Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem onsdag.
Konsernet, som driver befraktning gjennom mindre tørrlastskip, oppnådde den høyeste omsetningen i selskapets historie i 2019.
Brutto driftsinntekter endte på 276,7 millioner euro, noe som er en liten økning fra 274 millioner euro i 2018, som også var et rekordår for selskapet.
Samtidig har driftskostnadene sunket fra 102 millioner euro i 2018 til 96 millioner euro i 2019.
Rekordstor flåte
Resultatet sank imidlertid noe i fjor, og endte på 19 millioner euro, ned fra 20,7 millioner euro året før.
Rederiet har aldri før eid flere skip. For øyeblikket opererer Wilson 112 skip, hvor 90 er eiermessig kontrollert.
Tørrlastrederiet har også inngått avtale om kjøp av fire skip som overtas innen utgangen av februar 2020, skriver selskapet i meldingen.
Frykter Brexit og Corona-virus
Selskapet mener usikkerheten rundt effektene av Brexit, Corona-viruset og generell lav industriproduksjon i Europa kan medføre lavere etterspørsel etter industriprodukter det neste året.
Samtidig ser bergensrederiet et høyere ratenivå for kontraktsfornyelser i 2020 enn for 2019, og mener grunnlaget for å bedre driftsresultatet i 2020 er tilstede.
Styret foreslår et utbytte for 2019 på 0,60 kroner pr. aksje.
The post Wilson med nytt rekordresultat appeared first on SYSLA.
– Økt produksjon av fornybar energi er avgjørende for å stoppe klimaendringene. Vannkraften er vår viktigste og mest fleksible fornybarkilde, men halvparten av produksjonen har rundet 50 år og nærmer seg teknisk levealder, heter det blant annet i brevet, som er undertegnet LO, NHO, Energi Norge, Bellona, Zero og en rekke andre organisasjoner.
– Det haster med å legge til rette for en videreutvikling av vannkraften, heter det videre i brevet.
Skjerme for skatt
For å stimulere til mer vannkraftproduksjon i Norge og oppgradering av eksisterende anlegg, presenteres to konkrete tiltak. Regjeringen bes skjerme normal avkastning i det enkelte kraftverk fra grunnrenteskatt.
– Dette er et effektivt virkemiddel for å få modernisert norske vannkraftverk, står det i brevet.
Les også: Regjeringen dropper omstridt kraftskatteforslag
Grunnrenteskatt er en skatt på ekstra overskudd et selskap får gjennom å få en eksklusiv rett til å utnytte fellesskapets naturressurser. Kraftbransjen selv mener det er innretningen av dagens grunnrenteskatt som hindrer investeringer.
Vil beholde inntekter
Det andre regjeringen bes gjøre, er å beholde ordninger som gir vertskommunene og -fylkene direkte inntekter fra vannkraften.
Brevet til regjeringen vil bli overlevert til finansministeren ved første mulighet og kommer i kjølvannet av at regjeringen kunngjorde at den legger bort forslagene fra kraftskatteutvalget om endringer av vannkraftskatten onsdag. Utvalgets forslag om å ta fra kommunene de direkte inntektene møtte kraftig motbør.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener at vannkraftsbeskatningen fungerer godt slik den er utformet i dag.
– Utvalget har pekt på noen forbedringspunkter, men forslagene har ikke fått støtte i høringen. Dagens system oppfyller viktige krav til beskatning av en fellesressurs som gir grunnrente, og så vurderer vi innretningen på skattesystemet hvert år i statsbudsjettet, sier han i en kommentar til NTB.
Fremdeles utfordring
Kort etter kunngjøringen ba Jonas Gahr Støre (Ap) regjeringen sette i gang med å finne svaret kraftskatteutvalget skulle gi: Hvordan det skal bli lønnsomt å ruste opp kraftverkene.
Energi Norge skriver i en epost til NTB at de støtter regjeringens beslutning om å droppe skatteforslagene, men understreker at å legge bort forslagene overhodet ikke løser vannkraftens skatteproblem.
The post LO og NHO ber regjeringen om tiltak for vannkraft i Norge appeared first on SYSLA.
Opphoggingen skjer ved anlegget Sök Denizcilik som ligger i industriområdet Alia?a i Tyrkia. Dette er et verft som er godkjent for opphogging og resirkulering i henhold til EUs Ship Recycling Regulations, skriver Stavanger Aftenblad.
