Eksportkreditt Norge utbetaler i dag et lån til det islandske fiskebåtrederiet Bergur-Huginn. Det kommer frem i en pressemelding fredag.
Lånet gis i forbindelse med leveransen av hekktråleren «Vestmannaey» fra Vards verft på Aukra. Tråleren er den første leveransen av totalt syv identiske båter som er bestilt fra Vard.
Ytterligere fem lån til fem identiske trålere skal utbetales til islandske redere i løpet av de kommende månedene.
Det totale lånebeløpet er på omtrent 500 millioner kroner.
Kjøperne er et konsortium bestående av fire islandske fiskebåtrederier. Eksportkreditt Norge står for eksportfinansiering for seks av de syv hekktrålerne.
– Godt jobbet av Vard Aukra å sikre denne verdifulle byggekontrakten på syv fartøy. Verftet har åpenbart imponert det islandske rederkonsortiet både teknisk og kommersielt, og vi er svært glade for å kunne tilby konkurransedyktig finansiering som del av avtalen, sier utlånsdirektør Olav E. Rygg i Eksportkreditt Norge.
Trålerne er designet av Vard Design i Ålesund. De seks øvrige fartøyene skal etter planen leveres før jul.
Den islandske banken Landsbankinn stiller som garantist for lånene.
Mowi kjøper familiebedriften K. Strømmen Lakseoppdrett AS.
Det kommer frem i en børsmelding fredag.
K. Strømmen Lakseoppdrett, som holder til i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Selskapet har fire lisenser, hver med maksimalt tillatt biomasse på 780 tonn havbasert lakseproduksjon.
Mowi kjøper bedriften for 790 millioner kroner.
– K. Strømmen Lakseoppdrett ligger midt i vårt kjerneområde i region Midt. Vi har allerede mange gode lokaliteter i Nordfjord, og det potensielle oppkjøpet styrker Mowis posisjon i området, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog til Sysla.
30 prosent av kjøpesummen vil bli avgjort ved å utstede nye Mowi-aksjer og 70 prosent av kjøpesummen vil bli avregnet i kontanter.
«Det potensielle oppkjøpet støtter vår langsiktige strategi om å være en verdensledende og integrert produsent av sjømatproteiner», skriver Mowi i børsmeldingen.
I 2018 omsatte familiebedriften i Nordfjord for 170 millioner kroner, og hadde et driftsresultatet på minus 6,4 millioner kroner.
– Vi tror vi kan forbedre dette resultatet i tiden fremover, sier Aarskog.
I Hordaland og Sogn og Fjordane er det å kjøpe et oppdrettsselskap med eksisterende konsesjon nesten eneste mulighet til å utvide.
Oppkjøpet er avhengig av godkjenning fra norske konkurransemyndigheter.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
– Det blir en travel høst. Vi merker godt at markedet er i medgang, sier administrerende direktør og medeier i Radøygruppen, Lasse Ståløy.
Optimismen tilbake på Radøy. For første gang siden 2014 ligger offshorebedriften an til å nå et positivt resultat i 2019.
Familiebedriften som hovedsakelig leverer stål- og subsea-systemer til petroleumsindustrien var inne i et rekordår da oljekrisen rammet i 2014. Fra å gå fra en kvart milliard i overskudd i 2014, opplevde bedriften å gå 13 millioner i underskudd året etter. Omsetningen raste til en tredjedel på ett år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Radøygruppen
Feirer i år 50-årsjubileum etter oppstarten i 1969.
90 fast ansatte.
Produserer stålkonstruksjoner og subsea-systemer, hovedsakelig til petroleumsindustrien. Begynte å levere subsea-systemer i 2001, og dette utgjør størstedelen av markedet i dag.
Opplevde et rekordår i 2014 like før oljekrisen startet, der omsetningen økte fra 218 millioner kroner i 2013 til 759 millioner i 2014. I kriseårene 2016 og 2017 sank omsetningen til henholdsvis 121 millioner og 164 millioner kroner.
For første gang siden 2014 vil familiebedriften gå i pluss i 2019.
I årets første to kvartaler har familiebedriften ordrereserver på cirka 90 millioner kroner, med både internasjonale kunder og kunder på norsk sokkel.
– De som nå har kapital og tåler en stund til med skikkelig juling vil gjøre det godt igjen om noen år, uttalte Ståløy til Bergens Tidende da han stod midt i krisen i 2016.
Få oppsigelser
Tre år senere kan han konstatere at han fikk rett.
