I en melding tirsdag skriver seismikkselskapet Polarcus at de har besluttet å kutte kostnadene med 15 millioner dollar, tilsvarende 156 millioner kroner «grunnet den nåværende usikkerheten som markedet står overfor på grunn av de samlede virkningene av coronapandemien og den volatile oljeprisen».
Initiativene skal sikre at Polarcus opprettholder driften, og kan styrke den økonomiske stillingen gjennom 2020.
Hovedtrekkene i denne planen inkluderer å redusere personalkostnader gjennom oppsigelser og en reduksjon i grunnlønn med 6,5 millioner dollar, redusere kontantkapitalen med 7 millioner dollar gjennom å fryse «uforpliktede utgifter» og redusere FoU-kostnadene med 1,5 millioner dollar.
I en oppdatering onsdag morgen melder selskapet at de har vunnet en kontrakt i Nordvest-Europa med en varighet på tre måneder. Kontrakten vil begynne i andre kvartal i år.
Les også: Seismikkprosjekt kansellert grunnet koronaviruset
The post Polarcus varsler oppsigelser appeared first on SYSLA.
I en børsmelding onsdag morgen melder undervannsrederiet Subsea 7 at de på grunn av koronaviruset trekker sin guiding for 2020. Dette betyr at selskapets forventninger til inntjening og resultat, som presentert 27. februar, ikke lenger kan forsvares.
Selskapet melder ingen forsinkelser eller avbrytelser, men skriver i oppdateringen at dobbeltsjokket fra koronaviruset og fallende pris på råvarer (olje) skaper usikkerhet i effektiviteten for de inngåtte kontrakter og at guidingen derfor trekkes. Tiltak tatt rundt om i verden for å forhindre spredning kan også påvirke selskapets mulighet til å utføre oppdrag, skriver de videre.
Subsea 7 har 398 millioner dollar i kontanter og en ubrukt trekkfasilitet på 656 millioner dollar, og selskapet skriver at dette bør være nok til å møte de utfordringer de står ovenfor.
Les også: Subsea vinner to kjempekontrakter verdt inntil 7,4 mrd.
The post Subsea 7 trekker guiding for 2020 appeared first on SYSLA.
Stortingsflertallet ber regjeringen om snarest å legge fram «forslag om endring i energiloven som sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle framtidige utenlandskabler». Det går fram av en innstilling fra energi- og miljøkomiteen som ble avgitt tirsdag.
Kravet støttes av et flertall bestående av alle partier på Stortinget unntatt Frp og Sp.
– Summen av dette betyr at NorthConnect er utelukket, sier Aps energipolitiske talsperson Espen Barth Eide til NTB.
Nettavisa Montel skrev i forrige uke at Olje- og energidepartementet allerede har startet arbeidet med lovendringen.
Konsesjonssøknad på vent
Det er likevel ikke flertall for et absolutt nei til konsesjonssøknaden fra NorthConnect, slik flere opposisjonspartier ønsket.
Arbeiderpartiet var beredt på å gå til dette skrittet, men mener nå at det ikke er nødvendig, forklarer Espen Barth Eide.
Han viser til at regjeringen allerede i forrige uke kunngjorde at konsesjonssøknaden ikke vil bli behandlet nå. Olje- og energiminister Tina Bru (H) begrunnet dette med at to andre utenlandskabler allerede er under bygging, og at regjeringen vil høste erfaring med disse før det tas en beslutning om NorthConnect.
Dette har vært et viktig krav for Arbeiderpartiet.
– De erfaringene må høstes, og erfaringene må være positive, sier Eide til NTB.
Når Stortinget nå i tillegg går inn for at framtidige kabler skal være i statlig eie, sier Arbeiderpartiet seg fornøyd.
Les også: Northconnect får ikke konsesjon nå
Beskylder Ap for unnamanøver
Senterpartiet beskylder derimot Ap for å ha kommet med en taktisk finte i sluttfasen av forhandlingene for å slippe å si direkte nei til NorthConnect.
– Vi syns det var et krevende forslag. Vi opplever at det var et forsøk på en unnamanøver fra Arbeiderpartiet. Det gjorde det vanskelig å støtte forslaget, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB.