Verftet er ett av relativt få som er godkjent, ifølge Ingrid Bjørdal, direktør for organisasjonsutvikling og compliance i Norsk Gjenvinning.
– Nå som hogging og gjenvinning har påbegynt, vil Norsk Gjenvinning fortsette å følge verftet opp med inspeksjoner, jevnlige møter og rapportering, sier Bjørdal.
Skipet har fått mye oppmerksomhet i mediene de siste årene, og dette er ikke uten grunn.
Hoggingen startet i midten av januar, og er godt i gang, ifølge Ingrid Bjørdal, direktør for organisasjonsutvikling og compliance i Norsk Gjenvinning. Foto: Norsk Gjenvinning/Sök Denizcilik
Oljesøl i Tyrkia
Miljødirektoratet ga samtykke til at Harrier skulle eksporteres til Tyrkia i juni 2018, og Norsk Gjenvinning tok på seg ansvaret for eksporten av skipet.
– Skipet ankom Tyrkia til avtalt tid og planen var at opphoggingen skulle starte en liten stund etter ankomst. Dessverre gikk ikke det etter planen, sier Bjørdal.
Da skipet ankom tyrkisk farvann, forårsaket skipet et oljesøl. Tyrkiske myndigheter bøtela eierne, Wirana Shipping, ca. 44 millioner kroner for oljeutslippet og tilhørende opprydningsarbeid.
– Norsk Gjenvinning ser alvorlig på utslippet fra Harrier.
Norsk Gjenvinning er ikke part i saken angående oljesøl, og har ifølge Bjørdal kun ansvar for å følge opp selve opphoggingen og resirkuleringen av skipet og sikre at regler knyttet til HMS, arbeidsvilkår, miljø og forurensning er ivaretatt.
Les også: Teekay-tanker endte på verstingstrand i Bangladesh
Forsøk på ulovlig opphogging
22. februar 2017 seilte Harrier, som den gang het Tide Carrier, fra Kvinnherad i Vestland. Skipet kom imidlertid ikke langt før det fikk motorhavari utenfor Jærkysten. I mer enn ett år lå skipet i arrest i Farsund, til innbyggernes fortvilelse.
I mellomtiden fant miljødirektoratet bevis på at skipet var på vei til ulovlig skipsopphogging.
Dette er første gang Norge stoppet, arresterte og straffet et rederi som har forsøkt å vrake et skip på ulovlig vis. Foto: Norsk Gjenvinning/Sök Denizcilik
Fakta
Forlenge
Lukke
Lover for opphogging av skip
Skip som oppholder seg i norsk farvann må ha godkjenning av miljødirektoratet for å sendes til strandhugging i andre land på lovlig vis.
Dersom skip hogges på strender som ikke er EU-godkjente, og skipene har seilt under norsk flagg eller EU-flagg eller vært i EU farvann da opphogging ble bestemt er dette ulovlig.
Eierne ble anmeldt for forsøk på ulovlig eksport av skip og forsøk på eksport av store mengder oljeholdig avfallsvann som var fylt på tankene mens skipet hadde ligget i opplag.
Eierne av skipet, Singapore-selskapet Wirana Shipping, forsøkte å sende skipet til Gadani i Pakistan. Gadani er verdens tredje største vrakingsområde for skip.
Wirana Shipping godtok sin dom for smugling av skipet, og betalte sju millioner kroner til norske myndigheter.
Les også: Økokrim har tatt ut tiltale mot Georg Eide
Norsk reder tiltalt i saken
Den norske rederen Georg Eide solgte Harrier til Julia Shipping i 2015, et postboksselskap knyttet til Wirana Shipping.
Han er tiltalt for å ha bidratt til forsøket på smugling av skipet til Pakistan, og for å lagt til rette for at skipet kunne legge fra kai uten de nødvendige tillatelsene.
Eide må møte i Sunnhordland tingrett i april.
The post Nå hogges «Harrier» opp i Tyrkia appeared first on SYSLA.
På et allmøte i Sund Laksepakkeri fikk de ansatte beskjeden om at selskapet vil begjære seg konkurs.
De fleste arbeiderne er fra Polen. En tolk oversatte løpende.
– Vi ser ikke noe annet valg enn konkurs, sa medeier Eva Solhaug til forsamlingen.
Hun er en av tre eiere som etablerte Sund Laksepakkeri i 2018. Det skjedde i etterkant av konkursen i det forrige selskapet som drev med fiskeforedling på Skaganeset på Sotra.
