– Min opplevelse er at det er en litt vel høy optimisme. Jeg tror prisene skal falle tilbake igjen, sier råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB. Oljeprisen har steget kraftig på håp om at oljeprodusenter i og utenfor Opec vil lande en avtale som redusere olje fra markedet som er i full krise. Den foreløpige planen er et møte torsdag i den utvidede gruppen kalt Opec+, som består av Opec-land og samarbeidsland som Russland. Ifølge Bloomberg kan det også bli et møte mellom energiministrene i G20-landene på fredag. – Jeg tror ikke produksjonskuttavtalen blir tilstrekkelig nok. Det er fortsatt utrolig mange løse tråder, sier Schieldrop. – Det er langt fra garantert at det blir noen avtale, og selv om det blir en avtale vil vi fortsatt ha et overskudd i oljemarkedet, sier han. Oljeprisen falt fra rundt 60 dollar per fat i februarm til 23 dollar fatet på det laveste i slutten av mars. Deretter har prisen steget nesten 50 prosent til 34 dollar per fat. Bjarne Schieldrop i SEB. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Anslår kollaps i etterspørsel – Etter vårt syn, ut fra bølgen av optimisme reflektert i oljeprisen de siste dagene, tar markedet fortsatt ikke inn over seg alvorlighetsgraden i tilbudsproblemet som kommer i april og mai, sier analysesjef Bjørnar Tonhaugen i Rystad Energy. Oljeforbruket i verden har ligget på rundt 100 millioner fat per dag, men svikten i etterspørsel fra blant annet fly og kjøretøy utgjør så mye som 28 millioner fat om dagen i april og 21 millioner fat per dag i mai, ifølge Rystad. Grunnen til kollapsen er viruskrisen, som har barbert etterspørselen etter olje. På toppen av dette gikk Saudi-Arabia og Russland til priskrig. Frykten er at verdens oljelagre raskt blir fylt opp, med en fullstendig kollaps i prisene som resultat. – Styrker sannsynligheten for avtale Mange oljeprodusenter må nå uansett kutte, fordi oljeproduksjonen nå er altfor stor i forhold til konsumet, påpeker Schieldrop. – Det er mange som har fått erfare allerede at de klarer ikke å få transportert produksjonen. Rørledninger er fulle og mellomlagre er fulle på mange lokale steder, sier Schieldrop. – Gitt at du kommer i møtet med Opec+, og vet at du uansett må kutte, kan du like gjerne gå med på en avtale med Opec+. Men egentlig er det ikke overlagte kutt, det er bare noe som skjer av seg selv. Det styrker sannsynligheten for at det blir en eller annen avtale, sier han. Analytikerens vurdering er et avtalt kutt på i beste fall 10 millioner fat per dag, målt mot et mulig overskudd på opp mot 30 millioner fat om dagen. – Vi vil likevel ha et voldsomt overskudd, stigende lager og fortsatt økende trykk nedover på prisene. Det er noe av det store problemet her. En kuttavtale avhenger av både landene som er med Opec-samarbeidet og de oljeprodusentene i G20 som i dag står utenfor blir med, tror Schieldrop. Han trekker frem det politiske spillet i oljemarkedet. – Det er et politisk trykk fra Donald Trump. For Russland og Saudi-Arabia er det fornuftig å kunne si at «vi har tilbudt oss å kutte, men det er ingen andre som er villige til å kutte tilsvarende og tilstrekkelig sammen med oss – det er ikke vår skyld at denne avtalen falt fra hverandre». – Ferdig med å jage pris Schieldrop tror Saudi-Arabia uansett har lagt om strategien på lengre sikt, fra pris til volum etter det forrige Opec-møtet, og at det innebærer lave priser i tiden fremover. – Russland ga tydelig beskjed på møtet 6. mars, at de er ferdig med å jage pris ved å kutte produksjonen. Da kan ikke Saudi-Arabia kjøre det løpet alene. – For alle de sterke spillerne så er egentlig dette en mulighet til å se de svake spillerne kaste kortene. Hvis man nå kutter, og redder de svake spillerne, hvordan komme man da tilbake i markedet med større volumer etterpå, sier han. Les også: Oljeleverandør: – Ekstremt krevende selv med krisepakke The post Oljeprisen kraftig opp før dramatisk Opec-møte: – Det er en litt vel høy optimisme appeared first on SYSLA.

