Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Her er mine utvalde:
CO?-utslepp frå el-produksjon i Europa ned 12 prosent
TOPPSAKA: Elektrisiteten i EU har aldri vore reinare, viser ei analyse publisert av tyske Agora Energiewende og britiske Sandbag. I 2019 fall kraftsektorens utslepp av CO? med 120 millionar tonn, eller 12 prosent. Den viktigaste forklaringa er at kolkraftforbruket gjekk kraftig ned i fjor, mens sol og vind opplevde vekst. Fornybardelen i EUs straummiks er var i 2019 på 35 prosent.
Bakgrunnen: Å gjere elektrisitetsproduksjonen fossilfri blir gjerne omtalt som energiomstillingas første kapittel. Derfor er funna til dei to tankesmiene så viktig. Samla gjekk kolkraftproduksjonen i EU ned med 24 prosent i 2019. Omtrent halvparten av dei 150 TWh med kolkraft som «forsvann» frå marknaden blei erstatta med fornybar energi, resten av gasskraft. Drivarane i skiftet er høgare priser for europeiske utsleppskvotar, som i 2019 vaka rundt 25 euro per tonn, fallande kostnader for vind og sol og politikk for kol-utfasing. Ved utgangen av 2019 hadde 15 EU-land fatta vedtak om å fase ut kolkraft. Bulgaria, Kroatia, Polen, Slovenia and Romania er dei einaste EU-landa som enno ikkje har gjort vedtak om utfasing.
Kor er konflikten? Det finst både drivkrefter og bremseklossar i EU. I Polens utkast til energi- og klimaplan som blei levert EU-kommisjonen i desember, kan ein til dømes lese at den polske regjeringa forventar at kolkraft vil utgjere 56 prosent av kraftmiksen i 2030, mot 75 prosent i 2019. Dette illustrerer kor krevjande det kan bli å få heile unionen om bord for ein strammare klimapolitikk – noko som vil måtte skje om Paris-avtalens mål skal nåast. Eit av funna i rapporten er at det kan bli naudsynt å styrke EUs kvotesystem (EU ETS) utover allereie vedtekne reformer. Mens dagens automatiske kvotereduksjon i EU ETS ligg på 1,74 prosent per år (2,2 prosent frå 2021), gjekk dei faktiske kvoteutsleppa i 2019 ned med 7,6 prosent, ifølgje utrekningane til Agora Energiewende/Sandbag. Nedgangen skuldast nesten berre endringane i kraftsektoren. Industriens utslepp gjekk sannsynlegvis berre ned med 1 prosent i 2019.
Kva skjer framover? Under overskrifta «European Green Deal» vil det framover kome framlegg til store politikkendringar i alle sektorar. 4. mars er datoen som peikar seg ut for når EU-kommisjonen vil presentere eit forslag til klimalov. Lova skal sikre målet om (netto) nullutslepp innan 2050. Dernest følgjer diskusjon om å heve utsleppsmålet fram mot 2030 – frå dagens 40 til 50/55 prosent. I analysen omtalt i denne saka kan ein lese at for å nå dagens 2030-mål må fornybardelen i EUs straummiks auke til 57 prosent dei neste ti åra. Det betyr at det at det framover må byggast ut 97 TWh med ny fornybar kraft per år – mot eit snitt i perioden 2010–19 på 46 TWh.
Vil du gå djupare? Les heile analysen til Agora Energiewende og Sandbag eller nøy deg med samandraget.
Støy rundt Johnsons COP26-lansering
Nyheita: Tysdag sparka Boris Johnson i gang britanes presidentskap for haustens klimatoppmøte i Glasgow (COP26). Men det som skulle bli ein offensiv klimamarkering har i staden blitt ein debatt om Johnsons kunnskap evne til å gjere COP26 til ein suksess. Det heile starta i førre veka då Claire O’Neill fekk sparken som Johnsons klimatoppmøte-sjef. Denne veka sendte ho eit ope brev til statsministeren med kraftig kritikk av Johnsons klimaleiarskap. Ifølgje O´Neill er regjeringas COP26-strategi «miles off track». Det er i skrivande stund ikkje klart kven som blir ny COP26-general, men presset mot Johnson aukar på å få ei snarleg avklaring. Truleg sikter Johnson mot ein meir profilert person. Eks-statsminister David Cameron skal ha takka nei til jobben.
Bakgrunnen: COP26 går av stabelen i Glasgow 9.–19. november. Det blir sagt å vere det viktigaste klimatoppmøtet sidan Paris. Målet er å tette gapet mellom det som til no er gitt av politiske lovnader om utsleppskutt, og det vitskapen seier trengst av tiltak for å halde temperaturstiginga «godt under» to gradar. Men COP26 blir også ein test på «nye» Storbritannias evne til utøve globalt leiarskap og klimadiplomati i toppklasse.
Klimaendringane gir færre humler
Nyheita: Ny forsking slår fast at klimaendringane påverkar humlene negativt. Hovudforfattar og forskar Peter Soroye frå University of Ottawa er sitert i The Guardian på at store humlepopulasjonar har forsvunne frå område som opplevd ekstra høge temperaturar.
Bakgrunn: Humler er svært viktig for pollinering, men det blir stadig færre av dei. Soroyes forskarteam har brukt data om 66 humleartar, som er samla inn i Nord-Amerika og Europa over ein 115 år lang periode, for å sjå korleis temperatur og nedbør har påverka utrydding og kolonisering av humler. Konklusjonen er nedslåande: nedgangen i talet på humler vil bli langt større om klimaendringane akselererer. Forskingsartikkelen til Soroyes et al. blei publisert 7. februar i tidsskriftet Science.
Pete Buttigieg seier nei til olje i Arktis
Nyheita: Pete Buttigieg har fått medvind i kampen om å bli demokratanes presidentkandidat etter det overraskande gode resultatet i primærvalet i Iowa tidlegare i veka. Men kva meiner den tidlegare ordføraren i South Bend, Indiana, om klimapolitikk?
