Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip, MS «Roald Amundsen», skal døpes i Antarktis.
Dåpen vil skje i starten av november under skipets ekspedisjonscruise til polområdet, skriver Hurtigruten i en pressemelding.
Dette blir første gang et skip døpes i Antarktis.
– Vi kan ikke tenke oss et bedre og mer passende å døpe et så unikt skip som MS Roald Amundsen, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.
MS «Roald Amundsen» er verdens første hybriddrevne cruiseskip, og la forrige onsdag ut på sin jomfrutur langs norskekysten.
Lørdag ankommer skipet Bergen.
Fakta
Forlenge
Lukke
MS «Roald Amundsen»
Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip
Registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)
Verdens første hybriddrevne cruiseskip
Bygget i 2019 ved Kleven verft
Bruttotonn: 20.889
Lengde: 140 m
Bredde: 23,6 m
Gjester: 530
Lugarer: 265
Mannskap: 151
Fart: 15 knop
Kritisert jomfrutur
Seilasen skapte mye rabalder etter at Sjømannsforbundet varslet Sjøfartsdirektoratet om at de mente cruiset var lovstridig.
Sjømannsforbundet mente seilasen ville være et klart brudd på bestemmelsene om at NIS-registrerte fartøy skal innom to utenlandske havner for å kunne føre passasjerer mellom norske havner.
Hurtigruten opplyste senere at de i løpet av jomfruturen skal innom den tyske havnen Cuxhaven, men Sjømannsforbundet mente likevel dette var i strid med forskriften ettersom anløpet ikke har vært annonsert og passasjerene ikke vil få anledning til å gå i havn.
Sjøfartsdirektoratet konkluderte imidlertid med at seilasen var i tråd med NIS-forskriften.
Skal seile Nordvestpassasjen
Hurtigruten har foreløpig ikke avslørt hvem som blir «Roald Amundsens» gudmor.
Etter jomfruseilingene langs norskekysten vil det NIS-registrerte skipet fortsette videre mot Svalbard, Island, Grønland og gjennom Nordvestpassasjen i kjølvannet av Roald Amundsens ekspedisjon.
Fra Alaska går ferden sørover langs vestkysten av USA og Sør-Amerika, før skipet skal seile i Antarktis fra november 2019 til mars 2020.
DOF er tildelt to kontrakter på britisk sokkel av Premier UK.
Det fremkommer i en børsmelding torsdag.
«Skandi Caledonia» er tildelt kontrakt før støttevirksomhet på to brønner og opsjon på ytterligere en brønn.
DOF sikrer seg langtidskontrakter
Kontrakten har oppstart i tredje kvartal, med en estimert varighet på rundt fire måneder.
DOF UK har også blitt tildelt kontrakt for borestøttetjenester med «Skandi Barra» av en ikke navngitt kunde, med planlagt oppstart i juli, skriver selskapet.
Verdien av kontraktene er ikke oppgitt.
Oslo Børs-noterte Borr Drilling har søkt det amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission (SEC) om børsnotering på New York-børsen.
Det kommer frem i en børsmelding onsdag.
Selskapet planlegger å innhente mellom 10 og 50 millioner dollar i forkant av børsnoteringen.
Borr Drilling opplyser i meldingen at de planlegger å gå på børs under navnet «BORR», men at selskapet vil fortsette under «BDRILL» på Oslo Børs.
Goldman Sachs og DNB Markets vil sammen stå for noteringen som er forventet ferdigstilt etter at SEC fullfører gjennomgangen.
Skepsisen er stor til vindkraftutbygging i de 98 kommunene som ligger i områdene som regnes for å være godt egnet til nettopp utbygging av vindkraft, ifølge en kartlegging Klassekampen har gjort.
I april la Olje- og energidepartementet forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land ut på høring. Hittil har 17 av kommunene svart. Alle ber om at områder i deres kommune holdes utenfor planene.
Kun tre sier ja
På spørsmål fra avisen til de resterende kommunene sier 44 av ordførerne nei til utbygging, tre sier ja og seks ordførere har ikke bestemt seg. Det mangler opplysninger om holdningen til 12 ordførere.
Leder i Landssammenslutningen av Norske Vindkraftkommuner, Fitjar-ordfører Wenche Tislevoll (H), mener årsaken til de negative holdningene er at ingen politikere tør å si noe annet enn nei rett før kommunevalget.
