Kværner har vunnet kontrakt av Allseas for å bistå i arbeidet med å fjerne og demontere Gyda-plattformen.
Plattformen som skal fjernes omfatter boresystemer, boligkvarter og prosessanlegg og veier 18.000 tonn, mens understellet veier 11.200 tonn.
Allseas skal stå for selve transporten fra feltet og inn til land. Kværner får ansvaret for å demontere installasjonene på land, og gjenvinne materialene.
Dette vil skje på Kværner Stord, som lenge har satset på demonitering og gjenvinning av utrangert offshore-materiell.
Hva kontrakten er verdt for Kværner fremkommer ikke av børsmeldingen, men E24 estimerer rudt 125 millioner kroner.
Resirkulerer
Gjenvinningen av plattformen skal foregå på en måte som gjør at operatør Repsol skal ha muligheten til å gjenbruke understell og plattformdekk på et annet felt i fremtiden.
– Vi ser blant annet på gjenbruk av Gyda-plattformen på Vette, i tillegg til at det finnes alternativer utover vår egen portefølje, sier Grethe E. Foldnes, direktør for ekstern kommunikasjon i Repsol Norge til E24.
Det var Kværner som i sin tid bygget både understellet og plattformdekket til Gyda før feltet kom i produksjon i 1990. Feltet ligger mellom Ula- og Ekofisk-feltene. Produksjonen på Gyda skal avsluttes i år.
Driftstresultatet var på 132 millioner kroner i andre kvartal sammenlignet med 118 millioner kroner i samme kvartal i fjor.
– Med solide resultater og flere kontraktsmuligheter opprettholder Kværner målet om å øke årsomsetningen med rundt 40 prosent fra 2018 til 2023, heter det i en børsmelding fredag morgen.
– Vi er tilfreds med at vi for 33. kvartal på rad leverer et resultat i tråd med det vi har forespeilet markedet. Vi opprettholder forventningene til 2019, med inntekter for året på over 8 milliarder kroner. Vi fastholder også vårt mål om å øke omsetningen til over 10 milliarder kroner innen 2023, fra drøyt 7 milliarder i 2018, sier konsernsjef Karl-Petter Løken.
Omsetning og driftsresultat i første halvår var 4.067 millioner kroner og 269 millioner kroner, mot 3.789 millioner kroner og 323 millioner kroner i samme periode i 2018.
Kværner har ingen rentebærende gjeld per 30. juni 2019. Kontanter og bankinnskudd ved utgangen av kvartalet var over 2,7 milliarder kroner, mot 3 milliarder kroner på samme tid i 2018. Ved utgangen av kvartalet har selskapet en ordrereserve på ni milliarder kroner. For ett år siden var ordreboken på 11,2 milliarder kroner.
Milepælene står i kø for Johan Sverdrup-feltet om dagen.
Torsdag markerte Rosenberg verft i Stavanger at tre gangbroer og to fakler er ferdige. Fredag er det på Stord at kakene skal på bordet. Der skal det feires at boligplattformen er ferdig.
– Det er en fantastisk periode med alt som skjer nå, sier prosjektdirektør Trond Bokn i Equinor til Sysla.
Norges største
I løpet av helgen skal både plattform og broer fraktes ut til Nordsjøen. I neste uke skal etter planen alt kobles sammen på feltet. Da vil de siste brikkene for utbyggingens første fase være på plass.
– Det blir tidenes uke med installasjonsarbeid, hvis været tillater det, sier Bokn.
I neste uke skal de siste brikkene på plass på Sverdrup-feltet
Boligplattformen er Norges største i sitt slag. Den har 560 sengeplasser.
– Dette er en viktig dag for Equinor, Johan Sverdrup-partnerskapet og for norsk sokkel. Som siste plattform i første byggetrinn av prosjektet tar vi med ferdigstillingen av boligplattformen et viktig skritt nærmere oppstart av Norges store inntektskilde de neste 50 årene, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel, i en pressemelding.
