– Brexit gjør at Storbritannia vil trenge Norge og Equinor mer enn noen gang. Al Cook (44) sitter på hjørnekontoret sitt like ved Paddington stasjon i London. Siden 2018 har briten vært en del av Equinors konsernledelse, med ansvar for global strategi og forretningsutvikling. – Noe av det som gjør vår bransje så interessant, er at vi blir påvirket av mange geopolitiske forhold, sier Cook til Aftenbladet. Fakta Forlenge Lukke Al Cook Født: 1975 i London. Bosted: London. Stilling: Konserndirektør for global strategi og forretningsutvikling i Equinor. Sivilstatus: Gift, tre barn. Utdannelse: Mastergrad i geologi fra Cambridge University. Karriere: Jobbet i oljeselskapet BP fra 1996 til 2016, da han begynte i Equinor. Kom inn i konsernledelsen i 2018. Meldte seg ut Brexit er bare ett av problemene han har fått på sitt bord i perioden som konserndirektør: Handelskrig Koronavirus Klimakrise Vi skal snart komme tilbake til alle, men først litt mer brexit. I 2016 valgte det britiske folk med knapp margin å melde seg ut av EU. Valgresultatet kom overraskende på mange. De påfølgende årene var preget av uro og uvisshet. 31. januar i år kom uvissheten til en foreløpig ende: Storbritannia meldte seg offisielt ut av unionen. Nå er det enighet om en overgangsperiode ut året, der det meste forblir som før. Deretter er det mer usikkert. De neste månedene blir det tøffe forhandlinger om veien videre. – Vi var forberedt på det verste, men foreløpig ser utfallet ut til å bli nær best mulig for vår del, sier Al Cook. Fakta Forlenge Lukke Equinor i Storbritannia Ansatte: Om lag 600. Kontorer: London, Great Yarmouth, Egmere og Aberdeen. Olje- og gassfelt: Barnacle, Mariner og Utgard i produksjon. Bressay og Rosebank under utvikling. Vindparker: Dudgeon, Hywind Scotland og Sheringham Shoal i produksjon. Dogger Bank under utvikling. Største energileverandør Fjoråret ble brukt til omfattende brexit-forberedelser på kontoret i London. Spesielt ble det lagt planer for følgene av et scenario der Storbritannia gikk ut av EU uten en avtale med de andre medlemslandene – såkalt hard brexit. – Til slutt viste det seg at vi ikke fikk bruk for det vi hadde forberedt, fordi overgangen ser ut til å bli mykere. Men planen er fortsatt der om brexit skulle ta en uventet retning, sier Cook. Les også: Equinor ber ansatte som har vært på reise om å holde seg hjemme i 14 dager Mye har handlet om hvordan Equinor skal kunne fortsette å forsyne Storbritannia med energi også ved en eventuell hard brexit. – Vi har brukt mye tid på å sikre at lysene vil være tent her også i et slikt scenario, forteller Cook. Equinor er Storbritannias største energileverandør. Selskapet leverer 25 prosent av landets gass. I tillegg har den norske oljegiganten blitt en betydelig produsent av fornybar energi gjennom havvindparkene Sheringham Shoal, Hywind Scotland og Dudgeon. Vindparkene kan gi strøm til 650.000 husstander. På stasjonen Paddington, like ved Equinors kontor, får de reisende beskjed om hvem som sørger for lys i gatene og varmt tevann: «Vi er den norske energien bak britisk liv.» Foto: Ola Myrset Store investeringer Og derfor tror altså Cook at Equinor og Norge framover blir viktigere enn noen gang for hjemlandet. – Mange selskaper har holdt igjen investeringsbeslutninger de siste årene. Vi har gjort det motsatte, sier Cook, som blant annet viser til at oljefeltet Rosebank og den enorme vindparken Dogger Bank kom et skritt nærmere realisering i fjor. – Det ble gjort fordi vi var trygge på at forholdet mellom Norge og Storbritannia ville være som før eller bedre. Nå peker alt mot at båndene blir sterkere, mener Cook. – Er det ingen grunn til å anta at gassimporten vil påvirkes? – Vi tror ikke det. Alt tyder på at salg av både gass og olje kan skje som i dag, sier Cook. Lavere