– Vi har klart oss fordi vi reinvesterte og tok vare på kapitalen og overskuddet vi opplevde i årene før oljekrisen. Fra 2016-2018 hadde vi mye lavere omsetning enn det som var nødvendig for å kunne gå i null, men vi har hatt nok kapital til å lønne våre fast ansatte, sier Ståløy til Sysla.
Selv om det nå ser lysere ut i bransjen, viser regnskapet for 2018 et resultat på 22 millioner kroner i underskudd før skatt.
Familiebedriften omsatte totalt for 109 millioner kroner i fjor, noe som er det dårligste resultatet siden oljekrisen rammet i 2014.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
I motsetning til mange konkurrenter, har imidlertid familiebedriften unngått store oppsigelser.
– Vi valgte å holde på de ansatte. For å kunne være leveringsdyktige måtte vi ha en viss størrelse og kompetanse på arbeidskraften, og det er derfor vi har prosjekter nå, sier Ståløy.
Nå er Radøygruppen i gang med å ansette flere platearbeidere, sveisere, rørleggere og logistikkarbeidere, men bedriften merker etterspørselen på fagutdannede som følge av oljekrisen.
– Å sikre god kompetanse blir avgjørende for å kunne henge med på endringene som skjer i markedet fremover, sier Ståløy.
Radøygruppen har 90 fast ansatte på Vetås på Radøy. Til venstre Tomasz Guzmann og Ronny Eidsheim og administrerende direktør Lasse Ståløy. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen.
– Den største nedturen
Ståløy legger ikke skjul på at de siste årene har vært tøffe.
– Dette har vært den største nedturen i de 50 årene vi har eksistert. Finanskrisen var et blaff i forhold. Heldigvis hadde vi opparbeidet oss temmelig solid kapital fra årene i forkant.
Som familiebedrift med mange lokalt ansatte, har Ståløy kjent på et ekstra press for å komme seg gjennom kriseårene.
– Man føler et spesielt ansvar når man er herfra og både eier, virker og bor i området. Det var ikke noe vi kunne forsvinne fra, sier Ståløy til Sysla.
Kontrakter i Nordsjøen og på Mongstad
I årets to første kvartaler har Radøygruppen ordrereserver for cirka 90 millioner kroner.
Forrige uke leverte Radøygruppen en rørforgreining til Equinors gassfelt Utgard i Nordsjøen. Radøygruppen er underleverandør til OneSubsea, som igjen har kontrakt med Equinor for å levere havbunnsutstyret på Utgard-feltet.
– Arbeidet med Utgard har pågått i to år og har vært svært viktig for å sikre arbeidsplassene gjennom oljekrisen. Prosjektet har vært en døråpner for oss, der vi har fått vise hva vi kan.
OneSubsea har nylig også tildelt Radøygruppen oppdraget med å bygge hovedstrukturen til Vigdis boosting station, som skal gi mer olje fra havbunnsfeltet Vigdis i Nordsjøen.
I tillegg har bedriften inngått en intensjonsavtale med Aibel for arbeid som skal utføres på Mongstad.
– Vi må ta de sjansene vi får. Markedet har endret seg, så nå må vi gå bredere ut. Utgard-prosjektet er et eksempel på dette. Mens vi tidligere leverte deler, produserer vi nå flere komplette produkter som er ferdig testet og kan gå rett ut i feltet, forteller direktøren.
Midt under oljekrisen kjøpte Radøygruppen den 60 mål store tomten ved Mangerfjorden. – Kjøpet er viktig for å vise at vi har kapasitet, sier Ståløy. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen.
Vil utvide driften
Optimismen har også resultert i at selskapet forbereder seg på å utvide driften.
For en stund tilbake kjøpte de opp en havnetomt på 60 mål på Mangerøy, en liten kjøretur unna produksjonsverkstedene på Vetås. Nå er tomten planert ut, 105 meter dypvannskai ferdig og byggesøknaden sendt inn. Ståløy tror det kan bli aktuelt å utvide bedriften allerede til årsskifte, dersom prosjektene det nå jobbes med går i boks.
– Jeg tror oppdragsmengden vil øke ganske kraftig for oss som er igjen etter oljekrisen de neste årene. Kjøpet av tomten på Mangerøy er også viktig for å vise at vi har kapasitet.
Hinter om grønn energi
Ståløy tror familiebedriften vil måtte omstille seg mot mer grønn energi i årene som kommer. Han antyder at det er flere prosjekter på gang, men understreker at de fremdeles befinner seg i en tidlig fase.
– Vi har sett litt på bølgekraft og vindkraft. Vi er fremdeles i en tidlig fase, men vi vil nok rette oss mer mot grønn energi om fem til ti år, sier Ståløy.
Han tror bedriften blant annet kan bidra til å utvikle gode subsea-systemer til offshorevind.