Bakgrunn: Neste primærval skjer 11. februar i New Hampshire, der klima er den viktigaste saka for demokratanes veljarar. Onsdag denne veka var dei fleste kandidatane samla til debatt om nettopp klimaspørsmål – der kvar av dei fekk god tid til å legge fram sin politikk. Du kan sjå opptak frå arrangementet her (Pete Buttigieg frå 1:25:50). Men den beste oversikta over kva som skil kandidatane frå kvarandre i klimapolitikken finn du i dette dokumentet som New Hampshire Public Radio har publisert. Om Pete Buttigieg kan du mellom anna lese at han vil ta USA inn i Paris-avtalen (som resten av feltet), forby subsidiar for fossil energi, doble fornybarproduksjonen innan 2025 og – interessant for Noreg – arbeide gjennom Arktisk Råd for eit internasjonalt forbod mot oljeaktivitet i Arktis.
Ørsted størst i havvindmarknad i kraftig vekst
Nyheita: Det blei installert 3,5 GW med ny havvindkapasitet i Europa i fjor, skriv Wind Europe i ein nyleg publisert rapport om trendar og statistikk frå 2019. Danske Ørsted er den største aktøren.
Bakgrunn: Europa dominerer den globale havvindmarknaden med ein samla installert kapasitet ved utgangen av 2019 på 22 GW. Av dette står Storbritannia for 10 GW, Tyskland 7,5 GW og Danmark 1,7 GW. Med auksjonsprisar på 40–50 euro/MWh er havvind fleire stadar billegare enn nye kol-, gass- eller kjernekraftverk. Dei største havvindeigarane i Europa i dag er Ørsted (16 prosent), RWE (12 prosent), Vattenfall (7 prosent) og Macquarie Capital (7 prosent). Equinors marknadsdel er på 2 prosent. Financial Times publiserte tysdag kommentaren «Can Orsted be the first green energy supermajor?», som tek for seg Ørsteds vellukka transformasjon frå fossilt til fornybart selskap.
Denne spalta vart først publisert hos Energi og Klima.
The post Historisk fall for kolkraft over heile Europa appeared first on SYSLA.
Stavanger-baserte Teekay Norway er under politietterforskning og mistenkes for bevisst å ha sendt oljetankeren «Navion Britannia» til opphogging, såkalt beaching, til India.
Denne uken refererte Aftenbladet til Dagens Næringsliv som skrev at ytterligere to skip ble sendt til skipsopphogging i Along i India i 2019. «Alexita» (tidligere «Stena Spirit») og «Nordic Spirit» ble hogget opp i India i henholdsvis mai og juni 2019.
Les også: Teekay sendte flere skip til opphogging i India
Hogget i Bangladesh
Nå kan Aftenbladet avdekke at enda en oljetanker fra Teekay endte på skraphaugen i Asia, kort tid etter at selskapet solgte skipet. Søsterskipet til «Navion Britannia», «Navion Scandia», endte sine dager i Chittagong i Bangladesh i fjor. Veien fra Norge via salg, navnebytter og flaggbytte har likhetstrekk for tre av de fire skipene.
I 2019 la nemlig den gamle oljetraveren «Navion Scandia» ut på sin aller siste reis, denne gang til opphoggingsverstingen Chittagong i Bangladesh. Etter å ha gått trofast i mange år i oljetransport på norsk sokkel, hadde «Navion Scandia» sitt aller siste besøk ved Esso-raffineriet på Slagentangen i Vestfold i september 2018.
Skipet ble bygget i 1998 og opererte under Equinor-selskapet Navion inntil Statoil (nåværende Equinor) solgte sitt heleide shippingselskap til Teekay shipping i 2002. Prisen var 6 milliarder kroner.
Teekay bekrefter opphogging
Ingvild Sæther er direktør i Teekay Shipping Norway i Stavanger. Foto: Teekay
I begynnelsen av oktober 2018 var skipet innom Rotterdam, før skipet i november ble solgt fra Teekay til Monaco-baserte Scarlet Star Shipping Ltd. som er under selskapet International Andromeda Shippings vinger. Skipet skiftet navn til «Scarlet».
I slutten av januar 2019 ble skipet solgt videre til Prayati Shipping Ltd. I februar skiftet skipet navn til «S Scarlet» og byttet flagg til Palau-flagg. Prayati Shipping ligger under Pelmar Shipping som er knyttet til Best Oasis, et såkalt «cash buyer-selskap» som kjøper opp skip som skal til opphogging.
Skipet ble loggført utenfor Singapore, med oppgitt neste destinasjon Chittagong. I mars skiftet skipet navn til «Energy» og ble hogget opp i Chittagong.
Aftenbladet har kontaktet Teekay-direktør Ingvild Sæther i Stavanger og selskapets pressekontakt Axel Wiedenmann. Det er Wiedenmann som svarer skriftlig til Aftenbladet i en e-post, hvor han bekrefter at selskapet er klar over at «Navion Scandia» ble sendt til opphogging etter at skipet var ferdig på norsk sokkel og ble solgt fra Teekay.
– Navion Scandia ble solgt til en seriøs aktør som hadde til hensikt å bruke skipet på nye oppdrag i Europa og som forpliktet seg gjennom kontrakten til å følge våre regler dersom de skulle selge skipet videre. I ettertid har vi blitt klar over at skipet har endt opp i Bangladesh. Det er et brudd på avtalen og uakseptabelt. Da vi ble klar over at fartøyet hadde forlatt Europa, kontaktet vi selv relevante myndigheter og varslet om det vi oppfatter er et mulig brudd på internasjonale regler. Vi har tilbudt dem det vi har av informasjon i saken, skriver Wiedenmann til Aftenbladet.
Les også: Økokrim-rassia hos Teekay – etterforskes for dumping av oljetanker
– Klassisk eksempel
For Sigurd Enge, fagansvarlig for shipping i Bellona, er eksempelet med «Navion Scandia» helt klassisk når det gjelder veien til opphogging i Asia. Det er heller ikke uvanlig at skip tar noen oljelaster før de skrotes, slik at mellommennene, eller selskapene i dette tilfellet, optimaliserer verdien.
– Det å sende et skip til Chittagong er om mulig verre enn Alang. Flere dødsfall, mer barnearbeid, dårligere sikkerhet for arbeidere og verre håndtering av farlig avfall. Forurensing varierer fra verft til verft. Vi har registrert at noen verft har forbedret seg, men generelt er Chittagong hakket verre enn Alang i India, påpeker Enge og legger også til dette med forurensningsproblematikken.
