Jan Arve Haugan slutter som konsernsjef i Kværner for å overta som toppsjef i det nyetablerte Aker Energy.
Haugan har vært konsernsjef i Kværner siden utskillelsen fra Aker Solutions og etableringen som eget børsnotert selskap sommeren 2011. Han overtar som konsernsjef i Aker Energy allerede 1. mars.
– Med opprettelsen av Aker Energy kom det opp en ny spennende mulighet for meg. Etter min mening er dette et godt tidspunkt for å overlate stafettpinnen til andre. Selskapet er solid. Kværners viktigste styrke er de 2.700 ansatte, en fantastisk gruppe mennesker, samt en god bedriftskultur og to veldrevne anlegg på Stord og i Verdal, sier Haugan.
Kværners styre har konstituert finansdirektør Idar Eikrem som midlertidig konsernsjef fram til de finner Haugans etterfølger.
– Vi vil evaluere både interne og eksterne kandidater. Inntil en ny leder er på plass, vil Idar Eikrem fungere midlertidig som konsernsjef, sier Kværners styreleder Leif-Arne Langøy.
Nyopprettede Aker Energy er et såkalt joint venture mellom Aker og TRG. Nylig inngikk selskapet en avtale om å kjøpe Hess’ interesser i Ghana for 100 millioner dollar. Selskapet vurderes børsnotert og skal drives som et selvstendig selskap i Akers portefølje.
– Vi er glade for at Jan Arve Haugan har takket ja til å overta som konsernsjef i Aker Energy. Jan Arve har bred erfaring fra internasjonal toppledelse og olje- og gassindustrien. Han har også vært ansvarlig for å implementere et av Norges største industriprosjekter i utlandet, sier Akers president og styreleder Øyvind Eriksen.
4,1 prosent av arbeidsstyrken her i landet var uten arbeid i november, ifølge SSB. Det er opp 0,1 prosentpoeng fra september.
Det er imidlertid samme ledighetsandel som i august, og også uendret fra AKU-ledigheten som ble presentert i januar.
Ifølge sesongjusterte tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) var det 113.000 arbeidsledige i desember (snitt november-januar). Fra september (snitt august – oktober) gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten opp med 2.000 personer, men dette er klart innenfor feilmarginen i AKU.
I samme periode steg sysselsettingen med 3.000 personer. Det siste året har tallet på sysselsatte gått opp med 23.000 personer, og nesten hele økningen er blant de over 24 år.
Som ventet
–Ledigheten var som ventet uendret i desember. AKU-tallene svinger en del fra måned til måned, men er på en nedadgående trend. Sysselsettingen ser ut til å være forsiktig stigende, men AKU gir inntrykk av et betydelig svakere sysselsettingsbilde enn nasjonalregnskapet, som trolig er en mer presis kilde, skriver DNB Markets’ makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i en kommentar til tallene.
De ga marginalt utslag i valuta- og rentemarkedet, og DNB tror de i liten grad vil påvirke Norges Banks rentebeslutning.
– Sentralbanken signaliserte i desember i fjor en renteoppgang i desember i år. Vi venter en heving i mars 2019, skriver Fjære.
Lavest
Arbeidsledigheten har falt fra toppen på 4,9 prosent sommeren 2016 til det laveste nivået siden januar 2015.
SSBs AKU-tall er ett av to sett som brukes for å måle ledigheten i Norge. Navs oversikt er den andre, og den viste en nedgang på 4.000 personer fra september til desember.
Antallet store datasentre globalt vil øke kraftig de neste årene. Regjeringen har en strategi for å få flest mulig av disse gullgruvene til landet.
Torsdag formiddag skal næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) presentere regjeringens nye datasenterstrategi. Det skjer hos hyperscale senteret Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger.
Såkalte hyperscale-sentre er svært store, kundetilpassede datasentre som tilbyr drift og vedlikehold av IT- og nettverksløsninger. I 2015 var det ifølge Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 259 slike sentre globalt, i 2020 vil det være 485. Disse vil stå for over halvparten av all datatrafikk i verden. Regjeringen ønsker at så mange som mulig av disse sentrene skal legges til Norge og har arbeidet med å finne ut hvordan investorer kan fristes til å komme hit. Å få store mengder av verdens datatrafikk håndtert i og via Norge kan bety mange nye arbeidsplasser og inntekter, opplyser NFD til NTB.
Energi og kjøling
For å fungere optimalt trenger et stort datasenter mye energi, helst fornybar energi, noe Norge kan tilby sikker og stabil tilgang på, til en svært gunstig pris. Det er også behov for nødløsninger og tilgang til nødstrøm. I tillegg er det en forutsetning med et kjølig klima når sentrene skal tempereres. Norge regnes også som svært trygt å operere i og ligger som nummer to i verden på konsulentselskapet Cushman & Wakefields risikoindeks for datasentre , med god infrastruktur, stabilt demokrati og EU-tilpasset regelverk.
Datasenteret Green Mountain markedsfører seg nettopp med tilgang til 100 prosent fornybar energi og gratis kjøling 365 dager i året, men nevner også kompetansenivå og teknologiske fortrinn som årsaker til at de er lokalisert i Norge.
Dyrt
Under besøket på Rennesøy skal statsrådene få høre om utfordringene med å legge datasentre til Norge. Norsk skatte- og avgiftsnivå kan være et hinder, noe regjeringen trolig har tatt høyde for i sin nye strategi.
I september i fjor lovet regjeringen også støtte til å bygge ut fibernett for datatrafikk med utlandet, og foreslo 100 millioner kroner til det.