– Etter hvert vil det nok være god økonomi i flytende havvind, og det kan gi oss mange muligheter, sier Ståløy.
– Det blir en travel høst. Vi merker godt at markedet er i medgang, sier administrerende direktør og medeier i Radøygruppen, Lasse Ståløy.
Optimismen tilbake på Radøy. For første gang siden 2014 ligger offshorebedriften an til å nå et positivt resultat i 2019.
Familiebedriften som hovedsakelig leverer stål- og subsea-systemer til petroleumsindustrien var inne i et rekordår da oljekrisen rammet i 2014. Fra å gå fra en kvart milliard i overskudd i 2014, opplevde bedriften å gå 13 millioner i underskudd året etter. Omsetningen raste til en tredjedel på ett år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Radøygruppen
Feirer i år 50-årsjubileum etter oppstarten i 1969.
90 fast ansatte.
Produserer stålkonstruksjoner og subsea-systemer, hovedsakelig til petroleumsindustrien. Begynte å levere subsea-systemer i 2001, og dette utgjør størstedelen av markedet i dag.
Opplevde et rekordår i 2014 like før oljekrisen startet, der omsetningen økte fra 218 millioner kroner i 2013 til 759 millioner i 2014. I kriseårene 2016 og 2017 sank omsetningen til henholdsvis 121 millioner og 164 millioner kroner.
For første gang siden 2014 vil familiebedriften gå i pluss i 2019.
I årets første to kvartaler har familiebedriften ordrereserver på cirka 90 millioner kroner, med både internasjonale kunder og kunder på norsk sokkel.
– De som nå har kapital og tåler en stund til med skikkelig juling vil gjøre det godt igjen om noen år, uttalte Ståløy til Bergens Tidende da han stod midt i krisen i 2016.
Få oppsigelser
Tre år senere kan han konstatere at han fikk rett.
– Vi har klart oss fordi vi reinvesterte og tok vare på kapitalen og overskuddet vi opplevde i årene før oljekrisen. Fra 2016-2018 hadde vi mye lavere omsetning enn det som var nødvendig for å kunne gå i null, men vi har hatt nok kapital til å lønne våre fast ansatte, sier Ståløy til Sysla.
Selv om det nå ser lysere ut i bransjen, viser regnskapet for 2018 et resultat på 22 millioner kroner i underskudd før skatt.
Familiebedriften omsatte totalt for 109 millioner kroner i fjor, noe som er det dårligste resultatet siden oljekrisen rammet i 2014.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
I motsetning til mange konkurrenter, har imidlertid familiebedriften unngått store oppsigelser.
– Vi valgte å holde på de ansatte. For å kunne være leveringsdyktige måtte vi ha en viss størrelse og kompetanse på arbeidskraften, og det er derfor vi har prosjekter nå, sier Ståløy.
Nå er Radøygruppen i gang med å ansette flere platearbeidere, sveisere, rørleggere og logistikkarbeidere, men bedriften merker etterspørselen på fagutdannede som følge av oljekrisen.
– Å sikre god kompetanse blir avgjørende for å kunne henge med på endringene som skjer i markedet fremover, sier Ståløy.
Radøygruppen har 90 fast ansatte på Vetås på Radøy. Til venstre Tomasz Guzmann og Ronny Eidsheim og administrerende direktør Lasse Ståløy. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen.
– Den største nedturen
Ståløy legger ikke skjul på at de siste årene har vært tøffe.
– Dette har vært den største nedturen i de 50 årene vi har eksistert. Finanskrisen var et blaff i forhold. Heldigvis hadde vi opparbeidet oss temmelig solid kapital fra årene i forkant.
Som familiebedrift med mange lokalt ansatte, har Ståløy kjent på et ekstra press for å komme seg gjennom kriseårene.
– Man føler et spesielt ansvar når man er herfra og både eier, virker og bor i området. Det var ikke noe vi kunne forsvinne fra, sier Ståløy til Sysla.
Kontrakter i Nordsjøen og på Mongstad
I årets to første kvartaler har Radøygruppen ordrereserver for cirka 90 millioner kroner.
Forrige uke leverte Radøygruppen en rørforgreining til Equinors gassfelt Utgard i Nordsjøen. Radøygruppen er underleverandør til OneSubsea, som igjen har kontrakt med Equinor for å levere havbunnsutstyret på Utgard-feltet.
– Arbeidet med Utgard har pågått i to år og har vært svært viktig for å sikre arbeidsplassene gjennom oljekrisen. Prosjektet har vært en døråpner for oss, der vi har fått vise hva vi kan.