priser Men brexit er altså ikke den eneste utfordringen Equinor står overfor. Da Donald Trump ble USAs president i januar 2017, satte han raskt i gang en handelskrig mot den konkurrerende stormakten Kina. – Handelskrigen har påvirket oss på samme måte som mange andre selskaper: Lavere etterspørsel etter olje og gass har påvirket prisene, sier Cook. Equinor leverte i fjor et betydelig svakere årsresultat enn i 2018. Den viktigste årsaken var svakere råvarepriser. Oljeprisen var i snitt 9 prosent lavere enn året før, mens gassprisene falt om lag 20 prosent. Les også: – Vi kommer til å tjene mer penger framover – Og plutselig dukket koronaviruset opp i desember. Ingen av våre strateger kunne forutse det, sier Cook. Før jul ble covid-19-viruset oppdaget i den kinesiske byen Wuhan. Flere tusen har mistet livet i Kina, men viruset har også spredt seg til en rekke andre land. Italia er hardest rammet i Europa. Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller situasjonen en internasjonal folkehelsekrise. Fakta Forlenge Lukke Equinors korona-råd til de ansatte Ansatte som har vært i Italia, Kina, Iran og Sør-Korea, skal holde seg borte fra jobb i 14 dager etter hjemkomst. De skal heller jobbe hjemmefra hvis mulig. Alle reiser til de fire landene skal godkjennes av den aktuelle landsjefen. Kun helt nødvendige reiser skal gjennomføres. Innførte karantene – Viruset påvirker oss i langt større grad enn handelskrig og brexit. Situasjonen har ført til lavere etterspørsel etter energi, hovedsakelig fordi færre kinesere reiser med bil, tog og fly. Dermed har prisene for olje og gass falt ytterligere, sier Cook. Les også: Bransjeforening anbefaler å droppe offshorereiser på grunn av koronaviruset I tillegg påvirker utbruddet selskapets medarbeidere. I midten av januar stoppet Equinor alle reiser til Kina. – Vi har et veldig aktivt kontor der og planer om å utvide på sikt. Men nå må vi først og fremst ta hensyn til våre ansatte, sier Cook. Denne uken meldte VG at Equinor har sendt ut melding til alle sine ansatte: Har man vært på reise i Kina, Iran, Sør-Korea eller Italia, skal man holde seg hjemme fra jobb i to uker. Det er også innført strenge reiserestriksjoner til landene. Selskapet understreker at ingen medarbeidere er smittet, men at beslutningen er et føre var-tiltak. Equinor har tre vindparker i produksjon i Storbritannia. Dudgeon ligger like utenfor Norwich på østkysten. Foto: Darren Staples/Reuters/Scanpix Vil kutte utslipp Selv om det finnes flere vanskelige problemstillinger, er det én sak Cook mener overskygger alle andre: klimakrisen. – Vi må skille mellom utfordringer vi er opptatt av, og utfordringer hvor vi som selskap kan bidra med løsninger. Når det gjelder klima og ren energi, kan vi det, sier Cook. Han viser igjen til vindkraft. Og at Equinor produserer olje og gass med lavere utslipp enn andre – et argument som ofte blir fremført fra Equinor-hold. – Vil ikke det beste for klimaet være at dere produserte mindre olje og gass? – Hvis vi kan produsere olje og gass uten karbonavtrykk, tror jeg det er en løsning verden vil ha. Vi skal maksimere produksjonen fra sol og vind, men må innse at solen ikke alltid skinner og at det ikke alltid blåser, sier han. Tidligere i år la Equinor fram ambisjoner om å kutte utslippene fra egen produksjon globalt: Innen 2030 skal driften være klimanøytral. Igjen peker Al Cook på sitt eget hjemland. – Storbritannia har mål om netto nullutslipp i 2050. Som landets viktigste energileverandør kan vi spille en viktig rolle. Equinor og Norge har allerede bidratt til første steg ved at kull er byttet ut med gass. Storbritannia ser til Norge for inspirasjon i klimasaken, sier Cook. The post – Korona-viruset påvirker Equinor langt mer enn handelskrig og brexit appeared first on SYSLA.

