Store bonuser gir opptil 31 prosent lønnsoppgang for Statoil-ledelsen. Det får ansatte til å koke, og tillitsvalgte nekter nå å vise måtehold i lønnsoppgjøret.
Lønnsøkningen skjer samtidig som Statoil-sjef Eldar Sætre stadig minner om at oljebransjen må vise måtehold og unngå kostnadseksplosjonen som har kjennetegnet tidligere oppturer, skriver Dagens Næringsliv. Selv fikk han ifølge avisen et lønnshopp på 31 prosent til 15 millioner kroner i fjor.
– Det er romslig med penger. Jeg kan ikke skjønne at de styrker sin argumentasjon. Det er langt over det landets statsminister har. Det er dårlig musikk, sier leder Frode Alfheim i LOs oljeforbund Industri Energi til avisen.
Hovedtillitsvalgt Bjørn Asle Teige i YS i Statoil legger heller ikke noe imellom når han kritiserer ledelsen.
– Ledelsen setter målene, men vi ansatte utfører jobben. Vi har tatt støyten gjennom nedbemanning, ledelsen har ikke vært gjennom nedbemanning. Vi har hatt reallønnsnedgang i flere år. Hvis vi regner prosenter har vi mye å ta igjen her, sier Teige.
Statoils informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen viser til den resultatavhengige bonusen når han skal forklare fjorårets lønnsfest, og understreker at 2017 innebar en stor oppgang blant annet fordi ledelsen fikk nokså dårlig bonusuttelling i 2016, som var et dårlig år for selskapet.
(©NTB)
Toppsjefen i Statoil, Eldar Sætre, fikk en økning i lønn og bonuser på mer enn 30 prosent i fjor og endte med 15 millioner kroner i skattbar inntekt.
Det fremgår av Statoils årsrapport at Sætres lønn økte fra 11,3 millioner kroner i 2016 til 1,8 millioner dollar i 2017, skriver Dagens Næringsliv.
Det er særlig bonusutbetaling som bidrar til økningen for Sætre. Styret skriver i rapporten at de i vurderingen av bonusen har «vektlagt en sterk leveranse innen produksjon, kontinuerlig forbedring av selskapets effektivitet og en positiv utvikling innen sikkerhet, sikring og bærekraft».
Bonusen for fjoråret ble mer enn doblet fra året før, fra 245.000 dollar til 570.000 dollar.
Ifølge DN er det imidlertid fortsatt strategidirektør John Knight som er Statoils best betale leder. Han tjente 1,82 millioner dollar i 2017.
(©NTB)
Tyrkia møtes med sterk fordømmelse i EU for å ha forhindret boring på et gassfelt utenfor Kypros.
Stats- og regjeringssjefene i EU skriver i en felles uttalelse at de «sterkt fordømmer Tyrkias vedvarende ulovlige handlinger i det østlige Middelhavet og Egeerhavet».
EU-toppene gir samtidig uttrykk for full solidaritet med Kypros og Hellas.
Ifølge stats- og regjeringssjefene har Kypros suveren rett å utnytte sine naturressurser i samsvar med EU-retten og internasjonal lovgiving.
Bakteppet er at Tyrkia har satt inn marinefartøyer for å stoppe planlagt boring på et gassfelt sørøst for Kypros.
Kypros er delt i en sørlig gresk-kypriotisk del og en nordlig tyrkisk-kypriotisk del, og Tyrkia har flere ganger markert motstand mot olje- og gassutvinning på greskkypriotisk side.
Et toppmøte mellom EU-institusjonenes ledere og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er planlagt mandag neste uke.
(©NTB)
EUs ledere vil ha på plass en ny strategi for langsiktige kutt i utslippene av klimagasser.
Stats- og regjeringssjefene ber EU-kommisjonen om å legge fram et forslag innen første kvartal neste år.
I den nye planen skal det legges en strategi for langsiktige kutt i utslippene av klimagasser. Strategien skal være i samsvar med Parisavtalen, men den må også ta hensyn til nasjonale planer, fastslår stats- og regjeringssjefene i en felles erklæring fra EU-toppmøtet i Brussel.
– Dette er et viktig skritt som vil sette hjulene i bevegelse for en styrking av EUs klimamål, sier Wendel Trio, europadirektør for klima i organisasjonen Climate Action Network.
Han mener EU må sette seg som mål å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå.
Parisavtalens mål er å begrense oppvarmingen til et nivå mellom 1,5 og 2 grader.
(©NTB)
Etter nesten fem timer lang debatt stemte Stortinget torsdag kveld for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke.
Som varslet fikk regjeringspartiene støtte fra Arbeiderpartiet og MDG og sikret dermed flertall for forslaget.
Under debatten ga opposisjonen flere ganger utrykk for at tilslutning vil innebære at Norge avgir suverenitet til EU. Energiminister Terje Søviknes (Frp) kalte det skremseslpropaganda, og rettet en særskilt kritikk mot Senterpartiet:
– Det er nettopp å nøre opp under frykt som Sp gjør, sa Søviknes, og henviste til uttalelser om at Norge gir fra seg kraftressurser, styringen av ressursene eller at strømprisene vil øke.