OneSubsea har nylig også tildelt Radøygruppen oppdraget med å bygge hovedstrukturen til Vigdis boosting station, som skal gi mer olje fra havbunnsfeltet Vigdis i Nordsjøen.
I tillegg har bedriften inngått en intensjonsavtale med Aibel for arbeid som skal utføres på Mongstad.
– Vi må ta de sjansene vi får. Markedet har endret seg, så nå må vi gå bredere ut. Utgard-prosjektet er et eksempel på dette. Mens vi tidligere leverte deler, produserer vi nå flere komplette produkter som er ferdig testet og kan gå rett ut i feltet, forteller direktøren.
Midt under oljekrisen kjøpte Radøygruppen den 60 mål store tomten ved Mangerfjorden. – Kjøpet er viktig for å vise at vi har kapasitet, sier Ståløy. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen.
Vil utvide driften
Optimismen har også resultert i at selskapet forbereder seg på å utvide driften.
For en stund tilbake kjøpte de opp en havnetomt på 60 mål på Mangerøy, en liten kjøretur unna produksjonsverkstedene på Vetås. Nå er tomten planert ut, 105 meter dypvannskai ferdig og byggesøknaden sendt inn. Ståløy tror det kan bli aktuelt å utvide bedriften allerede til årsskifte, dersom prosjektene det nå jobbes med går i boks.
– Jeg tror oppdragsmengden vil øke ganske kraftig for oss som er igjen etter oljekrisen de neste årene. Kjøpet av tomten på Mangerøy er også viktig for å vise at vi har kapasitet.
Hinter om grønn energi
Ståløy tror familiebedriften vil måtte omstille seg mot mer grønn energi i årene som kommer. Han antyder at det er flere prosjekter på gang, men understreker at de fremdeles befinner seg i en tidlig fase.
– Vi har sett litt på bølgekraft og vindkraft. Vi er fremdeles i en tidlig fase, men vi vil nok rette oss mer mot grønn energi om fem til ti år, sier Ståløy.
Han tror bedriften blant annet kan bidra til å utvikle gode subsea-systemer til offshorevind.
– Etter hvert vil det nok være god økonomi i flytende havvind, og det kan gi oss mange muligheter, sier Ståløy.
Nyheten ble sluppet torsdag kveld og meldt av VG og NRK.
– Alt er jo stort i New York! Vi er stolte av at vi skal levere fornybar energi til minst en halv million familier i New York, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, til VG.
– Vi skal bygge mellom 60 og 80 vindturbiner, hver av dem opp mot 250 meter høye. Det er dobbelt så høyt som Oslo Plaza, og ikke langt unna tre ganger så høyt som Frihetsgudinnen. Vi forventer å investere i størrelsesorden 25 milliarder kroner i dette prosjektet, fortsetter han.
Ifølge NRK har Equinor foreslått å bygge turbinene på et område utenfor Long Island.
– Prosjektet vil bli det største havvindprosjektet under kontrakt i vår portefølje. Vi ser fram til å utvikle Empire Wind sammen med lokale myndigheter, lokalsamfunnene og industrien i USA, sier Eitrheim til kanalen.
Nyheten ble sluppet torsdag kveld og meldt av VG og NRK.
– Alt er jo stort i New York! Vi er stolte av at vi skal levere fornybar energi til minst en halv million familier i New York, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, til VG.
– Vi skal bygge mellom 60 og 80 vindturbiner, hver av dem opp mot 250 meter høye. Det er dobbelt så høyt som Oslo Plaza, og ikke langt unna tre ganger så høyt som Frihetsgudinnen. Vi forventer å investere i størrelsesorden 25 milliarder kroner i dette prosjektet, fortsetter han.
Ifølge NRK har Equinor foreslått å bygge turbinene på et område utenfor Long Island.
– Prosjektet vil bli det største havvindprosjektet under kontrakt i vår portefølje. Vi ser fram til å utvikle Empire Wind sammen med lokale myndigheter, lokalsamfunnene og industrien i USA, sier Eitrheim til kanalen.
Tidligere denne måneden varslet Sjømannsforbundet Sjøfartsdirektoratet om at de mente Hurtigrutens nyeste skip MS «Roald Amundsen» ville bryte loven langs sitt jomfrucruise langs norskekysten.
Saken bunnet i at skipet måtte innom to utenlandske havner under seilingen for å kunne seile langs norskekysten som NIS-registrert skip (se faktaboks).
Etter mye rabalder konkluderte Sjøfartsdirektoratet til slutt med at seilingen var i tråd med forskriften, etter at det ble klart at skipet skulle innom to tyske havner.