– Ting skjer på en stand uten kontroll på utslipp fra tanker og skjærebrenning og så videre, sier han.
Sigurd Enge i Bellona. Foto: Bellona
Det har i årevis foregått opphogging av gamle skip på strender i Asia, og i land som India, Bangladesh og Pakistan. De to sistnevnte landene anses som verstingene i denne industrien, hvor skip sendes til strender og skjæres opp av et stort antall arbeidere med dårlig beskyttelse. Denne aktiviteten fører også med seg stor fare for utslipp av uønskede stoffer til miljøet.
Denne industrien kalles for «beaching» av skip og er i utgangspunktet ikke ulovlig. Imidlertid er det en del ulike regelverk som kan ramme selskaper som sende skip til hogging på strender. Dersom selskapet fra Norge gjør dette, kan det være brudd på forurensningsloven. For at dette skal være ulovlig må skipene hogges på strender som ikke er EU-godkjente, og skipene må ha seilt under norsk flagg eller EU-flagg eller ha vært i EU farvann da opphogging ble bestemt.
Opphogging på strender i Asia kjennetegnes av store arbeidsgjenger som utfører manuelt arbeid med dårlig beskyttelse. På dette bildet fra Chittagong i Bangladesh i 2009 jobber arbeiderne barføtt eller i sandaler. Foto: TNB Scanpix/Reuters
Uten at Bellonas Sigurd Enge kjenner til hele historikken etter at «Navion Scandia» ble solgt ut av Norge, mener Enge at alt tyder på at skipet ble solgt for skraping.
– Dette dreier seg om et norsk skip fra et rederi med hovedkontor i Stavanger, hvor alt tyder på at beslutningen om skroting er tatt i Norge. I denne sammenheng vil jeg påstå at handlingen er underlagt norsk lov, sier Enge.
– Salgene tåkelegger
Han understreker at salgene som skjer på kort tid, navnebytter og flaggbytte skal være med på å tåkelegge transaksjonene og slette spor underveis. Han minner om at dette også var tilfellet i den mye omtalte «Harrier»-saken.
– Det er denne atferden vi ønsker å stoppe med lovverket. Eksport av farlig avfall og EUs lov om resirkulering av skip gjelder i Norge også. EUs lov ble implementert rett før jul i 2018, så om de Teekay solgte skipet i november for å omgå en kommende paragraf eller lovverk, mener jeg Økokrim må finne ut av, sier Enge og legger samtidig til:
– Equinor og hele den norske petroleumsindustrien kaller norsk olje for verdens reneste. Da må de klare å kreve av rederne at de ikke skitner til strendene i Asia med skip som brukes på norsk sokkel.
Overfor Aftenbladet har Miljødirektoratet påpekt at det er ulovlig å eksportere skip til opphogging. Teekay hadde heller ikke i tilfellet med saken med «Navion Britannia», som nå er under etterforskning, søkt om samtykke til eksport. Miljødirektoratet mener derfor at skipets siste seilas til Alang i India har utgjort en ulovlig avfallseksport og anmeldte på bakgrunn av det Teekay til politiet.
Teekay på sin side har tilbakevist at selskapet har gjort noe ulovlig og vist til at selskapet ikke har noe å skjule. Nå bekrefter også Axel Widenmann til Aftenbladet at totalt tre skip ble hogget opp i India.
– Vi kan bekrefte at de øvrige skipene du nevner har blitt hogget opp og resirkulert ved verft som er godkjente for slikt formål i India, skriver Axel Widenmann, pressekontakt i Teekay, til Aftenbladet.
Det er saken om «Navion Britannia», som endte sine dager i India, som gjør at Teekay er under politietterforskning. Tre skip i oversikten nedenfor hadde virke på norsk sokkel, mens «Nordic Spirit» seilte i Brasil.
Slik var skipenes siste reiser
«Navion Scandia» ble hogget opp i Chittagong i Bangladesh. Foto: Teekay
«Navion Scandia»: Solgt fra Teekay i november 2018 til Scarlet Star Shipping Ltd. Skiftet navn til «Scarlet». Solgt videre til Prayati Shipping Ltd. Skiftet navn og byttet flagg og skiftet navn igjen før skipet ble skrotet i Chittagong i Bangladesh i mars 2019.
Teekay politietterforskes for ulovlig eksport av «Navion Britannia». Foto: Jon Ingemundsen
«Navion Britannia»: Etter å ha operert som oljetanker, lå skipet i Mekjarvik utenfor Stavanger til den 20. mars 2018. Deretter gikk ferden til Egypt, via Suezkanalen, og ankret opp i Sri Lanka den 23. april 2018. Her ble skipet solgt fra Teekay Norway til Karatal Shipping og byttet til Panama-flagg. Forlot Sri Lanka i slutten av juni. Seilte videre til Alang i India hvor skipet ankom 27. juli for opphogging.
«Stena Alexita» til kai ved Keppel Norway på Somaneset i Sandnes i 2010. Foto: Viktor Klippen
«Stena Alexita»: Hadde sitt siste besøk ved Sture-terminalen 12. juli 2018. Deretter gikk ferden videre via Sverige og Danmark til Egypt for passering av Suezkanalen. Skipet ankret opp på Sri Lanka i slutten av august 2018 og skiftet status til skip i opplag. Eier Teekay Norway byttet navn på skipet til «Alexita Spirit» i oktober 2018. Samtidig ble underselskapet Alexita Spirit Shipping opprettet som eierselskap under Teekay Offshore Partners. Her lå skipet til midten av april 2019, da det ble overtatt av Karatal Shipping og byttet til Panama-flagg før det seilte videre til opphogging i Alang i India med ankomst 3. mai 2019. Før opphogging skiftet skipet også navn til «Alexita».
«Nordic Spirit»: Fartet i brasilianske farvann i en årrekke før skipet ble registrert siste gang i Rio de Janeiro den 21. mai 2018. I april 2019 ble skipet overtatt av Trinidad Shipping og byttet til Panama-flagg. Den 5. mai 2019 ble skipet registrert i Sri Lanka før det seilte videre til Alang i India, hvor opphogging var ferdig i juni 2019.
EU-lov til liten nytte
Når det gjelder opphogging i Bangladesh regnes Chittagong for verdens største opphoggingssted for utrangerte skip. Over 200 skip skrotes årlig på et av de mange opphoggingsstedene som ligger ved strendene.
