Austevoll Seafood leverte et driftsresultat på 715 millioner kroner i fjorårets fjerde kvartal, mot 968 millioner i samme kvartal i 2018. – Lavere slaktet volum for atlantisk laks og ørret, samt betydelig reduksjon i fangstvolum i Peru, er de viktigste årsakene til lavere inntjening sammenlignet med samme periode i fjor, skriver selskapet i en børsmelding tirsdag. Les også: Milliardutbytte for Lerøy Øker utbytte tross lavere resultat Totalt hadde konsernet driftsinntekter på 5,9 milliarder kroner i kvartalet, mot 5,7 milliarder i fjerde kvartal 2018. Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde positive 246 millioner kroner. I samme periode året før var verdijusteringen minus 741 millioner, ifølge kvartalsrapporten. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. Bunnlinjen endte dermed på 802 millioner kroner, opp fra 356 millioner i fjerde kvartal 2018. Konsernet foreslår nå å øke utbytte for 2019 til 4,50 kroner per aksje, fra 3,50 kroner per aksje. Austevoll eier halvparten av Lerøy, som kom med resultater tidligere i dag.  The post Svakere tall men økt utbytte fra Austevoll appeared first on SYSLA.

Lerøy Seafood omsatte for 5,24 milliarder kroner i fjorårets fjerde kvartal, en liten nedgang fra 5,34 milliarder i samme periode året før. Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport tirsdag morgen. Samtidig melder laksekjempen om et driftsresultat på 769 millioner kroner, ned fra 948 millioner i fjerde kvartal 2018. Videre foreslår styret et utbytte på 1,37 milliarder kroner, eller 2,30 kroner per aksje, i 2020. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. Venter bedring i første kvartal 2020 Dermed kan Lerøy annonsere at de omsatte for 20,4 milliarder i hele 2019, mot 19,8 milliarder året før. Nå venter de en bedring i resultatene etter et ruglete fjerde kvartal. – Fjerde kvartal har vært preget av ekstremt volatile priser for atlantisk laks, men underliggende utvikling i kvartalet, og resultatet, har i stor grad vært som forventet, sier konsernsjef Henning Beltestad i en børsmelding. – For 2019 som helhet har vi hatt noen uforutsette hendelser i havbruk, som har påvirket høstet volum og derigjennom kostnadsnivået negativt. I hvitfisk har landindustrien vært utfordrende, mens vi har hatt en god utvikling i nedstrømsaktivitetene. Ved inngangen til 2020 mener vi Lerøy er godt posisjonert for lønnsom vekst i årene som kommer, sier han. Styret i selskapet skriver at de forventer et resultat for første kvartal som blir «vesentlig høyere» enn i første kvartal 2019. Les også: Nytt virus forklarer høy dødelighet i merdene Ikke fornøyd med havbruk «Styret er ikke fornøyd med prestasjonene innenfor havbruk i 2019», skriver selskapet i kvartalsrapporten. De har dermed iverksatt en rekke tiltak for å bedre resultatene i årene fremover. Dette inkluderer investeringer for å øke produksjonen av større smolt. Til tross for en volatil utvikling i lakseprisene, opplever Lerøy-konsernet at den underliggende etterspørselen etter laks er god. I tillegg forventer ledelsen et slaktevolum på mellom 183 og 188 tusen tonn laks og ørret i 2020, og mellom 200 og 210 tusen tonn i 2021. The post Milliardutbytte for Lerøy appeared first on SYSLA.

