I fjor sommer slo Dolphin Drilling – tidligere Fred. Olsen Energy – seg selv konkurs. Raskt ble det klart at tre borerigger, alle bygget på 70-tallet, ble overført til et nytt selskap med samme navn som det gamle, Dolphin Drilling. Også ansatte ble overført. Blant de tre riggene er Borgland Dolphin. Etter forrige oljekrise kunne den lenge beskues av badende i Rosfjorden i Lyngdal, der riggen lå i opplag uten oppdrag. Så fikk boreriggen noe å gjøre, først på britisk side av Nordsjøen og så for Shell på Knarr-feltet på norsk side. Mens Borgland Dolphin lå hos Westcon-verftet i Florø i slutten av januar, kom Petroleumstilsynet på besøk. Nå er rapporten fra tilsynet ute, og den viser en rekke brudd på regelverket på riggen. Totalt fant Petroleumstilsynet 13 avvik. LES HELE RAPPORTEN HER Flere funn var så alvorlig at det kort tid etter tilsynet ble avholdt et møte der Dolphin Drilling presenterte tiltak de skulle sette i gang før boringen på Knarr-feltet startet opp. Ett punkt var at hensynet til sikkerhet ikke er blitt godt nok ivaretatt etter at boreriggen ble satt i arbeid igjen. Verken barrierer mot hendelser, elektrisk anlegg eller arbeidsmiljø er fulgt godt nok opp. Et eksempel er at utstyr som skal være eksplosjonssikkert, ikke var vedlikeholdt god nok. Dermed blir kontrollen ble potensielle tennkilder for dårlig, noe som er svært viktig på en rigg som borer etter olje og gass. Les også: Oljeprisen stiger kraftig Noen av avvikene er knyttet til at arbeidsmiljøet for de ansatte er for dårlig. Et eksempel er at det ikke er godt nok avsug over sveisebordet. Dolphin Drilling skulle vurdere om avsuget skulle flyttes, men kunne ikke legge fram noen plan for hva som skulle skje framover. Petroleumstilsynet fant også ut at samme problem var beskrevet tilbake i 2011. I rapporten står det at under tilsynet på boreriggen ble en gardin hengt opp rundt sveisebordet – uten at det kunne vises til noen faglig vurdering av at tiltaket ville bidra til at sveiserne ble utsatt for mindre sveiserøyk. Tilsynet fant også at sveiserne for noen år siden hadde fjernet tilsvarende gardiner fordi de ikke hjalp. Også i byssa var det problemer med avtrekk. Også her var problemet meldt inn tidligere – i avvikssystemet til selskapet var det varslet om avtrekkssvikt allerede tilbake i 2003. Også verftskonkurs Da gamle Borgland Dolphin skulle oppgraderes i 2013, var det Bergen Group Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen som vant oppdraget sammen med Apply Rig & Modules (nå Agile Rig & Modules). Kontrakten hadde en verdi på 1,3 milliarder kroner. Men oppgraderingen ble mye mer kostbar enn som så. Egentlig skulle riggen ligge i tørrdokk på Hanøytangen i 71 dager, men dette ble utvidet til 129 døgn og utgiftene ble skyhøye. Dermed slo verftet seg konkurs. Dette fikk et rettslig etterspill der Apply til slutt måtte betale 36 millioner kroner pluss saksomkostninger til konkursboet. Også riggeier Fred. Olsen Energy (som altså skiftet navn til Dolphin Drilling) og verftet kranglet om regninger. Til slutt endte det med at riggselskapet måtte betale 60 millioner kroner til boet. The post Gammel borerigg fikk stryk appeared first on SYSLA.

