Forfatterarkiv: NTB

Høyeste ordreinngang på nesten fire år for Aker Solutions

Oljeserviceselskapet Aker Solutions topper analytikernes forventninger og leverte et driftsresultat på 105 millioner kroner i fjerde kvartal 2017. I samme periode året før var resultatet minus 232 millioner kroner. Samtidig økte inntektene til 6,4 milliarder kroner fra 6,1 milliarder. Samtidig har selskapet sikret seg oppdrag verdt 13,4 milliarder kroner i løpet av siste kvartal i fjor. Det er det høyeste ordreinntaket på nesten fire år, ifølge Aker Solutions, som mener det viser at markedet er i bedring. Analytikerne hadde på forhånd ventet inntekter på 6 milliarder kroner i fjerde kvartal, ifølge estimater fra SME Direkt/TDN, skriver E24. Ordrereserven til selskapet var 34,6 milliarder kroner ved utgangen av perioden. Nøkkeltall fra Aker Solutions’ resultatregnskap for 4. kvartal 2017. Tall for samme periode i 2016 i parentes. Driftsinntekter: 6,4 milliarder kroner (6,1 milliarder kroner) Driftsresultat: 105 millioner kroner (- 232 millioner kroner) Resultat før skatt: 73 millioner kroner (- 360 millioner kroner) (©NTB)

Johan Sverdrup-feltet enda mer lønnsomt enn antatt

Første fase av gigantprosjektet Johan Sverdrup koster mye mindre enn tidligere beregnet. Utvinningen vil bli lønnsom selv med oljepris under 15 dollar fatet. Det skriver Statoil i en pressemelding onsdag. Utbyggingen av kjempefeltet i Nordsjøen er snart 70 prosent fullført. Siden planen for utbygging og drift ble godkjent i februar 2015 er investeringsestimatet for første fase redusert med over 28 prosent, til 88 milliarder kroner. Kombinert justering av ressursgrunnlaget øker det verdien på melkekua ytterligere. Ressursanslaget for feltet er oppjuster til 2.1–3.1 milliarder fat oljeekvivalenter fra 1.7–3.0 milliarder fat oljeekvivalenter for tre år siden. Nullpunktspris, såkalt break-even, for første fase er nå under 15 dollar per fat. For utvikling av prosjektet sett under ett er nullpunktsprisen under 20 dollar fatet. – Forbedringene skyldes et godt samspill mellom Statoil, partnere og leverandører, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil. Johan Sverdrup har forventet levetid på mer enn 50 år og er et av de fem største oljefeltene på norsk sokkel. Første fase starter opp sent i 2019, med en produksjonskapasitet anslått til 440.000 fat olje per dag, som tilsvarer over 20 prosent av dagens totale produksjon på norsk sokkel. Etter hvert vil det økes til hele 660.000 fat olje per dag. Statoil er operatør med 40 prosent av feltet. De andre eierne er Lundin Norway, med 23 prosent, Petoro, med 17 prosent, samt AkerBP og Maersk med 12 og 8,4 prosent hver. (©NTB)

Frankrike: Atomsky kan ha vært fra russiske Majak

Den radioaktive som ble oppdaget over Europa sist september, kan ha kommet fra det russiske atomanlegget Majak, tror det franske strålevernet. Skyen kan ha vært et resultat av en lekkasje ved Majak-anlegget, som er blant de aller største i landet, opplyser strålevernet IRSN. «En mulig hypotese er at det stammer fra en lekkasje i forbindelse med håndtering av atombrensel som hadde vært nedkjølt i to år ved Majak-anlegget, som er i området mellom elven Volga og Ural-regionen», heter det i en uttalelse fra IRSN. Europeiske overvåkingsorganer oppdaget økte nivåer med ruthenium-106-isotoper i atmosfæren sent i september 2017. Russiske myndigheter sier de ikke var kjent med noen hendelser innenfor deres territorium. IRSN har tidligere sagt forurensningen muligens stammer fra en lekkasje, og ikke nødvendig en ulykke. Russland har satt ned en internasjonal kommisjon med eksperter for å komme til bunns i saken. Majak-anlegget opplevde en av de verste kjernekraftulykkene i verden da en eksplosjon forårsaket radioaktiv forurensning over hele området i 1957. I dag er det et gjenvinningsanlegg for atombrensel på stedet. (©NTB)