(©NTB)
Den samlede kapasiteten til alle verdens kullkraftverk vil begynne å synke i 2022, ifølge en ny rapport fra miljøorganisasjoner.
Årsaken er at det bygges færre nye kraftverk – og at nybyggingen ikke lenger vil veie opp for gamle kraftstasjoner som tas ut av drift.
I to år på rad har nybyggingen fulgt en nedadgående trend, ifølge rapporten fra Greenpeace, Sierra Club og CoalSwarm. Hvis trenden fortsetter, vil den samlede kapasiteten i verden begynne å synke om fire år.
Funnene er i tråd med data fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som nylig erklærte at kullkraft har gått inn i et tiår med stagnasjon. En viktig forklaring er at mange kullprosjekter er blitt skrinlagt i Kina og India.
Kullkraft medfører svært høye utslipp av klimagassen CO2. Selv om bruken av kullkraft om noen år kan være på vei nedover, ligger det ikke an til at nedgangen vil gå raskt nok til at verdens klimamål vil bli nådd.
(©NTB)
Rødt vil ha folkeavstemning. SV og Sp ber om utsettelse. Men Ap-leder Jonas Gahr Støre holder på sitt: Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke.
Når stortingsflertallet senere torsdag avviser Rødts forslag om folkeavstemning og sier nei til en utsettelse stemmer Arbeiderpartiet mot sine rødgrønne partnere og sammen med regjeringspartiene og MDG. Det blir flertall for norsk tilslutning til energibyrået Acer.
Støre sier han er forhindret fra å delta i stortingsdebatten, men han har uansett et budskap til kritiske røster i LO, AUF og på grasrota i eget parti:
– Arbeiderpartiet ville ikke på vilkår inngått en avtale som svekket nasjonalt eierskap, suverenitet og styringsrett over våre naturressurser. Dette har ligget i vår historie siden vannkraften ble underlagt konsesjonslover, poengterer han overfor NTB.
– Lite opplysende
Senterpartiet frykter høyere strømpris og tøffere tider for kraftkrevende industri. Rødt mener Ap tar side med kraftbransjen og faller industrien, fagbevegelsen og egne folkevalgte i ryggen. Fra SV kommer påstanden om at Norge avgir suverenitet på et helt sentralt område ved å slutte seg til det som beskrives som EUs energiunion.
Støre kobler på sin side partienes motstand med ønsket om å si opp EØS-avtalen.
– De bruker også denne saken for å få Norge ut av EØS, hevder Støre. Han sier det er sterke følelser i sving.
– Noen ønsker å framstille det som om vi avgir eierskap og kontroll over norske kraftressurser. Det er feil. Deler av debatten har vært lite opplysende for å si det sånn.
– Mener du at LO, AUF, flertallet av Aps fylkeslag og over 100 ordførere har misforstått hva denne saken egentlig dreier seg om?
– Nei, det mener jeg ikke. Deres argumenter har tvert imot vært førende for de krav Arbeiderpartiet har stilt og fått gjennomslag for.
– Store endringer
Støre viser til de åtte «ufravikelige» kravene som Aps landsstyre har stilt i sakens anledning. Han mener selv at alle krav er innfridd, noe motstanderne betviler. Selv langt inn i fagbevegelsen er det skepsis til hvor langt garantiene egentlig går.
Konkret er det frykt for at den planlagte kabelen North Connect mellom Norge og Skottland vil bli bygd før erfaringene fra de andre kablene er høstet. Det vil føre til høyere strømpriser og svekkede konkurransevilkår for norsk industri, hevder kritikerne.
– De som kommer med skremsler burde være ærlige nok til å innrømme at veien hadde ligget åpen for North Connect uten den avtalen som vi nå har inngått, parerer Støre.
– Vi har fått til en endring av blå energipolitikk som få kunne drømme om. Vi presser gjennom en endring i energiloven som innebærer at alle kabler i framtiden skal eies og drives av det offentlige. I tillegg skal nye kabler være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og det må høstes erfaringer med eksisterende og planlagte kabler, fortsetter han.
– Flertall er flertall
Støre viser til uttalelsene fra statsminister Erna Solberg (H) på Facebook onsdag.
– Der bekrefter hun at det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om North Connect skal bygges eller ikke, blir aktuelt, hevder han.
– Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen North Connect-kabel, påstår han.
Støres forsikringer til tross, da stortingsgruppa tirsdag behandlet saken ble et forslag om å utsette den stemt ned med knapp margin. Ap-veteran Martin Kolberg og tidligere nestleder Trond Giske er blant dem som ønsket utsettelse.
– Det var en grundig og opplyst debatt, og et flertall gikk inn for vedtak. Et flertall er et flertall. Å utsette denne saken ville ha bidratt til mer usikkerhet og ytterligere mobilisere dem som er motstandere av EØS-avtalen, fortsetter han.