Hun forklarer at Senterpartiet er enig i prinsippet om at Statnett skal ha monopol på utenlandskabler.
– Vi kommer aldri til å gå inn for noen form for privateid kabel, sier Arnstad.
– Men vi er redd for at dette kan bety at Arbeiderpartiet og regjeringen kan bli enige om en annen form for NorthConnect i framtida, bare i offentlig regi.
Misnøye
Heller ikke Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt, er tilfreds. I likhet med Senterpartiet ønsket han et tydelig nei til kabelen.
– Uavhengig av om det er Statnett eller andre som eier kabelen, er den en trussel mot norsk industri, sier Moxnes.
– Det er ingen vits i å pakke inn budskapet i masse bomull, istemmer SVs partileder Audun Lysbakken.
Frps energipolitiske talsperson Jon Georg Dale er skuffet over Aps holdning i saken.
– Arbeiderpartiet sikrer i dag flertall for at kraftkabler til utlandet kan bli bygget ut på et senere tidspunkt, advarer han.
Privat prosjekt
Det er kraftprodusentene E-CO Energi, Vattenfall, Agder Energi og Lyse Produksjon som står bak NorthConnect.
Planen har vært å legge en kabel på 1.400 megawatt fra Sima i Hardangerfjorden til Peterhead i Skottland.
Men prosjektet er kontroversielt, og opposisjonen har spesielt vist til bekymring for at krafteksport til Skottland skal svekke norsk konkurransekraft ved å føre til høyere strømpriser i Norge.
The post Stortinget sier nei til privateide kraftkabler appeared first on SYSLA.
– Det er all grunn til å være bekymret for oljeprisen, både for landet som helhet og for næringen. Hele næringen har vært gjennom en tøff krise under det forrige prisfallet, så det er i alles interesse at prisen kommer opp igjen på et høyere nivå, sier Anniken Hauglie og legger til
– Det er ikke noen tvil om at det er en veldig krevende tid for bransjen.
Tirsdag ble det kjent at hun er ansatt som ny administrerende direktør i Norsk Olje og Gass – den mektige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for den norske oljenæringen.
Akkurat når hun starter i den nye jobben er fortsatt uklart, for først må den statlige Karantenenemnda avgjøre hvor lang tid det må gå fra hun sluttet som arbeidsminister til hun får begynne i den nye jobben.
Men hva som hun møter i den nye jobben er langt mer klart.
For det første står Olje-Norge nå i en alvorlig krise, der man både skal bekjempe coronaviruset og håndtere en kriselav oljepris på samme tid.
Oljeprisen har denne uken vært helt nede i 21,64 dollar på det laveste – noe som er et prisnivå vi ikke har sett på 18 år.
Oljeselskaper som ExxonMobil, Equinor, Shell, Okea, Aker BP og Lundin er bare noen av mange som har varslet betydelige kutt i alt fra utbytter til investeringsbudsjetter og andre kostnader.
– For det første må jeg gratulere henne med ny jobb og ønske velkommen til Norges mest spennende bransje. Samtidig er det jo litt synd at starten hennes skulle skje i en slik alvorlig situasjon som vi er i nå, sier Frode Alfheim, leder i LO-forbundet Industri Energi.
Industri Energi-lederen forteller om en dyster situasjon i oljenæringen nå.
– Vi blir straffet dobbelt nå, sier Alfheim og fortsetter:
– Det er armer og bein nå, men skal både bekjempe et virus samtidig som hjulene skal gå rundt. Dette er en ekstremt viktig bransje for Norge og det er pengene som vi har tjent i oljen før som nå gjør det mulig for oss som samfunn å ta kraftfulle grep, sier Alfheim.
Han sier nå at hans klare budskap til næringen er at man må klare å unngå oppsigelser i denne krisen, satse motsyklisk og sørge for at rekrutteringen og kompetansen opprettholdes.
Les også: Anniken Hauglie blir ny sjef i Norsk olje og gass
– Jeg tror kanskje man er bedre rustet nå
Anniken Hauglie sier hun ikke brukte mye tid før hun takket ja til tilbudet om å lede Norsk Olje og Gass.
