Det er analysebyrået Rystad Energy som har gått gjennom prosjektene på norsk sokkel. Her er noen hovedfunn: Investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel ligger an til å bli redusert med 56–72 milliarder kroner (38-49 prosent) i 2022, sammenlignet med investeringsnivået i 2019. Av det utgjør corona-effekten 27–43 milliarder kroner (23-37 prosent) i 2022 – sammenlignet med investeringsplaner før corona-krisen satte inn. De skriver at det vil ha store konsekvenser for oljeservicenæringen på land og til havs: Verst går det utover bygging av plattformer, hvor markedet vil falle med opp mot 70 prosent i 2022, sammenlignet med 2019-nivå. Og smellen har allerede truffet land: Ingeniørtjenester til planlegging av prosjekt faller med rundt 60 prosent fra i fjor til i år. Rigg- og boretjenester ligger an til et fall på 20–30 prosent i 2022, sammenlignet med 2019-nivå (nedgang relatert til reduksjon av leteaktivitet er ikke med i studien) – Studien baserer seg på informasjon fra operatørene på norsk sokkel, som viser kostnadskutt i størrelsesorden 25 prosent, sier Tore Guldbrandsøy, leder av Rystad Energys Stavanger-kontor. Rystad Energy er et ledende norsk analyseselskap innenfor energisektoren i Norge, etablert i 2004, med kontorer blant annet i London, New York, Tokyo, Sydney, Singapore og Dubai. – Kan du forklare hvordan 25 prosent kostnadskutt på sokkelen gir 60 prosent kutt av ingeniørtjenester? – Hovedårsaken er at aktivitet på sokkelen utsettes og at planer legges på is. Det rammer spesielt ingeniørene, fordi de er ledende i utvikling av planer for nye prosjekter. – Hvorfor må oljeselskapene kutte? – Fordi oljeprisen har falt kraftig og færre kjører bil og bruker mindre olje og gass. Det gjør at selskapene ikke har penger tilgjengelig og utsetter både planlagte prosjekter og vedlikehold. – Ikke bare det, men vi ser også at vedtatte prosjekter som er godkjent av myndighetene, også utsettes. Det er det siste selskapene ønsker å utsette. Dette får alvorlige konsekvenser på land. – Blodet renner i gatene Han sitter selv i Stavanger, som høsten 2014 ble rammet av et kraftig oljeprisfall. – Blodet renner i gatene, sa en bekymret hotellinvestor Petter Stordalen til VG i 2015. Både han og Stavanger kan stå foran minst like store rystelser når denne vinterens oljeprisfall har paret seg med coronaviruset. – Jeg er redd for at det Stavanger opplevde i 2015 bare småtteri mot det vi må stålsette oss mot nå, sier styreleder Monica Th. Bjørkmann i Norsk olje og gass (NHO). – Studien til Rystad viser at det ligger an til full tørke i igangsetting av nye prosjekter i 2020. Med en kostnadskutt på opp mot 50 prosent frem til 2022, står vi foran et varslet jordskjelv, som vil få dramatiske virkninger, ikke bare i Stavanger og på Sør-Vestlandet, men for de fleste kommuner. Når leverandørindustrien rammes så tøft, er det en katastrofe for hele norsk industri, ja får hele landets økonomi. Hennes advarsler kommer samtidig som Det internasjonale pengefondet varslet at det norske bruttoproduktet vil falle med over seks prosent i år. Subsea 7 Får støtte Hun er redd for at hverken politikerne eller det norske folk forstår hvilke rystelser Norge står overfor. – Det er lett å se og forstå at en frisørsalong, et treningssenter, landets skoler og barnehager stenger – og at de må bli kompensert: – Men når katastrofen først treffer om noen uker, måneder eller år, da trengs det at noen roper alarm veldig høyt. Disse tallene fra Rystad bør få alarmen til å gå, sier Bjørkmann. Hun legger til: – Det finnes en medisin mot den forestående krisen i norsk industri. Og det fine med den er at den ikke koster penger: Alt vi ber om er skatteutsettelse: Det vil kunne bidra til at oljeselskapene ikke stanser eller utsetter prosjektene sine. – Det er forespeilet å komme i forbindelse med revidert budsjett før sommeren? – Det er for sent: Det er ingen grunn til å vente, spesielt når det ikke koster noe. Venter vi to-tre måneder kan mye være tapt. Nei, skatteutsettelse bør gjennomføres i løpet av et par uker, er den klare meldingen fra styrelederen i Norsk olje og gass. Hennes forlag vil bli lagt på bordet i Stortinget. – Vi både støtter forslaget til utsatt skatt og at det bør skje så raskt som mulig. Vi vil presse på for å få gjennomslag for det, sier Frps finanspolitiske talsperson, nestleder Sylvi Listhaug til VG. The post Ny korona-studie: – Et jordskjelv vil treffe Norge appeared first on SYSLA.