Torsdag kunne det bergenske riggselskapet melde om resultatoppgang da kvartalsrapporten for fjerde kvartal ble lagt frem. Driftsresultatet for perioden endte på 41 millioner dollar, opp fra 28 millioner dollar i samme periode året før. I fjerde kvartal solgte Odfjell Drilling riggtjenester for 221 millioner dollar, noe som tilsvarer om lag 2,1 milliarder kroner. Til sammenligning er dette en økning fra samme periode året før, hvor driftsinntektene beløp seg til 168 millioner dollar. Ordrebok på 2,3 milliarder dollar Resultat før skatt ble 11 millioner dollar, mens resultatet for hele 2019 endte på 41 millioner dollar. Driftsinntekter før av- og nedskrivninger (EBITDA) endte på 93 millioner dollar, opp fra 68 millioner dollar. Ved utgangen av året hadde selskapet en ordrebok på 2,3 milliarder dollar, hvor 1,3 milliarder er for faste kontrakter. Dette er en liten nedgang fra 2018, hvor ordreboken for tilsvarende kvartal var 2,4 milliarder dollar. Riggselskapet skriver at markedet har utviklet seg positivt de siste årene, og at kostnadsdisiplin og mer effektive operasjoner har bidratt til økt oljepris. Selskapet påpeker samtidig at risikoen for negativ utvikling i verdensøkonomien har ført til usikkerhet i råvaremarkedet, med flyktige oljepriser som en konsekvens. The post Odfjell forbedrer resultatet appeared first on SYSLA.

Onsdag la riggselskapet Seadrill frem resultatene fra fjerde kvartal. Kvartalsrapporten viser et resultat før skatt på minus 229 millioner dollar, tilsvarende 2,2 milliarder kroner for fjorårets tre siste måneder. Det er likevel en forbedring fra samme periode året før da resultatet endte på minus 354 millioner dollar. Forventer bedring i 2020 Underskuddet for 2019 totalt sett endte imidlertid på blodrøde 1,26 milliarder dollar, noe som tilsvarer et underskudd på 11,8 milliarder kroner. Toppsjef Anton Dibowitz er likevel fornøyd med at selskapet sikret seg kontrakter for en milliard dollar i løpet av fjerde kvartal. – Vi har sett en bred forbedring i markedet i løpet av 2019, sier Dibowitz, og viser til riggene som opererer i harde værforhold, oppjekkbare rigger og ultradypvann-segmentet. – Takten i forbedringen har bremset opp ved inngangen til 2020, men vi forventer å se fortsatt forbedring gjennom året, sier Dibowitz videre. Les også: Fra massiv nedbemanning til over 400 nyansettelser for Seadrill 18 rigger uten jobb Riggselskapet hadde inntekter på 398 millioner dollar i fjerde kvartal, en økning fra 292 millioner dollar i samme periode i 2018. Samtidig endte driftsresultatet i kvartalet på negative 93 millioner dollar, sammenlignet med 69 millioner dollar året før. Ved utgangen av 2019 hadde John Fredriksens riggselskap en ordrebok på om lag 2,5 milliarder dollar, tilsvarende 23,5 milliarder kroner. 720 millioner dollar er ventet utført i løpet av året, opplyser selskapet. Les også: Fredriksen går av som styreleder i Seadrill Seadrill har slitt med et vanskelig riggmarked, noe som fremdeles preger selskapet. Av en flåte på 35 rigger sto fortsatt 18 av dem uten arbeid ved utgangen av 2019. Trekker seg fra styret I forbindelse med kvartalsrapporten kommer det også frem at det gjøres endringer i styret. Styremedlemmene Eugene I. Davis og Scott D. Vogel har valgt å trekke seg, og vil erstattes av Birgit Asgaard-Svendsen og Herman R. Flinder. Før jul ble det kjent at John Fredriksen trakk seg som styreleder i Seadrill etter 14 år. Glen Ole Rødland tok over med umiddelbar virkning. The post Seadrill tapte 11,8 milliarder i 2019 appeared first on SYSLA.