– Olje og gass er en av våre aller viktigste næringer, både når det gjelder inntekter til statskassen – som vi skal være glad for i disse dager – at den skaper arbeidsplasser over hele landet og den teknologiutviklingen som bransjen står for. Det er et stort privilegium å få lede og representere bransjen, sier Hauglie.
Hauglie sier hun først skal bruke tid på å bli kjent med de ansatte i Norsk Olje og Gass, og ikke minst medlemmene, før hun kaster seg inn i nye arbeidsoppgaver for fullt.
Hun har også kjennskap til bransjen gjennom jobben som arbeidsminister, der hun hadde ansvaret for Petroleumstilsynet, som ligger under hennes gamle departement.
– Jeg ble godt kjent med partene i næringen, sier Hauglie, som også måtte håndtere all diskusjonen om sikkerheten på norsk sokkel og kritikken mot Petroleumstilsynet.
– Det var mye uro i den forrige runden da oljeprisen sank. Men jeg opplevde at man i trepartssamarbeidet fant mange gode løsninger. Jeg tror man kanskje er bedre rustet nå fordi man tok en del grep den gangen, sier Hauglie, og legger til at hun ser frem til å jobbe med partene nå, selv om hun er i en annen rolle.
Frode Alheim representerer den største fagforeningen på norsk sokkel og gir Hauglie gode skussmål.
Hauglie hadde nemlig som arbeidsminister ansvaret for Petroleumstilsynet og Industri Energi-lederen forteller at de samarbeidet godt under oljebremsen – da oljenæringen nedbemannet og mange var bekymret for sikkerheten.
– Anniken har gjort mye bra og hun kjenner nok spesielt godt til HMS-delen av bransjen. De erfaringene og arbeidet må hun huske på i sin nye jobb, sier Alfheim.
– Jeg har ikke glemt det. Det jeg lærte som arbeidsminister er at et godt trepartssamarbeid står på skuldrene til et godt topartssamarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Det skal jeg gjøre mitt beste for å bidra til. Jeg tror også det er en styrke for konkurranseevnen til næringen at vi har et godt forhold, sier Hauglie.
Tror klimadebatten blir viktig
– Hvilke saker vil du først og fremst kaste deg over når du begynner i jobben?
– Det aller første jeg skal gjøre er å bli kjent med organisasjonen og medlemmene jeg skal representere. For det er deres interesser jeg skal ivareta, sier Hauglie og fortsetter:
– Det er ikke tvil om at det grønne skiftet og grønn vekst blir viktig fremover, men jeg mener at næringen skal være en del av løsningen og den har noen fortrinn med at den driver sikkert og miljømessig ved å ha kuttet mye utslipp allerede.
– Vil du være en like profilert som din forgjenger?
– Jeg skal delta i samfunnsdebatten, men min fremste jobb er å snakke medlemmene sak og ivareta deres interesser og sikre deres rammebetingelser. Vi skal jobbe for å sikre at den forblir den gode bransjen den er, sier Hauglie.
– Er du forberedt på steile debatter, det er jo mange i blant annet miljøbevegelsen som vil ha minst mulig fra den næringen du skal representere?
– Jeg er ikke redd for å ta en debatt og stå i en storm, men det er en del av det å skulle representere en næring. Da må man stå i stormer av og til, men det tror jeg skal gå bra.
The post Hauglie: – All grunn til å være bekymret for oljeprisen appeared first on SYSLA.
Styret i Aker ASA anbefaler å endre det tidligere foreslåtte utbyttet på 23,50 kroner per aksje, som svar på markedets utvikling fra coronapandemien og kollaps i etterspørsel etter olje og aktivitet.
Det skriver selskapet i en melding tirsdag.
Styret foreslår i stedet å halvere utbyttet til 11,75 kroner per aksje i andre kvartal i år. Dersom markedssituasjonen og utsiktene har stabilisert seg vil styret vurdere samme utbytte i fjerde kvartal.
