Det er usikre tider i oljebransjen. Koronakrise og lav oljepris gjør at oljeselskapene teller på kronene. Som vanlig er letebudsjettene noe av det første som kuttes når pilene peker nedover. – Det er fordi det der er lengst fra investering til inntekt. Du kan bore i dag og få siste innbetaling flere tiår senere, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank. Flere oljeselskaper har varslet allerede omfattende kutt. Giganten Equinor er blant dem. Årets letebudsjett skal ned fra 1,4 til 1 milliard dollar. Det er en nedgang på over 4 milliarder kroner. Les også: Opec+ enige om historisk oljekutt Markedsfall og smitte – Vi går gjennom våre leteplaner nå. Det er for tidlig å gi detaljer om hvor kuttene tas, men det vil vi komme tilbake til senere, sier pressekontakt Morten Eek. Derfor vil selskapet foreløpig ikke si noe konkret om hvor stor reduksjonen blir på norsk sokkel. Equinor har tidligere anslått at det skal bores 20–30 letebrønner her årlig, men det har vært et fleksibelt tall. – Det er jo ikke sånn at vi slutter å lete nå. Vi ønsker å opprettholde aktivitet, sier Eek. Han viser til at det er flere forhold som skaper utfordringer for tiden. For eksempel var riggen «West Hercules» i gang med leteboring på Oseberg-feltet, men ble sendt til land i frykt for koronasmitte. – Nå handler det om å tilpasse seg en spesiell situasjon med markedsfall og smitte, sier Eek. Halvert produksjon At letingen reduseres, kan få flere konsekvenser. – I det korte bildet vil det slå direkte ut på aktivitet og arbeidsplasser. Skip og rigger blir liggende i opplag, og der er det mange jobber. På lengre sikt vil det påvirke produksjonen på norsk sokkel, sier analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy. Ifølge tall fra analysehuset vil produksjonen på norsk sokkel halveres fra 2025 til 2035 uten nye funn. – Vi får en topp i 2025. Så begynner det å falle. Mindre funn kan gi påfyll ganske kjapt, men det begynner å haste for storfunn, sier Gulbrandsøy. Les også: Oljeministeren lover snarlig svar om produksjonskutt 1 av 5 droppes – Mindre leting gir noe lavere aktivitet de neste årene, men reduserer jo sannsynligheten for at vi finner noe litt lenger nedi veien. Jakten på et nytt elefantfunn blir mindre intensiv, sier Kyrre Knudsen. Ifølge ferske beregninger fra Oljedirektoratet droppes 1 av 5 letebrønner på norsk sokkel i år. Tallet reduseres fra 50 til 40. – Så er jo spørsmålet om det er lite eller mye? Man kan jo snu på det og si at 4 av 5 brønner fortsatt skal bores, sier Knudsen. At produksjonen vil falle betydelig fra midten av dette tiåret, er noe også Equinor lenge har understreket. Blant annet er det brukt som argument for tildeling av nytt leteareal. – Det er viktig å erstatte fallet med lønnsomme ressurser som kan utvinnes. Da er det avgjørende å lete på norsk sokkel. Derfor ønsker vi å opprettholde aktivitet i en veldig krevende situasjon, sier Morten Eek. Mange kutter Også andre selskaper har varslet omfattende kutt i letebudsjettene fremover. Aker BP kutter årets budsjett fra 500 til 400 millioner dollar, en drøy milliard kroner. To brønner er allerede utsatt, men det kan bli flere. Tyske Wintershall Dea har også varslet kutt på opptil 2,1 milliarder globalt sammenlignet med fjoråret. – Norge er en viktig del av vår letevirksomhet. Det vil komme reduksjoner der som i resten av vår portefølje, sa konsernsjef Mario Mehren i mars. Vår Energi skal kutte 20 prosent av årets investeringer. Det omfatter både leting og prosjekter, uten at selskapet spesifiserer nærmere foreløpig. – Men det blir kutt i letingen, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff. The post Stor oversikt: Slik påvirker krisen oljeselskapenes leting appeared first on SYSLA.