6,7 milliarder
Totalt omfatter utbyggingens første fase fire plattformer.
Boligplattformen er bygget på Stord, av et konsortium bestående av Kværner og KBR. Kontrakten hadde en verdi på 6,7 milliarder kroner.
– Kontrakten ble signert 8. juni 2015, midt i oljenedturen. Vi gikk inn i prosjektet med ambisiøse målsetninger både på sikkerhet, produktivitet og kostnadsforbedringer. Jeg er stolt av å kunne slå fast at vi i et nært samarbeid mellom Equinor, KBR og Kværner har nådd prosjektmålsetningene», uttaler konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner i en pressemelding.
Kværner hadde en omsetning på 1,71 milliarder kroner i tredje kvartal, mot 1,73 milliarder på samme tid i fjor.
Det viser resultatene som oljeservicekonsernet slapp tirsdag.
Svakere
Selskapet fikk et resultat før skatt på 53 millioner kroner.
På forhånd var det ventet et resultat før skatt på 63,4 millioner kroner, skriver DN.
Brutto driftsresultat falt fra 262 millioner kroner i fjor til 90 millioner kroner for samme periode i år.
Ordreinngangen i tredje kvartal var i overkant av 1,1 milliarder kroner.
Bedre markedsutsikter
Det er nesten dobbelt så høyt som i samme kvartal i fjor da ordreinngangen var 588 millioner kroner, opplyser selskapet.
Per 30. september 2018 var Kværners ordrereserve 10,6 milliarder kroner, opp fra 8,2 milliarder på samme tid i fjor.
Oljeservicekonsernet skriver at tredje kvartal var i tråd med forventningene, både når det gjelder prosjektgjennomføring og finansielle resultater.
I slutten av juli leverte selskapet stålunderstellet til P1-plattformen til Johan Sverdrup, og i slutten av september ble utstyrs- og boligplattformen til samme felt mekanisk ferdigstilt.
– Begge milepælene ble nådd i henhold til plan og budsjett, sier Karl-Petter Løken, Kværners konsernsjef.
Strømkabelen «NorthConnect» vekker mange reaksjoner. Ventet økning i strømpris og uavklart eierskap er hovedankepunktene for mange, men for Kværner på Stord er det selve traséen som blir problematisk.
– Vi gjennomfører store og viktige operasjoner, og er opptatt av at det tas hensyn til. Traseen skaper problemer for gjennomføringen av operasjonene i fjorden, som vi er avhengige av i mange av våre store prosjekter, sier talsperson Odd Naustdal i Kværner.
Slik traseen er tegnet opp nå, sveiper kabelen innom områder som Kværner tidligere har ankret opp store prosjekter som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen.
De røde områdene mener Kværner er kritiske. Illustrasjon: Kværner.
Det er et problem, mener Kværner, da en sjøkabel fører med seg visse restriksjoner når det gjelder ankring og slep.
– Hvis den kommer lenger mot andre siden av fjorden, vil det trolig være mer til hjelp, men det er noe det bør ses nærmere på i en konsekvensutredning som også omfatter vår industri, sier Naustdal.
Vil ha ny utredning
Kværner skriver i høringssvaret at de ikke synes konsekvensutredningen tar hensyn til industrien, og ber derfor om en oppdatert konsekvensutredning som går inkluderer konsekvensene for verft- og basevirksomheter.
– Så langt vi kan se glimrer en slik utredning med sitt fravær, sier Naustdal.
Spesielt fire områder som Kværner mener har spilt en nøkkelrolle for selskapet, vil bli utsatt av kabelen. Dette er sjøområdet fra verftet mot Halsnøyfjorden/Kosterfjorden, området utenfor Kjøtteinståa og Eldøy, Hille-grunnen og Digernessundet.
Fakta
Forlenge
Lukke
NorthConnect
Foreslått kraftkabel på havbunnen mellom Sima i Eidfjord i Hordaland og Peterhead i Skottland.
Overføringskapasitet på 1400 MW.