Rystad Energy har gått gjennom prosjektene på norsk sokkel, skriver VG. Gjennomgangen viser at investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel ligger an til å bli redusert med 56–72 milliarder kroner (38-49 prosent) i 2022, sammenlignet med investeringsnivået i 2019. Mellom 27 og 43 milliarder kroner av nedgangen er en konsekvens av koronakrisen, sammenlignet med investeringsplaner før koronakrisen. Les også: Slik påvirker krisen oljeselskapenes leting – Må stålsette oss – Studien baserer seg på informasjon fra operatørene på norsk sokkel, som viser kostnadskutt i størrelsesorden 25 prosent, sier leder Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy i Stavanger. Verst går det utover bygging av plattformer, hvor markedet vil falle med opp mot 70 prosent i 2022, sammenlignet med 2019-nivå. – Jeg er redd for at det Stavanger opplevde i 2015, bare er småtteri mot det vi må stålsette oss mot nå, sier styreleder Monica Th. Bjørkmann i Norsk olje og gass. Foreslår skatteutsettelse De har utarbeidet et forslag for å holde hjulene i gang i oljesektoren, som går ut på at staten dekker om lag 90 prosent av alle investeringer på norsk sokkel. NTB har tidligere omtalt forslaget, der det heter følgende: – Oljeselskapene betaler samme beløp i skatt til staten, men på et annet tidspunkt. I stedet for å vente seks år på å få skattefradraget, får oljeselskapene skattefradrag samme år som investeringene foretas. Bjørkmann sier til VG at skatteutsettelsen bør gjennomføres i løpet av et par uker. Forslaget vil bli lagt på bordet i Stortinget og har allerede støtte fra Frp. The post Analysebyrå: Norske oljeinvesteringer vil nær halveres mot 2022 appeared first on SYSLA.

Prisen på et fat nordsjøolje er onsdag morgen ned over én prosent, etter gårsdagens kraftige fall på 7 prosent, og handles nå til 29,74 dollar fatet. Dermed er oljeprisen under 30 dollar fatet på nytt – til tross for et historisk oljekutt fra Saudi-Arabia, Russland, USA og Opec +, som hadde planer om å sette et gulv på oljeprisen. Nedgangen skjer i frykt av at koronakrisen vil sende den globale økonomien inn i den verste resesjonen på nesten et århundre, ifølge Bloomberg. Det vil gå kraftig utover oljeetterspørselen. «Det er veldig sannsynlig at verdensøkonomien i år vil oppleve sin verste resesjon siden Den store depresjonen, og passere det som ble sett under den globale finanskrisen for et tiår siden», skrev Det internasjonale pengefondet (IMF) i en fersk oppdatering av World Economic Outlook tirsdag. Oljelandene i Opec + ble i påsken enige om et historisk stort kutt på samlet 9,7 millioner fat av oljeproduksjonen sin hver dag i mai og juni, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Det tilsvarer rundt ti prosent av den globale oljeproduksjonen. Les også: Slik påvirker krisen oljeselskapenes leting Mexico får viljen sin De siste dagene har vært dramatiske i oljemarkedet, med stor usikkerhet om en avtale ville komme i havn. Torsdag ble Opec+ enige om å kutte 10 millioner fat per dag i to måneder, men avtalen har vært i spill ettersom Mexico ikke ville kutte like mye som Saudi-Arabia, om anses som Opec-leder, ønsket. Mexico foreslo å kutte 100.000 fat per dag, mens Saudi-Arabia ba om 400.000 fat per dag. Etter omfattende forhandlinger de siste dagene, har oljelandene nå blitt enige om førstnevnte. Ifølge ulike mediers kilder vil USA ta de resterende kuttene, slik Donald Trump tidligere har meldt at landet ønsket å gjøre. – Konklusjonen er definitivt at det er for lite, for sent, sier DNB-analytiker Helge Martinsen. Han mener avtalen ikke er nok til å redde et oljemarked i fritt fall. [factbox Analytikeren spår at oljeprisen på nytt vil falle til under 30 dollar fatet når handelen åpner igjen natt til mandag. Det skjedde ikke umiddelbart, men nordsjøoljen handles onsdag på 20-tallet. Les også: Opec+ enige om historisk oljekutt Bruker mindre olje Ifølge Rystad Energy vil oljeetterspørselen falle med massive 28 millioner fat per dag i april