Styreleder Kjersti Solberg (til v.) og styremedlem Eva Solhaug i Sund Laksepakkeri startet opp i 2018. Nå vil de slå seg konkurs. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Nå havner også det nye selskapet i skifteretten. Onsdag vil en advokat møte i retten og begjære selskapet konkurs, opplyser Solhaug.
Krav på 20 millioner kroner
I fjor sommer ble Sund Laksepakkeri og Sund Laks dømt i Bergen tingrett til å betale nesten 20 millioner i erstatning og advokatutgifter til 45 polske arbeidere.
Selskapet har anket avgjørelsen, og saken skal opp for lagmannsretten i april.
Retten mente selskapet diskriminerte de fagorganiserte i det tidligere driftsselskapet Norce Productions. Ingen av de fagorganiserte fikk jobb i det nye selskapet.
– Dommen har ført til at leverandører har trukket tilbake leverandørkreditten. Det gjør det vanskelig for selskapet å betale regningene sine, sier Eva Solhaug til BT.
– Er denne konkursen en måte å slippe å betale kravet til de tidligere ansatte?
– Hva skulle vi betalt med? Vi har jo ikke midler, sier Eva Solhaug.
Les også: Lakseselskap må betale nær 20 millioner i erstatning til 45 arbeidere
I dag er det rundt 90 ansatte på fabrikken sør på Sotra som jobber med slakting, filetering og pakking av laks. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Sekkingstad vil drive videre
Sund Laksepakkeri holder til i lokalene til Sekkingstad AS. Sekkingstad ønsker å drive fabrikken på Skageneset videre. Dette fikk de ansatte vite på allmøtet tirsdag.
– Dersom utviklingen går som jeg vil, vil bostyreren i konkursboet drive virksomheten videre et par dager, og etter det vil alle ansatte få tilbud om jobb hos oss, sa administrerende direktør Even Hopland i Sekkingstad AS på allmøtet.
Verken Kjersti Solberg i Sund eller Even Hopland i Sekkingstad ser for seg at kravet på 20 millioner vil bli overført til et eventuelt nytt selskap som Sekkingstad oppretter.
– Du kan ikke drive et selskap som starter med 20 millioner kroner i minus, sier Hopland og legger til at han ikke ser en risiko for at kravet kan bli videreført til et eventuelt nytt selskap.
Jobber i turnus
Sund Laksepakkeri har i dag 90 ansatte. De aller fleste er ikke bosatt i Norge, og pendler mellom Norge og sine hjemland. De jobber en turnus med fem uker på jobb og tre uker fri.
Les også: 45 tidligere ansatte saksøker Sund Laksepakkeri: – Vi vil ha rettferdighet
Sekkingstad har en plan om å beholde samme driftsmodell og betingelser for de ansatte hvis de tar over.
– Hva gjør at dette er liv laga når dagens selskap ikke klarer driften?
– Vi tror det er mulig å drive lønnsomt på Skaganeset. Det har vært mulig før. Men det har vært vanskelig å drive med en rettssak gående samtidig som vi skal slakte og foredle laks, sier Hopland.
– Har dere vurdert de risikoen for at dere også kan bli saksøkt av dem som gikk til sak mot Sund Laksepakkeri?
– Jeg kan ikke se på hvilket på grunnlag eller hvorfor de skulle velge å saksøke et annet selskap som starter opp. Det er ikke en risikovurdering vi gjør, sier Hopland.
Strammet inn
Etter at megling ikke førte frem mellom laksepakkeriet og de 45 polske arbeiderne i januar, begynte leverandørene å stramme inn.
– Nå ville de ha betalingen kontant og med én gang, før selskapet hadde rukket å tjene pengene. Vi har hatt denne dommen over oss. Det har gjort at leverandørene har fått angst etter at meglingen ikke førte frem, sier styreleder Kjersti Solberg.
Sekkingstad har tidligere gått inn og garantert for betalingene. Det har de sluttet med. Solberg har forståelse for at de ikke vil putte mer penger inn i Sund.
– Vi greier ikke å drive skikkelig med et slikt krav. Det er ingen som vil investere i oss eller putte noe mer penger i oss så lenge dette henger over hodet på oss, sier Solberg.
The post Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. appeared first on SYSLA.
I 2019 ble det solgt flere andeler av felt på norsk sokkel enn noen gang de siste fem årene, skriver DN. En gjennomgang revisjons- og rådgivingsselskapet PwC har gjort viser at det ble gjennomført 26 salg i fjor, mot 20 i 2018.