650 kilometer lang.
Eid av Agder Energi, E-CO, Lyse Energi og Vattenfall.
Får støtte fra kommunen
Kværner får støtte av Stord kommune, som også krever ny runde med konsekvensutredning for verfts- og basevirksomheter.
«Dersom konklusjonen i ei oppdatert konsekvensutgreiing er negative konsekvensar for leverandørindustrien, vil Stord kommune gå imot at Olje- og energidepartementet gjev konsesjon til tiltaket», skriver de i sitt høringssvar.
Det er NVE som skal vurdere planene, men Olje- og energidepartementet som er konsesjonsmyndighet.
Hele traseen for NorthConnect.
Hydro og Norsk Industri kritiske
Også Hydro er kritiske til hele kabelen. De frykter at kraftprisen kan øke og forsyningssikkerheten svekkes, dersom kabelen blir bygget. Det vil ramme Hydros fabrikker på Vestlandet og i Midt-Norge, mener selskapet ifølge Klassekampen. De vil gjennomgå Statnetts erfaringer etter byggingen av kabler til England og Tyskland, og også Brexit blir løftet som et uromoment.
Norsk Industri skriver i sitt høringssvar at eierskapet til utenlandskablene må avklares før byggingen setter i gang. Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke forutsett at utenlandskabler skulle være eid av staten. Også den ventede økningen i strømpriser gjør at NHO-foreninger er skeptiske.
I tillegg står både LO og Industri Energi på den kritiske siden, og Rødt prøver å legge press på Arbeiderpartiet for å få stoppet byggingen, ifølge Nationen. Forslaget skal til behandling i Stortinget torsdag.
Jan Arve Haugan slutter som konsernsjef i Kværner for å overta som toppsjef i det nyetablerte Aker Energy.
Haugan har vært konsernsjef i Kværner siden utskillelsen fra Aker Solutions og etableringen som eget børsnotert selskap sommeren 2011. Han overtar som konsernsjef i Aker Energy allerede 1. mars.
– Med opprettelsen av Aker Energy kom det opp en ny spennende mulighet for meg. Etter min mening er dette et godt tidspunkt for å overlate stafettpinnen til andre. Selskapet er solid. Kværners viktigste styrke er de 2.700 ansatte, en fantastisk gruppe mennesker, samt en god bedriftskultur og to veldrevne anlegg på Stord og i Verdal, sier Haugan.
Kværners styre har konstituert finansdirektør Idar Eikrem som midlertidig konsernsjef fram til de finner Haugans etterfølger.
– Vi vil evaluere både interne og eksterne kandidater. Inntil en ny leder er på plass, vil Idar Eikrem fungere midlertidig som konsernsjef, sier Kværners styreleder Leif-Arne Langøy.
Nyopprettede Aker Energy er et såkalt joint venture mellom Aker og TRG. Nylig inngikk selskapet en avtale om å kjøpe Hess’ interesser i Ghana for 100 millioner dollar. Selskapet vurderes børsnotert og skal drives som et selvstendig selskap i Akers portefølje.
– Vi er glade for at Jan Arve Haugan har takket ja til å overta som konsernsjef i Aker Energy. Jan Arve har bred erfaring fra internasjonal toppledelse og olje- og gassindustrien. Han har også vært ansvarlig for å implementere et av Norges største industriprosjekter i utlandet, sier Akers president og styreleder Øyvind Eriksen.
Kontrakten til Kværner innebærer levering av moduler til produksjonsdekket på produksjonsskipet (FPSO) for Johan Castberg-feltet og dermed drypper det videre på Aker Solutions.
Som underleverandør til Kværner vil blant andre Aker Solutions verft i Egersund levere moduler for injeksjon av vann og kjemikalier, mens selskapets anlegg i Sandnessjøen vil levere mindre moduler, samt fakkelbommen, skriver Kværner i en pressemelding.