Etablering av gassrør sør i Barentshavet står overfor den klassiske diskusjonen om høna og egget. Uten gassrør på plass er oljeselskapene lunkne til leting etter gass og utbygging av gassfelt. Uten nye gassfelt er selskapene redde for at det ikke lønner seg å bygge gassrør. Etter at Gassco i januar slo fast at det allerede med dagens ressursgrunnlag er lønnsomt å bygge gassrør, kan saken ha fått en ny dreining, skriver Stavanger Aftenblad. Les også: SV vil ha omkamp om oljefelt i nord – Økt verdiskaping Oljeavisen Upstream skrev om saken i januar. Der uttalte Gasscos direktør for forretningsutvikling Øystein Rossebø følgende: – Tallene våre er basert på forsiktig anslåtte reserver på 104 milliarder kubikkmeter gass, sa Rossebø som samtidig understreket at meldingen fra det svenske oljeselskapet Lundin om å droppe en selvstendig utbygging av Alta- og Gotha-funnene ikke påvirker hovedkonklusjonen i rapporten som er følgende: Økt eksportkapasitet for gass legger til rette for økt verdiskaping fra felt og funn hvor ressursene allerede er påvist. Investering i ny kapasitet for gasstransport kan legge til rette for økt verdiskaping fra både påviste og uoppdagede ressurser. Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger sier til Aftenbladet at norske gassrør ofte er blitt bygget ut etter store gassfunn. Det er typisk blitt lagt rør med stor diameter siden ekstra diameter ikke er så kostbart. Dette har gjort det mulig for andre felt å koble seg til. Les også: Equinor dropper ilandføring av olje og gass fra Johan Castberg-feltet – Flere felt trenger transport – I Barentshavet er det så langt ikke gjort store gassfunn, med unntak av Snøhvit-feltet som er bygget ut med LNG-anlegg. Mangel på slike funn kan ha sammenheng med at det ikke er rør og at selskapene derfor har lett etter olje. Det er også eksempler på at gassfunn er levert tilbake til myndighetene på grunn av manglende transportmulighet, sier Osmundsen som peker på at det nå er flere felt med assosiert gass som trenger en transportløsning. – Større gasstilfang gjør et rør fra Barentshavet mer aktuelt. Etter hvert blir det også ledig kapasitet i rør lengre sør som trekker i samme retning. Mangel på nye store gassfunn betyr imidlertid at et enkeltfelt ikke kan stå for nytt rør, i stedet må flere mindre gassforekomster koordineres, noe som skal være mulig å få til, påpeker Osmundsen. Equinor spiller en helt sentral rolle dersom nytt gassrør skal komme på plass. Selskapet er positive til videre utredning, men henger seg på nåværende tidspunkt ikke på Gasscos konklusjoner. – Vi er positive til at infrastruktur for gasstransport i Barentshavet blir utredet av Gassco. Dette er et område hvor vi vil fortsette med letevirksomhet framover. Nye, større funn vil for Equinor være den sikreste veien for etablering av ny infrastruktur i Barentshavet sør, sier pressekontakt Eskil Eriksen til Aftenbladet. – Mener Equinor at det allerede i dag er grunnlag for gasstransport i rør sør i Barentshavet? – Det er behov for videre arbeid i regionen for å konkludere på dette. Gassco leder dette arbeidet i samarbeid med flere industriaktører, inkludert