Forklaringen er at oljeselskapene kjemper for å få ned karbonutslippene og satse med på fornybar energi, mener PwC.
– Det er det grønne skiftet som har vært motoren for de store endringene vi ser på norsk sokkel, sier partner Daniel Rennemo i PwC i Stavanger.
Han viser til at det er oppkjøpsfond, som Hitecvision, som er de mest ivrige kjøperne. Rennemo forventer at dette vil fortsette – og også at oppkjøpsfond selger til oppkjøpsfond.
Han mener også at oljeselskapene vil ønske å selge andeler i felt med høyest CO?-utslipp, som er de eldste feltene på sokkelen.
The post – Det grønne skiftet gir flere salg av olje- og gassfelt appeared first on SYSLA.
Robothunden Spot skal gå rundt og lukte, lytte og se hva som skjer på produksjonsskipet «Skarv», om lag 210 kilometer ut i Norskehavet. Hunden kommer til på steder på produksjonsskipet som er vanskelig tilgjengelig.
Og i motsetning til mennesker blir den aldri sliten, skriver Aftenposten.
– De blir aldri trette. De har større evne til å tilpasse seg og samle data, sa Kjetel Digre i Aker BP til nyhetsbyrået Bloomberg.
Forrige uke ble robothunden vist frem på et PR-arrangement i Oslo i regi av Kjell Inge Røkkes Aker BP, som er operatør på Skarvfeltet.
Siden har historien om Spot som skal gå vakt på den norske FPSOen, gått verden over, blant annet i Kina, India og USA.
Bak ligger en teknologisk utvikling som nå går raskere enn tidligere anslått.
Robothunden Spot skal settes i arbeid på FPSO-fartøyet (floating, production, storage and offloading) «Skarv» i Norskehavet. Feltet kom i produksjon i desember 2012, og har en forventet levetid på 25 år, ifølge operatøren Aker BP. Foto: Aker BP
Spot holder vakt, Ada behandler søknader
Robothunden Spot, som er utviklet av selskapet Boston Dynamics, er et av mange eksempler på hvordan automatisering rykker inn i norsk arbeidsliv.
Den firebeinte robothunden Spot ble presentert som en av flere roboter og droner som Aker BP skal teste på Skarv-feltet.
Robotsystemene skal gjøre offshore-operasjonene tryggere, mer effektive og mer bærekraftige, skriver Aker BP i presentasjonen av sin nye medarbeider. For olje- og offshoreselskaper over hele verden vil dette være avgjørende i konkurransen om å kutte kostnader de neste årene.
Kjetel Digre i Aker BP har fått en ny medarbeider – robothunden Spot.Foto: Stian Lysberg Solum/ NTB scanpix
Hvor mange jobber vil Spot og andre roboter ta?
En tredjedel av norske arbeidsplasser kan bli borte frem til 2030, anslo en rapport laget for Kunnskapsdepartement i 2015. I høst konkluderte Teknologirådet at hver tredje jobb i Norge vil bli påvirket av utviklingen.
På den andre siden viser en stadig lavere arbeidsledighet at frykten for at roboter tar folks jobber, har vært overdrevet, ifølge Verdensbanken.
Og en rapport fra OECD anslår at bare 5,7 prosent av jobbene i Norge vil forsvinne, mens 25,7 prosent av arbeidsplassene vil bli betydelig forandret.
Tallene kan tyde på at norsk arbeidsliv allerede er så effektivisert, at langt færre jobber står i fare sammenlignet med andre OECD-land.
Bildet er en skjermdump fra lanseringen av robothunden Spot i høst. Roboten leveres av selskapet Boston Dynamics. Foto: Boston Dynamics
Lukter gasslekkasje og lytter etter maskinfeil
Robothunden Spot har sensorer og kameraer, som blant annet kan oppdage gasslekkasjer eller tilløp til brann (se video under).
Den kan også høre hva slags lyder som maskiner og utstyr på plattformen lager. Dataene som Spot samler inn, kan analyseres for å oppdage om noe er galt, skriver Tek.no og Computerworld.
En populær video som ble laget da roboten ble lansert i høst, viser hvordan Spot har lært å åpne dører ved å dra ned håndtaket, og raskt legge en pote i dørsprekken.
Da bladet Verge testet robothunden i september, fikk journalistene beskjed om å holde seg to meter unna for ikke å bli truffet, for eksempel hvis den skulle snuble i trapper.