– Nå har vi nok å gjøre fremover
Aker Solutions får et oppdrag verdt 450 millioner kroner. Hvor mye jobb det betyr for Egersund-verftet er ikke sikkert.
– Det er to små moduler, men det gir godt arbeid her nede. Eksakt antall mann i arbeid på dette prosjektet er ikke sikkert enda. Dette starter vi ikke på før i 2019, men vi har nok å gjøre frem til det, sier vara tillitsvalgt og klubbleder Oddvar Hølland i Aker Solutions Egersund til Aftenbladet.
Det har vært en god start på året for Aker Solutions, noe som har ført til jubel i Egersund. Dagens nyhet sikrer arbeid i ytterligere år, noe som er betryggende.
– Det er full produksjon her i Egersund og masse aktivitet, så nå går det bare en vei, sier klubblederen.
Produksjonsskipet skal bli testet og ferdigstilt på Stord før planlagt utslep til feltet i første kvartal 2022.
Svein Oskar Nuland. Foto: Pål Christensen
– Dette er en gledens dag for Norge
Verftsdirektør Svein Oskar Nuland er godt fornøyd med kontrakten og det som fører med.
– Vi ser frem til å jobbe med Kværner og Statoil på disse modulene som sikrer arbeid flere steder i Norge, sier han i en pressemelding.
Gode nyheter for et stort selskap er gode nyheter for et annet, noe som er gode nyheter for norske arbeidsplasser.
– Dette er en gledens dag for Norge. Kontraktstildelingen er et nytt bevis på hvilke ringvirkninger felt på norsk sokkel gir for bedrifter, arbeidsplasser og lokalsamfunn på land når norske leverandørbedrifter er internasjonalt konkurransedyktige, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) i en melding.
Rundt 160 arbeidarar blei evakuert etter at politiet fekk kjennskap til trugselen. Bakgrunnen var at ein av arbeidarane hadde skrive på riggen at det var ei bombe om bord, skriv Stord24.
Det var Sunnhordland som først melde om saka.
– Me fekk melding frå vakta på Kværner Stord om at det var skrive at det var ei bombe om bord på riggen. Det var difor bestemt å evakuera dei som var om bord, seier operasjonsleiar Jan Magne Østebøvik i Sør-Vest politidistrikt til avisa.
Raskt avklart
Lars Ole Bjørnsrud, kommunikasjonssjef i Technip Norge seier til Stord24 at situasjonen blei raskt avklart, og at arbeidarane kunne dra tilbake på jobb i 12-tida søndag føremiddag.
– Det oppsto ein situasjon laurdag ettermiddag som vart oppfatta som ein trugande situasjon. For å vere på den sikre sida blei plattforma evakuert og alle vart tekne på land, og plattforma blei sikra slik at den kunne stå ubemanna. Så har politiet gjort sine undersøkingar og gitt beskjed søndag føremiddag om at dei oppfatta situasjonen som trygg.
Veit ikkje identiteten
Bjørnsrud seier at dei ikkje er kjend med kva som skjedde under trugselen.
– Politiet gjorde utifrå dette sine vurderingar, og snakka med folka som hadde vore om bord. Uti frå desse undersøkinga oppfatta dei situasjonen som trygg.
– Veit de identiteten til personen som skreiv trugselen?
– Me veit ingenting om vedkomande. Der må politiet få gjere sine undersøkingar.
– Har evakueringa hatt konsekvensar for framdriften på arbeidet?
– Me jobbar jo for Statoil, så det må ein nesten ta med dei. Men me jobbar vidare i høve planen. Det er likevel klart at då me måtte gå av plattformen laurdag kveld og var tilbake søndag kl. 12, så var dette sånn sett eit kort opphald.
Det var arbeidarar både for Technip og Kværner om bord på riggen då evakueringa skjedde.
Statoil har tildelt Aker Solutions, Kværner og Aibel kontrakter for NOK 1,3 milliarder.
Innlegget Deler ut Sverdrup-kontrakter for NOK 1,3 milliarder dukket først opp på Petro.no.
