Bergensrederiet har blitt enige med Nexans Skagerrak AS om å forlenge kontrakten for «Polar King» med fire måneder.
Det kommer frem i en børsmelding.
Foruten forlengelsen, har Nexans opsjoner for forlengelse med ytterligere fem måneder, noe som potensielt kan gi «Polar King» arbeid for Nexans frem til sommeren 2020.
– Det er oppmuntrende å se at vi kan bygge videre på vårt gode samarbeid med Nexans og forlenge arbeidet for «Polar King». Vi ser frem til videre arbeid for Nexans, uttaler GC Rieber Shipping-sjef Einar Ytredal i en kommentar.
Subsea 7 melder at selskapet er tildelt en «betydelig» kontrakt av Shell for installeringen av et kabelsystem på Pierce-prosjektet utenfor kysten av Aberdeen i Skottland.
Selskapet definerer den betydelige kontraktsverdien til mellom 50 og 150 millioner dollar, tilsvarende mellom 456 millioner og 1,37 milliarder kroner.
Kontrakten innebærer blant annet prosjektering, konstruksjon, transport og installasjon av en 30 kilometer gasseksportkabel.
Prosjekteringen er påbegynt ved Subsea 7s kontorer i Aberdeen, med planlagt oppstart og aktivitet offshore i 2020 og 2021.
– Denne tildelingen anerkjenner vår omfattende kunnskap om Shells utvikling i Nordsjøen etter å ha samarbeidet tett i nesten 30 år for å levere trygge og kostnadseffektive konstruksjoner, inspeksjoner, repereasjoner og vedlikehold på tvers av Shells europeiske felt og fasiliteter, sier Subsea 7s visesjef for Storbritannia og Canada, Jonathan Tame i en kommentar.
Nyheten kommer etter en begivenhetsrik uke for selskapet.
Tidligere denne uken ble det kjent at Subsea 7 er tildelt ytterligere tre potensielle milliardkontrakter for et undervannskabelsystem i Taiwan og på Azeri Central East-prosjektet i det Kaspiske hav.
Torsdag ble det også kjent at Subsea 7 kjøper opp 4Subsea, som skal bidra med digitale løsninger for selskapet.
Fredag morgen melder Panoro Energy om et kjempefunn av olje i en sidestegsbrønn av Hibiscus Updip-brønnen offshore Gabon i Afrika.
Det går frem i en børsmelding. Brønnen er lokalisert på Dussafu-lisensen og ble boret av den oppjekkbare Borr Drilling-riggen Borr Norve.
Foreløpige estimater indikerer brutto utvinnbare reserver på mellom 40-50 millioner fat olje på Hibiscus Updip.
– Boreresultatene på Hibiscus Updip har overgått forventningene betraktelig, sier Panoro-sjef John Hamilton i en kommentar.
Reservoaregenskapene beskrives som «fremragende» i meldingen, både i den opprinnelige brønnen og i sidestegsbrønnen.
Operatør BW Energy melder om det samme i en egen børsmelding.
– Hibiscus er det fjerde strake oljefunnet på Dussafo-lisensen, med boringen gjennomført trygt og innenfor budsjettet, sier BW Energy-sjef Carl K. Arnet.
Panoro og BW Energy ser ytterligere potensiale i Hibiscus-området, noe som vil bli fokuset i kommende borevirksomhet, ifølge partene.
Philip Gulliksen (21) fra Forus og Irma Denic (20) fra Hillevåg i Stavanger har et åpnere kontorlandskap enn de fleste – i toppen av 96 meter høye vindturbiner i Nordsjøen.
De to 20-åringene jobber offshore i den Equinor-opererte vindparken Sheringham Shoal utenfor kysten av Storbritannia, hvor de har fått lærlingplass som energioperatører.
– Jobben går ut på å holde vindturbinene i gang ved å ha jevnlig service på dem. Vi bytter blant annet slitedeler, fyller på olje og gjennomfører generelle kontroller, forklarer Philip.
Tror på fast jobb
Irma og Philip er Equinors første fornybarlærlinger i et felt som bokstavelig talt er i vinden om dagen.