Les også: Aker-sjef Øyvind Eriksen ber om halv lønn ut året
– Den betydelige nedgangen i oljepriser har ført til store reduksjoner i investeringene, og dermed fremtidig aktivitet i olje- og gassindustrien. Disse kuttene reduserer inntektene for oljeservicesektoren direkte, etter hvert som prosjekter blir kansellert eller utsatt, skriver selskapet videre.
– Aker har klart seg gjennom turbulente tider før, en lærdom er viktigheten av sterk balanse og likviditet. Det er viktig for å overleve stormen, og for å gjøre den om til muligheten, sier Aker-sjef Øyvind Eriksen i en kommentar.
The post Aker vil halvere utbyttet appeared first on SYSLA.
Rederigruppen Wilh. Wilhelmsen eier en majoritetsandel i selskapet Treasure, som etter et fall i den sørkoreanske valutaen won mot dollaren, har ført til et tap.
Det fremkommer av en melding tirsdag.
Treasures investering i selskapet Hyundai Glovis har medført et tap på på rundt 225 millioner dollar, tilsvarende 2,34 milliarder kroner, i første kvartal.
For Wilhelmsens del beløper tapet seg til 165 millioner dollar, tilsvarende 1,7 milliarder kroner, for eiendelen på 75 prosent i Treasure.
Etter coronautbruddet har styret i Wilh. Wilhelmsen også besluttet å redusere det foreslåtte utbyttet fra de tidligere annonserte tre kronene per aksje, til to kroner.
Les også: Handlingsplanen for grønn skipsfart får ytterligere 100 millioner kroner
Flere økonomiske oppdateringer
For Wilhelmsen Ship Management, som også er et heleid datterselskap, er det en risiko for redusert inntekt fra de skipene som er tatt ut av tjeneste. I tillegg fører reiserestriksjoner til at det fremkommer operative problemer relatert til mannskapet.
NorSea Group, som Wilh. Wilhelmsen eier 75 prosent av fører den lave oljeprisen til en forventning om redusert aktivitet de kommende kvartalene.
Wallenius Wilhelmsen har kunngjort en estimert reduksjon i volumet på første kvartal med 20 prosent, og dette inkluderer avbestilling av utbytte, resirkulering og permitteringer.
The post Wilh. Wilhelmsen-smell på 1,7 milliarder kroner appeared first on SYSLA.
Det er stor turbulens i oljenæringen om dagen. Koronakrise og priskrig mellom Russland og Saudi-Arabia har sendt oljeprisen til nivåer vi ikke har sett på mange år.
Mandag kostet et fat nordsjøolje 22,58 dollar. Lavere har ikke prisen vært siden 2003. I tillegg skaper koronapandemien usikkerhet rundt aktiviteten i næringen.
Men oljegiganten Johan Sverdrup går på skinner. Mandag meldte operatør Equinor at utbyggingens første fase når full produksjon i mai, tidligere enn planlagt.
Samtidig er kapasiteten økt med 30.000 fat til 470.000 fat daglig.
– Det er fint å kunne glede seg over denne milepælen. Spesielt i disse tider, sier driftsdirektør Rune Nedregaard.
Johan Sverdrup er blant de største funnene på norsk sokkel noensinne. Feltet inneholder 2,7 milliarder fat utvinnbare fat olje. Foto: Jon Ingemundsen
Viktige inntekter i nedturen
Johan Sverdrup startet produksjonen 5. oktober i fjor. Da lå oljeprisen på drøyt 58 dollar fatet. Da feltet ble offisielt åpnet 7. januar, var den steget til over 68 dollar.
Ingen så for seg at den noen måneder senere skulle være nede på 20-tallet.
– Er det et skår i gleden at oljeprisen er så lav?
– Snarere tvert imot. Inntektene fra Johan Sverdrup betyr svært mye i den situasjonen næringen er i nå, sier Nedregaard.
Hele Johan Sverdrup-prosjektet har en balansepris på litt under 20 dollar. Det er oljeprisen som må til for at utbyggingen skal være lønnsom når alle investeringer tas med.
Les også: Redusert bemanning offshore: På sikt kan produksjonen rammes
Overflod av olje
Produksjonskostnaden er imidlertid mye lavere. Under to dollar koster det å produsere et fat Sverdrup-olje.