– Vi må ikke få oppsigelser i denne situasjonen, oljeselskapene må gjøre alt de kan for å unngå det. Nå må vi ha is i magen overalt i næringen og greie å stå ‘an av, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi til Aftenbladet. Foreløpig har ingen operatørselskaper permittert eller sagt opp ansatte, men flere selskaper har varslet økonomiske innstramminger og kutt i investeringer som følge av oljeprisfall og koronakrisen. Equinor har blant annet varslet kutt i investeringer leteboring og driftskostnader for å spare 33 milliarder kroner. Les også: Aker BP må kutte i antall ansatte  Var ikke over forrige oljekneik Alfheim understreker at oljebransjen ikke var kommet skikkelig over kneika etter oppsigelser og justeringer i måten det ble drevet på etter den den forrige store oljekrisen – som slo inn høsten 2014 – før ny oljekrise nå kom. – Den gang sa jeg at “dere skulle ha vært med i 1999 da oljeprisen falt under 10 dollar fatet”. Men denne gang har vi koronakrisen i tillegg til oljeprisfallet, og konsekvensene kan bli mye større. Mange tar på seg tunge arbeidsbelastninger for å få dette til å gå rundt, og det blir ennå tøffere når to krisefaktorer spiller inn, sier Alfheim. Nylig la bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass fram forslag om skatteutsettelse for oljeselskaper. I praksis betyr forslaget at når oljeselskapene investerer får de trekke nesten hele summen fra inntekten, framfor dagens praksis med avskrivninger over seks år. Denne ordningen foreslår Norsk olje og gass skal være midlertidig fram til 2022. Alfheim i Industri Energi støtter slike tiltak. Han påpeker at dette kan utløse ringvirkninger i hele verdikjeden i oljenæringen, som også gjør at utbygginger som ellers ville bli satt på vent kan gjennomføres. – Krisepakke til de permitterte I tillegg mener Alfheim at det regjeringen har lagt fram når det gjelder CCS-satsing (fangst og lagring av karbondioksid) og fortgang i havvindutbygginger, er nyttige tiltak. Regjeringen meldte tidligere denne uken at de skal utrede en finansieringsmodell for flytende havvind som kan bidra til utbygging og realisering av prosjekter innen flytende havvind. Denne skal legges fram senest i oktober. Alfheim ser gjerne fortgang i slike motkonjunkturtiltak og mener det må bli sett på om det er havvindutbygginger som nå kan forseres. I tillegg påpeker han også at satsingen på produksjon av hydrogen kan være et tiltak som industrien og myndighetene nå kan intensivere. Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe mener i tillegg at plugging av brønner og oppryddingsarbeid som oljeselskapene har forpliktet seg til også må vurderes for å opprettholde arbeidsplasser. I tillegg mener mener hun at regjeringen bør komme med en krisepakke til alle permitterte. – Når operatørene signalisere kutt i investeringer, gir det direkte virkning på leverandørbransjen med sine arbeidsplasser. Denne situasjonen kan derfor bli lenger enn først antatt. Da er det viktig at arbeidstakerne ikke blir stående igjen med hele byrden, men at regjeringen kommer inn med økonomiske pakker. Det er og viktig at regjeringen er tydelig overfor operatørene om at det forventes høyt investeringsnivå, påpeker Rysst. Foto: Jarle Aasland – Også selskapenes ansvar Samtidig som en hjelpehånd fra staten, påpeker både Frode Alfheim og Hilde-Marit Rysst oljeselskapenes ansvar i situasjonen. – Oljeselskapene må sørge for å kjøre alt av prosjekter og aktivitet nå og ikke sette på pauseknappen. De må vise ansvar i den krevende situasjonen og kjøre motkonjunkturtiltak selv og ikke sette viktige arbeidsoppgaver på vent. Går de for langt i kuttene sine og i tillegg går til oppsigelser, pådrar selskapene seg kostnader når ting normaliserer seg igjen, sier Alfheim. – Med tanke på at det går minimum 10 år fra en finner til en produserer, og at vi er en moden sokkel, med mange felt i solnedgang, så må ikke aktiviteten bremses slik at planlagte leteprosjekter eller utvidelser av satellittfelt mot allerede eksisterende felt settes på vent, legger Rysst til, mens Alfheim også påpeker hensynet til nyrekruttering. – Vi kan ikke ende opp i en situasjon hvor viktig arbeidskraft forsvinner fra oljeindustrien. Samtidig er det viktig å minne om at dersom oljeselskapene nedbemanner, viser de for de unge at dette egentlig ikke er en bransje å satse på.  Vi er helt nødt til å ha industrikompetanse i oljeindustrien som skal ta oss over i en grønn industri, sier Alfheim. The post Klar melding til oljeselskapene: – Ikke sett på pauseknappen nå appeared first on SYSLA.