Endringen gjelder valgkomiteens innstilling til hvem de innstiller til å sitte i samme komité. Oljeselskapet BP er sammen med Kjell Inge Røkkes Aker største aksjonær i Aker BP og man ønsker nå at Donna Riley skal sitte i valgkomiteen som deres representant fremfor Murray Auchincloss. Auchincloss som først ble nominert er finansdirektør er i BPs oppstrømsdivisjon (lete- og produksjonsdelen), mens Riley er HR-direktør i samme konsern. Valgkomiteen skriver selv at de har besluttet å endre sin innstilling «etter nylige tilbakemeldinger fra aksjonærer som representerer en majoritetsandel» i selskapet. I tillegg til BPs representant i valgkomiteen inkluderer også innstillingen Akers finansdirektør Svein Oskar Stoknes og Ingebret Hisdal. Den avtroppende valgkomiteen består av Arild S. Frick og Hilde Myrberg, hvorav Frick har bedt om å få gå av i år og Myrbergs valgperiode går ut i år. The post BP vil bytte kandidat til Aker BPs valgkomité appeared first on SYSLA.

Seismikkselskapet TGS vil redusere investeringer i multiklientseismikk med 1,3 milliarder kroner i år, heter det i en børsmelding onsdag. Forventede investeringer faller dermed fra 450 millioner dollar til 325 millioner dollar. Samtidig vil selskapet redusere utbytte fra 0,375 dollar per aksje til 0,125 dollar per aksje. TGS gjennomfører også lønnsfrys og kutt i bonuser. Til sammen vil kostnadene reduseres med 35 prosent fra 2019. Nå forventer de en omsetning i første kvartal 2020 på rundt 152 millioner dollar. I børsmeldingen skriver selskapet at oljepriskollapsen som følge av koronakrisen har ført til at oljeprodusentene har kuttet i kapitalinvesteringene, som har ført til at færre etterspør TGS sine tjenester. – TGS venter et veldig utfordrende marked 2020, skriver selskapet. – Ferske geopolitiske hendelser og koronaviruset har puttet et stort press på verdensøkonomien. Det gjenstår å se hvordan disse faktorene går utover fremtiden, men historien har vist at kapitallette forretningmodeller med en industriledende posisjon har et stort fortrinn, sier Kristian Johnsen, toppsjef i selskapet. The post TGS med milliardkutt i investeringene appeared first on SYSLA.

Norge har flere ganger gått sammen med andre oljeprodusenter og kuttet oljeproduksjonen etter at prisene har falt til bunns. Det skjedde i 1986, 1998–99 og 2002. Nå åpner regjeringen for å gjøre det igjen, etter et dramatisk bortfall av oljeetterspørsel grunnet coronakrisen, og en priskrig mellom Russland og Saudi-Arabia. – Norge har gjort det før, og har signalisert en positiv vilje som kan ha en markedseffekt i seg selv, sier professor Ole Gunnar Austvik ved Handelshøgskolen Innlandet til E24. – For Norge handler dette kanskje like mye om politiske signaler som om reelle kutt, sier han. Hvis det blir bred enighet mellom de store oljeprodusentene, kan Norge gjøre et ensidig kutt hvis det støtte ressursforvaltningen og økonomien vår, sa olje- og energiminister Tina Bru denne uken. Norge vurderer å delta med en embetsperson under møtet som er initiert av Opec-landene torsdag denne uken. Les også: Oljeprisen kraftig opp før dramatisk Opec-møte: – Det er en litt vel høy optimisme – Ikke inn i et kartell Men det at Norge vurderer å bli med på en dugnad for å kutte oljeproduksjonen er ikke det samme som å støtte Opec-kartellet, ifølge Austvik. – Vi går ikke inn i et kartell, sier han. – Opec som organisasjon er ikke så sterk for tiden, det er enkeltlandene som er viktige. Jeg tenker mer på dette som et stabiliseringstiltak enn som et kartellinstrument, sier han. Et felles kutt vil ikke løfte oljeprisen tilbake til gamle nivåer, men kan bidra til økt stabilitet, tror Austvik. – Nå kan prisene svinge med ti dollar fra dag til dag, og en reduksjon i produksjonen kan bidra til å dempe de svingningene, sier han. – Er det noe galt med dette, fra et ideologisk ståsted? – Jeg ser ikke noen stor nedside i dette for Norge, sier han. – For å si noe konstruktivt om Trump, så virker han å se at verdensøkonomien er tjent med mer stabile priser. Dette er ikke Vesten mot araberlandene, men mer som at markedene er urolige, og at alle aktører har en felles interesse i å redusere den uroen, sier Austvik. Kraftig fall i etterspørselen Rystad Energy venter at oljeetterspørselen globalt kan falle med 28 millioner fat per dag i april og 21 millioner fat per dag i mai, fra et nivå som lå på rundt 100 millioner fat per