Onsdag leverte advokaten til Sund Laksepakkeri begjæringen til Bergen tingrett, og noe seinere samme dag slo selskapet seg konkurs. Selskapet er blitt dømt til å betale rundt 20 millioner kroner i erstatning til 45 polske arbeidere. Dette kravet vil nå trolig falle bort, mener jussprofessor Hans Frederik Marthinussen ved Universitetet i Bergen. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. Kan vurdere personlig ansvar – Dette er en del av grunnmodellen for aksjeselskap. Når selskapet ikke kan betale for seg, går de konkurs. Da står det ingen andre bak som kan heftes for gjelden, sier Marthinussen. Han understreker at det finnes regler for å hindre at konkurs utnyttes for å slippe unna regninger, slik som konkurskarantene. Det er også en mulighet å holde styremedlemmene i selskapet personlig ansvarlig. – Man kan vurdere å holde styremedlemmene ansvarlig. Det forutsetter at de har penger da, ellers risikerer man bare å bruke millioner på advokater uten at de har noen mulighet til å betale, sier han. Advokat Dag Borgen Nødtvedt, som representerer Sund Laksepakkeri, sier styremedlemmene trolig ikke vil kunne dekke et krav på 20 millioner kroner. – De har ikke hatt noe mer enn høyst ordinær lønn. Jeg tviler sterkt på at de har noe formue av betydning, sier han. Dømt for diskriminering Sund Laksepakkeri ble dømt i Bergen tingrett til å betale nesten 20 millioner i erstatning og advokatutgifter til 45 polske arbeidere. Retten mente selskapet diskriminerte de fagorganiserte i det tidligere driftsselskapet Norse Productions, som holdt til i de samme lokalene. Ingen av de fagorganiserte fikk jobb i det nye selskapet. Sund Laksepakkeri har anket dommen fra tingretten, og saken skal etter planen opp i lagmannsretten i april. Marthinussen tror imidlertid ikke at saken vil nå så langt. Utviklingen i saken vil avgjøres av en bostyrer for konkursboet, som kan velge å videreføre eller heve saken. Marthinussen tror det er lite sannsynlig at bostyreren vil føre saken i lagmannsretten. – Det kan selvsagt hende, men det er nesten utenkelig i dette tilfellet, sier han. Hvis saken heves, vil dommen fra tingretten bli stående. Kravet vil da gå inn blant kravene som skal fordeles blant kreditorene. Ettersom selskapet ikke har noen særlig eiendeler, ligger det ikke an til at de polske arbeiderne vil få utbetalt kravet. – For LO har nok dette vært en viktig prinsippsak, og de har fått medhold i at det selskapet gjorde ikke var riktig. Men når selskapet så går konkurs, er det ikke så mye mer man kan gjøre, sier Marthinussen. Tror ikke kravet vil overføres Sekkingstad, som eier lokalene Sund Laksepakkeri har drevet i, har allerede varslet at de ønsker å fortsette virksomheten ved slakteri- og pakkeriet. Marthinussen mener dette burde gå greit. – Det Sekkingstad gjør, er veldig vanlig. Eierne av lokalene ønsker å drive virksomheten videre, hoster opp noe kapital, og prøver igjen, sier han. Han ser ikke noen stor risiko for at kravet fra de polske arbeiderne kan følge med over i et nytt selskap. Spørsmålet vil i så fall være om en ny virksomhet ved pakkeriet kan regnes som en virksomhetsoverdragelse. Marthinussen mener dette er relativt enkelt å unngå. – De må bare være litt forsiktig, og gjøre det på riktig måte. Hvis man vil, så greier man å unngå at det blir en virksomhetsoverdragelse, sier han. The post Mener konkursen i Sund Laksepakkeri er helt dagligdags appeared first on SYSLA.

Det kommer fram i Fiskehelserapporten 2019, som ble lagt fram av Veterinærinstituttet i Bergen torsdag. Hovedforklaringen er en kraftig algeoppblomstring i Nordland og Troms i mai og juni i fjor. Omtrent 8 millioner oppdrettslaks gikk tapt på grunn av giftalgene. Sett bort fra denne hendelsen var dødeligheten litt lavere i 2019 enn året i forveien. Nytt virus forklarer høy dødelighet i merdene Tidligere i dag skrev Bergens Tidende om et virus som fører til at hjertet sprekker hos stor oppdrettslaks, en dødelig virussykdom som oppstår når laksen blir stresset, og etter at den er blitt utsatt for ulike metoder for avlusing. Fisken er da mest sårbar og mottakelig for viruset. Sykdommen sprer seg nå fra oppdrettsanlegg til oppdrettsanlegg, uten at det finnes vaksine eller en offentlig bekjempelsesplan for sykdommen. I fjor døde flere millioner fisk av såkalt kardiomyopatisyndrom (CMS). – Det spesielle med viruset som forårsaker sykdommen, er at det så langt ikke har vært mulig å dyrke det. Det er et hinder for å utvikle vaksine. Det vil ta lang tid å utvikle en vaksine som virker, sier fiskehelseansvarlig Ingunn Sommerset ved Veterinærinstituttet. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. For oppdretteren betyr sykdommen betydelige økonomiske tap, nettopp fordi den ofte rammer stor og slaktemoden fisk som gjennom mange måneder er blitt foret opp i merdene. Bare i nye Vestland fylke ble det i fjor registrert 35 oppdrettsanlegg med fisk syk av viruset, mot 28 oppdrettsanlegg i 2018 og 24 oppdrettsanlegg i 2017. Det reelle tallet mener Veterinærinstituttet er mer enn dobbelt så høyt. Det skyldes at sykdommen ikke er rapporteringspliktig. Det betyr at også mange private laboratorier tar prøver som avslører syk fisk, i tillegg til det offisielle Veterinærinstituttet. På landbasis snakker man om over 200 sykdomsutbrudd. The post Ny dødsrekord i lakseoppdretten appeared first on SYSLA.