– Med så lave driftskostnader bidrar oljen herfra sterkt til Equinor og partnernes kontantstrøm. Det er gledelig i en vanskelig situasjon, sier Nedregaard.
– Er det et alternativ å holde igjen produksjon for å vente på høyere oljepris?
– Så lenge kostnadene er lave og oljen er attraktiv i markedet, er ikke det aktuelt. Nå er det helt avgjørende for næringen at vi holder oppe aktivitetsnivået så mye som mulig, sier Nedregaard.
Apropos attraktiv olje: Det er altfor mye olje i verdensmarkedet nå. Det er noe av bakgrunnen for oljeprisens fall. Rystad Energy har skrevet at vi går mot det største tilbudsoverskuddet noensinne.
Rune Nedregaard mener det er helt avgjørende at oljenæringen nå opprettholder så høy aktivitet som mulig. Foto: Jon Ingemundsen
Fase to i rute
– Finnes det kjøpere til Sverdrup-oljen?
– Ja, vi har ingen utfordringer med å selge den. Oljen er attraktiv for raffinerier. Det er kostnadseffektive fat produsert på en miljøvennlig måte sammenlignet med mye annen olje, sier Nedregaard.
Johan Sverdrup-utbyggingens andre fase pågår fortsatt. Den omfatter blant annet en ny prossesplattform. Feltet skal etter planen være i full drift mot slutten av 2022. Da kommer den daglige produksjonen til å være 690.000 fat.
Ifølge Nedregaard står tidsplanen fortsatt ved lag, til tross for alt som nå skjer.
– Hvordan koronaviruset vil slå ut for pågående prosjekter er vanskelig å spå. Foreløpig er det ingen endringer for fase to av Johan Sverdrup, sier han.
The post – Ingen utfordring å få solgt oljen fra Johan Sverdrup appeared first on SYSLA.
Det har lenge vært ventet på utfallet mellom Solstad Offshore og dets kreditorer.
Kriserederiet, hvor Kjell Inge Røkke og John Fredriksen er storeiere, la tirsdag frem en melding hvor de skriver at de har blitt enige med de viktigste kreditorene.
I meldingen står det videre at et flertall av kreditorene, inkludert långivere, leasingselskaper, aksjonærer og obligasjonseiere har en intensjon om å signere en avtale i løpet av april i år.
I planen for restruktureringen går det frem at 10 milliarder kroner i gjeld skal omgjøres til aksjer.
Selskapet skal også kvitte seg med deler av skipsflåten. 37 skip vil bli solgt eller skrotet. «Nye» Solstad vil ha en flåte på rundt 90 skip.
Ifølge planen vil kreditorene få 65–70 prosent av det refinansierte selskapet. Dagens aksjonærer vil sitte på 0,4 prosent av selskapet, men kan få muligheten til å kjøpe seg opp til to prosent.
Les bakgrunnen: Solstad Offshore i krise: 1 av 3 skip ligger i opplag uten arbeid
Les også: Solstad Offshore tapte 2,7 milliarder i 2019
Omfattende forhandlinger
Offshorerederiet har vært i omfattende forhandlinger om videre overlevelse. Det var ventet at disse forhandlingene ville resultere i en betydelig restrukturering av balansen, som også vil vanne ut aksjonærene.
Rederiet har vært i brudd med sine lånebetingelser, og skriver i meldingen at de har fått en renteutsettelse til 30. april fra de viktigste långiverne.
Samtidig varsler selskapet at de fra 1. april vil være i brudd med långebetingelser i SOFF 04 og Solship Invest 1 AS-obligasjonen. Nøkkeleierne i obligasjonene har allerede bekreftet sin støtte til omstruktureringen, og har blitt enige om å stemme for omstruktureringen.
Kjell Inge Røkke og John Fredriksen. Foto: Lise Åserud/Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
Tapte 842. mill. i fjerde kvartal
Tallene for fjorårets fjerde kvartal viser et underskudd på 842 millioner kroner før skatt.
Tapet skyldes i stor grad en nedskrivning av verdien på skipene på 587 millioner kroner i fjerde kvartal.