dag før coronakrisen. – Opec+-forhandlingene senere denne uken er markedets største håp for å unngå en større krise, som vil lede til massiv ubalanse på olje med store følger både for prisene og bærekraften i videre produksjon for mange, med mindre det kommer en modig avtale, sier leder for markeder Bjørnar Tonhaugen i Rystad Energy. Så lenge det enorme bortfallet av etterspørsel vedvarer, tror Austvik at oljeprisen vil måtte legge seg på et annet nivå enn før. – Den økonomiske virksomheten vil trolig bli liggende på et lavere nivå i mer enn en måned eller to. Jeg vil tro det nye nivået for oljeprisen på kort sikt er 30–40 dollar fatet heller enn rundt 60 dollar som det var tidligere, sier han. Oljeprisen var på 66 dollar fatet ved nyttår, men var nede i 21 dollar fatet på det laveste. Onsdag handles nordsjøoljen Brent til 32 dollar fatet. Les også: Koronakrisen: Slik rammes havbruk- og petroleumsnæringen – En slags global dugnad Den forrige norske oljeministeren som kuttet var Einar Steensnæs (KrF), som havnet i statsrådsstolen i oktober 2001, kort tid etter angrepene mot New York 11. september det året. Nylig fortalte Steensnæs E24 at Saudi-Arabias oljeminister Ali al-Naimi kort tid etter kom til Norge i sitt privatfly for å diskutere oljekutt (for abonnenter). Norge ble med, og kuttet kom i 2002. – Slik jeg erindrer det så var Norge villig til å delta i en slags global dugnad for å stabilisere markedet, sier Steensnæs til E24. – Nå ser det ut som både Saudi-Arabia, USA og Russland innser at dette er nødvendig igjen. Når de tre store aktørene går foran og sier det er nødvendig å ta ansvar og kutte produksjonen for å sikre stabile priser, så kan det også bli lettere for Norge å bidra med sin del, legger han til. Kuttet i 2002 var ikke veldig stort, rundt fem prosent av produksjonen, noe som den gang utgjorde 150.000 fat per dag. Norge var på denne tiden en av verdens største oljeeksportører. – Det viktigste var ikke selve kuttet, men signalet om at myndighetene var villige til å gå inn på et kutt. Det var psykologisk viktig for markedet, sier Steensnæs. Slik kuttet Norge i 2002 I 2002 ble oljeselskapene pålagt å kutte en viss prosent av produksjonen, ifølge sjefingeniør Jan Bygdevoll i Oljedirektoratet. – Alle aktørene har en produksjonsprognose som de har fått godkjent, og jeg mener at alle fikk beskjed om å redusere dette med en viss prosent, og så ble kuttet fordelt jevnt utover. Dette ble gjort for å gjøre det rettferdig, sier Bygdevoll til E24. Han sier at selskapene måtte rapportere inn til Oljedirektoratet og følge med på kuttene sine, slik at de ikke gikk ut over rammene. – Oljedirektoratet har oversikt over tallene, og fulgte med på rapportene fra selskapene for å sikre at de ikke gikk over taket, sier Bygdevoll. – Var ingen store diskusjoner I 2002 var sammensetningen av aktører på norsk sokkel helt annerledes enn i dag. Det var langt færre selskaper i aktivitet, færre og større felt i drift, og de store aktørene dominerte. Den gang var det selskaper som Statoil (nå Equinor), Norsk Hydro (som slo oljevirksomheten sin sammen med Statoil i 2007) og Shell som måtte tråkke på bremsen. Hydro stanset blant annet feltene Brage og Troll C i to uker, og reduserte produksjonen noe på felt som Oseberg, Vigdis og Tordis, ifølge NTB. Statoil la opp til produksjonskutt på de fleste feltene, unntatt Heidrun og Sigyn der produksjonen hadde vært lavere enn ventet, ifølge NTB. – De så jo at det var et behov for å kutte ut fra datidens oljepris, så det var ingen store diskusjoner, sier Steensnæs. – Vi ville nok fått høre det hvis det var omdiskutert, for embetsverket er veldig tett på selskapene. Dette var nokså uproblematisk, og jeg tror også det var derfor det gikk såpass greit politisk, sier han. – Har en guiding Hvis Norge blir med på Trumps oljedugnad i 2020, vil det ramme selskaper som har opplevd det før, som Equinor. Men det vil også ramme nye aktører på norsk sokkel, som Vår Energi, Aker BP og Lundin Petroleum. Aker BP vil ikke gi noe signal om hvordan selskapet vil forholde seg til et eventuelt politisk pålegg om å kutte produksjonen. – Vi har en guiding på hva vi vil produsere i år. Vi kan ikke kommentere på spekulasjoner rundt andre scenarioer, sier pressetalsmann Ole Johan Faret i Aker BP til E24. The post Professor om mulig norsk oljekutt: – Vi går ikke inn i et kartell appeared first on SYSLA.

