Hun smiler i mørket. En blå flamme brenner bak henne. Marit Mazzetti leder et arbeid som vil gjøre produksjonen av norsk olje og gass utslippsfri. Det er en formidabel oppgave. Selv om norsk olje og gass produseres med de minste utslippene i verden, er plattformene på sokkelen de største kildene til CO?-utslipp. I New York har verdens statsledere vært samlet til ekstraordinært klimatoppmøte i regi av FN. Klimaaktivisten Greta Thunberg har beskyldt dem for å bry seg lite om klima og langt mer om økonomisk vekst – og etter møtet oppsummerte blant annet klimastiftelsen Zero med at det var mye gammelt nytt som ble lagt fram i New York. I Trondheim prøver forskere å få til noe nytt for å kutte store CO?-utslipp i Norge. I desember i fjor ble lavutslippssenteret «Low Emissions» ved Sintef i Trondheim åpnet. 15 millioner kroner i året over åtte år er innvilget fra Forskningsrådet. I tillegg deltar sju oljeselskap og en rekke leverandørselskap med finansiering og eget arbeid, sammen med flere forskningsinstitusjoner. Senteret skal bidra til at utslippene fra olje- og gassproduksjonen kuttes med 40 prosent til 2030 og er så godt som borte innen 2050. Marit Mazzetti følger med på forsøket Samuel Wiseman kjører i laboratoriet på NTNU. Foto: Marie von Krogh Mens gassflammen brenner i laboratoriet, er senterleder Mazzetti ved godt mot. Ikke bare tror hun de skal klare målene. Mazzetti mener at de vil være langt på vei mot nullutslipp i olje- og gassproduksjonen i Norge allerede innen 2030. Kjapt kutt Forsøkene i laboratoriet til NTNU på Gløshaugen i Trondheim er ett steg på vei mot målet. For store deler av utslippene på sokkelen – 84 prosent – stammer fra produksjonen av den kraften som trengs for å holde plattformene i gang. I dag brukes i stor grad gassturbiner for å lage strøm, men de er langt mindre effektive enn turbiner på land (utnyttelsesgraden er på det beste rundt 40 prosent på sokkelen mot rundt 60 prosent på land). – Å gjøre turbinene som allerede er på plattformene mer effektive, er altså et naturlig sted å starte. På land utnyttes varmen turbinene lager, til å drive en dampturbin. Dermed blir mer av energien utnyttet. Kan vi få til det samme på plattformene, vil utslippene kuttes med 25 prosent, sier hun til Stavanger Aftenblad. Løsningen for å omgjøre gassturbinene offshore til kombikraftverk, der overskuddsvarmen brukes til å produsere damp som igjen driver en dampturbin, er i ferd med å bli utviklet. En utfordring er å gjøre komponentene små og lette nok – siden det er begrenset med plass på plattformene – men Mazzetti er sikker på at de skal få dette til. Så blir neste steg å gjøre noe med det gassturbinene fyres på – selve gassen. Og det er her forsøkene i laboratoriet kommer inn. Marit Mazzetti følger med på forsøket Samuel Wiseman kjører i laboratoriet på NTNU. Foto: Marie von Krogh Ustabil gass Han lukker døren, skrur av lyset. Samuel Wiseman setter seg ned ved tastaturet og skriver inn noen nye kommandoer. Straks kommer noen jamrende pipelyder ut fra rommet. – Dere hører lyden? Nå brenner hydrogen ustabilt, sier Wiseman, som er forsker (postdoktor) på Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU. Turbinene på plattformene fyres nå på naturgass – noe som igjen fører til store CO?-utslipp. Men hvis man kan bruke hydrogen eller ammoniakk, vil utslippene fjernes. En utfordring er at modifiseringen av turbinen til å brenne hydrogen eller ammoniakk kan gi ustabil forbrenning – og det er ikke noe man ønsker på plattformer med produksjon av olje og gass. – Vi må vite hvordan dette fungerer og at det er sikkert, sier Mazzetti. Olje på vind I tillegg kommer altså vindmøller. Kan de brukes til å gi strøm til olje- og gassplattformer, vil utslippene reduseres betydelig. Et eksempel er Equinors planer om at elleve flytende turbiner skal gi strøm til fem