Piotr Gora begynte å jobbe i fabrikken på Skageneset i Sund i 2013. Der var han assistent for produksjonslederen. Han ble sagt opp i 2018 og var ikke med videre da Sund Laks etablerte et selskap uten de fagorganiserte. Tirsdag fikk han vite at også dette selskapet er konkurs. Gora er ikke overrasket. – Da jeg skjønte at selskapet var uenig i dommen, forsto jeg også at de kom til å begjære det nye selskapet konkurs. Dette hadde jeg ventet, sier han til BT. Onsdag ettermiddag slo selskapet seg konkurs. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. – Prøver å legge det bak meg Sammen med 44 andre tidligere kolleger saksøkte han sin tidligere arbeidsgiver. De ble de tilkjent erstatninger i Bergen tingrett på til sammen 20 millioner. Retten mente laksepakkeriet diskriminerte de fagorganiserte i det tidligere driftsselskapet Norse Productions. Blant dem var Gora. Sund Laks anket dommen. IKKE OVERRASKET: Piotr Gora sier han har mistet alt håp om å få erstatning fra laksepakkeriet i Sund. Foto: Carina Johansen Gora har ingen tro på at han eller de andre polske arbeiderne vil se noe til erstatningen fra sin tidligere arbeidsgiver. – Jeg har mistet håpet og prøver bare å legge dette bak meg. Har flyttet Gora har nå flyttet til Sandnes, der han har begynt i ny jobb. Han ser ikke for seg å gå inn i en ny rettsrunde mot Sekkingstad, som sier de vil drive virksomheten videre etter konkursen. – Det vil nok bare være bortkastet tid og penger for min del. Det er for tidlig å si noe om hva de andre vil foreta seg. Jeg har ikke hatt kontakt med dem etter at nyheten kom i går, men jeg prøver bare å glemme hele saken, sier Gora til BT. Les også: Lakseselskap må betale nær 20 millioner i erstatning til 45 arbeidere Fikk tilbud om erstatning Ifølge Sekkingstad AS ble de 45 arbeiderne tilbudt en erstatning på 45.000 kroner hver under en megling i januar i år. LO-advokat Edvard Bakke avslo imidlertid tilbudet på vegne av de polske arbeiderne, og mente meglingstilbudet fra motparten var for dårlig. Han reagerer sterkt på at Sund Laks har slått seg konkurs. REAGERER: Her er LOs advokater Fredrik Taarvig Wildhagen (til v.) og Edvard Bakke i Bergen tingrett. Foto: Rune Sævig – Det er en forferdelig trist situasjon for de 45 arbeidstakerne som har blitt behandlet uriktig og er blitt tilkjent erstatning, sier Bakke. I vår sto han fire uker i retten og førte saken for de 45 som saksøkte Sund Laks. De risikerer nå at de sitter igjen med et krav i et konkursbo. Flere av dem har tatt kontakt med advokaten etter at en mulig konkurs ble kjent. – De er frustrerte – De er frustrerte og uforstående til at deres rettmessige krav kan vise seg å være lite verdt lite, sier Bakke. Mange lurer også på hva som skjer og om kravet bare blir borte. LO vil forfølge saken. – Vi skal gjøre alt vi kan for å se om noen kan blir holdt ansvarlige. Vi vet det blir utfordrende, men vi vil også undersøke de selskapene som er rundt Sund Laks, sier Bakke. Han mener Sekkingstad AS, som nå ønsker å ta over, har vært gode til ivareta egne interesser. – De har beviselig ikke vært opptatt av arbeidstakerinteresser. Og de har etablert ulike selskapskonstruksjoner. Og nå konstaterer vi at Sekkingstad AS vil ta tilbake driften på egen kjøl, sier Bakke. The post Piotr saksøkte Sund Laks: – Jeg har gitt opp håpet om erstatning appeared first on SYSLA.