Det er Geir Austigard som får den krevende oppgaven å stable på beina et helt nytt industrikonsern midt i coronakrisen. Utgangspunktet er 20 store og små selskaper i den dobbelt kriserammede oljeservicebransjen – selskaper som Hitecvision ikke har klart å selge de siste årene. – Kunne du valgt et dårligere tidspunkt for et slikt oppdrag? – Det er svært mye som skjer akkurat nå, med både Covid-19 og et dramatisk fall i oljeprisen, sier Austigard til Aftenbladet. – Men Moreld består av spennende selskaper som har store muligheter fremover. Jobber knallhardt – Det er 3500 ansatte i selskapene i Moreld i dag. Er det like mange om to år? – Det vil jeg ikke spekulere i nå. Men det er jo et relevant spørsmål. Det jeg vet om selskapene er at de jobber knallhardt med å skaffe seg bærekraftige driftsmodeller, og at alt avhenger av hvor dyktige de er til nettopp det. De har vært gjennom knallharde tider før, og jeg håper vi skal klare det igjen. Likevel må vi være realistiske og innrømme at ingen vet sikkert hvordan det ser ut om to år. – Moreld består av 20 selskaper med 20 toppsjefer, 20 styrer og en drøss ledere på ulike nivåer. Hvordan skal du snekre dette sammen til en enhet? Les også: Hitecvision avlyser alle salg – starter milliardkonsern som får 3600 ansatte Må samarbeide – Dette er dyktige folk som skjønner at det beste er å samarbeide. Vi skal nå inn i en ny driftsmodell og gjennom en industriell prosess som skal gagne alle selskapene. Selv om vi også skal inn i fornybar-sektoren, så kan vi ikke alle bygge vindmøller. Olje og gass kommer til å bli svært viktig, og også der er det fullt mulig å satse bærekraftig. – Et eksempel? – Et eksempel fra Øglænd System er at vi har funnet en måte å kutte ut overflatebehandlingen. Dermed reduseres forurensningen sterkt. Jeg kan ikke gå i detaljer for selskapene i Moreld som jeg foreløpig ikke kjenner godt nok. Austigard slutter i sommer i Øglænd System etter å ha vært konsernsjef siden 2008. Han begynner i Moreld 1. september. Tiltak kan komme Geir Austigard er nestleder i styret i Norsk Industri, og han har fått signaler om at det vil komme krisetiltak rettet mot oljeselskapene som er operatører. – Jeg har fått signaler om at slike tiltak vi komme, noe som vil kunne gjøre livet lettere også for oljeserviceselskapene fremover. Jeg kjenner ingen detaljer foreløpig, men jeg regner med at det handler om lettelser i skatter og avgifter. Det vil gjøre at operatørselskapenes aktivitetsnivå kan holdes oppe selv med en lav oljepris. Men dette er jo et politisk spørsmål som skal behandles av regjeringen og Stortinget. Skal kjøpe selskaper Det er seniorpartner Atle Eide i Hitecvision som til nå har ledet arbeidet med Moreld-etableringen. – Vi får nå en konsernsjef som har vist at han kan skape og lede global lønnsom vekst innenfor et komplekst konsern, sier Eide i en uttalelse. – Austigard sin kunnskap om forskjellige typer eierskap vil være en styrke når Moreld skal vokse gjennom oppkjøp og fusjoner i tiden fremover. Geir Austigard vil ikke si om han nå går opp eller ned i lønn, eller om hvordan han ble rekruttert til jobben som konsernsjef i Moreld. – Det viktige for meg har vært å finne en spennende jobb der jeg sammen med flinke medarbeidere kan skape et ledende industriselskap. Og det har jeg funnet i Moreld. Jeg gleder meg veldig, sier Austigard. The post Geir Austigard blir sjef i Hitecvisions Moreld appeared first on SYSLA.