I september inviterte Erna Solberg til toppmøte i Bergen om havvind, hvor hun ble møtt med et unisont ønske om å komme raskt i gang med utbygging av flytende havvind på norsk sokkel. Da hadde Equinor nylig blitt tildelt 2,3 milliarder kroner i statlig støtte for å realisere havvindproskektet Hywind Tampen.
Nylig ble det også kjent at Equinor har inngått havvindsamarbeid i Kina og at selskapet skal utvikle verdens største havvindpark i Nordsjøen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vindparken Sheringham Shoal
Åpnet av Kronprins Haakon i 2011.
Bunnfast vindpark lokalisert mellom 17-23 kilometer utenfor kysten av Norfolk.
Vindparken er operert av Equinor.
Dekker et område på rundt 35 kvadratkilometer.
Består av 88 vindturbiner med en total kapasitet på 317 MW som lever strøm til 220.000 boliger.
Lengde på turbinblader: 52 meter.
Høyde på turbintårn: 80 meter.
Kilde: Sheringham Shoal
Irma Demic (20) er lærling i energioperatør-faget og har fått lærlingplass i Equinor. Foto: Privat
Med prosjektene som er lansert den siste tiden, ser Irma og Philip for seg å jobbe med fornybar energi resten av karrieren. Begge har tro på å få jobbtilbud når lærlingtiden er over.
– Det hadde selvsagt vært veldig kjekt. Det føles uansett fantastisk å være de første lærlingene som jobber med fornybar energi, og på den måten kunne forme læretiden i Equinor fremover, sier Philip.
Irma Demic (20) på vei opp i en av de 88 vindturbinene på Equinor-opererte Sheringham Shoal. Foto: Privat
Pendler med tidevannet
Læretiden på Sheringham Shoal byr på svært variable arbeidsdager. Hver dag reiser Equinor-lærlingene ut med båt til vindparken som ligger om lag 20 kilometer utenfor kysten av Norfolk. Turen tar mellom 40-60 minutter, avhengig av bølgene. Derfra tar Irma og Philip seg opp i toppen av de nesten hundre meter høye vindturbinene.
– Vi har heldigvis heis inne i vindturbinene som vi vanligvis bruker, men det hender også at vi må klatre opp, forklarer Irma.
Skiftene er dessuten avhengig av tidevannet.
– Vi begynner gjerne 05.30 og er hjemme klokken 17 eller 18. Dagen etter blir skiftet forskjøvet frem en time, og slik holder vi på i en uke eller to, forklarer de to.
Å tilbringe arbeidsdagen i høye vindturbiner i Nordsjøen kan ha sine praktiske utfordringer.
– Tidligere måtte vi påkalle en båt dersom vi måtte på toalettet, men nå har vi heldigvis fått en slags toalett-bøtte som gjør det litt enklere, ler Irma.
Irma på plass oppe i en av vindturbinene på Sheringham Shoal. Foto: Privat
Havnasjonen Norge har alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av, som du kan høre her:
Fagprøve i februar
Etter åtte måneder i den britiske byen Norwich drar lærlingene i oktober tilbake til Mongstad, hvor de skal jobbe frem til de skal ta fagprøven i februar.
– Vi fikk reise hjem til 17. mai, og har hatt et par turer hjem i løpet av denne perioden. Det går ganske greit, men det er jo annerledes når man er vant til å se familie og venner hver dag, sier Irma.
Med arbeidsplassen nesten to timer unna blir det heller ikke så mye tid til overs når de først har fri. Likevel angrer ikke de to på karrierevalget.
– Det er dette som er fremtiden, og det er veldig fint å kunne være med i utviklingen fra starten av, sier Philip.
Onsdag ble det kjent at Equinor tildeler Saipem en kontrakt verd cirka 40 millioner euro over 10 år. Den nye teknologien betyr at en selvgående drone skal drive undervannsintervensjon under Njord. En annen type drone vil være koblet opp som en tradisjonell ROV fra plattformen. Begge er elektriske og kan opereres uten bruk av overflatefartøy. Bruk av denne teknologien vil derfor bidra til betydelig reduserte karbonutslipp, skriver Stavanger Aftenblad.