Equinor, sier Eriksen. Goliat-lisensen med Vår Energi som operatør, her representert ved direktør Kristin F. Kragseth, og Equinor må finne en løsning for transport av gass fra Goliat-feltet. Foto: Jon Ingemundsen Vår Energi som joker Vår Energi seiler opp som jokeren i kampen om gassrør i Barentshavet sør. Selskapet fikk i sin tid godkjennelse av Olje- og energidepartementet om å utsette gassløsning for Goliat-feltet med inntil tre år etter produksjonsstart. Goliat-lisensen, med Vår Energi og Equinor, skal innen 1. april 2020 framlegge en oppdatert plan for gassløsning fra Goliat-feltet til Olje- og energidepartementet. Her skal det beskrives aktuelle gassavtaksløsninger for Goliat-feltet, inkludert milepæler for sentrale beslutninger som skal legges fram for departementet fram mot investeringsbeslutning for en gassavtaksløsning. – Vår Energi har i lengre tid arbeidet for å finne en egnet transportløsning for gassen som er påvist i Alke- og Goliat-feltene i Barentshavet. En av utfordringene er at kapasiteten på LNG-anlegget på Melkøya vil være fullt utnyttet fram til rundt 2040. Det er derfor behov for å finne alternative løsninger, sier Andreas Wulf, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Vår Energi, til Aftenbladet. Les også: Troms Ap vil flytte iskanten sørover, men åpner for fortsatt oljevirksomhet Wulff sier videre at Gassco-rapporten bidrar til å belyse ulike alternativer og at Vår Energi har fulgt arbeidet tett. – Men det er for tidlig for oss å konkludere hvilken løsning som er mest aktuell. Vi jobber nå videre med å vurdere de aktuelle alternativene slik at vi kan finne en optimal løsning for utnyttelse av ressursene i Barentshavet, sier Wulff. UiS-professor Petter Osmundsen påpeker at etablering av gassrør sør i Barentshavet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Foto: Jarle Aasland – God samfunnsøkonomi Professor Petter Osmundsen peker på at lav gasspris er noe som kan utfordre etablering av gassrør på kort sikt. – Det som trekker i negativ retning er at gassprisen er lav for tiden og at oljeselskapene rasjonerer kapital og er forsiktige med å forplikte seg til store investeringer. Dette er normalt utfordringer av midlertidig karakter. Et gassrør til Barentshavet kan sikre avsetning av gass som allerede er funnet og stimulere til ny leting. Samtidig sikres kapasitetsutnyttelsen i eksisterende rør og behandlingsanlegg. Dette er god samfunnsøkonomi, sier Osmundsen. Kjell Gievær, direktør i interesseorganisasjonen Petro Arctic, understreker at gassrør er viktig med tanke på videre utvikling i Barentshavet. – Vi syns det er spennende og positivt at det utredes infrastruktur i Barentshavet og er glade for at det ses på å styrke Hammerfest LNG og nytt gassrør. For vår del er en ønskesituasjon litt som en Ole Brumm-holdning: Ja, takk begge deler, hvor både LNG-anlegget styrkes og nytt gassrør kommer på plass. Gassrør er viktig med tanke på ytterligere leting etter gass i Barentshavet, samtidig må vi ivareta og styrke den fleksibiliteten som LNG gir i årene framover, påpeker Kjell Giæver. The post Equinor åpner for gassrør i Barentshavet appeared first on SYSLA.