I høst skrev Equinor ned verdien av amerikanske oljefelt på land med rundt 25 milliarder kroner. Det skjedde etter at selskapet hadde senket oljeprisutsiktene sine med noen dollar per fat. På dette tidspunktet ventet Equinor fortsatt en oljepris på 77 dollar fatet i 2025 og 80 dollar fatet i 2030. Selskapet kan måtte justere disse forventningene etter det dramatiske oljeprisfallet til ned mot 21 dollar fatet i kjølvannet av coronakrisen. Og da må trolig verdiene skrives ned enda mer. – Det ligger nok forventninger om det, sier Equinor-analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier til E24. – Jeg tror det kan komme en god del nedskrivninger allerede i første kvartal, sier han. Onsdag handlet nordsjøoljen Brent til 25 dollar fatet, fra 66 dollar fatet ved årsskiftet. Olaisen tror at også Equinor kan skrive ned andre eiendeler enn landbasert aktivitet i USA. – Det tror jeg. Den store risikoen nå er onshore USA, østkysten av Canada der Bay du Nord-prosjektet er lagt i skuffen, og LNG-prosjektet i Tanzania samt tungoljeprosjekter i Storbritannia, sier han. Les også: Olje-og koronasmell for Røkkes Aker Solution BP og Shell skriver ned Oljeprisfall og nedskrivninger vil kunne ramme bunnlinjen i flere oljeselskaper, og gi noen stygge smeller i første kvartal. Onsdag melder oljegiganten BP at den venter en nedskrivning i første kvartal på én milliard dollar (rundt 10 milliarder kroner). Shell venter nedskrivninger på opptil 8,3 milliarder kroner før skatt i første kvartal. Også Equinor-analytiker Oddvar Bjørgan i Carnegie tror at Equinor vil kunne skrive ned verdier i første kvartal. – Det er rimelig å anta. De vil nok gjøre en vurdering, og hvis prisutviklingen i første kvartal gir grunnlag for kutt i langsiktige prisutsikter, så kan de skrive ned, sier Bjørgan til E24. Hvor mye, det kommer an på hvor optimistisk selskapet er til oljeprisen. Analytikere har anslått at oljeprisen kan havne ned i 10 dollar fatet på kort sikt, men de fleste venter oppgang når aktiviteten øker igjen etter coronakrisen. Mest opptatt av cash Bjørgan understreker imidlertid at han ikke er så opptatt av den regnskapstekniske verdien av Equinors eiendeler til enhver tid. Det viktigste nå er om selskapet får inn nok penger, og hva som skjer med oljeprisen. – Kontantstrømmen er det viktigste for mitt formål. Det er det som er grunnlaget for verdien i selskapet. Det er viktig når man skal forsøke å anslå aksjekursen. Ellers er momentet viktig, hvilken vei markedet går. Og det handler mye om utviklingen i oljeprisen, sier Bjørgan. – Det er mye som tyder på at oljeprisen skal enda litt lavere før den forhåpentligvis snur. Det er veldig mange bevegelige deler i modellene for oljeprisen nå både på tilbud og etterspørsel. Usikkerheten er større enn på lenge, sier han. Les også: Equinor låner 52 milliarder kroner Spent på utbyttet Equinor har varslet grep etter prisfallet, som å kutte i letingen. Investeringene er kuttet fra 10–11 milliarder dollar til 8,5 milliarder dollar. Selskapet har også pauset planene om å kjøpe tilbake aksjer for over seks milliarder kroner. – Vi bryr oss ikke all verden om nedskrivninger. Det vi bryr oss om nå er kontantstrømmen, og at den ikke blir for negativ slik at giringen (belåningen, journ.anm.) i selskapet blir for høy. Det blir også fokus på om Equinor vil kutte utbyttet, sier Olaisen. – Det sitter langt inne? – Det er mange aktører som gjør det nå, så jeg tror ikke det sitter så langt inne. Jeg tror aksjemarkedet håper at Equinor heller kutter utbytte enn at de går over til utbytteaksjer slik de gjorde under forrige oljeprisfall, sier Olaisen. Han viser til Equinors grep med å tilby utbytte i form av aksjer i stedet for kontanter, som ble tatt i bruk etter forrige oljeprisfall mellom 2014 og 2016. Dette grepet kan potensielt bli tatt i bruk igjen nå, ifølge Sparebank1 Markets. Kraftig resultatfall i fjor Smellen i oljeprisen i 2020 kommer etter et krevende år for Equinor i fjor, der resultatet etter skatt falt med 75 prosent fra året før til 1,85 milliarder dollar. Det justerte resultatet, hvor selskapet luker bort støy og engangseffekter, falt i fjor til 13,48 milliarder dollar, en fjerdedel mindre enn året før. Konsernsjef Eldar Sætre sa i februar til E24 at han ikke måtte låne penger så lenge oljeprisen holdt seg over 50 dollar fatet. Selskapet la ikke frem noe scenario der oljeprisen falt til ned mot 20 dollar fatet, som er det laveste nivået siden 2002. Men på kapitalmarkedsdagen i februar holdt Sætre åpent for at oljeprisen kan svinge mye. – Du vet, oljeprisen var 64 dollar i fjor, den, i gjennomsnitt. Vi glemmer det. Så den svinger, og det tror vi kommer til å skje også neste år, sa Sætre. The post Disse verdiene kan Equinor måtte ta tap på: – Kan komme en god del appeared first on SYSLA.