For å lade undervannsdronen og overføre data, har Equinor utviklet en ny dokkingstasjon. Denne vil bli installert på havbunnen under Njord.
Verdens ledende leverandører av autonome undervannsdroner er samlet i to dager på Tau. I et gigantisk steinbrudd i Ryfylke, omgitt av dype fjorder og store skogsområder, har bransjen funnet et ideelt stedet for testing av droner både til sjøs og i luften. Det har fått navnet Tau Autonomy Center.
«Freedom» kan utstyres med ulike verktøy, forklarer Steffan Kruse Lindsø i Oceaneering. Foto: Pål Christensen
Kan leve 6 måneder under vann
– Dette er «Freedom», en farkost som kan undersøke rørledninger over lange avstander. Den er som en swiss army knife og kan utstyres med verktøy, sier Steffan Kruse Lindsø i Oceaneering.
Der fjernstyrte undervannsfartøy (ROV-er) vanligvis er avhengig av kabel er «Freedom» helt selvgående. Dronen kan leve 6 måneder under vann, uten vedlikehold. Rekkevidden er 250 kilometer.
Lindsø peker på et kart over Nordsjøen. Forteller at undervannsdronen for eksempel kan sendes ut fra Bergen. 100 kilometer ut i havet plasseres en undersjøisk ladestasjon. Herfra kan dronen dra på tokt til Troll, Gullfaks, Oseberg og andre felt. Kontrollere rørledninger, skru på ventiler og andre inspeksjonsoppdrag.
Japanske Kawasaki er på plass med en drone for rørinspeksjon. Den utstyrt med en robotarm, som kan utstyres en verktøyboks og forskjellige sensorer.
– Kawasaki har bygd mange ubåter for den japanske marinen og tar denne teknologien videre i undervannsdroner. Vi satser på Nordsjøen først, deretter resten av verden, sier Carl-Petter Halvorsen.
Subsea7 er der også.
– Hva skiller dere fra resten?
– Vi har faktisk gjort noe. Vi har drevet 500 timer full autonom inspeksjon på Trollfeltet, som pilotprosjekt. Se der, sier Tor Eivind Selvik og Ger Jul Rasmussen og peker på en TV som viser video fra havet.
Marianne Bryhni Asla er prosjektleder for undervannsdroner i Equinor.
– Vi har invitert industrien og de aller viktigste har kommet. Disse dronene svarer til våre ambisjoner. Mindre bruk av fartøy, mer styring og kontroll fra land, lavere risiko og lavere CO?-utslipp. Dette er framtiden, sier hun.
Guy Zaken demonstrerer Percepto sin autonome drone. Foto: Pål Christensen
Også i lufta
På kaien i Nordmarka står en boks. Lokket åpnes og ut flyr en drone. Den tar en rask tur opp i lufta og lander oppi boksen igjen. Lokket lukkes.
– Det var ikke jeg som styrte dronen. Den er autonom. Turen var programmert, forklarer Guy Zaken fra det israelske selskapet Percepto, som arbeider med store gruve- og oljeselskaper i ti land.
Dronen har akkurat laget et tredimensjonalt kart over Nordøst Frigg, en feltkontrollstasjon som i 10 år var i Nordsjøen før den ble flyttet til Nordmarka i 1996. Her brukes den til evakueringsøvelser av Nosefo.
– Basert på kunstig intelligens driver vi inspeksjon av alle typer fabrikker, inkludert solpaneler og oljeraffinerier. Det er mange typer droner, men våre løsninger er best, sier Zaken.
Modell av Subsea7 sin undervannsfarkost. Foto: Pål Christensen.
Det var tilbakemeldinger fra investorer som har overbevist Hitecvision-sjef Ole Ertvaag om at det på tide å skifte kurs, skriver Dagens Næringsliv.
– Jeg innser at hvis jeg skal få Hitecvision til å vokse i fremtiden, og ja det finnes ikke noe alternativ til det, så må jeg også satse på fornybarsektoren. Dette er et ærlig skifte. Nå møtes realitetene og samvittigheten, sier Ertvaag til avisen.