Al Rajhi Bank omtales som verdens største islamske bank og har lenge vært i søkelyset i forbindelse med terrorfinansiering. Oljefondet ønsker ikke å kommentere søksmålet eller investeringen fra 2017 overfor NTB. Alt i 2002 slo det føderale politiet i USA til mot bankens avdeling i Virginia og tok beslag i store mengder dokumenter etter anklager om pengeoverføringer til organisasjoner og personer som kunne knyttes til al-Qaidas terrorangrep mot USA året før. Det ble også gjennomført rassia hos en rekke andre virksomheter knyttet til den saudiarabiske Al Rajhi-familien i USA, og året etter fikk The Wall Street Journal tilgang til et gradert CIA-notat med tittelen «Al Rajhi Bank: Conduit for Extremist Finance.» – Høytstående medlemmer av Al Rajhi-familien har lenge støttet islamistiske ekstremister og vet trolig at terrorister benytter seg av banken deres, het det blant annet i notatet. Navneliste Bankens grunnlegger og største eier Suleiman Abdul Aziz Al Rajhi dukket også opp på en liste med navn på al-Qaidas viktigste økonomiske bidragsytere, funnet under ransaking av en islamistisk organisasjon i Bosnia. Organisasjonen ble senere satt på USAs terrorliste, og en avhopper fra al-Qaida gikk god for at navnelista var korrekt. Anklagene fikk i 2005 den britiske storbanken HSBC til å bryte samarbeidet med Al Rajhi Bank, noe som ble begrunnet med bekymring for mulig terrorfinansiering. Flere organisasjoner basert i Saudi-Arabia, som hadde benyttet banken, ble senere satt på USAs terrorliste, går det fram av en granskingsrapport fra det amerikanske Senatet , der Al Rajhi Bank vies bred omtale. Massesøksmål Al Rajhi Bank har i alle år nektet for å ha støttet terror eller terrorister, og banken er heller aldri dømt for dette i amerikansk rett. I 2017 ble imidlertid banken og flere andre saudiarabiske virksomheter gjenstand for et massesøksmål fra over 25 amerikanske forsikringsselskap, som krevde nærmere 40 milliarder kroner i erstatning for skadene etter terrorangrepene 11. september 2001. – Uten bistand fra de saksøkte, kunne ikke al-Qaida ha lykkes med å planlegge, koordinere og utføre angrepene 11. september, het det i søksmålet, som ble omtalt av blant andre Reuters. Samme år som søksmålet ble fremmet, økte oljefondet sin investering i banken Al Rajhi Bank fra 275 millioner til nærmere 1,2 milliarder kroner, viser en oversikt fra fondet. Ingen kommentar NTB har bedt banken om en kommentar til søksmålet og anklagene, men har ikke fått svar. Oljefondet ønsker heller ikke å kommentere investeringen i banken. – Vi kommenterer dessverre ikke enkeltinvesteringer, sier presseansvarlig Line Aaltvedt til NTB. – Etikkrådet kommenterer ikke hvor arbeidet står i enkeltsaker som ikke har blitt gjenstand for en tilråding fra rådet og dermed er offentliggjort, sier Cecilie Hellestveit, som er medlem av rådet som skal vurdere om fondets investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene. Søksmålet mot Al Rajhi Bank dreier seg om forhold som ligger flere tiår tilbake i tid, påpeker hun. – Etikkrådet driver ikke med avstraffelse. Vi forholder oss derfor sjelden til handlinger som ligger så langt tilbake i tid. Unntaket er dersom det er tale om et vedvarende handlingsmønster fra et selskaps side som også foregår i våre dager, sier Hellestveit til NTB. Anke førte fram En domstol i New York avviste i 2018 massesøksmålet mot Al Rajhi bank og hevdet at de ikke hadde jurisdiksjon i saken. Men dette ble anket, og i oktober 2019 besluttet en føderal ankedomstol at søksmålet likevel kunne fremmes, meldte Business Insurance. Hundrevis av medlemmer av reassuranseselskapet Lloyd’s of London fastholder at Al Rajhi Bank «bidro med finansielle tjenester og donasjoner til veldedige organisasjoner som de visste støttet al-Qaida økonomisk», heter det i kjennelsen fra 2nd U.S. Circuit Court of Appeals i New York. – De hevder videre at Al Rajhi Bank bidro med finansielle tjenester spesifikt for å fremme al-Qaidas terrorisme mot USA, heter det videre i kjennelsen. Søksmålet er nå sendt tilbake til U.S. District Court for the Southern District i New York, som skal granske om banken ga støtte til al-Qaida, hvilken støtte det eventuelt var snakk om, om den eventuelle støtten kan knyttes direkte til terrorplaner eller angrep rettet mot USA og om banken har jurisdiksjon i saken. – Dersom det kommer fram informasjon under saksgangen som tilsier at bankens påståtte praksis med finansiering av al-Qaida eller andre internasjonale terrorgrupper fortsetter i våre dager, vil dette naturligvis havne på Etikkrådets bord, sier Hellestveit. The post Oljefondet har investert i bank som knyttes til al-Qaida appeared first on SYSLA.