plattformer på Tampen-feltet, vest for Florø. Rundt 35 prosent av kraftbehovet på Snorre-feltet og Gullfaks-feltet – utslippsverstingen på norsk sokkel – skal dekkes av vindkraft, hvis Equinor og partnerne sier ja til prosjektet som allerede har fått 2,3 milliarder kroner i statsstøtte. Tiltaket vil kutte årlige utslipp med 200.000 tonn CO?. Les også: Equinor-sjef: – Ingen skal skjems av å jobbe i oljen Slik ser forskerne for seg en mulig framtid på norsk sokkel. Illustrasjon: Viktor Klippen Fornybar og fossil Også John Olav Tande, Sintef-forsker som er blant de ledende i verden på havvind, bidrar til lavutslippssenteret. Både han og Mazzetti er enig i at nøkkelen nå er å tenke stort om hvordan framtidens produksjon av olje og gass vil skje – og det vil måtte være en blanding av fornybar og fossil energi. – De gamle olje– og gassplattformene vil være et sted også for fornybar energi, og kan også være ladestasjoner for elektriske skip, for eksempel supplyskip, sier Mazzetti. For det finnes teknologi – utviklet på Sintef – for trådløs lading av for eksempel supplyskip. Allerede i dag har en del av dem en elektrisk motor, men de må til land for å lade batteriet. Gigantiske vindturbiner til havs skal være en del av overgangen til fornybar energi. Men hvordan ser det ut for Norge? Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: Med mer strømproduksjon offshore ser også vindforsker Tande for seg at olje- og plattformer kan fungere som ladestasjoner for elektrifiserte fartøy, ved hjelp av vindmøller. Ta for eksempel et av områdene regjeringen har foreslått for havvind – sør i Nordsjøen. – Havdybden der er 60 meter, så dermed er både bunnfaste og flytende turbiner aktuelle. Men området er veldig langt fra land, rundt 200 kilometer. Da blir det veldig vanskelig å bygge ut som et rent anlegg for vindkraft, fordi det vil bli for dyrt. Men Tande peker på at i samme område er det flere store olje- og gassplattformer. – Så hvis en tenker seg en vindkraftutbygging her som en del av elektrifisering av plattformene, blir det flere å dele regningen på. Det går også an å tenke seg at overskuddskraft kan sendes videre til Danmark og Tyskland, sier Tande.   Slik ser Equinor for seg at det kan se ut når elleve flytende vindmøller skal levere strøm til fem plattformer på Snorre- og Gullfaks-feltene. Illustrasjon: Equinor Revolusjon! Tande mener slik kombinasjonstenkning må gjøre seg gjeldende på hele sokkelen. – For å nå målet om null utslipp i 2050, skal vi gjennom en energirevolusjon. Det er en ekstrem omlegging som må til. Da er den beste løsningen å integrere ulike teknologier og se mer overordnet. Vi klarer aldri å nå målet om nullutslipp hvis en ikke tar store steg på plattformene, samtidig som betalingsviljen for elektrisk kraft offshore er høy hos oljeselskapene. Så vindkraft kan være med på å løse utslippsproblemet til olje- og gassindustrien. Tande ser også for seg at oljeselskapene selv kan bidra til å minske utslippene også fra bruken av fossile brennstoff. – Hydrogen kan tas ut av naturgassen på plattformene. Så kan CO? pumpes tilbake i havbunnen, mens hydrogen sendes videre til bruk som erstatning for naturgass. – Men da ser du langt fram, skyter Mazzetti inn. – Å ta ut CO? fra naturgass på plattformen og lagre den, kan være en veldig god løsning på sikt. Under dagens forhold er det for dyrt. Forretning i kutt Mazzetti påpeker at norsk produksjon av olje og gass allerede er effektiv. Utslippene er lave, sammenlignet med de fleste andre produsenter. – Dermed er de lavest hengende fruktene for lavere utslipp allerede tatt. Men vi mener altså at det er gode muligheter for videre kutt. Og den teknologien vi utvikler, vil selvsagt ikke bare være aktuell for norsk sokkel, men også være noe som kan brukes verden over. Så det ligger også forretningsmessige muligheter her, sier hun.