– I Norge har vi mange spennende prosjekter innenfor for eksempel grønne datasentre, men vi trenger bedre fiberkapasitet og fibertilknytning. Målet er å bedre datasikkerheten, men også å skape enda bedre rammevilkår for en voksende norsk datasenterbransje, sa statsminister Erna Solberg (H) da.
Det er mulig å kutte 400.000 tonn CO2-utslipp fra industrien utenfor kvotepliktig sektor ved å bruke strøm istedenfor fossil energi, viser fersk rapport.
Kuttene tilsvarer årlige utslipp fra rundt 330.000 personbiler, går det fram i rapporten som DNV GL har laget på oppdrag fra Energi Norge.
– Rapporten viser at elektrisitet kan erstatte fossil energibruk i store deler av industrien utenfor kvotepliktig sektor. Men det krever investeringer i nytt utstyr og infrastruktur som kan være vanskelig for små bedrifter alene. Derfor er det viktig at industrien kan få støtte, blant annet gjennom Enova, understreker direktør Sigrid Hjørnegård i Energi Norge.
Ikke-kvotepliktig sektor omfatter transport, jordbruk, avfall og bygg. Det antas at Norge i denne sektoren må kutte utslippene med 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030.
Lønnsomt
Hjørnegård understreker at det kan lønne seg for mange bedrifter å bli mer klimavennlige, og viser til gjenvinningsbedriften Glasopor i Skjåk, som lager byggematerialer av resirkulert glassemballasje.
Bedriften har gjort produksjonen utslippsfri ved å bruke kortreist strøm istedenfor gass. Klimaet spares for 2.000 tonn CO2-utslipp i året, og bedriften sparer ca. 2, 3 millioner kroner i året på lavere energi- og vedlikeholdskostnader.
Må tas i Norge
For å nå de norske forpliktelsene om utslippskutt av klimagasser mener Hjørnegård at det viktig å identifisere ethvert utslipp som kan fjernes.
– Det er slike utslipp denne rapporten viser oss. Det er ekstra spennende fordi det er i ikke kvotepliktig sektor, og at disse kuttene derfor må tas på norsk jord, sier hun til NTB.
Solberg skal ifølge Statsministerens kontor til Colombia 9. til 11. april for å snakke om fredsprosessen i landet, FNs bærekraftmål og klimatiltak. I tillegg til politiske samtaler skal statsministeren også på feltbesøk.
Turen går så videre til Mexico, der Erna Solberg skal være fra 12. til 13. april. Blant annet skal migrasjon, energi, klima og hav være sentrale temaer.
Foreløpige tall for oljeproduksjonen i januar viser en økning på 89.000 fat olje, NGL og kondensat per dag fra desember.
Dagsproduksjon av olje i januar var på i gjennomsnitt 2.019.000 fat olje, NGL og kondensat, viser foreløpige produksjonstall fra Oljedirektoratet (OD) for januar. Dette er en oppgang på 89.000 fat sammenlignet med desember i fjor.
Videre ble det solgt 11,3 milliarder kubikkmeter gass (GSm3), som er 0,2 kubikkmeter mer enn i desember.
Til sammen i januar ble det produsert om lag 21,3 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (MSm3 o.e.) petroleum på norsk sokkel.
Lange og mange strømbrudd kan koste for nettselskapene. Strømkunder har krevd over 70 millioner kroner de siste fire årene.
Det viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat fra 2013 til 2016, melder P4.
Kundene har rett til å få penger tilbake nettselskapene for strømavbrudd som varer i 12 timer eller mer.
– Det gjør nettselskapene mer motiverte for å ha linjer som tåler det uværet vi får mer av i dette landet, sier direktør Per Sanderud i Norges vassdrags- og energidirektorat.
Denne vinteren har mange opplevd lange strømbrudd både på Sørlandet og indre Østlandet på grunn av enorme snømengder.
Det er ikke kun strømkundene som koster nettselskapene store summer. Rundt 500 millioner kroner har blitt trukket årlig av myndighetene, gjennom KILE-ordningen. Det er fortsatt usikkert hva vinterens mange og lange strømbrudd vil koste.
Aker Energy og TRG AS legger 777 millioner kroner på bordet for å kjøpe oljeselskapet Hess’ virksomhet i Ghana.
Aker Energy kjøper sammen med Aker ASA og TRG AS 50 prosent av oljefeltet Deepwater Tano Cape Three Points (DWT/CTP). TRG har initiert kjøpet, som innebærer oppkjøp av et av datterselskapene til oljeselskapet Hess, Hess Ghana.
– Aker er takknemlig for å ha blitt invitert av TRG til å delta i dette samarbeidet. Vi ser fram til utforske muligheten til å bygge en betydelig leting- og utvinningsaktivitet i Ghana, inspirert av det Aker har fått til på den norske sokkelen, sier konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker ASA i en børsmelding mandag.
Totalt er kjøpesummen 100 millioner dollar, tilsvarende 777 millioner norske kroner. 25 millioner dollar skal betales når avtalen er sluttført, og de resterende 75 millionene betales når planene for DWT/CTP-prosjektet er godkjent.
DWT/CTP-feltet er 2.010 kvadratkilometer stort og ligger i det som regnes som et produktivt område i Ghana. Det er sju letebrønner og fem utforskningsmurer i området.
– Aker Energy ser et betydelig potensial i området og ser fram til å samarbeide med Ghanas nasjonale oljeselskap, Ghana National Petroleum Corporation, står det i børsmeldingen.
De oppdagede oljeressursene er estimert å ligge på 550 millioner fat, men feltet skal ha et potensial på 400 millioner fat, står det i meldingen.
TRG, som er heleid av Kjell Inge Røkke, har vært involvert i Ghana siden 2014 og har fra før en andel i det nærliggende oljefeltet South Deepwater Tano block (SDWT), gjennom sin investering i Petrica Holding.