I en større reportasje som The Guardian gjorde for et par år siden, kom det fram at flesteparten av arbeiderne var fra distriktene. De ble leid ut i arbeidsgjenger og bor i overbefolkede skur ved strendene hvor skipene skrotes. Arbeidsredskapene er simple og består gjerne bare av slegger og metallskjærere. For arbeiderne tar det flere måneder å demontere et stort fartøy.
– Chittagong er det billigste stedet å skrape skip, men det har sin pris. Ni menn har omkommet her i år, og ingen føler seg ansvarlige, fortalte Muhammed Ali Shahin, Bangladesh-koordinator for organisasjonen Shipbreaking plattform, til The Guardian.
Han poengterte at EU-lovverket har liten innvirkning.
– EU-loven stopper at EU-flaggede skip blir brutt opp på asiatiske strender, men fordi eierne lett kan flytte skip, har det liten betydning.
De siste årene har flere skip med norsk tilknytning dukket opp på langgrunne strender i India, Pakistan og Bangladesh. Hvordan kan eierne av skipene slippe unna med en slik praksis? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Teekay-tanker endte på verstingstrand i Bangladesh appeared first on SYSLA.
Rederiet Teekay Shipping med hovedkontor i Stavanger, etterforskes for miljøkriminalitet for å ha sendt skip til opphogging i India i 2018. Nå viser det seg at rederiet også sendte to skip til opphogging i India i 2019.
Dette skriver Dagens Næringsliv.
Ifølge avisen dreier det seg om de henholdsvis 21 år og 18 år gamle tankskipene «Alexita» og «Nordiv Spirit» som ble sendt til Alang i India i mai og juni 2019. Det er en fersk oversikt fra den Brussel-baserte organisasjonen Shipbreaking Platform som dokumenterer at to Teekay-skip ble hogget i Alang i India i 2019.
Bakgrunn: Økokrim-rassia hos Teekay – etterforskes for dumping av oljetanker
Omstridt hogging
Det har i årevis foregått opphogging av gamle skip på strender i Asia, og i land som India, Bangladesh og Pakistan. De to sistnevnte landene anses som verstingene i denne industrien, hvor skip sendes til strender og skjæres opp av et stort antall arbeidere med dårlig beskyttelse. Denne aktiviteten fører også med seg stor fare for utslipp av uønskede stoffer til miljøet, skriver Aftenbladet.
Denne industrien kalles for «beaching» av skip og er i utgangspunktet ikke ulovlig. Imidlertid er det en del ulike regelverk som kan ramme selskaper som sende skip til hogging på strender. Dersom selskapet fra Norge gjør dette, kan det være brudd på forurensningsloven. For at dette skal være ulovlig må skipene hogges på strender som ikke er EU-godkjente, og skipene må ha seilt under norsk flagg eller EU-flagg eller ha vært i EU farvann da opphogging ble bestemt.
I forrige uke kom det fram at Stavanger-baserte Teekay Shipping Norway mistenkes for miljøkriminalitet for bevisst å ha eksportert skipet «Navion Britannia» til opphogging i Alang i India. Politietterforskere fra Økokrim og Sør-Vest politidistrikt gjorde en razzia ved selskapets kontorer i Verven i Stavanger på tirsdag i forrige uke.
Ingvild Sæther, sjef i Teekay Offshore i Stavanger. Foto: Teekay
– Deler gledelig alle fakta
Det er Ingvild Sæther som leder Teekay Offshore i Stavanger. Ifølge Dagens Næringsliv ble hun overrasket da razziaen ble kjent.
– Ja, det kom helt ut av det blå. Men når det er sagt, deler vi gledelig alle fakta rundt denne saken, for vi har absolutt ingenting å skjule, uttalte hun til avisen.
Konstituert statsadvokat Maria Bache Dahl i Økokrim fortalte til Aftenbladet i forrige uke at Teekay er siktet etter forurensningsloven og for brudd på avfallsforskriften.
Etterforsker eksporten
– Vi har ikke konkrete opplysninger om hva som har skjedd med skipet etter at det ankom en strand i India. Men det er ikke hav som har skjedd med skipet som er viktig for oss. Vi retter etterforskningen mot eksporten i seg selv. Gjennom etterforskningen vil kartlegge om det er tale om ulovlig avfallseksport eller ikke, sa Bache Dahl.
Hun opplyste videre at politiet ikke har tatt stilling til om den siste turen «Navion Britannia» gjorde til en strand i India kan benevnes for «beaching».
Pressekontakt Axel Wiedenmann uttalte til Aftenbladet i den anledning at rederiet ikke har noe å skjule og at Teekay kan tilbakevise anklagene som er kommet.
De siste årene har flere skip med norsk tilknytning dukket opp på langgrunne strender i India, Pakistan og Bangladesh. Hvordan kan eierne av skipene slippe unna med en slik praksis? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Teekay sendte flere skip til opphogging i India appeared first on SYSLA.
Modec, som leverer flytende offshoreløsninger for den globale olje- og gassindustrien, har tildelt Aibel en intensjonsavtale i forbindelse med at selskapet skal levere en ny FPSO (flytende produksjons- og lagringsskip) til Equinor for Bacalhau-feltet i Brasil.
Det fremkommer i en pressemelding fra Aibel onsdag.
Aibel omtaler intensjonsavtalen som «stor», men oppgir ikke verdien.
Avtalen omfatter ingeniørtjenester i tillegg til en opsjon på en kontrakt som inkluderer detaljprosjektering, innkjøp og bygging av om lag 20.000 tonn topside-moduler for det enorme fartøyet.
FPSO-fartøyet vil bli et av verdens største fartøy i sin klasse, ifølge Aibel, med en produksjonskapasitet på opptil 220.000 fat råolje per dag.
FPSO-fartøyet som skal i arbeid på Equinors Bacalhau-felt. Illustrasjon: Modec
Milliardkontrakter
Forrige uke delte Equinor ut flere storkontrakter for Bacalhau-feltet, hvor Subsea 7 og OneSubsea sikret seg kontrakter verdt minst syv milliarder kroner. Her ble det også kjent at Equinor tildelte Modec kontrakten for det enorme flytende flytende produksjons- og lagerskipet.