Oppkjøpsfondet forvalter nå 55 milliarder kroner og pengene har vært plassert i selskap innen olje og gass. Mest oppmerksomhet har Hitecvisions satsing på operatørsiden fått de siste årene – først med Point Resources og oppkjøpet av feltene Exxon Mobil drev på norsk sokkel, så fusjonen med Eni Norge og opprettelsen av Vår Energi, og nå nylig med kjøpet av de resterende andelene til Exxon Mobil i Norge. Nå varsler fondet altså nye tider. Ertvaag sier til DN at han har fått en samvittighet.
– Pølser og hamburger er fremdeles min livrett, og jeg vil fortsette å bruke timer i mine klassiske biler. Men selvfølgelig må jeg også ta dette innover meg, sier Ertvaag.
Fornybarfondet til Hitecvision kommer trolig på å bli rundt ni milliarder kroner og skal være på plass neste år. Så er målet at investeringene innen fornybar skal bli like store som i olje og gass.
4Subsea, som leverer teknologi og tjenester til olje, gass- og havvindoperatører, melder torsdag at Subsea 7 kjøper opp alle aksjene i selskapet.
4Subsea vil fungere autonomt innenfor Subsea7, og beholder et uavhengig lederteam og selskapsprofil.
Selskapet vil bistå Subsea 7 med digitale løsninger, og bli en viktig bidragsyter til den pågående digitale transformasjonen, heter det i pressemeldingen.
Selskapet, med hovedkontor i Norge, har tidligere etablert seg gjennom å lage digitale tvillinger av subsea-installasjoner ved å bruke sensorteknologi og maskinlæring. Tidligere i år ble det kjent at 4Subsea inngikk sensor-samarbeid med det britiske selskapet Ashtead Technology.
– Vi anser kjøpet av 4Subsea som viktig mulighet for oss til å øke vår digitale kompetanse og leveranse. 4Subseas digitale innsikt vil ha stor verdi for Subsea7, både når det gjelder kundetjenester og økt effektivitet i egne operasjoner, sier visepresident i Subsea 7, Stuart Fitzgerald, i en pressemelding.
Les også: Subsea 7 med mulig milliardkontrakt
Algoritmer og kunstig intelligens
Et av de første samarbeidsprosjektene etter oppkjøpet vil være å overvåke operasjonelle nøkkeldata fra Subsea 7s fartøy, noe som skal digitalisere maritime operasjoner ved bruk av algoritmer og kunstig intelligens.
– Vi er stolte over å bli en del av Subsea 7, og anser dette som en utmerket mulighet til å skalere våre tjenester og teknologi til et større marked, sier administrerende direktør i 4Subsea, Peter Jenkins.
Jenkins vil fortsette i stillingen etter oppkjøpet.
4Subsea ble etablert i 2007, og har hovedkontor i Asker og kontorer i Bergen, Kristiansand, Stavanger, Rio de Janeiro og Aberdeen.
I dag har Equinor 50 prosent eierandel i vindparken som ligger i den tyske delen av Østersjøen.
Nå har selskapet inngått en avtale om å selge 25 prosent for et samlet vederlag på om lag 500 millioner euro, tilsvarende om lag 5 milliarder norske kroner til fond håndtert av Credit Suisse Energy Infrastructure AG. Det opplyser selskapet i en melding torsdag.
Etter transaksjonen vil Equinor beholde en eierandel på 25 prosent.
Det er RWE Renewables som er operatør for vindparken, og selskapet har en eierandel på 50 prosent.
– Nedsalget viser Equinors evne til å skape verdier fra utviklingen av havvindprosjekter. Aktiv porteføljeforvaltning gjennom prosjekters levetid er en viktig del av vår havvindstrategi. Arkona ble levert på tid og under budsjett, og har vist gode resultater siden vindparkens oppstart. Nå er prosjektet kommet over i driftsfasen og utbyggingsrisikoen er fjernet, og vi er da glade for å ønske Credit Suisse Energy Infrastructure Partners velkommen som samarbeidspartner, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye energiløsninger i Equinor.
Equinor gikk inn som eier i Arkona-prosjektet i april 2016.
Sluttføring av transaksjonen forutsetter godkjenning av myndighetene og forventes å finne sted senere i 4. kvartal 2019, opplyser Equinor.