og 21 millioner fat per dag i mai. Det i kjølvannet av coronakrisen. Analytikerne i Rystad Energy er derfor også skeptisk kuttavtalens størrelse. – Dersom det blir en avtale med 10 millioner fat per dag kutt fra Opec+ samt naturlig produksjonsfall fra andre land som USA, vil oljemarkedet kun ha fått halvparten av den hjelpen den egentlig trenger nå i andre kvartal, skrev Bjørnar Tonhaugen, leder for oljemarkeder i Rystad Energy i en e-post til E24 lørdag. – Markedet vil straffe denne nyheten med å sende oljeprisen lavere ettersom den også bare gjelder fra 1. mai som ikke vil unngå en massiv lageroppbygging av olje i april måned, fortsatte Tonstad. Oljeministeren lover snarlig svar om produksjonskutt Regjeringen har ikke bestemt seg for om Norge skal følge etter Opec og andre oljeland og kutte produksjonen. – Vi vil konkludere om saken i nær fremtid, skriver olje- og energiminister Tina Bru (H) i en epost til NTB. – At produsentlandene i Opec+ nå har blitt enige, er meget positivt. Det er et viktig bidrag til en stabilisering av oljemarkedet i løpet av det neste året. Avtalen og diskusjonen på G20-møtet før helgen gjør at viktige brikker i regjeringens beslutningsgrunnlag er på plass, skriver Bru. I begynnelsen av måneden sa statsråden at Norge ville vurdere ensidig kutt «dersom det støtter ressursforvaltningen og økonomien vår». Forutsetningen var at en bred gruppe land ble enige om å kutte produksjonen betydelig, uttalte hun til nyhetsbyrået Bloomberg. Kuttene som Opec og flere andre oljeproduserende land nå er enige om, tilsvarer omkring en tidel av den globale forsyningen, slik den var før koronautbruddet rammet verdensøkonomien. The post Oljeprisen under 30 dollar igjen – tross historisk oljekutt appeared first on SYSLA.

Bare tilfeldigheter og god førstehjelp gjorde at to unge Equinor-ansatte ikke mistet livet i november i fjor. Nå viser en intern rapport alt som gikk galt da en gassflaske skulle få påfyll på Heimdal-plattformen. Rapporten er foreløpig. Tekniske undersøkelser av gassflasken som eksploderte, pumpen som skapte trykket og trykkmåleren som ikke fungerte, er ikke ferdig. Dette kan føre til at deler av rapporten må endres. Men fortsatt er det på det rene at Equinors egen gransking har avdekket manglende oppfølging av alvorlig feil ved utstyr. Og at samme pumpe var involvert i ei ulykke i februar 2017. Rapporten konkluderer også med at to unge ansatte – automatikeren på 22 år og mekanikerlærlingen på 19 år – kunne mistet livet i ulykken. Automatikeren kunne dødd av skadene han fikk i beina, men ble reddet av rask førstehjelp og videre behandling til 22-åringen kom til Haukeland universitetssjukehus. Pumpen som traff mekanikerlærlingen kom med en sånn kraft at den kunne drept henne hvis andre deler av kroppen hadde blitt truffet. Les også: Slik påvirker krisen oljeselskapenes leting Foto: Jon Ingemundsen Første dag, andre tur Heimdal-plattformen ligger i Nordsjøen, omtrent rett vest for Bergen. Feltet ble funnet allerede i 1972. Gassproduksjonen begynte i 1986, og mot slutten av 90-tallet var det meste av gassen hentet opp. Heimdal-plattformen ble da bygget om til å ta imot og behandle gass fra felt i nærheten. I slutten av november i fjor var en 22 år gammel mann fra Bømlo akkurat kommet til Heimdal-plattformen. Automatikeren hadde sin første arbeidsdag på sin andre offshoretur. De fem turbindrevne generatorene på Heimdal skal sørge for at plattformen har strøm. På hver generator finnes det et eget slukkeanlegg. Flasker med CO? står klare til å bli løst ut hvis det skulle trengs, og dette kan skje på tre ulike måter. En av disse er at et plombert skap åpnes og så vris en hendel manuelt for å åpne en 3,4 liters flaske med nitrogen. Nitrogentrykket åpner så CO?