Det var ved gjennomgang og testing av utstyr i sommer at det ble oppdaget korrosjon som følge av vanninntrenging i lysarmaturer. Et omfattende opprettingsarbeid ble da satt i gang. Nå er rundt 110 elektrikere i sving for å utbedre og skifte lysarmaturer. Totalt er det snakk om rundt 10 000 lysarmaturer på Johan Sverdrup-plattformene, minst 3000 av disse skal skiftes eller oppgraderes. Equinor har ennå ikke funnet årsaken til korrosjonen, men selskapet forteller til Aftenbladet at det jobbes med leverandører for å få dette avklart. Korrosjonen har, ifølge Equinor, hovedsakelig blitt oppdaget på armaturhus og brakett. Tre plattformer og broer Informasjon om disse problemene er også sendt ut til andre Equinor-installasjoner, som har benyttet samme type lysarmaturer, for gjennomgang. – Vi har oppdaget korrosjon på boreplattform, stigerørsplattform, prosessplattform og bro. Boligkvarteret er definert som et sted uten hydrokarboner og har ikke vært prioritert for en systematisk inspeksjon så langt, forklarer Lise Andreassen Hagir, pressekontakt i Equinor til Stavanger Aftenblad. Hun påpeker at Petroleumstilsynet i august ble informert om korrosjonsutfordringen og at selskapet er i dialog med tilsynet mens opprettingsarbeidet foregår for å sikre integritet og sikkerhet på anlegget. – Opprettingsarbeidet består av å demontere og inspisere alle lysarmaturer av denne typen lokalisert utendørs. De armaturene som etter inspeksjon ikke er godkjent til videre bruk, blir skiftet ut og en helt ny armatur installert. Vi er kommet rundt halvveis i arbeidet, mens det arbeidet som var planlagt utført før produksjonsstart er ferdig, fortsetter hun. Les også: Equinor bekrefter tidligere oppstart på Johan Sverdrup-feltet Både i Norge og Sør-Korea Fra arbeidere som jobber med opprettingen får Aftenbladet opplyst at det er anslått arbeid fram til juletider med dette. Nina Hol, markedsdirektør i Glamox, bekrefter til Aftenbladet at selskapet har fått en bestilling og produserer armaturer for delvis utskifting på Johan Sverdrup. – Vi samarbeider godt med Equinor for å avdekke årsaken til utfordringene. Våre armaturer er produsert ved våre hovedfabrikker i Europa og testet og sertifisert etter gjeldende standarder, forklarer Hol. I Europa har Glamox produksjon i Estland, Tyskland, Sverige og Norge. Problemene med lysarmaturene er oppdaget på Johan Sverdrup-moduler som er bygget både i Norge og Sør-Korea. Boreplattform og gangbroer som er bygget i Norge og på stigerørsplattform og prosessplattform som er bygget i Sør-Korea. – Opprettingsarbeidet knyttet til lysarmatur vil i prinsippet ikke påvirke plan for oppstart i oktober. Sikkerhet har første prioritet. Vi vil ikke starte opp produksjon før det er trygt og sikkert å gjøre det, sier Lise Andreassen Hagir i Equinor. Equinor og Glamox skal ikke ha avklart hvem som dekker kostnadene for ekstraarbeidet, men dersom det er leveransen det er noe galt med, er det vanlig at leverandører dekker dette.