Resultatknekken dytter tapet før skatt til 2,7 milliarder kroner for fjoråret som helhet. I 2018 var underskuddet på 5,8 milliarder kroner.
The post Kriserammede Solstad Offshore varsler enighet med kreditorer appeared first on SYSLA.
Blant milliardstøtte til studenter, kontantstøtte for coronarammede bedrifter og en milliard kroner til nye samferdselsprosjekter, dukket også karbonfangst og lagring (CCS) opp i Stortingets nye krisepakke som følge av coronautbruddet.
Stortinget har blitt enige om at det skal på plass en investeringsbeslutning for fullskala fangst og lagring av CO2 i statsbudsjettet for 2021, som altså legges frem til høsten.
– Kortversjonen er at det skal tas en investeringsbeslutning for CCS i statsbudsjettet 2021, og at regjeringen skal begynne å utrede CCS på forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger, sier SVs Kari Elisabeth Kaski, som sitter i finanskomiteen.
Les også: Krisepakke skal fremskynde karbonfangst og gi klarsignal til flytende havvind
– Helt nødvendig klimaløsning
Fortum Oslo Varme på Klemetsrud står for det ene av to fullskalaprosjekter for karbonfangst og lagring. Det andre er ved Norcems sementfabrikk i Brevik.
I tillegg til at CCS blir sett på som en svært viktig klimateknologi, er det også viktig for å skape arbeidsplasser.
NHO-sjef Ole Erik Almlid er svært fornøyd med at CCS er med i den foreløpig siste krisepakken.
– NHO er glad for at Stortinget løfter frem karbonfangst og lagring. Karbonfangst og lagring skaper aktivitet og arbeidsplasser, det bygger kompetanse, infrastruktur og industri – og det er en helt nødvendig klimaløsning.
– Nå er det viktig at vi kommer i gang så raskt som mulig, sier Almlid.
Han forteller videre at bedriftene er ivrig etter å komme i gang, og står klar til å bidra.
For de to fullskalaprosjektene som pågår for øyeblikket – hos Fortum og Norcem – er det positive signaler, men at ting fortsatt er uklart.
– Håper de går for to fangstprosjekter
Det har lenge vært knyttet spenning til om regjeringen ønsker å gå videre med fangst- og lagringsprosjekter, og om de i så fall vil gå videre med null, ett eller to prosjekt.
Jannicke Gerner Bjerkås, direktør for CCS-prosjektet hos Fortum, sier til E24 at det er gode signaler som kommer fra Stortinget.
– Det ser ut til at Stortinget er enige om at det er fornuftig å inkludere fullskala CCS i krisepakken, og det er vi glade for. Det er jo ikke vedtatt ennå, så vi vet ikke detaljene og hva dette betyr for enkeltprosjektene, men dette er veldig positivt, sier Bjerkås.
Hun forteller at hun foreløpig ikke vet så mye mer enn det som står i aviser og som kommer frem på pressekonferanser.
– Men vi håper dette betyr at Stortinget går for to fangstprosjekter, sier hun.
Slipper ikke jubelen løs
Det er foreløpig ikke presisert fra noen parter om man med denne enigheten faktisk ønsker å gå videre med både Fortums og Norcems fullskalaprosjekter for fangst- og lagring av CO2.
– Vi mener det vil være viktig. Det vil stimulere utviklingen i to store, globale industrier som ikke har andre alternativer for å fjerne de siste CO2-utslippene i verdikjeden, og ikke minst redusere sårbarheten for totalprosjektet, sier Bjerkås.
Hun kan likevel ikke slippe jubelen løs helt ennå.
– Signalene er veldig positive. Det viser at det er et ønske om å gjennomføre fullskala fangst og lagring av CO2, og at de ser verdien av dette for å stimulere grønn næringsutvikling og sikre norske arbeidsplasser. Vi håper selvfølgelig at – om ikke i dag, så i løpet av våren – vi får en positiv investeringsbeslutning for totalprosjektet og at Fortums CO2-fangstprosjekt er en del av denne beslutningen.
Direktør ved Norcems CCS-prosjekt, Per Brevik, sier til E24 at det som står i innstillingen nå er veldig bra.