2017 representerte et bunnår med rekordlave 22.409 rømninger fra norske oppdrettsanlegg.
De to siste årene har tallet imidlertid økt kraftig.
I fjor ble det registrert over 160.000 lakserømninger. Hittil i 2019 er det rømt mer laks enn de to foregående årene til sammen, viser ferske tall fra Fiskeridirektoratet.
I midten av september hadde Fiskeridirektoratet mottatt 33 rapporter om rømningshendelser fra oppdrettere på om lag 280 000 laks og 2000 regnbueørret.
Særlig de siste månedene har vært preget av flere store enkelthendelser:
I juli rømte over 203.000 fisk fra Fjordsmolts settefiskanlegg Hellaren i Troms.
Samme måned rømte om lag 50.000 laks fra et anlegg i Tosenfjorden.
Nylig forsvant over 17.200 fisk fra Slakteriet Brekke i Gulen.
Mandag denne uken mottok dessuten Fiskeridirektoratet nye meldinger om rømning fra Mowi-lokalitene Voldnes og Rønstad på Sunnmøre.
Mye tyder dermed på at 2019 blir året med flest oppdrettsrømninger siden 2011. Det har fått fiskeriministeren til å reagere, og han har innkalt næringen til møte denne uken for å få bukt med problematikken.
Les også: Den rømte laksen var smittet av laksesykdommen PD
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
– Det er særlig en rømningshendelse fra et settefiskanlegg i sommer (Fjordsmolt, red. anm.) som trekker opp tallene i år. Her rømte det 203 000 fisk, hvorav 105 000 er gjenfanget. I tillegg er antall hendelser med rømming noe høyere enn på samme tid i fjor, sier Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet i Sysla.
Fiskeridirektoratet vil imidlertid ikke konkludere med at den nedadgående trenden fra 2014 nå har snudd.
– Nei, det er for tidlig å trekke en slik konklusjon, sier Lie.
Han forteller videre at hendelser av et visst omfang, som det har vært flere eksempler på den siste tiden, er fulgt opp med rømningstilsyn.
– Flere av disse er også fulgt opp med pålegg om miljøovervåking, blant annet gjelder dette rømmingene hos Fjordsmolt, Sinkaberg-Hansen og Slakteriet Brekke, for å nevne noen, sier Lie.
Equinor har tildelt Saipem kontrakt for å utføre tjenester med en trådløs undervannsdrone og en fjernstyrt undervannsfarkost. Det kommer frem i en pressemelding fra Equinor onsdag.
– Dette er en historisk kontrakt i olje- og gassindustrien. Det er første gang det blir underskrevet en kontrakt for bruk av avanserte, trådløse dronetjenester. Vi er glade for å få på plass en avtale som vil ta undervannsteknologien et stort skritt inn i framtiden, sier Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor.
Tjenestene fra Saipem Limited Norway Branch vil tas i bruk på Njord-feltet når det settes i produksjon igjen i 2020.
Krever norskspråklig personell
Kontrakten har en verdi på ca. 40 millioner euro, tilsvarende om lag 400 millioner norske kroner, og har en varighet på 10 år, med fem opsjoner på to år.
Avtalen inneholder blant annet krav om tilstedeværelse i Norge og norskspråklig personell.
Den nye teknologien innebærer ifølge Equinor bruk av en undervannsdrone og en helelektrisk fjernstyrt arbeidsklasseundervannsfarkost (Hydrone-W). Dronen kan ifølge Equinor være selvgående i månedsvis mellom vedlikehold, mens undervannsfarkosten vil være koblet opp som en tradisjonell ROV fra plattformen.
Dette er første gang Equinor tildeler kontrakt for bruk av en trådløs undervannsdrone, ifølge selskapet.
– Det blir utrolig spennende å være første felt som tar denne teknologien i bruk. Det at personell kan planlegge og gjennomføre operasjoner fra land i stedet for å bli fløyet offshore, gjør at vi kan ta denne banebrytende teknologien i bruk samtidig som vi reduserer kostnadene våre, sier Olav A. Godø, produksjonssjef for Njord.