Å seile under NIS-flagg (Norsk Internasjonalt Skipsregister) innebærer at Hurtigruten slipper å betale norsk tariff til mannskapet, noe som dermed gir dem store besparelser. Forutsetningen er at skipene må innom minst to utenlandske havner under seilingene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Forskrift om fartsområde for passasjerskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS)
§ 7.Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner
a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske
havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner,
b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner,
c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner.
Kilde: Lovdata
Har planlagt to nye seilinger
Også i juni i fjor var Hurtigruten i hardt vær etter at Sjøfartsdirektoratet fastslo at Hurtigruten brøt loven under en seiling til Svalbard.
Den gang ble MS «Spitsbergen» registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister før det gikk fra kai i Bergen 19. mai. Denne turen gikk imidlertid kun innom fem havner langs den norske fastlandskysten og videre til Svalbard, og brøt dermed forskriften.
Nå har Hurtigruten på nytt planlagt to ekspedisjonscruise langs norskekysten og til Svalbard med sine nye skip MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen».
Skipene skal imidlertid ikke innom utenlandske havner.
Maskinistforbundets mener de planlagte seilingene med MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» vil bryte forskriften, ettersom de to skipene seiler under NIS-flagg.
Anløper ikke utenlandske havner
De to seilingene Maskinistforbundet reagerer på er MS «Roald Amundsen» seiling som starter i Tromsø 21. juni, med anløp i Skarsvåg, og Bjørnøya, og MS «Spitsbergens» seiling fra Longyearbyen 17. august som anløper flere havner på Svalbard, Bjørnøya, Skarsvåg Sommarøya og Tromsø.
Skipene skal altså ikke innom utenlandske havner, slik NIS-forskriften krever.
Maskinistforbundet og Sjømannsforbundet opplyser til Sysla at de har vært i flere møter med Hurtigruten, LO Maritime og nærings- og fiskeridepartementet, senest 15. juli, der næringsminister Torbjørn Røe Isaksen deltok i et forsøk på å komme frem til en løsning på årets cruise.
På møtet ble det lagt frem et forslag fra LO Maritime og Norges Rederiforbund som innebar aksept for at Hurtigruten gjennomfører de planlagte seilingene under NIS-flagg, under forutsetning om at mannskapet lønnes med norsk tariff så lenge skipet seiler langs den norske fastlandskysten.
Dette kravet gikk Hurtigruten med på.
– Jeg hadde et møte med partene mandag denne uken. Da ble det inngått et kompromiss hvor vi ble enige om at Hurtigruten seiler under NIS på de to aktuelle seilasene i juli og august, men at rederiet betaler norske lønninger til sjøfolkene om bord når skipet går langs norskekysten. Alle partene på arbeidstaker og arbeidsgiversiden, unntatt Maskinistforbundet, var enige om dette. Vi skal møtes igjen over sommeren og diskutere langsiktige løsninger for å sikre at en slik situasjon ikke oppstår igjen, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en kommentar til Sysla.
Hurtigruten understreker på sin side at seilingene ble planlagt for mange år siden.
– Disse to seilingene har lagt ute for salg i mer enn to år. Hurtigruten er et norsk selskap som ønsker å seile på norsk flagg. Vi er glade for at vi i samarbeid med fagforeninger, nærings- og fiskeridepartementet og Rederiforbundet har funnet en løsning for de to seilingene i sommer, sier kommunikasjonssjef i Hurtigruten, Rune Thomas Ege, i en e-post til Sysla.
Støtter ikke forslaget
Maskinistforbundet stiller seg imidlertid ikke bak unntaket, selv ikke for et begrenset tidsrom eller to seilinger, slik situasjonen er i dette tilfellet.
– Etter vår oppfatning er ikke dette grunnlag for å sette regelverket til side. Å være med på en midlertidig løsning der man tar imot en slik foreslått lønn for noen dager mens skipet går mellom norske havner for å bryte med en slik viktig sak, er ikke aktuelt for Maskinistforbundet. Det er svært beklagelig at departementet tillater dette, sier administrerende direktør i Maskinistforbundet, Hege-Merethe Bengtsson.
– Dette er ikke en lønnskamp, men en kamp om arbeidsplassene og like konkurransevilkår for våre medlemmer. NIS-flagget ble ikke opprettet for å benyttes på kysten, og det foreligger regelverk som skal forhindre dette. Vi mener Hurtigrutens planlagte seilinger for 2019 bryter med dette svært viktige prinsippet og regelverket, sier Bengtsson til Sysla.
– Blir ikke akseptert en gang til
Johnny Hanssen i Sjømannsforbundet var til stede på møtet med nærings- og fiskeridepartementet, Hurtigruten og forbundene denne uken.