– De har blitt en massiv folkebevegelse av turlag og miljøorganisasjoner mot vindkraft. Informasjonen er også veldig ubalansert, sier hun.
Hvorfor er det i hovedsak utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden? Det har vært tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Equinor, Korea National Oil Corporation (KNOC) og det koreanske kraftselskapet Korea East-West Power (EWP) har etablert et konsortium til å utvikle det flytende havvindprosjektet Donghae 1 utenfor Ulsan i Sør-Korea.
Det skriver Equinor i en pressemelding.
Konsortiet vil utvikle en flytende vindpark på 200 MW i nærheten av Donghae naturgassfelt som opereres av KNOC utenfor kysten av Ulsan i Sør-Korea.
Kan bli verdens største
Dersom prosjektet realiseres vil havvindprosjektet i Donghae bli verdens største flytende havvindpark, over dobbelt så stort som Hywind Tampen-prosjektet på norsk sokkel.
-Et flytende havvindprosjekt på denne størrelsen kan bidra til å gjøre flytende havvind enda mer konkurransedyktig i fremtiden, sier Bull i pressemeldingen.
Mulig oppstart i 2022
Byggingen av den flytende havvindparken kan starte i 2022, med mulig produksjonsoppstart i 2024, avhengig av resultatene fra mulighetsstudien, skriver selskapet.
– Vi er svært fornøyd med å være en del av partnerskapet som skal jobbe for å realisere den første flytende havvindparken i Asia, sier Stephen Bull, direktør for vindkraft og karbonfangst i Nye energiløsninger i Equinor.
Equinor har tildelt Subsea 7 en kontrakt for installasjon og dykketjenester på Europipe II, samt rørledninger på feltene Heimdal og Statfjord.
Det skriver Subsea 7 i en børsmelding onsdag.
Selskapet skriver det er snakk om en «betydelig» kontrakt, og anslår at den har en verdi mellom 50 og 150 millioner dollar.
Det tilsvarer mellom 432 millioner og 1,3 milliarder kroner.
Les også: Milliardkontrakt til Subsea 7
Kontrakten gjelder konstruksjon og installasjon av oljerør-manifolder på rørledninger ved Oseberg-feltet, Heimdal-feltet og gassledningen Europipe II.
Prosjektledelse og detaljert prosjektering vil påbegynnes umiddelbart i Stavanger.
Installasjoner vil begynne i 2020, og fortsette i 2021 og 2022, skriver selskapet.
– Jeg vil si det er trygt å velge en oljeutdannelse. Selv om det er mye grønn energi, antar vi at i 2050 vil 40 prosent av energimiksen være olje og gass, sier Øystein Arild, instituttleder for energi- og petroleumsteknologi til E24 som først omtalte saken.
Flere får jobb
Antallet søkere til petroleumsrelaterte utdanninger ved UiS har økt siden 2018 med 17 prosent til bachelor- og femårige utdanninger og med 1,5 prosent til de toårige masterutdanningene. Det viser nye tall fra Samordna Opptak.
– Det er fortsatt få som søker seg til denne bransjen i forhold til 2013, men vi ser at det begynner å gå oppover i petroleumsbransjen og at stadig flere får jobb, sier Jan Kristian Mellum, næringslivansvarlig i linjeforeningen Petroil ved UiS til Aftenbladet.
Mellum er optimistisk på vegne av de fremtidige studentene, og mener bransjen er i medvind.
Equinor: – Kommer til å trenge dyktige folk
Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen forteller at de syns det er positivt at søkertallene på petroleumsutdanninene er på vei opp.
– Vi forventer at opp mot halvparten av de som i dag er ansatt i Equinor vil gå av med pensjon i løpet av de neste ti årene. Vi kommer til å trenge dyktige folk både for å erstatte dem som forlater selskapet, og for å hente inn ny kompetanse i årene som kommer, sier Glad Pedersen til Aftenbladet.
Les også: Aldri før har så mange søkt maritime utdanninger
Langt færre søkere
I 2013 hadde UiS 273 søkere som hadde ingeniørutdanningen i petroleumsteknologi som førstevalg, 200 som hadde petroleumsteknologi og 116 som hadde industriell økonomi og petroleumsteknologi som førstevalg.