Det er Geir Austigard som får den krevende oppgaven å stable på beina et helt nytt industrikonsern midt i coronakrisen. Utgangspunktet er 20 store og små selskaper i den dobbelt kriserammede oljeservicebransjen – selskaper som Hitecvision ikke har klart å selge de siste årene. – Kunne du valgt et dårligere tidspunkt for et slikt oppdrag? – Det er svært mye som skjer akkurat nå, med både Covid-19 og et dramatisk fall i oljeprisen, sier Austigard til Aftenbladet. – Men Moreld består av spennende selskaper som har store muligheter fremover. Jobber knallhardt – Det er 3500 ansatte i selskapene i Moreld i dag. Er det like mange om to år? – Det vil jeg ikke spekulere i nå. Men det er jo et relevant spørsmål. Det jeg vet om selskapene er at de jobber knallhardt med å skaffe seg bærekraftige driftsmodeller, og at alt avhenger av hvor dyktige de er til nettopp det. De har vært gjennom knallharde tider før, og jeg håper vi skal klare det igjen. Likevel må vi være realistiske og innrømme at ingen vet sikkert hvordan det ser ut om to år. – Moreld består av 20 selskaper med 20 toppsjefer, 20 styrer og en drøss ledere på ulike nivåer. Hvordan skal du snekre dette sammen til en enhet? Les også: Hitecvision avlyser alle salg – starter milliardkonsern som får 3600 ansatte Må samarbeide – Dette er dyktige folk som skjønner at det beste er å samarbeide. Vi skal nå inn i en ny driftsmodell og gjennom en industriell prosess som skal gagne alle selskapene. Selv om vi også skal inn i fornybar-sektoren, så kan vi ikke alle bygge vindmøller. Olje og gass kommer til å bli svært viktig, og også der er det fullt mulig å satse bærekraftig. – Et eksempel? – Et eksempel fra Øglænd System er at vi har funnet en måte å kutte ut overflatebehandlingen. Dermed reduseres forurensningen sterkt. Jeg kan ikke gå i detaljer for selskapene i Moreld som jeg foreløpig ikke kjenner godt nok. Austigard slutter i sommer i Øglænd System etter å ha vært konsernsjef siden 2008. Han begynner i Moreld 1. september. Tiltak kan komme Geir Austigard er nestleder i styret i Norsk Industri, og han har fått signaler om at det vil komme krisetiltak rettet mot oljeselskapene som er operatører. – Jeg har fått signaler om at slike tiltak vi komme, noe som vil kunne gjøre livet lettere også for oljeserviceselskapene fremover. Jeg kjenner ingen detaljer foreløpig, men jeg regner med at det handler om lettelser i skatter og avgifter. Det vil gjøre at operatørselskapenes aktivitetsnivå kan holdes oppe selv med en lav oljepris. Men dette er jo et politisk spørsmål som skal behandles av regjeringen og Stortinget. Skal kjøpe selskaper Det er seniorpartner Atle Eide i Hitecvision som til nå har ledet arbeidet med Moreld-etableringen. – Vi får nå en konsernsjef som har vist at han kan skape og lede global lønnsom vekst innenfor et komplekst konsern, sier Eide i en uttalelse. – Austigard sin kunnskap om forskjellige typer eierskap vil være en styrke når Moreld skal vokse gjennom oppkjøp og fusjoner i tiden fremover. Geir Austigard vil ikke si om han nå går opp eller ned i lønn, eller om hvordan han ble rekruttert til jobben som konsernsjef i Moreld. – Det viktige for meg har vært å finne en spennende jobb der jeg sammen med flinke medarbeidere kan skape et ledende industriselskap. Og det har jeg funnet i Moreld. Jeg gleder meg veldig, sier Austigard. The post Geir Austigard blir sjef i Hitecvisions Moreld appeared first on SYSLA.