Prisen på et fat nordsjøolje hopper over 4 prosent i morgentimene torsdag og handles ved 07.30-tiden til rundt 26,65 dollar fatet. Les hvorfor oljeprisen har stupt 60 prosent siden nyttår her Det skjer etter at USAs president Donald Trump sa han forventet at Saudi-Arabia og Russland vil komme til en kuttavtale i løpet av de neste par dagene for å gjøre slutt på oljepriskrigen, skriver Reuters. – Priskrigen er veldig dårlig for Russland, og veldig dårlig for Saudi-Arabia. Jeg tror de kommer til å inngå en avtale, sa han utenfor Det hvite hus ifølge nyhetsbyrået. Også amerikansk lettolje stiger. Onsdag er et fat WTI-olje opp 6,5 prosent. Nordsjøoljen er ned rundt 60 prosent så langt i år og 47 prosent den siste måneden. Samtidig som priskrigen mellom oljenasjonene har ført til et tilbudssjokk i oljemarkedet, har etterspørselen etter olje rast som følge av koronakrisen. Det kan føre til at oljeprisen faller ned mot null, ifølge flere eksperter. The post Oljeprisen stiger kraftig appeared first on SYSLA.

Det kommer fram i en melding fra selskapet onsdag kveld. Equinor ASA opplyser at transaksjonen i kapitalmarkedet har en totalverdi av 5 milliarder amerikanske dollar, som etter dagens kronekurs tilsvarer 52,25 milliarder kroner. Lånene forfaller mellom 2030 og 2050. – Equinor er i en sterk posisjon til å håndtere volatilitet og usikkerhet i markedet. Kombinert med vår handlingsplan for å redusere kostnader med om lag 3 milliarder dollar, vil denne transaksjonen ytterligere styrke vår finansielle robusthet og fleksibilitet fremover, samt sikre likviditet til prioriterte prosjekter, sier finansdirektør i Equinor ASA, Lars Christian Bacher. Les også: Forventer raskere produksjonsøkning på Johan Sverdrup tross oljeprisfall Finansierer generelle aktiviteter Lånebeløpet skal benyttes til finansiering av selskapets aktiviteter generelt, som tilbakebetaling av lån, tilbakekjøp eller andre formål beskrevet i et tilleggsprospekt knyttet til låneutstedelsen. Equinor varslet for én uke siden handlingsplanen med kraftig kutt i investeringene framover som følge av koronaviruset og den lave oljeprisen. Hovedpunktene i tiltakspakken er at oljegiganten reduserer sine organiske investeringer med rundt 20 prosent i 2020 – fra 10-11 milliarder kroner og ned til rundt 8,5 milliarder. Videre ble det informert om at leteaktiviteten i år reduseres fra 1,4 milliarder dollar til rundt 1 milliarder dollar, mens driftskostnadene skal reduseres med rundt 700 millioner dollar. I USA stoppes all boring på land, mens produksjonene på Equinors oljefelter til sjøs skal fortsette som normalt alle steder. Kuttet 33 milliarder Equinor oppdaterer sine fremtidsutsikter for 2020 og et kostnadskutt på om lag 3 milliarder dollar, tilsvarende over 33 milliarder kroner, for å styrke den finansielle robustheten, skrev selskapet i en melding onsdag forrige uke. Dette kom i tillegg til den allerede varslede suspenderingen av tilbakekjøp av egne aksjer under det etablerte tilbakekjøpsprogrammet. – Vi har gjennomført tiltak for å redusere risikoen for spredning av koronaviruset og har så langt vært i stand til å opprettholde produksjonen på alle våre felt. Sikre operasjoner er vår førsteprioritet i denne situasjonen, sa Eldar Sætre i meldingen. Oljeanalytiker Christian Yggeseth i Danske Bank mener det kun er et spørsmål om tid før både Equinor og Aker BP må redusere eller kutte utbyttet sitt. – Kostnadsreduksjonene vi har sett nå er bare begynnelsen. Det blir en tøff periode for oljeselskapene fremover, og vi venter enda større kutt både i 2020 og 2021, sa han til Sysla ved en tidligere anledning. The post Equinor låner 52 milliarder kroner appeared first on SYSLA.

