Venstre har tidligere vurdert det samme. Partiene Høyre, Frp og Ap har stått fast på dagens ordning.
En del av bakgrunnen for innspillene om endring er at det hevdes at oljebransjen i for stort grad subsidieres av det offentlige. Et annet moment, som MDG framhever, er at endringer i skattesystemet også er en del av planen om å avvikle den norske olje- og gassvirksomheten.
– Vi vil ikke ha mer leting, men vil fjerne hele grunnlaget for at refusjon skal gis. Et annet viktig incentiv er at vi vil doble CO?-avgiften på sokkelen, slik at vi nærmer oss svensk nivå på den. Samtidig med dette vil vi ha en styrt avvikling av sokkelen hvor vi begynner med en utfasingsplan, sier Arild Hermstad i MDG.
For SV er tre punkt viktige når det snakkes om endringer i petroleumsskattesystemet: Avskaffe leterefusjonsordningen, fjerne friinntekten og øke CO2-avgiften.
SV har tidligere foreslått at friinntekten fjernes fullstendig. Skeptikerne på sin side hevder at endringer vil medføre til underinvestering og at lønnsomme oljeutvinning blir liggende i bakken.
MDG vil ha styrt oljeavvikling og fjerne leterefusjonsordningen. Her her Arild Hermstad, til høyre, sammen med Une Bastholm. Foto: Vidar Ruud
Regnestykke fra UiS-professor
Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger forklarer til Aftenbladet de direkte effektene av dagens petroleumsskattesystem, hvor et konservativt anslag krever en realavkastning på 11 prosent.
– For å oppnå 11 prosent etter skatt viser min beregning at prosjektet må levere en realavkastning før skatt på 15,6 prosent, sier Osmundsen.
Prosjekter med avkastning lavere enn dette, som fortsatt gir meget solid samfunnsøkonomisk lønnsomhet, blir ifølge Osmundsen ikke gjennomført.
Osmundsen påpeker at dette er en vridning som gir underinvestering, i tillegg til at det skjer en vridning ved at prosjekter som faktisk sanksjoneres blir underdimensjonert og gir for lav utvinningsgrad. Osmundsen sier at begge problemer kan løses ved at selskapene får trekke fra investeringene når de påløper.
– Da kan friinntekten fjernes. Skattebetalingen går da opp, men kommer litt senere. Dette er fornuftig når selskapene har høyere avkastningskrav enn staten. Våre konkurrentland Storbritannia og USA har innført direkte utgiftsføring av utbyggingsinvesteringer, i tillegg til kraftige kutt i skattesatsene.
Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger har regnet ut at skattedenringer i friinntekten gir underinvestering i samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter. Foto: Jarle Aasland
Rammer statens inntekter
Professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole, NHH, påpeker at en instramming skatteleggingen i oljesektoren vil få betydelige konsekvenser for Statens inntekter. Han viser til at dette vil redusere skatteinntektene fra oljeselskapene – skatteinntekter som i 2018 sto for nær totredjedeler av den totale selskapsskatten i Norge.
– Det er klart at endringer vil slå direkte inn i statens skatteinntekter. På kort sikt, vil endringer i friinntekten føre til økte skatteinntekter, men det som ser ut til å glemmes helt i debatten om et såkalt nøytralt skattesystem, er at dette på lenger sikt vil få dramatiske konsekvenser i form av betydelig reduserte skatteinntekter, sier Johnsen til Aftenbladet.
Johnsen begrunner dette med at dersom det blir mindre attraktivt å investere i oljesektoren og videreutvikle eksisterende felt, vil dette naturligvis også føre til reduserte skatteinntekter for staten.
– Aktiviteten går ned. Flere felt vil bli ulønnsomme for oljeselskapene, selv om de ville vært lønnsomme for samfunnet. I praksis betyr dette at lønnsom olje blir liggende igjen i bakken, påpeker Johnsen, som understreker at skatteleggingen burde gått den andre veien.
– Med tanke på den høye skattesatsen oljeselskapene har i Norge i dag, kan vi ikke snakke om at bransjen subsidieres. Dette er en misforståelse. For å kunne videreutvikle en moden norsk sokkel, burde det heller blitt gitt incentiver andre veien, med mindre skattepress på oljeselskapene, nettopp for å hindre at lønnsom olje for samfunnet ikke blir liggende i bakken, sier Johnsen.
Oljeskatten, og hvorvidt den burde endres, har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Petroleumsøkonom vil lette skattepresset på oljeselskapene appeared first on SYSLA.
De globale CO2-utslippene fra fossil energi ligger an til å bli på nesten 37 milliarder tonn, viser beregningene fra forskningssamarbeidet Global Carbon Project.
I forhold til i fjor vil dette være en økning på 0,6 prosent. Til sammenligning var veksten i 2018 på 2,1 prosent.
Tallene ble presentert onsdag, samtidig som FNs klimakonferanse COP 25 pågår i Madrid. Selv om utslippsøkningen ser ut til å gå langsommere, er de samlede globale CO2-utslippene de største noensinne.
– Det er vanskelig å være optimistisk på grunnlag av dette, sier professor Rob Jackson til nyhetsbyrået AP.
Les også: Norske velgere har talt: Klima er viktigst
– På vei mot katastrofe
Amerikanske forskere advarte om global oppvarming allerede for 40 år siden, påpeker Jackson. Han er ansatt ved Stanford University og har deltatt i arbeidet med de nye beregningene.
– Siden da er CO2-utslippene doblet, og verden er på vei mot katastrofale klimaendringer.
At utslippsveksten i år trolig dabber av, skyldes flere forhold. Bruken av kullkraft faller i USA og Europa, og i Kina er den økonomiske veksten lavere enn før.