Hanssen sier Sjømannsforbundet fremdeles mener cruisene er i strid med NIS-forskriften, og at unntaket ikke betyr at forbundet aksepterer NIS generelt.
– Det burde være unødvendig at Hurtigruten på nytt setter seg i denne situasjonen med tanke på det som skjedde i fjor. Det burde ikke være noe problem for Hurtigruten å innrette seg etter forskriften når de er fullt klar over at de brøt den i fjor.
LO Maritime og Sjømannsforbundet understreket på møtet at ekspedisjonscruisene ville være i strid med NIS-forskriften så lenge ikke skipene går innom utenlandske havner, og at mannskapet har krav på norske lønns- og arbeidsvilkår slik seilasen er planlagt.
– Flertallet ble enige om at denne beslutningen var ekstraordinær, og ikke skal ha presedens for fremtiden. Dette blir neppe akseptert en gang til, sier Hanssen til Sysla.
Vil få på plass permanent løsning
– Vi anser det som svært alvorlig og uheldig at departementet aksepterer og går inn for en slik åpning for NIS langs kysten, skriver direktøren i Maskinistforbundet i et brev som er lagt ut på forbundets Facebook-side.
Maskinistforbundet opplyser videre at de har tatt til orde for en varig permanent løsning som vil bli diskutert etter sommeren.
– Vi vil fortsatt kjempe for å holde NIS borte fra norskekysten og løsninger der NIS får et permanent norsk innhold med tanke på bemanning, lønn og arbeidsvilkår, sier Bengtsson.
I dag er det begrensede sanksjonsmuligheter for overtredelse av fartsområdebestemmelsene. Nærings-og fiskeridepartementet opplyser at de har et lovforslag på høring som gir mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på fartsområdebegrensningene for NIS-registrerte skip.
Reiseruten til MS «Spitsbergen» viser at det NIS-registrerte skipet ikke skal innom utenlandske havner. Foto: Hurtigruten (skjermdump).
Tidligere denne måneden varslet Sjømannsforbundet Sjøfartsdirektoratet om at de mente Hurtigrutens nyeste skip MS «Roald Amundsen» ville bryte loven langs sitt jomfrucruise langs norskekysten.
Saken bunnet i at skipet måtte innom to utenlandske havner under seilingen for å kunne seile langs norskekysten som NIS-registrert skip (se faktaboks).
Etter mye rabalder konkluderte Sjøfartsdirektoratet til slutt med at seilingen var i tråd med forskriften, etter at det ble klart at skipet skulle innom to tyske havner.
Å seile under NIS-flagg (Norsk Internasjonalt Skipsregister) innebærer at Hurtigruten slipper å betale norsk tariff til mannskapet, noe som dermed gir dem store besparelser. Forutsetningen er at skipene må innom minst to utenlandske havner under seilingene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Forskrift om fartsområde for passasjerskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS)
§ 7.Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner
a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske
havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner,
b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner,
c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner.
Kilde: Lovdata
Har planlagt to nye seilinger
Også i juni i fjor var Hurtigruten i hardt vær etter at Sjøfartsdirektoratet fastslo at Hurtigruten brøt loven under en seiling til Svalbard.
Den gang ble MS «Spitsbergen» registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister før det gikk fra kai i Bergen 19. mai. Denne turen gikk imidlertid kun innom fem havner langs den norske fastlandskysten og videre til Svalbard, og brøt dermed forskriften.
Nå har Hurtigruten på nytt planlagt to ekspedisjonscruise langs norskekysten og til Svalbard med sine nye skip MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen».
Skipene skal imidlertid ikke innom utenlandske havner.
Maskinistforbundets mener de planlagte seilingene med MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» vil bryte forskriften, ettersom de to skipene seiler under NIS-flagg.
Anløper ikke utenlandske havner
De to seilingene Maskinistforbundet reagerer på er MS «Roald Amundsen» seiling som starter i Tromsø 21. juni, med anløp i Skarsvåg, og Bjørnøya, og MS «Spitsbergens» seiling fra Longyearbyen 17. august som anløper flere havner på Svalbard, Bjørnøya, Skarsvåg Sommarøya og Tromsø.
Skipene skal altså ikke innom utenlandske havner, slik NIS-forskriften krever.
Maskinistforbundet og Sjømannsforbundet opplyser til Sysla at de har vært i flere møter med Hurtigruten, LO Maritime og nærings- og fiskeridepartementet, senest 15. juli, der næringsminister Torbjørn Røe Isaksen deltok i et forsøk på å komme frem til en løsning på årets cruise.