Tirsdag morgen melder Wintershall Dea at de har gjort funn på sin undersøkelsesbrønn 6406/3-10. Saken oppdateres! The post Wintershall Dea har gjort mulig storfunn i Norskehavet appeared first on SYSLA.

– En ny 2015-situasjon på toppen av eller etter en koronakrise vil bli ekstremt krevende og vil kunne avstedkomme betydelige negative og irreversible ringvirkninger for norsk leverandørindustri og deres leverandører. Det er derfor viktig at pågående og planlagte prosjekter fortsetter og ikke utsettes, og gjerne at nye prosjekter modnes og besluttes raskt, sier Aibel-direktør Mads Andersen til Aftenbladet. Forrige lørdag ble en ny modul til Snorre A løftet fra Aibels verft i Haugesund. Løftet var besørget av «Sleipnir», et av verdens største løftefartøy. Modulen, en 650 tonns støttemodul for stigerør, skal så snart været tillater det videre til Snorre A-feltet. I den store nordsjøhallen i Haugesund er det stor aktivitet. Aibel er også i gang med byggingen av prosessplattformen til Johan Sverdrup fase 2. Store tap selv med krisehjelp Men aktiviteten vitner nødvendigvis ikke om de mørke skyene som nå lurer over bedriften og andre oljerelaterte bedrifter som rammes både av oljekrise og koronakrise. Aibel har sendt ut varsel om permitteringer til 3200 ansatte på grunn av de usikre tidene. Per dags dato er 11 ansatte permittert. – Jeg har selvsagt tro på at industrien kommer gjennom koronakrisen på et aller annet tidspunkt, men ikke uten betydelig tap av verdier og arbeidsplasser. Dette til tross for at myndighetene har iverksatt gode tiltak for å avhjelpe situasjonen. Men vi er videre bekymret for hva utsiktene til lav oljepris vil medføre for aktivitetsnivået på norsk sokkel framover, sier Andersen til Aftenbladet. I januar kunne Andersen se lyst på situasjonen ved Aibel som hadde nye bein å stå på og varslet milliardinvesteringer fra havvind. Nå er situasjonen snudd helt på hodet. Aibel-direktør Mads Andersen er bekymret for aktivitetsnivået på norsk sokkel framover. Foto: Jon Ingemundsen Vedlikehold og leting på vent Akkurat det har Mads Andersen stor grunn til. Signalene generelt fra oljeselskapene har vært at det er store kostnadsreduksjoner som vil skje framover. – Olje- og gasselskaper globalt og i Norge har meldt om kostnadskutt på mellom 20 og 30 prosent i 2020. Equinor kutter med 20 prosent i Norge, mens Petrobras kutter med 29 prosent i Brasil. Dette betyr at aktiviteter må utsettes eller blir kansellert. Det som typisk da vil være utsatt er prosjekter som ikke er besluttet, vedlikehold og modifikasjoner som ikke er sikkerhetskritiske, samt seismikk og leting, sier Tore Guldbrandsøy, rådgiver i Rystad Energy i Stavanger. I forrige uke uttalte forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi til Aftenbladet at oljeselskapene nå må ta sin del av ansvaret for å holde hjulene i gang og kjøre alt av prosjekter og aktivitet så langt det lar seg gjøre. Det samme påpekte forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe. Selv har oljebransjen, via aktører som Norsk olje og gass og NHO, i spissen lansert forslag om skatteutsettelse for oljeselskaper. I praksis betyr forslaget at når oljeselskapene investerer, får de trekke av nesten hele summen fra inntekten, framfor dagens praksis med avskrivinger over seks år. Norges Rederiforbund, Norsk Industri og LO-forbundene Industri Energi og Fellesforbundet har stilt seg bak forslaget. Les også: Norge vurderer å delta på oljemøtet torsdag Rådgiver Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy ser at oljeselskapenes kutt vil så hardt inn på leverandørbransjen. Foto: Jon Ingemundsen Tore Guldbrandsøy påpeker at det for selskaper med internasjonal aktivitet også vil være en vurdering av hvilke land de skal kutte i. Her vil det være en avveining av hva som er mulig å utsette og hvor selskapene kan få størst inntjening eller kontantstrøm på kort sikt. – Til en viss grad er selskapene trent på dette etter oljenedturen i 2014, men nå skal det i tillegg tas hensyn til koronakrisen samt energitransformasjonen som er i full gang, men som har kommet noe i skyggen av koronaepidemien. For selskapene, Stavanger og Norge er det viktig at produksjonen holdes oppe for å dekke inn mye av de utgiftene