Kullkraften blir i mange tilfeller erstattet av naturgass, som også medfører CO2-utslipp, men ikke like store. Lavere økonomisk vekst vil i de fleste tilfeller føre til mindre bruk av energi og lavere utslippsvekst.
Kutter kull
I Kina ligger det an til at klimautslippene i år stiger 2,6 prosent, mens utslippene i India trolig stiger med 1,8 prosent.
Kina er verdens desidert største utslippsnasjon og står alene for nesten 30 prosent av de globale klimautslippene.
Samtidig faller utslippene i USA trolig med 1,7 prosent – til tross for at Trump-regjeringen har skrotet en lang rekke miljøreguleringer. Mye amerikansk kullkraft erstattes med billig naturgass, og i mindre grad med fornybar energi.
Også i EU ligger det an til et utslippsfall på 1,7 prosent. Her stuper bruken av kull, og nedgangen ser ut til å bli på over 20 prosent fra 2018 til 2019.
Les også: Stadig mer klimagasser i atmosfæren
Havner i havet
– Dette er ikke fryktelige nyheter, men dårlige nyheter, sier klimaforsker Natalie Mahowald ved Cornell University om de nye globale utslippstallene.
Utslippsveksten i år ser ut til å bli lavere enn både i 2018 og 2017. Før dette lå de globale utslippene omtrent stabilt en kort periode.
Mahowald minner om at utviklingen bort fra kullkraft og over til fornybar energi må gå mye raskere hvis de internasjonale klimamålene skal nås.
Mye av de menneskeskapene CO2-utslippene ender opp i havet, noe som gjør havvannet surere og truer mange arter som lever der. Samtidig bremser denne effekten oppvarmingen av kloden.
– Det er 50–60 ganger mer karbon i havet enn i atmosfæren. Men det er likevel ikke fullt, havet fortsetter å ta opp karbon selv om utslippene stadig øker, sier seniorforsker Siv Kari Lauvset ved Bjerknessenteret i Bergen. Hun har deltatt i arbeidet med de nye utslippstallene.
CO2-utslipp fra skogbranner og andre såkalte arealbruksendringer ser ut til å øke med 800 millioner tonn i år. Blant årsakene er de store brannene i Amazonas og regnskogen i Indonesia.
The post Nye tall: CO2-utslippene vokser saktere appeared first on SYSLA.
– Vi operer på grensen av det teknisk mulige. Derfor er det ekstra gøy når vi når målene vi setter oss, og i tillegg borer den lengste brønnen selskapet noen gang har boret offshore, sier boresjef på Brage for Wintershall Dea, Mark Van Aerssen.
Onsdag melder operatør Wintershall Dea at den siste brønnen som er boret fra Brage-plattformen har satt ny lengderekord for selskapet med en lengde på hele 9023 meter.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bragefeltet
Feltet ble funnet i 1980, og ble satt i produksjon i 1993
Brage-feltet er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen, 125 kilometer vest for Bergen
Wintershall Dea overtok som operatør etter Equinor, den gang Statoil, i 2013
Brønnen ble avsluttet 2000 meter under havoverflaten, ifølge selskapet.
– Denne brønnen vil bidra til å forlenge produksjonstiden fra Brage-feltet, sier boresjefen videre.
Se oversikt over årets oljefunn
Brageplattformen i Nordsjøen, Foto: Wintershall Dea/Screenstory
Forlenget levetid
Brage-feltet ble oppdaget i 1980, og hadde opprinnelig en tiltenkt levetid til 2006.
Ny teknologi har imidlertid utvidet levetiden flere ganger, og da Wintershall Dea overtok som operatør etter Equinor i 2013, ble levetiden utsatt til 2030.
Les også: Nå har Brage-feltet produsert olje og gass i 25 år
Nå håper Wintershall på å forlenge levetiden på Brage-feltet ytterligere.
– Vi har som mål at Brage skal produsere utover 2030. Feltet har skapt verdier for partnerne og det norske samfunnet i mer enn 25 år allerede. Nå har vi som mål å forlenge verdiskapning fra Brage med enda flere år, sier Van Aerssen.
The post 9000 meter lang brønn forlenger levetiden på Brage-feltet appeared first on SYSLA.
NVE varslet i forrige uke at det ikke vil bli gitt forlenget frist for å sette i drift nye vindkraftanlegg på land etter utgangen av 2021.
– For prosjekter som ikke har sendt inn en miljø-, transport- og anleggsplan, kan det bli krevende å få prosjektet ferdig innen fristen, sier Rune Flatby, direktør i konsesjonsavdelingen i NVE til Klassekampen.
Les også: Flere kommuner sier nei til vindkraft
Ifølge avisa er det elleve prosjekt som ikke har sendt inn de endelige planene til behandling hos NVE. De elleve utbyggingsprosjektene ligger dårligst an fordi NVE har varslet at disse får lavest prioritet i søknadsbehandlingen.
NVE har i dag gitt konsesjon til 50 vindanlegg som ennå ikke er ferdige. 26 av disse er under bygging, åtte har fått godkjent alt nødvendig planarbeid, men ikke startet byggingen, fem er til behandling, mens elleve har ikke sendt inn endelige planer.
– Jeg skal ikke avlive noen prosjekter, men de elleve prosjektene lever farlig, sier direktør Øyvind Isachsen i bransjeorganisasjonen Norwea, for norsk vindkraft.
Isachsen er bekymret for at NVEs grense vil føre til stans i vindkraftutbyggingen etter 2021.
Hvorfor er så mange utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft? Dette har vært tema i Sysla-podkasten det vi lever av. Hør episoden her:
The post Elleve vindkraftkonsesjoner kan bli inndratt appeared first on SYSLA.