(©NTB)
Rødt mener det finnes motstandere av EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer i alle partier som vil stemme for, og krever folkeavstemning om saken.
– Når næringslivstoppene og partieliter både på høyre og venstre side er skjønt enige om noe, er det å la folk få si sin mening sannsynligvis det eneste som kan hindre at toppene får gjennomslag. Det er den viktigste erfaringen fra folkets nei til EU i 1994, sier Rødt-representant Bjørnar Moxnes.
Rødt fremmet derfor et forslag med følgende ordlyd i Stortinget torsdag: «Stortinget ber regjeringen avholde en rådgivende folkeavstemning om Norge skal slutte seg til EUs energibyrå Acer. Saken utsettes i påvente av resultatet fra folkeavstemningen.»
Moxnes viser til at det i så godt som alle partier som forsøker å banke gjennom Acer, i dag finnes motstandere. Han peker også på et utdrag fra Frps partiprogram for inneværende stortingsperiode, der det heter: «I ulike samfunnsmessig betydningsfulle saker ønsker Frp at innbyggerne skal kunne benytte seg av folkeavstemning.».
– Vi utfordrer Frp som sier at ved samfunnsmessige betydningsfulle saker er de for folkeavstemninger. Dette er en sak som handler om å avgi suverenitet. Denne saken kan få dramatiske konsekvenser for både strømpriser og industripolitikk. Hvis ikke dette er en sak av samfunnsmessig betydning, vet ikke jeg, sier Bjørnar Moxnes.
Han mener det han kaller såkalte garantier som Ap har forhandlet fram, er lite verdt så lenge de ikke er inngått med EU. Han påpeker dessuten at garantiene allerede før saken er ferdigbehandlet i Stortinget viser seg å være stadig mindre til å stole på.
– Kraftkabler er tykkere enn politikerløfter. Men i Arbeiderpartiets stortingsgruppe var det mange som ikke ønsket å stå bak forliket med regjeringa i dagens behandling. Om disse følger samvittigheten og ikke partipisken, kan utfallet se annerledes ut, sier Moxnes videre.
(©NTB)
Verdens CO2-utslipp har igjen begynt å stige, etter tre år hvor de lå stabilt, bekrefter Det internasjonale energibyrået (IEA).
Økningen i utslippene fra produksjon og bruk av energi i 2017 anslås til 1,4 prosent i en ny rapport fra IEA.
– Det viser at den nåværende innsatsen for å bekjempe klimaendringene langt fra er nok, sier organisasjonens leder Fatih Birol.
IEA-rapporten bekrefter utviklingstrekkene som forskere tilknyttet Global Carbon Project presenterte i november i fjor. De anslo da at de globale CO2-utslippene fra fossile energikilder og industri ville stige 2 prosent i 2017.
Utviklingen ble beskrevet som «svært skuffende» etter tre år med stabile utslipp. Utflatingen hadde tent håp om at utslippene snart ville begynne å synke.
– Nyheten om at utslippene stiger etter en tre års pause, er et gigantisk sprang bakover for menneskeheten, uttalte Amy Luers, som leder forskningsnettverket Future Earth og tidligere var rådgiver for USAs president Barack Obama.
Økningen skyldtes i stor grad voksende klimautslipp i Kina, ifølge Global Carbon Project. Utslippene i USA og flere andre viktige industriland gikk ned i fjor.
(©NTB)
Ved årsskiftet var det registrert 142.490 elbiler her i landet, en økning på over 40 prosent fra året før. Samtidig vokser dieselbilparken.
Total er det registrert 2.719.395 personbiler i Norge. De elektriske bilene utgjør 5,1 prosent av personbilbestanden, mot 3,7 prosent ved utgangen av 2016, viser tall Statistisk sentralbyrå la fram torsdag.
De aller fleste elbilene er personbiler – hele 139.000.
– Økningen ser ut til å fortsette i omtrent samme takt også i 2018. I januar og februar i år er det registrert 4.324 elektriske personbiler, 4,2 prosent flere enn i de to første månedene av 2017, sier seniorrådgiver Asbjørn Willy Wethal i SSB.
Per 31. desember 2017 var det registrert i alt 3,3 millioner biler i Norge, som er 1,9 prosent flere enn i 2016. Samtidig hadde 144.492 personbiler hybrid drift, og det tilsvarer 5,3 prosent av bilparken. Dieselbilene utgjør 47,6 prosent av personbilparken,
– Selv om salget av dieselbiler gradvis er redusert etter endring av engangsavgiften fra og med 2012, øker altså fremdeles bestanden. Dette henger blant annet sammen med at dieselbilene i gjennomsnitt er betydelig yngre enn personbilene og først vil skiftes ut i større skala om noen år, påpeker Wethal.
Gjennomsnittsalderen på personbilparken er ganske stabil. Ved utgangen av 2017 var den 10,5 år, mot 10,6 året før.
(©NTB)