-ventilen. Kritisk blødning fra begge ben Klokken 17.22 torsdag 28. november ble en slik nitrogenflaske låst ut fra skapet. Noen dager tidligere hadde en rutinesjekk vist at trykket i flasken var for lavt. For å få fylt på flasken med tilstrekkelig trykk, viste det seg at de to automatikerne måtte få hjelp. En pumpe – gassboosterpumpe – ble hentet og en mekanikerlærling ble med på jobben. Hun var på sin tredje offshoretur. Den unge automatikeren holdt flasken, mekanikerlærlingen sto ved pumpen og den tredje personen i arbeidslaget sto like ved. Pumpens maksimale trykk er på 700 bar. Nitrogenflasken skal ha 200 bar. Hvor lang tid det tok, er foreløpig ikke kjent. Vanligvis skal det bare ta noen minutter å få fylt på nitrogenflasken. Men noe gikk galt. Mens den unge automatikeren holdt flasken, kjente han at den ble varmere. Så eksploderte den. Uten forvarsel, i omtrent to like store deler. Automatikeren besvimte. Han var svært alvorlig skadet, med kritisk blødning fra begge ben. Mekanikerlærlingen ble trolig truffet av pumpen og var også alvorlig skadet, men bevisst. Den tredje personen ble truffet i kneet av slangen som går fra pumpen til flasken, men unngikk skade, trolig på grunn av en polstringspute i kjeledressen. En fjerde person jobbet like i nærheten. Han hørte et smell og et skrik. På ulykkesstedet trodde han med en gang at automatikeren var omkommet. Han tok seg av mekanikerlærlingen, mens den tredje personen i arbeidslaget gikk for å varsle om ulykken. Klokken hadde akkurat passert 18.00. Så begynte kappløpet med døden. Sykepleier kom til skadestedet. Automatikeren fikk førstehjelp for at han ikke skulle dø og ble så flyttet til hospitalet i boligkvarteret på plattformen. Klokken 19.50 fløy redningshelikopteret med automatikeren om bord mot Bergen og Haukeland universitetssjukehus. En drøy halvtime senere ble mekanikerlærlingen flydd til sykehuset i Stavanger. Dagen etter ulykken stengte Equinor produksjonen på Heimdal-plattformen. Kategori rød Det var tilfeldigheter som gjorde at 22-åringen fra Bømlo ikke mistet livet i ulykken på Heimdal-plattformen. Rask førstehjelp på stedet og behandlingen på vei til sykehuset gjorde at den ferske offshorearbeideren ikke mistet livet, konkluderer granskerne. Han lå på sykehus i fem og en halv uke, før han ble overført til rehabiliteringsklinikk. Mekanikerlærlingen ble utskrevet fra sykehuset etter tre uker. Også hun kunne omkommet, fremgår det av rapporten, hvis pumpen hadde truffet andre deler av kroppen. Ulykken kunne også skadet flere og blir klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad. Ingen av de to som ble alvorlig skadet i ulykken på Heimdal er tilbake i jobb. Begge er under restitusjon og opptrening, 22-åringen ved et senter i Bergen, mekanikerlærlingen hjemme. Både politiet og Petroleumstilsynet reiste raskt ut på plattformen. Hverken etterforskningen eller granskingen er ferdig, får Aftenbladet og E24 opplyst. Feil på måleren Fortsatt gjenstår altså å få svar fra noen tekniske undersøkelser om flasken. Den skal ha et trykk på 200 bar, men skal tåle 557 bar. Trolig var trykket fra pumpen over høyere enn dette, men det kan også ha vært feil med flasken. Pumpen har vært i bruk på Heimdal-plattformen siden 2002. Den mangler sikring mot overtrykk og har dermed ikke noen robust barriere mot at trykket blir for høyt. Dette er det ikke blitt gjort noe med i løpet av perioden pumpen er blitt brukt. Granskingsgruppen peker på flere andre forhold for å finne årsaker til ulykken. En ting er at ingen av de involverte i ulykken hadde fått opplæring i bruk av pumpen – eller at risikoen ved fylling av gassflaske ble tatt opp på forhånd. Men det er ikke noe nytt at bruk av denne pumpen kan være farlig. I februar 2017 ble en slange sprengt under tilsvarende fylling av en nitrogenflaske – med samme pumpe. Etter dette ble bruk av slanger vektlagt, ikke at pumpen kan levere større trykk enn tilkoblet utstyr klarer å takle. Her kunne flere svakheter blitt avdekket, mener granskerne, også avstanden mellom utstyret og de som håndterer det. Denne hendelsen ble heller ikke varslet eller gransket, men ble håndtert lokalt i Heimdal-organisasjonen. I granskingen kommer det også fram at det ikke er praksis i