Rystad Energy tror at den globale oljeettespørselen vil falle med 23 millioner fat per dag i april. Det tilsvarer det dobbelte av Kinas normale oljeforbruk, og er en nedgang på 23 prosent siden estimatet før koronakrisen, skriver analysebyrået i en fersk analyse. – Det er mye, kommenterer Rystad Energy. Videre nedjusteres estimatet for den totale etterspørselen i 2020. Nå ventes det en oljeetterspørsel for året på 93,5 millioner fat per dag, en nedgang fra estimatet på 95 millioner fat per dag forrige uke. Ifølge Rystad var den totale etterspørselen på 99,9 millioner fat per dag i fjor. Oljeselskapenes kontantstrøm blir hardt rammet Analysen ble oppdatert torsdag etter nye landsdekkende karantener rundt om i verden, inkludert i India, samtidig som flere byer i USA forlenget karantenetiden sin ut april måned. – Tallene er klare: Koronapandemien ventes å vare ut hele 2020, skriver analysebyrået på sine nettsider. Det vil føre til en vedvarende lav oljepris, noe som vil ramme oljeindustrien kraftig. Ved en gjennomsnittlig oljepris på 40 dollar per fat, vil den globale kontantstrømmen til oljeselskapene falle med rundt 540 milliarder kroner. Dersom snittprisen for året ender på rundt 30 dollar fatet, kan kontantstrømmen forsvinne totalt. Torsdag handles nordsjøoljen til rundt 27 dollar, etter en kraftig økning fra gårsdagens sluttkurs. – Dersom dagens lave oljepris holder seg kan den frie kontantstrømmen for 2020 bli enda mer utfordrende enn under oljekrisen i 2015 og 2016, heter det i den ferske analysen. Videre skriver analysebyrået at globale lete- og utviklingsinvesteringer er ventet å falle med 8 prosent dersom oljeprisen holder seg rundt 40 dollar fatet. Totalt kan investeringer til en verdi av 1.360 milliarder kroner gå tapt som følge av lav oljepris. The post Rystad nedjusterer estimater for oljeetterspørselen i 2020 appeared first on SYSLA.

Kina vil kjøpe billig olje for sine krisereserver, skriver Bloomberg, som viser til kilder med kjennskap til saken. Landet, som er verdens største oljeimportør, vil utnytte årets oljekrasj ved å hamstre store mengder billig olje til sine kriselagre. Kilder Bloomberg har snakket med sier at kinesiske myndigheter vil kjøpe olje tilsvarende mellom 90 og 180 dager med netto import. Det tilsvarer omkring 900 millioner fat olje. Men analytikere Bloomberg har snakket med sier at selv ikke det er nok til å rebalansere et oljemarked som er “ødelagt”, ettersom store deler av verdensøkonomien er stengt, samtidig som Saudi-Arabia og Russland driver en aggressiv oljepriskrig som tærer på tilbudssiden. Prisen på et fat nordsjøolje er opp over 7 prosent torsdag og handles ved 13-tiden norsk tid til rundt 27,30 dollar fatet. Les hvorfor oljeprisen har stupt 60 prosent siden nyttår her Det skjer etter at USAs president Donald Trump sa han forventet at Saudi-Arabia og Russland vil komme til en kuttavtale i løpet av de neste par dagene for å gjøre slutt på oljepriskrigen, skriver Reuters. – Priskrigen er veldig dårlig for Russland, og veldig dårlig for Saudi-Arabia. Jeg tror de kommer til å inngå en avtale, sa han utenfor Det hvite hus, ifølge nyhetsbyrået. Også amerikansk lettolje stiger. Torsdag er et fat WTI-olje opp 7,5 prosent. Nordsjøoljen er ned rundt 60 prosent så langt i år og 47 prosent den siste måneden. Samtidig som priskrigen mellom oljenasjonene har ført til et tilbudssjokk i oljemarkedet, har etterspørselen etter olje rast som følge av koronakrisen. Det kan føre til at oljeprisen faller ned mot null, ifølge flere eksperter. The post Kina vil hamstre billig olje – oljeprisen stiger appeared first on SYSLA.