I 2019 var disse tallene henholdsvis 49 søkere på ingeniørutdanning innen petroleumsteknologi og 21 på petroleumsteknologi.
Arild tviler på at søkertallene vil komme opp på samme nivå som i 2013, og forteller til E24 at han mener én av grunnene er et økt fokus på det grønne skiftet som gjør at mange vegrer seg for å søke inn på en oljerelatert utdanning.
Utdannelsen skifter navn
Institutt for energi- og petroleumsteknologi har søkt om å endre navnet på utdanningen fra «petroleumsteknologi» til «energi- og petroleumsteknologi», og endringen skal etter planen iverksettes fra høsten 2020.
Dette vil også medføre justeringer i strukturen på studiet, forteller Arild til Aftenbladet.
– Vi tar ut noen av de klassiske peteoleumsteknologi-emnene fra studieplanen, og erstatter dem med energiteknologi. Der skal studentene lære om prinsippene for energiformer foruten olje og gass. I tillegg har vi laget nye valgfag for femte semester på bachelorgraden, hvor studentene som ønsker det kan få faglig fordypning i energiteknologi, sier Arild.
Det aktuelle solkraftverket på 54 MW skal bygges i Boguslav, sør for den ukrainske hovedstaden Kiev.
Totalt har Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) stilt én milliard kroner i garanti for en rekke solprosjekter i Ukraina i 2019. Ukraina vil på sikt fase ut sine gamle atomkraftverk, der enkelte er like gamle som Tsjernobyl.
Det norske solkraftselskapet Scatec Solar offentliggjorde i en børsmelding mandag at langsiktig lånefinansiering til anlegget i Boguslav nå er på plass. GIEK opplyser at de stiller med 14,3 millioner euro tilsvarende 145 millioner kroner i lånegarantier til selskapet, som skal bygge og eie solparken.
Equinor har kjøpt 11.020.000 aksjer i Scatec Solar
– Sterkere relasjon
Også den nederlandske utviklingsbanken FMO og europeiske Green for Growth Fund (GGF) bidrar til finansieringen.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener at relasjonen mellom Norge, Ukraina og Europa har blitt sterkere gjennom denne avtalen.
– Ukraina jobber aktivt og målbevisst med sin Europa-tilpasning, blant annet for å komme nærmere EUs energistandarder. Da trengs flere, renere energikilder. Norske Scatec Solar har unik kompetanse på bygging og drift av solprosjekter, og har prosjekter i en rekke markeder i utlandet, sier Røe Isaksen.
GIEK har garantert for Scatec Solars prosjekter i flere verdensdeler de siste årene, inkludert Sør-Afrika, Egypt, Brasil, Malaysia og Honduras.
Archer er tildelt kontrakt av OMV Taranaki Limited for boretjenester ved bruk av riggen «Archer Emerald».
Det opplyser selskapet i en børsmelding mandag.
Kontrakten inkluderer boretjenester, materiell, utstyr og personell.
Kontrakten gjelder for fem brønner med to enbrønnsopsjoner på OMVs plattform Maui A utenfor New Zealand.
Fastkontrakt er estimert til elleve måneder, med ytterligere fem måneder for opsjonene.
Riggen vil gå fra Norge til New Zealand, etter en periode hvor riggen blir gjort klar for drift igjen.
Forventet oppstart er 1. mars 2020, opplyser selskapet.
Mannen ble truffet i hodet av skyvearmen i palleteringsmaskinen på fiskemottaket Global Egersund 5. oktober 2017, skriver Økokrim i en pressemelding.
En arbeider hadde manipulert sikkerhetsanordningen på to dører slik at pakkemaskinen registrerte at sikkerhetsdørene var i lukket posisjon.
Dermed kunne skyvearmen komme i bevegelse når det var personer inne i maskinen hvis den sto i «automatisk» posisjon.
Fiskemottaket ble dermed også bøtelagt for brudd internkontrollforskriften, og har vedtatt boten på totalt 1,35 millioner kroner.
Saken har vært etterforsket av Sørvest politidistrikt og Økokrim, men selskapet vedtok ikke oppreisningskravet på 150.000 kroner hver til avdødes kone, sønn og mor.