Som følge av tildelingen, opplyser Aibel nå at de vil styrke og utvide sin ingeniørorganisasjon i Singapore, hvor prosjektet skal ledes fra. Her vil Aibel og Modec etablere et integrert prosjektteam, mens Aibels ingeniørkontor i Thailand vil bistå med detaljprosjekteringen.
– Viktig anerkjennelse
– Dette er en viktig anerkjennelse av vår internasjonale FPSO-ekspertise i Singapore og Thailand. Med dette prosjektet ser vi frem til å utvikle de gode og veletablerte relasjonene vi har med både Modec og sluttkunden Equinor. Samtidig vil vi vise oss verdig den tilliten vi har fått, sier konsernsjef i Aibel, Mads Andersen.
Selve byggingen av modulene på 20.000 tonn vil skje på Aibels verft i Laem Chabang i Thailand.
Bacalhau-feltet omfatter 19 brønner og ligger 185 kilometer fra kysten av Sao Paolo.
– Bacalhau er et funn i verdensklasse i det brasilianske pre-saltområdet Santos. Brasil er et kjerneområde for Equinor, og selskapet har ambisjoner om å produsere 300 000 til 500 000 fat per dag i Brasil innen 2030. Bacalhau vil være et viktig bidrag for å nå dette målet, har Equinors konserndirektør for Utvikling og produksjon Brasil, Margareth Øvrum, tidligere uttalt.
Ingeniørarbeidet vil starte umiddelbart på Aibels Singapore-kontor.
Hvorfor investerer Equinor milliarder i Brasil? Hør i mer i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post Aibel tildelt stor intensjonsavtale av Equinor-leverandør appeared first on SYSLA.
I desember 2018 skjer det ting i finansmiljøene i London. I litt over ett år har Dudgeon-vindmøllene til Equinor rundt 30 kilometer utenfor Norfolk-kysten – en kjøretur på nesten tre timer mot nordøst fra London – snurret rundt.
De 67 turbinene har produsert nok strøm for rundt 410.000 britiske hjem.
Nå skal ny finansiering på plass. I overkant av 14 milliarder kroner hentes inn. Interessen for å låne ut penger til vindanlegget er stor. Flere får nei, framgår det av en melding fra Dudgeon Offshore Wind Farm. Det påpekes også at anlegget produserer effektivt og robust.
Meldingen sier ingenting om at refinansieringen av vindanlegget gjør at Equinor og de to andre eierne henter ut flere milliarder kroner i utbytte fra Dudgeon-selskapet.
Les også: Venter havvind-revolusjon i USA
Utbyttet er to og en halv gang større enn inntektene for 2018 – og større enn den bokførte verdien av anlegget.
Selv har Equinor så langt ikke rapportert noen tall fra sin fornybarsatsing. Men Aftenbladet har funnet regnskapene for vindkraftanleggene selskapene driver i Storbritannia.
Og de viser at britisk vindkraft er god butikk.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor legger fram 2019-resultatet
Torsdag legger Equinor fram resultatet fra fjerde kvartal 2019 – og dermed også et foreløpig regnskap for hele 2019. Dette skjer – tradisjon tro – i London på det som kalles kapitalmarkedsdagen. Her møter selskapet analytikere, investorer og media for også å fortelle om framtidsutsikter og satsingsområder
Dudgeon er eid av selskap fra Norge, Kina og Abu Dhabi. 69 prosent av inntektene var britiske subsidier. Foto: Equinor
Tidlig julegave
Opprinnelig var vindsatsingen Dudgeon utenfor østkysten av England et helnorsk prosjekt med Statkraft og Equinor som eiere. Høsten 2014 kjøpte Masdar – statseid selskap fra emiratet Abu Dhabi – seg inn i prosjektet. Litt over tre år senere fulgte det statseide kinesiske selskapet CRC etter og kjøpte Statskrafts andel på 30 prosent.
Da, i desember 2017, var produksjonen på Dudgeon i gang.
Les også: Skotske fiskere med vindkraftadvarsel til norske kollegaer
Og ett år senere kunne de tre eierne – statskontrollerte selskap fra Norge, Abu Dhabi og Kina – se tilbake på et «veldig suksessfullt» første fulle år med produksjon, selv om både produksjonen, inntektene og overskuddet endte noen prosent etter budsjett.
Åtte dager etter at Dudgeon Offshore Wind Farm har opplyst om ny finansiering og milliardlån, er det klart for utbyttefest i selskapet.
20. desember 2018 betaler selskapet ut 630 millioner pund til de tre eierne Equinor, Madar og CRC.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinors vindanlegg i Storbritannia
Sheringham Shoal: Utenfor østkysten av England. Åpnet i 2012. 88 bunnfaste turbiner. Leverte 1059 GWh i 2018.
Dudgeon: Litt lenger sør. Åpnet i oktober 2017. 67 bunnfaste turbiner, produserte 1580 GWh i 2018.
Hywind Scotland: Utenfor østkysten av Skottland. Åpnet i oktober 2017. Verdens første anlegg med flytende vindturbiner, fem stykker med effekt på 6 MW hver. Har ikke oppgitt 2018-produksjonen i årsrapporten.
Dudgeon Offshore Wind Farm ligger utenfor østkysten av England. 67 turbiner produserer strøm til rundt 410.000 hjem. Foto: Darren Staples / Reuters
Mer enn bokført verdi
Inntektene for året – det første fulle driftsåret ved vindanlegget til havs – var på 249 millioner pund. Overskuddet endte på 98 millioner pund – i overkant av én milliard kroner med daværende valutakurs.
Likevel utbetales nesten sju ganger så mye – 6,8 milliarder kroner – totalt i utbytte til eierne. Equinor får med sin eierandel på 35 prosent 220,5 millioner dollar, tilsvarende 2,4 milliarder kroner i desember 2018.
Totalutbyttet er mer enn den bokførte verdien av selskapet – altså hvor mye alle de 67 vindturbinene og resten av anlegget regnskapsmessig er verdt.
Resultatet av utbetalingen er at selskapet har tømt egenkapitalen – «balanseregnskapet viser netto gjeld», skriver eierne i årsrapporten.