Robothunden skal inntil videre bare operere i miljøer hvor det ikke er andre mennesker.
The post Robothunden Spot har fått fast jobb på Skarv-feltet appeared first on SYSLA.
Mandag presenterte Nærings- og fiskeridepartementet hvem som får støtte gjennom «katapult-ordningen».
Ordningen bidrar med økonomisk støtte til nasjonale testsentre over hele landet som skal hjelpe norske bedrifter å utvikle nye produkter.
På den måten skal «katapult-sentrene» legge til rette for nyskapende og konkurransedyktige næringer i Norge.
Totalt er det fem testsentre som til sammen får tildelt 130 millioner kroner.
Flytende vindturbiner
Sustainable Energy på Stord er et av sentrene som nå får 45 millioner kroner. Senteret tester fornybare energisystemer, og ble nylig valgt ut som testsenter for et større prosjekt med en ny type flytende vindturbiner i samarbeid med blant andre Shell.
De nye vindturbinene er ventet å bli vesentlig billigere enn eksisterende løsninger, både på grunn av konstruksjonen, materialvalgene og enklere produksjons-, monterings- og installasjonsprosesser, ifølge testsenteret.
Også testingen av brenselcellene til Eidesvik-skipet «Viking Energy», som skal bli verdens første utslippsfrie offshorefartøy, skal utføres ved senteret på Stord.
I Bergen er Ocean Innovation tildelt støtte på 32 millioner kroner. Her tilbys blant annet utstyr til testing innen fiskebiologi og vannkvalitet.
De tre resterende sentrene får 53 millioner kroner til sammen. Disse er lokalisert i Grimstad, Raufoss og Ålesund og tilbyr kompetanse henholdsvis innen materialutvikling, produksjonsteknologi og digitale verktøy.
– Vi gir 130 millioner kroner til katapult-sentrene for at de kan teste ut ny kunnskap og teknologi, som gjør at norske bedrifter kan lykkes i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø.
Katapult-ordningen blir finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet og håndteres av Siva i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
The post Fornybar-senter på Stord får 45 millioner kroner appeared first on SYSLA.
Tall fra SSB viser at naturgasseksporten gikk ned hele 31,7 prosent i perioden. Nedgangen skyldes langt lavere gasspriser og redusert volum.
Norge eksporterte varer for totalt 79,9 milliarder kroner i januar. Samlet importverdi lå på 58,8 milliarder kroner i samme måned, dette ga Norge et handelsoverskudd på 21,2 milliarder kroner.
Overskuddet er nær fem milliarder kroner lavere sammenlignet med januar 2019.
Eksportverdien for råolje utgjorde 23,6 milliarder kroner i januar, dette tilsvarer en økning på 13 prosent fra året før.
Prisen per fat råolje lå på 567 kroner i januar i år, 57 kroner mer sammenlignet med samme periode i 2019.
Fastlandseksport beløp seg til 39,6 milliarder kroner, 2,9 milliarder kroner mindre enn samme måned i fjor. Mesteparten av nedgangen forklares med en høy utførselsverdi for spesialfartøy i januar 2019.
Varegrupper med økt verdi i januar var fiskeprodukter som laks, sild, makrell og ørret. Eksportverdien for fersk hel oppdrettslaks i januar utgjorde 5,4 milliarder kroner.
The post Nedgang for norsk eksport i januar appeared first on SYSLA.
De tar kullet først. Men når EU skal bli klimanøytralt, går det ikke lang tid før flomlyset vendes mot gass.
EU har startet arbeidet med en tiltakspakke som skal legge forholdene til rette for rask avkarbonisering av gassmarkedet. Fossil naturgass skal ut, mens «rene» gasser med lave eller ingen klimautslipp skal inn.
Samtidig skal totalt gassforbruk kraftig ned, også når lavutslippsgassene tas med i regnskapet.
Omdøpt
I Brussel har arbeidet med pakken allerede pågått i flere år. Men initiativet har endret karakter underveis.
Det som opprinnelig ble omtalt ganske enkelt som «gasspakken», ble fjor døpt om til «avkarboniseringspakken». Samtidig varslet EU-kommisjonen at pakken ville bli mer omfattende enn man hadde trodd.
Så tiltrådte Ursula von der Leyen som ny kommisjonssjef, og storsatsingen «Europeisk grønn giv» ble lansert. Det førte til at planen måtte justeres enda en gang.