For snart ett år siden lovte Equinor «å styrke sitt klimalederskap»: I en felles uttalelse med investor i Climate Action 100+ ble det presisert hvordan selskapet skal ta føringen industrien for å nå målene satt i Parisavtalen. Ett av disse var en gjennomgang av medlemskap i industriorganisasjoner og om disse er i tråd med klimaarbeidet til Equinor. Nå foreligger konklusjonen i en egen rapport. Her har Equinor gått gjennom tre industriorganisasjoner som gjør en lobbyjobb for selskapet: Independent Petroleum Association of America (IPPA): Etablert i 1929, hovedkontor i Washintong DC, representerer tusenvis av olje- og gassprodusenter. American Petroleum Institute (API): USAs største organisasjon for olje- og gassindustrien, med 605 medlemsbedrifter. Etablert i 1919, hovedkontor i Washington. Australian Petroleum Production & Exploration Association (APPEA): Australsk industriorganisasjon etablert i 1959. Representerer over 300 bedrifter innen bransjen. Equinors gjennomgang viser at IPPAs klimaholdning er sterkt avvikende fra selskapets egen politikk. Derfor vil Equinor melde seg ut. For begge de to andre har Equinor funnet noen avvik, men vil likevel ikke melde seg ut. Les også: Forventer raskere produksjonsøkning på Johan Sverdrup tross oljeprisfall Metan-kutt i revers Da president Donald Trump i fjor endret USAs reguleringer av metan-utslipp, var det med støtte fra IPAA. Equinor er imidlertid motstander av denne politikken. Selskapet har heller ikke funnet at IPAA har kommet med noen offentlige uttalelser hvor lobbyorganisasjonen understreker at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, støtter Parisavtalen eller at karbonutslipp skal koste for utslipper. I sin gjennomgang oppsummerer Equinor at IPAAs klimastrategi i hovedsak handler om at bruk av gass spiller en nøkkelrolle. For Equinor er derfor konklusjonen at IPAAs manglende holdning i klimasaken gjør at lobbyorganisasjonen ikke jobber i tråd med målene til Equinor. Derfor vil selskapet melde seg ut av IPAA fra 2020. Satser på forbedring Når det gjelder de to andre lobbyorganisasjonene – American Petroleum Institute og Australian Petroleum Production & Exploration Association – har Equinor funnet at heller ikke de jobber helt i tråd med selskapets egen klimapolitikk. Equinor vil likevel ikke melde seg ut. For APIs del er forklaringen at organisasjonen har endret seg de siste årene og at Equinor ser en positiv utvikling – og tror på ytterligere forbedringer. For australske APPEA vil Equinor engasjere seg for å få organisasjonen til å endre arbeidet med tiltak mot klimaendringer. Les også: Norsk meglerhus: – Oljemarkedet er ødelagt og neste stopp er 10 dollar fatet Nye mål – og tungolje Equinor har tidligere i år lansert flere mål for å gjøre egen aktivitet mer klimavennlig. Utslipp fra egen produksjon av olje og gass i Norge skal ned med 40 prosent til 2030 og være nesten null i 2050. I tillegg skal Equinor trappe opp satsingen på fornybar energi, med en tidobling av kapasiteten innen 2026. Samtidig har Aftenbladet tidligere omtalt at Equinors nyeste felt på britisk sokkel, tungoljefeltet Mariner som ble åpnet i august i fjor, har dobbelt så høye utslipp som snittet på norsk sokkel. The post Equinor går ut av oljelobby appeared first on SYSLA.