Da anlegget åpnet i november 2017, ble prislappen oppgitt til 12,7 milliarder kroner. Investeringen ble altså halvveis tilbakebetalt etter ett år i drift.
Til tross for røde tall i balanseregnskapet – netto gjeld på rundt 4 milliarder pund – mener Dudgeon at de skal klare å betale for driften i tiden som kommer. Direktørene mener at selskapets reelle verdi er langt høyere enn den bokførte verdien – og at ressursene er tilstrekkelig for at driften skal fortsette i «overskuelig framtid».
Les også: Havvind kan være «grønn stikkontakt for fiskeoppdrett til havs»
Subsidiert vind
Et sentralt punkt for Dudgeon er at selskapet får en garantert pris for strømmen som produseres ute i havet. Storbritannia har en omfattende satsing på fornybar energi – og å få ned kostnadene på utbygging av offshore vind. Gjennom utlysningsrunder byr selskap på leveringskontrakter – såkalt Contracts for Difference. Laveste anbud vinner.
Strømprodusentene får så en garantert strømpris i 15 år. Ligger markedsprisen under, får selskapene betalt kompensert tilsvarende forskjellen. Og hvis markedsprisen er over garantiprisen, må selskapene betale inn det overskytende.
I 2018 var det stort avvik mellom markedsprisen og garantiprisen. Av inntekter på 249 millioner pund, fikk Dudgeon betalt 171 millioner pund fra myndighetene gjennom garantiordningen. 69 prosent av inntektene til vindparken var altså offentlige subsidier, finansiert av britiske skattebetalere.
Hvor stort kan havvind bli, og hva kan det bety for norske oljeleverandører fremover? Dette er noe av spørsmålene som blir tatt opp i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
?
The post Equinor med milliardfest i britisk havvind appeared first on SYSLA.
Onsdag morgen lå oljeprisen fortsatt under 55 dollar fatet. Oljeprisen har dermed nådd sitt laveste nivå på over ett år.
Tidlig i januar passerte oljeprisen 70 dollar fatet.
Kutter en halv million?
Det markante fallet de siste dagene gjør at Organisasjonen av oljeproduserende land, Opec, vurderer produksjonskutt på 500.000 fat olje per dag for å stabilisere prisen igjen, ifølge Reuters.
Det er spesielt nedgangen i etterspørsel fra Kina som har ført til det plutselige prisfallet, skriver Aftenbladet.
Ifølge Bloomberg har oljebehovet i Kina – verdens største oljeimportør – sunket med 3 millioner fat om dagen, eller 20 prosent av det totale forbruket. Årsaken til det store fallet skyldes utbruddet av Wuhan-viruset.
Ifølge Reuters sier markedsanalytiker Margaret Yang i CMC Markets at det forventes et Opec-kutt på en halv million fat, men hun vil ikke utelukke sterkere kutt dersom situasjonen forverres.
Forventet nedgang
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 la styringspartiene, inkludert tidligere regjeringsmedlem Frp, til grunn at oljeprisen ville falle noe i 2020.
Da regjeringen la fram sitt forslag i oktober, ble det lagt fram en pris på 476 kroner fatet, omtrent 54,10 dollar, i 2020. Prisen per i dag er noenlunde i tråd med dette.
Ved inngangen til året forventet et knippe eksperter at oljeprisen ville ligge et sted mellom 56 og 70 dollar fatet. Daværende olje- og enegiminister Sylvi Listhaug, Frp, på sin side tok utgangspunkt i en pris på 65 dollar fatet som altså var en god del høyere enn det statsbudsjettet tok utgangspunkt i.
Martin Linge vil ha problemer med å være lønnsomt med dagens lave oljepris. Her ligger Martin Linge-moduler til kai ved Rosenberg i 2018. Foto: Jarle Aasland
Trøbbel for Martin Linge
Et av de store skandaleprosjektene på norsk sokkel for tiden, Equinors Martin Linge-utbygging, vil trolig slite med å gå rundt for staten dersom oljeprisen blir liggende på dette nivået. Martin Linge forventes å komme i drift i høst.
I begynnelsen av oktober 2019 kom det fram at Martin Linge-utbyggingen sprekker med 7,9 milliarder kroner. Beregnet pris er nå på rundt 56,1 milliarder kroner, en økning på 25,7 milliarder kroner, eller 85 prosent dyrere enn de 30,4 milliardene (2018-kroner) prosjektet skulle koste da det ble vedtatt i 2012.
Johan Sverdrup-feltet vil bli lønnsomt selv med en oljepris under 20 dollar fatet. Foto: Jon Ingemundsen
Usikker lønnsomhet
Tidligere har Aftenbladet skrevet at Olje- og energidepartementet har opplyst at Equinor vil kunne tjene penger på Martin Linge i 2025, forutsatt en gjennomsnittlig oljepris på minst 61 dollar fatet.
Men verken Equinor selv, Oljedirektoratet eller Olje- og energidepartementet har kunnet svare på om utbyggingen forventes å bli lønnsom for det norske samfunnet.
Analysebyrået Rystad Energy har tidligere anslått at Martin Linge må ha en balansepris på 69 dollar fatet, men stadig økte utgifter har økt usikkerheten om hva prosjektet må ha for å gå i balanse økonomisk. Med oppdaterte ressursanslag på 370 millioner fat oljeekvivalenter, har Rystad anslått at Martin Linge må ha en balansepris på 56 dollar fatet, men dette anslaget innebærer 20 prosent normalproduksjon i 2020-2021.
The post Fall i oljeprisen betyr trøbbel for Martin Linge appeared first on SYSLA.
Tirsdag presenterte fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen (H) de nye fargene i trafikklyssystemet som avgjør produksjonskapasiteten for laks, ørret og regnbueørret.
Her ble det klart at totalt ni produksjonsområder får grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten, mens to produksjonsområder på nordvestlandet får rødt lys og må redusere produksjonen.
De to gjenstående områdene, deriblant produksjonsområde 3 som strekker seg fra Karmøy til Sotra, får imidlertid gult lys.
Dette betyr at oppdretterne ved Hardangerfjorden slipper å kutte i produksjonen, noe som vekker sterke reaksjoner blant villaksforkjemperne.