som nå skal finansieres. Videre er det selvsagt viktig at aktiviteter som er drivere for arbeidsplasser i industrien og tilhørende næringer blir opprettholdt, sier Guldbrandsøy og legger til at ingen selskaper på norsk sokkel har stengt ned produksjonen som følge av koronakrisen. Heerema-fartøyet «Sleipnir» tok seg av et løfteoperasjon hos Aibel I Haugesund. Foto: Øyvind Sætre / Aibel Jotun går som planlagt Selv om Vår Energi selv står overfor kostnadskutt, påpeker selskapet at det til tross for trange tider vil kjøre Balder Future-prosjektet som planlagt. Her skal det anslagsvis investeres 19 milliarder kroner i levetidsforlengelse, og produksjonsskipet Jotun skal inn til Rosenberg Worley i Stavanger for oppgraderinger. – Balder Future-prosjektet er et svært viktig prosjekt for oss. Vi er i gang med å stenge ned produksjonsskipet Jotun A offshore, og det skal etter planen ankomme Stavanger denne sommeren. Vi vurderer nå i hvilken grad koronasituasjonen vil påvirke prosjektet. Planen er fortsatt oppstart i andre halvdel av 2022, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Vår Energi. Vår Energi og direktør Kristin F. Kragseth er innstilt på fullt kjør med Jotun-prosjektet. Produksjonsskipet kommer til Rosenberg og Jan T. Narvestad for oppgradering i sommer. Foto: Kristin Jacobsen AkerBp har tidligere gjort det klart at bemanningen skal slankes. Hvor mye blir tydeligere etter påske. Pressekontakt Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea sier det er for tidlig å gjøre opp noen status om hvilke følger oljeprisfallet og koronasituasjonen har for selskapet.Nå rettes oppmerksomheten inn mot å opprettholde produksjonen og drive utbyggingsprosjektene Nova og Dvalin videre. – Vi gjør fortløpene vurderinger av om vi må sette i verk egne tiltak for å møte utfordringene. Samtidig er vi opptatt av at hele industrien, både olje- og gasselskapene og serviceindustrien, klarer seg så godt som mulig gjennom situasjonen vi står oppi. – Ekstrem situasjon Neptune Energy, som er operatør på Gjøa-feltet, opplyser til Aftenbladet at selskapet går gjennom hele porteføljen innen drift, leting og prosjekter for å redusere utgiftene. Her er også aktivitetsreduksjonene på mellom 15 og 20 prosent. Direktør Odin Estensen i Nepteune Energy Norge er tydelig på at strategien om videre vekst i Norge ligger fast, men sier selskapet er nødt til å tilpasse seg de endrede rammebetingelsene. – Neptune er godt rustet til å takle usikkerheten i markedet, og strategien vår om ytterligere vekst i Norge ligger fast. Men situasjonen akkurat nå er ekstrem, og vi som andre aktører er nødt til å ta grep og tilpasse oss de endrede rammebetingelsene. Aktiviteter som ikke er kritiske for å opprettholde sikker og stabil drift på våre operasjoner kan bli kansellert eller utsatt, påpeker han. Hva skjer med Wisting? Målet med oljekrisepakken fra regjeringen skal være at aktiviteten kan opprettholdes og prosjekter gå som planlagt. Aftenbladet har tidligere skrevet at enkeltpolitikere vil at regjeringen skal gripe inn for at Equinor og AkerBp skal få fart på Noaka-utbyggingen. Prislappen for utbyggingen ligger trolig på rundt 45 milliarder kroner. «Noa» står her for Alvheim nord-området, mens «ka» står for Krafla/Askja. Wisting-prosjektet i Barentshavet er en annen utbygging hvor konsept ikke er avklart. Equinor overtok i 2019 utbyggingen fra østerrikske OMV i utbyggingsfasen. OMV hadde planer om å levere plan for utbygging og drift til myndighetene i løpet av 2021. Equinor har ikke tidfestet dette. Equinor opplyste nylig at selskapet har satt i gang tiltak for å spare rundt 33 milliarder kroner i 2020. – Når det gjelder Wisting jobber vi med evalueringen av feltet for å finne den beste utbyggingsløsningen, og videre planer for feltet og konkretisering av milepæler må vi komme tilbake til på et senere tidspunkt, forklarer Morten Eek, pressekontakt i Equinor til Aftenbladet. Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy trekker fram at både Noaka og Wisting ville vært gode prosjekter å hatt fart i nå. Men likevel poengterer han at det er viktigere å opprettholde produksjonen enn at det skyves på prosjekter som ikke er besluttet. – Ingen tvil om at det er krevende tider. Spørsmålet er hvordan oljeprisen utvikler seg med så mye olje i markedet. For det neste kvartalet er det så stor ubalanse at det kreves meget store begrensninger fra Opec og Russland, og eventuelt andre land som vil bidra, for å gi noen effekt i denne perioden, sier Guldbrandsøy. Han sier videre at det neste planlagte Opec-møtet i juni eller et ekstraordinært før dette, må legge opp til store produksjonskutt over tid om det skal ha noen effekt. Her har olje- og energiminister Tina Bru uttalt at det også for Norge kan bli aktuelt å delta i produksjonskutt. – Men vi må være forberedt for at dette kan bli langvarig, og må nok heller ikke bli overrasket om prisen går under 20 dollar fatet, selv om prisen mandag var 33 dollar fatet. Dette er en syklisk bransje, og jo lavere prisen faller og jo lengre nede den er, desto sterkere vil den trolig komme tilbake, sier Guldbrandsøy. The post Oljeleverandør: – Ekstremt krevende selv med krisepakke appeared first on SYSLA.

Stortinget har allerede bedt regjeringen om å komme med forslag til tiltak for olje- og gassindustrien og norsk leverandørindustri i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram i midten av mai. Men nå diskuterer stortingspartiene om dette skal strammes ytterligere opp. – Jeg tror situasjonen er blitt så krevende at vi må gå sammen, på tvers av partiene, og presse på, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Foreslår ny tidsfrist Vedums håp er at Stortinget nå kan gå sammen om å be regjeringen komme tilbake med forslag allerede innen utgangen av april. Han signaliserer at spørsmålet vil bli diskutert i løpet av ettermiddagen mandag. Men Vedum vil ha flertallet med seg. Han utelukker å fremme noe fra Senterpartiets side som bare blir nedstemt av de andre. Diskusjonen er kommet opp etter at bransjen selv har ropt kraftig varsku de siste dagene. Dagens Næringsliv meldte i helgen at fagforeningene i Aker, Equinor og Aibel har skrevet et felles brev til partiene der de ber om endringer i skatteregimet for oljeselskapene. Samtidig har bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass lagt fram et eget forslag til hvordan de nye skatteordningene kan se ut. Påskeinnspurt Oljespørsmålet er nå kommet inn som et nytt element i forhandlingene om den nye kompensasjonsordningen for kriserammede bedrifter. Stortinget har gått til det uvanlige skritt å ta påskeuka til hjelp for å komme i mål med forhandlingene, og planen er nå å førstegangsbehandle saken tirsdag, slik at ordningen kan rulles ut like over påske. Ordningen, som i utgangspunktet har bred politisk støtte, skal dekke uunngåelige faste utgifter for bedrifter som har opplevd betydelig omsetningssvikt som følge av de kraftfulle tiltakene myndighetene har iverksatt for å slå ned koronaviruset. Les også: Oljebransjen vil ha utsatt skatt Felles innspill Etter det NTB kjenner til, ble opposisjonspartiene Ap, Frp, Sp og SV søndag kveld enige om et felles sett med innspill til forhandlingene. Disse innspillene ble mandag diskutert videre med regjeringspartiene og departementene, med mål om å nå enighet i løpet av kvelden. – Det er stor grad av enighet om intensjonen, som er å redde bedrifter og arbeidsplasser. Den store diskusjonen er innretningen på det, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes til NTB. Han betegner samtalene som konstruktive. Arbeiderpartiets Terje Lien Aasland advarer for sin del mot å la forhandlingene trekke ut. – Det som er viktig for Arbeiderpartiet nå, er at vi får gjennomført og landet saken på en god måte, slik at vi ikke kommer i en situasjon hvor vi forstyrrer eller forsinker utbetalingene som bedriftene trenger for å trygge arbeidsplassene, sier han. Frykter misbruk Et kjernespørsmål i forhandlingene har vært hvilke krav man skal stille til mottakerbedriftene for å sikre at pengehjelpen ikke brukes til for eksempel utbytte eller bonuser. – Vi har en av de mest romslige kompensasjonsordningene i Europa for å redde bedrifter og arbeidsplasser. Da har det vært et poeng for oss at med rettigheter følger det også plikter, sier Fylkesnes. – Disse ordningene må ikke misbrukes slik at penger havner i lommen til noen få. The post Stortinget diskuterer ny giv for olje og gass appeared first on SYSLA.