På møtet ble det lagt frem et forslag fra LO Maritime og Norges Rederiforbund som innebar aksept for at Hurtigruten gjennomfører de planlagte seilingene under NIS-flagg, under forutsetning om at mannskapet lønnes med norsk tariff så lenge skipet seiler langs den norske fastlandskysten.
Dette kravet gikk Hurtigruten med på.
– Jeg hadde et møte med partene mandag denne uken. Da ble det inngått et kompromiss hvor vi ble enige om at Hurtigruten seiler under NIS på de to aktuelle seilasene i juli og august, men at rederiet betaler norske lønninger til sjøfolkene om bord når skipet går langs norskekysten. Alle partene på arbeidstaker og arbeidsgiversiden, unntatt Maskinistforbundet, var enige om dette. Vi skal møtes igjen over sommeren og diskutere langsiktige løsninger for å sikre at en slik situasjon ikke oppstår igjen, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en kommentar til Sysla.
Hurtigruten understreker på sin side at seilingene ble planlagt for mange år siden.
– Disse to seilingene har lagt ute for salg i mer enn to år. Hurtigruten er et norsk selskap som ønsker å seile på norsk flagg. Vi er glade for at vi i samarbeid med fagforeninger, nærings- og fiskeridepartementet og Rederiforbundet har funnet en løsning for de to seilingene i sommer, sier kommunikasjonssjef i Hurtigruten, Rune Thomas Ege, i en e-post til Sysla.
Støtter ikke forslaget
Maskinistforbundet stiller seg imidlertid ikke bak unntaket, selv ikke for et begrenset tidsrom eller to seilinger, slik situasjonen er i dette tilfellet.
– Etter vår oppfatning er ikke dette grunnlag for å sette regelverket til side. Å være med på en midlertidig løsning der man tar imot en slik foreslått lønn for noen dager mens skipet går mellom norske havner for å bryte med en slik viktig sak, er ikke aktuelt for Maskinistforbundet. Det er svært beklagelig at departementet tillater dette, sier administrerende direktør i Maskinistforbundet, Hege-Merethe Bengtsson.
– Dette er ikke en lønnskamp, men en kamp om arbeidsplassene og like konkurransevilkår for våre medlemmer. NIS-flagget ble ikke opprettet for å benyttes på kysten, og det foreligger regelverk som skal forhindre dette. Vi mener Hurtigrutens planlagte seilinger for 2019 bryter med dette svært viktige prinsippet og regelverket, sier Bengtsson til Sysla.
– Blir ikke akseptert en gang til
Johnny Hanssen i Sjømannsforbundet var til stede på møtet med nærings- og fiskeridepartementet, Hurtigruten og forbundene denne uken.
Hanssen sier Sjømannsforbundet fremdeles mener cruisene er i strid med NIS-forskriften, og at unntaket ikke betyr at forbundet aksepterer NIS generelt.
– Det burde være unødvendig at Hurtigruten på nytt setter seg i denne situasjonen med tanke på det som skjedde i fjor. Det burde ikke være noe problem for Hurtigruten å innrette seg etter forskriften når de er fullt klar over at de brøt den i fjor.
LO Maritime og Sjømannsforbundet understreket på møtet at ekspedisjonscruisene ville være i strid med NIS-forskriften så lenge ikke skipene går innom utenlandske havner, og at mannskapet har krav på norske lønns- og arbeidsvilkår slik seilasen er planlagt.
– Flertallet ble enige om at denne beslutningen var ekstraordinær, og ikke skal ha presedens for fremtiden. Dette blir neppe akseptert en gang til, sier Hanssen til Sysla.
Vil få på plass permanent løsning
– Vi anser det som svært alvorlig og uheldig at departementet aksepterer og går inn for en slik åpning for NIS langs kysten, skriver direktøren i Maskinistforbundet i et brev som er lagt ut på forbundets Facebook-side.
Maskinistforbundet opplyser videre at de har tatt til orde for en varig permanent løsning som vil bli diskutert etter sommeren.
– Vi vil fortsatt kjempe for å holde NIS borte fra norskekysten og løsninger der NIS får et permanent norsk innhold med tanke på bemanning, lønn og arbeidsvilkår, sier Bengtsson.
I dag er det begrensede sanksjonsmuligheter for overtredelse av fartsområdebestemmelsene. Nærings-og fiskeridepartementet opplyser at de har et lovforslag på høring som gir mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på fartsområdebegrensningene for NIS-registrerte skip.
Reiseruten til MS «Spitsbergen» viser at det NIS-registrerte skipet ikke skal innom utenlandske havner. Foto: Hurtigruten (skjermdump).