– Slik jeg leser det, skal det tas en beslutning om dette i oktober. Regjeringen har sagt at det kommer en beslutning i 2021 eller 2022. Vi får nå bekreftet at det blir i 2021, så det er en fremskynding sammenlignet med worst case, sier han.
Heller ikke Brevik vil slippe jubelen løs.
– Vi får vente og se i oktober når statsbudsjettet for 2021 kommer, sier han.
The post Lover CCS-svar i statsbudsjettet: Fortum slipper ikke jubelen løs ennå appeared first on SYSLA.
«Det er noen forhold som på litt sikt kan medføre at produksjon og aktiviteter må begrenses eller avsluttes» skriver Petroleumstilsynet (Ptil) i sin siste vurdering av koronasituasjonen.
Tidligere har Aftenbladet fortalt at oljearbeidere har fått utvidet offshoreperioden sin fra 14 til 21 og i noen tilfeller 28 dager. Dette for å redusere smitterisiko og dekke opp for personell som er i karantene.
Vår Energi var tidlig ute og meldte at de «fryser» bemanningen offshore
Har bemanning «på kort sikt»
Tirsdag skriver Ptil at «selskapene på kort sikt (1-2 uker) har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for sikker drift» framover.
På olje og gass-feltene offshore og på landanleggene er bemanningen så langt redusert med 20-40 prosent, noe mindre på flyttbare innretninger.
Basert på innrapportering fra selskapene i petroleumsvirksomheten, er det Ptils hovedinntrykk at sikkerhetsnivået opprettholdes i næringen.
Men det er noen forhold som på litt sikt kan medføre at produksjon og aktiviteter må begrenses eller avsluttes:
Problemer med å få ut personell (fortrinnsvis fra utlandet) til å gjennomføre sikkerhetskritisk vedlikehold/arbeid
Problem med å få skiftet ut bemanning
Slitasje på personell med lang oppholdstid, særlig personer med sikkerhetskritiske oppgaver
Manglende robusthet i organisasjonen dersom mange samtidig kan settes ut av spill på grunn av sykdom
«Presset øker»
Ledelse og vernetjenesten på innretninger og anlegg er opptatt av at presset på gjenværende bemanning øker, ifølge Ptil.
«Mange er engstelige og urolige for familie og situasjonen på land noe som kan redusere årvåkenhet og konsentrasjon i arbeidssituasjonen. Unntakssituasjonen oppleves av mange som belastende, særlig dem med forlenget oppholdsperiode.»
Les også: Gigantfelt drøyer – Frp mener Equinor og Aker BP må få kniven på strupen
Landanlegg har redusert
Ingen faste innretninger på sokkelen hadde så sent som 27. mars begrenset eller stengt ned produksjonen som følge av korona-situasjonen, ifølge Ptil.
Men et landanlegg har redusert produksjon som følge av endret markedssituasjon.
Innenfor boring og på flyttbare innretninger fortsetter det meste av hovedaktiviteter som boring, brønnvedlikehold komplettering mv slik det er planlagt.
Noe brønnplugging stanses og utsettes, noen boreoperasjoner avsluttes/påbegynnes ikke.
To flyttbare innretninger er ute av drift som følge av Korona-situasjonen. I noen grad utsettes planlagte leteboringsaktiviteter, melder Ptil.
Noe øver de ikke på
Selskapene har gjort ulike endringer når det gjelder gjennomføring av beredskapstrening- og øvelser.
Ett selskap har stanset all beredskapstrening offshore, men beholder faste mønstringsøvelser. Andre selskap utfører ikke mønstringsøvelser eller har tilpasset dem slik at nærkontakt unngås. Det øves ikke på entring og fastspenning i livbåter.
Flere selskaper rapporterer at de gjennomfører skrivebordøvelser, øvelser i mindre grupper og digital trening for å opprettholde et høyt beredskapsnivå. Gruppetrening av de enkelte beredskapslag foregår stort sett som normalt, skriver Ptil i meldingen.
Les også: Spår nye permitteringer etter oljeprisras
The post Redusert bemanning offshore: På sikt kan produksjonen rammes appeared first on SYSLA.