I april 2018 gikk Norse Productions konkurs. Rundt 120 personer fikk oppsigelse fra fiskeforedlingsfabrikken i Sund på Sotra. Kjersti Solberg og Eva Solhaug overtok konkursboet og startet Sund Laks like etterpå sammen med en tredje kollega. – Vi ville videreføre arbeidsplassene, det var viktig for oss. Dette har vi jobbet med i 25 år. Det er dette vi kan, sier Solberg. – Var uproblematisk De forteller at de gjorde det helt klart overfor bostyrer at de ikke kom til å starte på nytt hvis de måtte ta med seg alle de ansatte inn i det nye selskapet. Konfliktnivået mellom de ansatte hadde vært høyt i lang tid på fabrikken. – Vi fikk formidlet at det var uproblematisk å ansette slik vi tenkte, sier Eva Solhaug. FISKEFOREDLING: Sund Laks slo seg onsdag konkurs. Her fra produksjonen på Skageneset i Sund. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen I avtalen om overdragelsen står det at «Partene er kjent med at det har vært interne motsetninger på arbeidsplassen både før og etter konkursen». Videre står det at «Kjøper deler boets intensjon om å tilby ansettelser til flest mulig av dem som var ansatt ved konkursåpningen, forbeholder seg retten til ikke å tilby ansettelser dersom disse motsetningene ikke synes løsbare». Ikke aktuelt å ta med alle For de nye eierne var det aldri aktuelt å ta med alle de ansatte over i et nytt selskap. – Da hadde vi aldri vurdert å starte opp, sier medeier Eva Solhaug. – Den største feilen vi gjorde, var at vi stolte helt på bostyreren. Vi hadde aldri gjort dette hvis vi trodde at det kunne bli et problem å starte opp igjen med bare noen av de ansatte, sier Kjersti Solberg. – Vi føler oss ført bak lyset. Vi stolte 100 prosent på bostyreren, legger hun til. Norce Productions gikk konkurs 5. april 2018. 16. april var Sund Laks AS stiftet. Da ble det ansatt 46 produksjonsmedarbeidere, og ved utgangen av juli måned 2018 var det ansatt 70 personer, ifølge en dom i Bergen tingrett. De som ble ansatt, var enten uorganiserte arbeidere fra Norse eller arbeidere uten tilknytning til Norse. Dette førte til at et stort antall fagorganiserte, tidligere ansatte i Norse, tok ut stevning. I sommer kom dommen som ga de tidligere ansatte medhold og 20 millioner i erstatning. Dommen er anket. Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. – Medlemskap ikke et problem – Det var ikke medlemskapet i fagforeningen som var problemet. Det var konfliktene på fabrikken vi ville unngå. Hadde ikke søksmålet kommet så kort tid etterpå, hadde vi nok ansatte flere, sier Solberg. ALLMØTE: Even Hopland i Sekkingstad AS under allmøtet for de ansatte tirsdag. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen – Vi har selv vært tillitsvalgte. Vi reagerte ikke på det, sier Solhaug. Selskapets advokat sier at eiernes kjennskap til arbeidsmiljøloven og fortrinnsrett «var lik null». – De hadde ingen advokat på det tidspunktet, og stolte på det bostyrer tok inn i avtalen, sier Dag Borgen Nødtvedt. Han er advokat for Sund Laks, og mener det kan være grunnlag for et krav mot den tidligere bostyreren. – Ut fra at de ble lovet noe som i hvert fall tingretten mener ikke er mulig å love, så er det utvist uaktsomhet. Dermed kan det være grunnlag for et krav, sier han. Nødtvedt sier Solhaug og Solberg nå vil områ seg litt før de tar noen eventuelle videre rettslige steg. Les også: Lakseselskap må betale nær 20 millioner i erstatning til 45 arbeidere – Har misforstått Bjørn Åge Hamre var bostyrer da Sund Laks kjøpte konkursboet fra Norse Production i 2018. – Her synes Sund Laks å ha misforstått kontrakten og rekkevidden av denne, sier Hamre. Når et selskap overtar et konkursbo, gjelder ikke reglene for virksomhetsoverdragelse. Da ville Sund Laks i så fall ha vært ansvarlig for alle de ansatte i det tidligere selskapet. – I forhold til disse reglene sto kjøperne fritt. Disse reglene gjelder ikke i slike tilfeller, sier Hamre. Han mener selskapet har trukket reglene videre. – At de også sto fritt i forhold til diskrimineringsreglene i arbeidslivet, er ikke noe vi som styrer boet kan gi adgang til, sier Hamre. Hva bostyrer fortalte, var også tema i rettssaken. «Selv om bostyrer ikke informerte saksøkte om de ansattes fortrinnsrett, er retten av den oppfatningen at saksøkte må bebreides for at de unnlot å orientere seg om gjeldende regler», står det i dommen. The post De ville redde arbeidsplasser: – Vi føler oss ført bak lyset appeared first on SYSLA.