To og et halvt år etter at Aibel ble tildelt kontrakten av Equinor, ferdigstilte selskapet i forrige uke M40-modulen som skal installeres på Heidrun-plattformen i Norskehavet.
Den første av de to Aibel-modulene, H25, ble levert våren 2018. Torsdag blir den andre modulen kjørt over på lekter, klar for utskipning til Dvalin-feltet.
Gassbehandlingsmodulen skal installeres på Equinors Heidrun-plattform, hvor den skal ta imot produksjonsstrømmen fra de fire brønnene på Dvalin-feltet. Gassen sendes så videre til Polarled, som igjen går inn til gassterminalen på Nyhamna.
Utbygging av Dvalin-feltet i Norskehavet får grønt lys
Totalt veier modulen 3500 tonn. Hittil er det lagt ned cirka 3,5 millioner arbeidstimer i prosjektet, og på det meste har prosjektet hatt en bemanning på rundt 700 personer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aibels Dvalin-kontrakt
Aibel ble tildelt Dvalin-kontrakten i oktober 2016. Kontrakten har omfattet prosjektering, innkjøp, bygging og installasjon av to nye moduler, H25 og M40, til Heidrun-plattformen for å sikre at plattformen kan ta imot produksjonen fra Dvalin-feltet.
I tillegg har Aibel hatt ansvar for å rydde arealet på Heidrun. Aibel står også for integrasjonen av
modulene på plattformen.
Prosjekteringen er utført fra Oslo-kontoret, mens byggingen har foregått i Haugesund med støtte fra verftet i Thailand og lokale underleverandører. Aibels kunde er Equinor, mens operatør på Dvalin-feltet, Wintershall Dea, er sluttkunden.
Leverandørkontrakter på 1,4 milliarder
Dvalin har vært et stort prosjekt for Aibel, der selskapet har hatt ansvar for prosjektering, bygging, innkjøp og installasjon av de to nye modulene til Heidrun-plattformen.
Aibel har satt ut kontrakter til leverandører og underleverandører i prosjektet til en total verdi av 1,4 milliarder kroner, hvor mange lokale og norske firma har vært involvert.
– Det er veldig viktig for Aibel å få denne typen kompliserte prosjekter, og selv om vi ikke er helt i mål, er jeg mektig stolt over hva vi har klart å få til sammen med Equinor og leverandørene våre, sier prosjektleder Anders H. Nilsen i Aibel til Sysla.
Forrige uke ble Dvalin-modulen ført ut av. Foto: Øyvind Sætre/Aibel.
Tredoblet resultatet
Etter å ha tapt penger tre år på rad, pekte omsider pilene opp igjen for Aibel i 2017.
I 2018 omsatte selskapet for nærmere 7,3 milliarder kroner, noe som er en nedgang på drøye 1,1 milliarder fra året før.
I fjor satt imidlertid selskapet igjen med 424 millioner kroner før skatt, noe som nesten er en tredobling fra 2017. Ikke siden 2013 har selskapet levert et bedre resultat.
Tidligere denne uken ble det også kjent at Aibel sikret seg kontrakt med Equinor for nærmere 600 millioner kroner tilknyttet Gudrun-feltet, noe som vil engasjere rundt 160 personer fordelt på land og på installasjonen offshore.
Produksjonsstart til neste år
De kommende ukene starter arbeidet med å transportere og installere den enorme modulen på plattformen i Norskehavet.
Selve utskipningen vil etter planen skje i løpet av de neste to ukene, og er forventet å ta i underkant av en uke.
Produksjonsstart er forventet i november 2020.
Det bekrefter direktoratet overfor NTB.
Tillatelsen gjelder boring av en letebrønn i en blokk som ble åpnet i 2016 under den såkalte TFO-ordningen. Blokken ligger i Norskehavet utenfor kysten av Nordland, 83 kilometer sør for Røst og 50 kilometer nord for Træna.
Ifølge kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall er boreperioden på feltet planlagt i oktober og vil ta om lag 30 dager.
Miljøbevegelsen varslet kamp da søknaden fra det tyske oljeselskapet ble kjent i juni.
– Området er en del av økosystemet som er knyttet til Lofoten. Det er så nært Lofoten at et utslipp herfra vil havne i Vestfjordbassenget med katastrofale følger, sa Sigurd Enge i Bellona da.
Leder Odd Arne Sandberg i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har omtalt tildelingen som «alarmerende».
TFO står for «tildeling i forhåndsdefinerte områder». Blokkene ligger i områder nær planlagt og eksisterende infrastruktur og som er velkjente etter flere år med letevirksomhet.