Olje- og energidepartementet bekrefter overfor E24 at de vurderer å bli med på oljemøtet som har blitt initiert av Opec-landene senere denne uken. – Norge er muntlig invitert til å delta på møtet som er planlagt torsdag, og har sagt vi vil vurdere å delta som observatør på embetsnivå hvis det er bred deltagelse, skriver Kommunikasjonssjef Ole Berthelsen, i en e-post. Han bekrefter samtidig at Norge fortsatt vurderer å bli med på produksjonskutt. – Dersom en bred gruppe av produsenter blir enige om vesentlige kutt i produksjonen, vil Norge vurdere et ensidig kutt hvis det bidrar til å støtte opp under vår egen ressursforvaltning og økonomi, slik vi har gjort enkelte ganger tidligere. Opec består av 13 oljeproduserende land, deriblant Saudi-Arabia, Iran, Irak og flere av golflandene. Oljekartellet har de siste årene også alliert seg med blant andre Russland for å begrense tilbudet av olje i det internasjonale markedet. Nå vurderer altså flere land, deriblant Norge, å bli med på kollektive kutt. Kan bli første kutt siden 2002 Etter at Opec-landene og Russland ikke kom til enighet om hvor mye olje de skal sende ut på markedet, har både Saudi-Arabia og Russland varslet priskrig. En slik priskrig vil gå ut på at landene øker hvor mye olje de slipper ut på markedet. Det kan sende oljeprisene rett i bånn, etter at prisene allerede har falt massivt som følge av manglende etterspørsel på grunn av corona-krisen. Prisen på nordsjøolje lå mandag ettermiddag på 33,26 dollar per fat. Et videre fall i oljeprisene vil føre til at oljeaktørene taper enda mer penger på produksjonen, og bli katastrofalt for økonomiene til landene som har olje som viktigste industri. Olje- og energiminister Tina Bru (H) beskrev i helgen den nåværende situasjonen i oljemarkedet som «utfordrende», og fortalte at departementet følger utviklingen tett. – Dersom en bred gruppe med produsenter blir enige om å kutte produksjonen betydelig, vil Norge vurdere et ensidig kutt dersom det støtter ressursforvaltningen og økonomien vår, sa Bru. Det er første gang siden 2015 at Norge deltar på et slikt møte, og vi må helt tilbake til 2002 før vi finner et tilfelle hvor Norge har gjennomført et ensidig kutt i egen produksjon. Den gang kom kuttet i kjølvannet av angrepet på USA den 11. september året før. Les også: Anonyme investorer med adresse Saudi-Arabia gjør milliardkjøp i Equinor Krisemøte fredag Fredag er det innkalt til krisemøte for oljeministrene i G20-landene, som består av 19 land samt Den europeiske union (EU). Norge er ikke del av G20. Møtet skjer på oppfordring fra Saudi-Arabia og det Det internasjonale energibyrået (IEA), ifølge Financial Times. Landene vil forsøke å finne en løsning på fallet i oljeetterspørsel som følge av coronaviruset, og hvordan de kan holde markedet og den globale økonomien stabil mens pandemien herjer. Samtidig har USAs president Donald Trump oppfordret Saudi-Arabia og Russland til å kutte egen produksjon med minst 10 millioner fat per dag, og advart dem mot å starte priskrigen begge land har varslet. The post Norge vurderer å delta på oljemøtet torsdag appeared first on SYSLA.