Bakgrunn: Regjeringen gir to oppdrettsområder på Vestlandet rødt lys
Vil bli grønn
I dag finnes det rundt 167 oppdrettsanlegg mellom Karmøy og Sotra. En av oppdretterne i det omdiskuterte området i Hardangerfjorden er Krisitan Botnen, daglig leder i Lingalaks.
– Vi er fornøyde med at vi unngår reduksjon, men vi er heller ikke fornøyde med å være gule. Vi ønsker å være grønne, og mener dette er noe alle produksjonsområdene må jobbe for å bli, sier han til Sysla.
Lingalaks har syv konsesjoner og to visningskonsesjoner, og sikret seg i tillegg utviklingstillatelse til et lukket anlegg like før jul.
Botnen forteller at de fleste av anleggene til selskapet ligger i gul sone, men at de også har anlegg innenfor produksjonsområde 4 lenger nord som nå er blitt rødt.
Han er fortsatt usikker på hva konsekvensene av fargeleggingen vil bety.
– Det vil helt klart påvirke oss økonomisk, men det er vanskelig å si ennå. Vi har ikke fått vite hvor stor reduksjon det blir snakk om.
Les også: Vil ha 60 færre oppdrettsanlegg på Vestlandet
Botnen sier at produksjonen i Hardangerfjorden har forbedret seg etter tiltak fra oppdretterne i området, og sier selskapet har jobbet knallhardt for å holde lusetallene nede. Oppdretteren er likevel positiv til den nye ordningen, til tross for at produksjonen nå fryses.
– Det er positivt at det er kommet mer kunnskapsbasert fakta inn i trafikklyssystemet. Krisesituasjonen som noen har beskrevet har vi ikke kjent oss igjen i, men vi opplever at vi har et godt samarbeid med myndigheter og Havforskningsinstituttet for å få
frem et mest mulig korrekt bilde av lusesituasjonen i Hardangerfjorden. Vi tror det er en løsning som kan fungere bra for næringen, sier han.
Regjeringen la tirsdag frem de nye fargene for trafikklyssystemet. Illustrasjon: Nærings- og fiskeridepartementet.
– Ingen nåde for villaksen
Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver, som organiserer elveeiere over hele Norge, er derimot sterkt kritisk til fargeleggingen.
– Det er kort og godt ingen nåde for villaks og sjøørret. Nå blir det to år til med lidelse for de allerede hardt prøvede bestandene i Hardanger, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.
Han synes det er bra at regjeringen har tatt i bruk den røde fargen i den nordlige delen av Vestlandet, men mener myndighetene har sett bort fra rådene til styringsgruppen som vurderte graden av lusepåvirkning i 2018-2019.
Ulik tilnærming
Styringsgruppen består av forskere fra Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet, og er opprettet på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet. I sitt råd til departementet, som ble lagt frem før jul, konkluderte Styringsgruppen med at produksjonsområde 3 hadde høy lusebelastning basert på tallene fra 2018 og 2019.
Seniorforsker Tor Næsje i NINA, ledet styringsgruppen.
Han vil ikke kommentere utfallet av trafikklysfargingen, og påpeker at departementet også tar flere hensyn enn dødelighet når de fargelegger oppdrettsområdene. Rådet fra styringsgruppen er derimot rent naturfaglig, understreker Næsje.
– Vi i styringsgruppen har en konservativ tilnærming til dødeligheten de siste to årene. Dette innebærer at vi vekter de ulike områdene ut fra det året med som hadde høyest lusebelastning, i dette tilfellet 2018. Departementet ser derimot på utviklingen mellom de to årene, som har vært positiv. Produksjonsområde 3, som vi kategoriserte til å ha høy lusebelastning, er derfor nå vurdert til gult og moderat lusebelastning av departementet, forklarer Næsje.
Departementet har med andre ord valgt å vektlegge den positive utviklingen i Hardangerfjord-området i 2019.
Vil ha lukkede anlegg
Evensen i Norske Lakseelver frykter imidlertid konsekvensene av at produksjonen får fortsette som før, og viser til at det er etablert en levende genbank for villaks og sjøørret i Hardangerfjord-området.
– Skal man lykkes med å reetablere villaks og sjøørret i dette området må man også løse årsaken til problemet. Da må man ta ned produksjonen. Her burde myndighetene stilt strengere miljøkrav og i større grad lagt til rette for å få produksjonen over i lukkede anlegg i sjø for å imøtekomme næringen ønske om utvikling, sier han.
Problemer med sykdommer, lus og miljø har satt en stopper for videre vekst i oppdrettsnæringen. Ligger fremtiden til norsk oppdrettsnæring offshore? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
?
The post Oppdretterne i Hardangerfjorden slipper produksjonskutt appeared first on SYSLA.
Fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen presenterer tirsdag de nye fargene i trafikklyssystemet som avgjør produksjonskapasiteten for laks, ørret og regnbueørret.
Trafikklyssystemet innebærer at landet deles inn i 13 fargelagte områder, inndelt i rødt, gult og grønt. Fargen settes ut fra hvordan lakselusen påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonskapasiteten, eller om den må reduseres.
Formålet er å sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen.
Rødt i to områder
Totalt er det ni produksjonsområder som får grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten med inntil seks prosent. To produksjonsområder får gult lys, som innebærer at produksjonsnivået må fryses, mens to produksjonsområder får rødt lys og må redusere produksjonskapasiteten med seks prosent:
Grønt lys: Svenskegrensen til Jæren (1), Ryfylke (2), Nordmøre og Sør-Trøndelag (6), Nord-Trøndelag med Bindal (7), Helgeland til Bodø (8), Vestfjorden og Vesterålen (9), Kvaløya til Loppa (11), Vest-Finnmark (12), Øst-Finnmark (13).
Gult lys: Karmøy til Sotra (3) og Andøya til Senja (10)
Rødt lys: Nordhordland til Stadt (4) og Stadt til Hustadvika (5)
– For første gang får det røde lyset konsekvenser. Dette gjør vi av hensyn til miljøet, sier Sivertsen i forbindelse med fremleggelsen.
Fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet
– Uakseptabel
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn beskriver konsekvensene som lakselusen har for villaksen i enkelte områder som uakseptabel.