Equinor å merke slike pumper med et nummer – et såkalt tognummer. Dermed blir det vanskeligere å følge opp vedlikehold. Trykkmåleren på pumpen var sist sjekket 1. oktober 2018 og skulle blitt sjekket igjen 1. oktober 2019, rundt åtte uker før ulykken. Men pumpen ble aldri sjekket. Den skulle aldri blitt brukt med utgått kalibrering av trykkmåleren – selv om granskerne påpeker at det ikke nødvendigvis denne manglende oppfølgingen som har ført til feilen på trykkmåleren. Og – allerede noen dager før ulykken var det klart at pumpen ikke fungerte som den skulle. Under bruk hadde trykkmåleren målt feil. Likevel ble ikke pumpen tatt ut av bruk. Foto: Equinor/Arne Reidar Mortensen Manglende barrierer og for dårlige rutiner Heimdal-ulykken var svært alvorlig og gikk sterkt inn på kolleger i Equinor, forteller talsperson Lise Andreassen Hagir. – Vi bruker mye tid på å prøve å lære. Vi deler også kunnskap med myndigheter og industrien for øvrig, sier talsperson Lise Andreassen Hagir i Equinor. Hun viser til at mange andre Equinor-anlegg bruker samme pumpe som den på Heimdal-plattformen, og pumpen er mye brukt av andre oljeselskap både i Norge og i utlandet. – Derfor sendte vi ut sikkerhetsvarsel etter ulykken, både nasjonalt og internasjonalt. – Hva ser dere på som hovedfunnene i rapporten etter granskingen? – Den foreløpige rapporten viser at det burde vært flere barrierer ved pumpen og bedre rutiner hos oss. Det er også grunnen til at vi er i gang med å innføre nye retningslinjer og ser på arbeidsprosessene for bruk av denne typen pumper. Et tiltak er å ha dobbelt sett med manometer, slik at en skal ha bedre kontroll på trykket under fylling. Et annet er sikring mot overtrykk, hvis flasken tåler lavere trykk enn det pumpen kan gi. Vårt mål er at noe lignende aldri skal skje igjen, sier Hagir. – Ikke vært gode nok Hagir viser til at Equinor nå venter på de tekniske undersøkelsene både av pumpen og av gassflasken. – Flasken var sertifisert og godkjent, men den skulle ikke ha delt seg i to deler. Standarden er at den skal få en langsgående sprekk. – Dere er opptatt av læring og hva som skal skje fremover. Men hva med det som har skjedd – har noen ansvaret for det? – Granskingen peker ikke på enkeltpersoner, men hendelsen endrer jo måten vi jobber på og våre arbeidsrutiner. Så for oss er det viktig å forstå årsaken for å kunne lære. Her har ikke våre arbeidsrutiner vært gode nok. – Få dager før ulykken var det klart at trykkmåleren ikke fungerte ordentlig, men pumpen ble likevel ikke tatt ut av bruk. Hvordan kan det skje? Trenger dere en arbeidsrutine for at også defekt utstyr ikke skal brukes? – Ved testing av flasker noen dager før ulykken, viste pumpen rundt 35 bar høyere trykk på flere flaskemanometre. Dette ble ikke oppfattet problematisk siden flaskene hadde egne målere. Det hadde ikke flasken som sprengte. Granskingen viser at manometeret på pumpen burde blitt tatt ut av bruk og rapportert inn for videre behandling og korrigering, sier Hagir. The post Denne gassflasken kunne drept to Equinor-ansatte appeared first on SYSLA.

I en oppdatering mandag melder selskapet om større grep for å møte et lavere akvitetsnivå og en massiv nedskrivning: Gjennomfører en plan som medfører kostnader knyttet til for det meste restruktering og nedskrivinger på 1,8 milliarder dollar, eller i overkant av 18 miliarder kroner. Mesteparten bokføres i første kvartal. Kutter investeringene (capex) i 2020 med over 20 prosent fra budsjettet i 2019. Forventer å skrive ned goodwill med rundt 15 milliarder dollar, eller nær 155 milliarder kroner, i første kvartal. Nedskrivningen vil ikke påvirke selskapets kontantstrøm. Den massive smellen kommer etter at Baker Hughes gjennomførte en såkalt nedskrivningstest etter at markedsverdien falt tungt i første kvartal. Den viste langt lavere verdier enn de bokførte på to av virksomhetsområdene. The post Krisen rammer hardt: Baker Hughes tar kjempenedskrivning på 155 milliarder kroner appeared first on SYSLA.