Gasspakken er nå tenkt som en integrert del av den grønne given. De første elementene bli rullet ut i løpet av året.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fakta om «Europeisk grønn giv»
«Europeisk grønn giv» er EU-kommisjonens forslag til veikart for klima- og miljøpolitikken i EU fram mot 2050.
EU-kommisjonen foreslår et mål om klimanøytralitet i EU innen 2050.
Kommisjonen foreslår også en skjerping av 2030-målet til 50 eller 55 prosent. Dagens mål er et kutt i utslippene av klimagasser på 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030.
Planen inneholder i tillegg forslag til tiltak for å få ned annen forurensning og sikre naturmangfoldet.
Kilde: EU-kommisjonen
Gassen skal erstattes
Et avgjørende grep blir å fortrenge naturgass med lavutslippsalternativer som biogass, syntetisk gass og hydrogen.
Slike gasser kan enten blandes med naturgass eller brukes i stedet for naturgass. EU-kommisjonens beregninger tyder på at lavutslippsgassene innen 2050 kan dekke fra 30 til nærmere 70 prosent av det totale gassforbruket, opp fra mindre enn 5 prosent i dag.
Parallelt med dette skal EU gjøre seg mindre avhengig av gass til oppvarming i bygninger. Elektrisk kraft og alternativer som fjernvarme skal dekke mer og mer av behovet.
Smart sektorintegrering
En strategi for såkalt smart sektorintegrering skal legges fram allerede før sommeren. Her er det ventet at Kommisjonen vil varsle en omfattende revisjon av det juridiske rammeverket for gassmarkedene.
Et hovedspørsmål blir da hvordan ulike sektorer kan kobles sammen for å gjøre energisystemet mer effektivt. Batterier i elbiler skal kunne brukes til lagring, overskuddsvarme fra datasentre til oppvarming av boliger, og elektrisitet fra fornybar kraft til produksjon av grønt hydrogen.
Samtidig må gassrørnettet oppgraderes og bygges om slik at det kan benyttes til nye oppgaver når naturgass fases ut.
Nye budsjettregler
Et annet spørsmål er hvordan EU skal bruke budsjettmidlene. Her har budskapet vært at EU i framtida må slutte gi støtte til fossile utbygginger. I stedet skal pengene brukes på infrastruktur som er forenelig med målet om klimanøytralitet.
EU-kommisjonen har derfor varslet en revisjon av den såkalte TEN-E-forordningen, som legger viktige føringer for pengebruken på feltet. Forslaget vil bli lagt fram innen desember.
Usikre prognoser
Det som er mer usikkert, er nøyaktig hvor raskt utfasingen vil skje.
Gasskraft har fortsatt en viktig rolle å spille i innsatsen for å fortrenge kullkraft, og det er ikke ventet store endringer i importen av naturgass til EU det nærmeste tiåret.
Naturgass kan også brukes som råstoff i produksjon av hydrogen, kombinert med CO2-rensing. Det kan potensielt veie opp for noe av fallet i gassimporten som er ventet på sikt.
Norge står i dag for omtrent en tredel av naturgassen som importeres til EU. Eksportinntektene lå i 2018 på nærmere 260 milliarder kroner.
Hva gass vil bety for norsk oljebransje i framtiden, og hvorfor oljeselskapene ikke vil lete etter gass, har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post EU forbereder utfasing av fossil gass appeared first on SYSLA.
I 2019 ble det solgt flere andeler av felt på norsk sokkel enn noen gang de siste fem årene, skriver DN. En gjennomgang revisjons- og rådgivingsselskapet PwC har gjort viser at det ble gjennomført 26 salg i fjor, mot 20 i 2018.
Forklaringen er at oljeselskapene kjemper for å få ned karbonutslippene og satse med på fornybar energi, mener PwC.
– Det er det grønne skiftet som har vært motoren for de store endringene vi ser på norsk sokkel, sier partner Daniel Rennemo i PwC i Stavanger.
Han viser til at det er oppkjøpsfond, som Hitecvision, som er de mest ivrige kjøperne. Rennemo forventer at dette vil fortsette – og også at oppkjøpsfond selger til oppkjøpsfond.
Han mener også at oljeselskapene vil ønske å selge andeler i felt med høyest CO?-utslipp, som er de eldste feltene på sokkelen.
The post – Det grønne skiftet gir flere salg av olje- og gassfelt appeared first on SYSLA.