– Vi har et stort ansvar for å ta vare på villaksen i Norge, og hensynet til villaksen er en viktig del av trafikklyssystemet. To områder på Vestlandet får nå rødt lys fordi påvirkningen fra lakselus på villaks er uakseptabel. Vi vil nå for første gang redusere produksjonskapasiteten i disse områdene for at villaksen skal få bedre forhold, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Fargeleggingen av de ulike områdene er basert på naturfaglige råd. I områder hvor påvirkningen av lakselus har vært ulik i 2018 og 2019 har nærings- og fiskeridepartementet gjort en samlet vurdering hvor også samfunnsøkonomiske konsekvenser har spilt inn, står det i meldingen.
Sivertsens forgjenger, tidligere fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp), har tidligere bestilt utredning av «produksjonssone 3», en av landets tetteste produksjonssoner, som strekker seg fra Karmøy til Sotra.
I utredningen fra Havforskningsinstituttet lyste området rødt, og det ble foreslått å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg for å få bukt med de store problemene med lus, smittespredning og høye dødsrater i oppdrettsmerdene.
Nå får altså produksjonssonen gult lys, som innebærer at det ikke skjer noen endringer i produksjonskapasiteten i dette området. Lenger nord på Vestlandet må imidlertid produksjonskapasiteten reduseres.
The post Regjeringen gir to oppdrettsområder på Vestlandet rødt lys appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet tirsdag.
Kjøperen, amerikanske Huntigton Ingalls Industries (HII) er den største leverandøren av fartøy til den amerikanske marinen.
Samtidig inngår de to partene en strategisk samarbeidsavtale om undervannsteknologi og maritime løsninger som vil tre i kraft når transaksjonen er fullført, heter det i meldingen fra selskapet.
– Vil styrke satsingen
Hydroid er et indirekte, heleid datterselskap av Kongsberg Maritime, med hovedkontor i Massachusetts i USA.
Selskapet produserer og leverer autonome undervannsfarkoster til både det militære og kommersielle markedet, med den amerikanske marinen som den største kunden.
Kongsberg Maritime kjøpte Hydroid for 80 millioner dollar i 2007, tilsvarende 739 millioner kroner, og selger det nå videre for 350 millioner dollar, tilsvarende 3,24 milliarder norske kroner.
– Kongsberg Maritime har drevet frem teknologiutvikling og skapt betydelige verdier gjennom tolv års eierskap i Hydroid. Dette kapitaliserer vi på nå. Nå ser vi frem til å jobbe sammen med HII om nye, maritime løsninger og samtidig styrke satsningen på vårt verdensledende undervannsmiljø i Horten, sier konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen.
Ved utgangen av fjerde kvartal 2019 hadde Hydriod en ordrereserve på 813 millioner kroner. Datterselskapet leverte i 2019 en omsetning på 862 millioner kroner.
Transaksjonen er forventet fullført i løpet av første kvartal, og forutsetter godkjenning fra relevante myndigheter, opplyser selskapet.
The post Kongsberg Maritime selger datterselskap for 3,24 milliarder appeared first on SYSLA.
Rystad Energy har på oppdrag gått gjennom effektene av petroleumsforskning som Forskningsrådet har støttet i perioden mellom 2008 og 2018. Et av områdene som har dårligst resultater å vise til er utslippsreduserende tiltak, skriver Aftenbladet.
– Analysene viser at det foreløpig kun er applikasjoner innen teknologiområdet avansert boreteknologi som har medført reduksjon i CO?-utslipp historisk. Reduksjonene har blitt oppnådd ved å innføre effektiviserende, teknologidrivende tiltak på boreriggene, skrives det i rapporten som bærer navnet «Effekter av Forskningsrådets målrettede aktiviteter innen petroleum».
Kan gi store kutt på sikt
Denne effektiviseringen skal ha fått ned utslippene med omtrent 80 000 tonn CO? i perioden 2008-2018, sammenlignet med 14 millioner tonn utslipp fra olje- og gassproduksjon i 2018.
Med de magre resultatene innenfor CO?-kutt som petroleumsrelatert forskning kan vise til i perioden, er det gode muligheter framover for å gjøre noe innenfor dette området – forskningen som er gjort kan også ha sine langsiktige effekter.
Les også: Tina Bru: – Vi kan ikke fortsette som før
Spesielt er det to teknologiområder som kan være store bidrag til utslippskutt fra petroleumssektoren på lang sikt. Det ene er økt utvinning ved hjelp av CO?-injisering i reservoarer. Her er utfordringen frakt og store nok mengder CO?. Dersom dette løses, mener rapporten at teknologien kan utløse utslippskutt med 340 millioner tonn fram mot 2050, noe som tilsvarer 7 år med norske utslipp.
Den andre store utslippsdriveren vil være å bytte ut gassturbiner med elektrisk kraft på plattformer. 85 prosent av utslippene relatert til oppstrøms olje- og gassutvinning på norsk sokkel kommer fra gassturbiner. Ved å elektrifisere, for eksempel via havvind, og bruke hydrogenteknologi som energilagring, kan det utløse utslippskutt tilsvarende 150 millioner tonn CO? fram mot 2050. På norsk sokkel vel å merke, rapporten tar ikke opp de globale effektene av at elektrifisering på norsk sokkel når gassen som ikke brukes på norsk sokkel sendes til bruk i Europa.
Les også: Lundin vil investere nesten én milliard i fornybar energi
Selv om det er så som så med resultatene som er oppnådd innenfor utslippskutt som følge av petroleumsforskningen til Forskningsrådet, er det innenfor forskningen generelt høstet store gevinster. Følgende listes opp som klare og positive virkninger fra petroleumsforskningen Forskningsrådet har støttet:
Forskningen har medført økte oljereserver på nærmere 900 millioner fat oljeekvivalenter i støtteperioden mellom 2008 og 2018.
Støtten har utløst til sammen 18 milliarder i kostnadsbesparelser.
Direkte eller indirekte sysselsetting på 5500 årsverk i perioden.
Positive effekter på helse, miljø og sikkerhet ved at færre offshoretimer utføres i risikable arbeidsmiljø, og at det varsles tidligere om lekkasjer og mulige farlige situasjoner før de inntreffer.
Totalt er det blitt tildelt 4,8 milliarder kroner til totalt 677 prosjekter i perioden.
The post Petroleumsforskning: 900 millioner fat mer olje, men mager klimaeffekt appeared first on SYSLA.