Ny rekord for skip som seiler under norsk flagg

Ved utgangen av denne måneden var det registrert 600 skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det er det høyeste antall siden 2008. Fram til 2015 var skipsregisteret preget av nedgang. I 2014 var det 522 skip i NIS–et register som ble opprettet i 1987 for å sikre et konkurransedyktig alternativ for norske utenriksrederier. I 2016 myket regjeringen opp regelverket for registrering i NIS, og nå konstaterer sjøfartsdirektør Olav Akselsen at 54 av skipene som har flagget inn i NIS siden januar 2016 kan knyttes direkte til disse endringene. – Dette er en veldig gledelig nyhet for hele den maritime næringen i Norge, og med økt tonnasje får vi større slagkraft i internasjonale maritime fora. En flåte i vekst kan også bidra til muligheter for norske sjøfolk, sier Akselsen. Også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er fornøyd med utviklingen og understreker at en stor norsk flåte er viktig for å sikre arbeidsplasser og opprettholde den maritime kompetansen. Bruttotonnasjen i den NIS-registrerte flåten er nå på over 15 millioner, en økning på 14,3 prosent siden 2014. Endringer Endringene som regjeringen innførte i 2016 innebar blant annet en oppmykning av fartsområdebegrensingene. I motsetning til skip registrert i det ordinære norske skipsregisteret (NOR) kunne nemlig ikke NIS-registrerte skip føre last eller passasjerer mellom norske havner. Etableringen av NIS førte også til at norske skip som ble driftet fra Norge av norske rederier kunne ansatte utenlandsk mannskap som kunnet lønnes på hjemlandets lønnsvilkår og ikke etter norske. Endringen i 2016 innebar at NIS-skip nå kan frakte gods mellom norske havner som del av en europeisk rute, og NIS-registrerte konstruksjonsskip kan operere på norsk sokkel. Regjeringen la også inn en styrking av tilskuddsordningen for at rederiene kunne ansette flere norske sjøfolk på NIS-registrerte skip. Fornøyd Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg er veldig fornøyd med utviklingen. –Dette er gledelige nyheter og viser at en aktiv maritim politikk virker. Regjeringens maritime strategi iverksatte flere viktige grep for å stryke det norske flagget. Nå ser vi resultatet, sier han til NTB. Han peker på at et stort antall skip under nasjonalt flagg er en viktig forutsetning for at Norge fortsatt skal være en ledende internasjonal skipsfartsnasjon og påvirke global skipsfart. – Dette blir særlig viktig de neste årene i arbeidet med teknologiutvikling, strengere klimakrav og en bærekraftig utvikling av maritim næring, understreker Solberg. Skeptisk Leder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, er mer skeptisk på hva dette betyr for norske sjømenn selv med en økt tilskuddsordning. – Det kunne vært interessant å få en oversikt over utviklingen når det gjelder antall norske sjøfolk på disse skipene. Jeg er bekymret for at den er negativ, sier Hansen til NTB. Han peker på at mange skip kan ha blitt flyttet over fra NOR-registret til NIS og at konsekvensen er at norske sjøfolk er blitt erstattet av utenlandske. Han frykter også at flere skip som tidligere har blitt registrert under bekvemmelighetsflagg nå er flyttet over til NIS slik at det ikke påvirker antall norske skip. (©NTB)

EU strever med å nå mål for energisparing

Energibruken går i feil retning i EU. Avstanden til sparemålet for 2020 har økt. EUs medlemsland hadde i 2016 et totalt energiforbruk på 1.543 millioner tonn oljeekvivalenter, ifølge ferske tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat. Forbruket lå dermed 4 prosent høyere enn målet for 2020 etter to år på rad med økning. De siste ti årene har energiforbruket gått ned i de fleste medlemslandene. Unntakene er Estland og Polen, som begge har hatt økende energiforbruk. Også Norge beveger seg i feil retning. Her har energiforbruket økt med 2,8 prosent de siste ti årene. (©NTB)

Miljøorganisasjoner anker klimadommen

Miljøorganisasjonene som stevnet staten for oljeleting i Barentshavet, anker dommen fra Oslo tingrett der staten ble frifunnet. Det bekrefter Greenpeace, Natur og Ungdom (NU) og Besteforeldrenes klimaaksjon mandag. De tre organisasjonene ble i Oslo tingrett dømt til å betale sakskostnader på 580.000 kroner i begynnelsen av januar. Rettssaken var Norges første klimarettssak. Organisasjonene mener regjeringens tildeling av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016 i 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112, og at vedtaket må kjennes ugyldig. Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette. Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at tildelingen av leteblokkene må kjennes ugyldig og uttalte i dommen at staten har iverksatt tiltak slik loven krever. I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderte også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset. Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte 18. oktober 2016 staten for oljeboring i Barentshavet. Besteforeldrenes klimaaksjon ble med som juridisk partshjelp i juli i år. Rettssaken gikk i Oslo tingrett fra 14. til 22. november 2017. Staten ble representert av regjeringsadvokaten. Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Organisasjonene mener at 23. konsesjonsrunde i 2016, der det ble åpnet for oljeleting i Barentshavet, bryter med paragrafen og i tillegg er i strid med Parisavtalen. Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at vedtaket må kjennes ugyldig og slår også fast at staten har iverksatt tiltak slik loven krever. Miljøorganisasjonene varslet mandag at de anker dommen. (Kilder: NTB, Greenpeace Norge)

Offshorefartøy vurderes til å rense havet for plast

Et stortingsflertall støtter Aps forslag om å finne ut om offshorefartøyer kan settes inn for å samle plast i havet. Rundt 130 offshorefartøyer ligger i opplag i Norge. Arbeiderpartiet vil be regjeringen vurdere om denne ledige flåten kan tas i bruk, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge avisen er både Venstre, KrF, SV og Sp positive til forslaget og vil etter alt å dømme sikre flertall for dette. – Det anslås at det havner åtte-ni tonn nytt plastavfall i sjøen hver eneste dag. Vi må rense opp, men også bremse bruk og forsøpling på land før plasten havner i havet, sier SVs Lars Haltbrekken. Toppsjef Njål Sævik i Havila Shipping er også positiv til forslaget, så lenge finansiering er på plass. – Med en dagrate på 100.000 kroner er dette av interesse dersom andre bekoster den ekstra utrustningen, sier han. Rederiforbundets direktør Harald Solberg mener maritim næring kan bidra på flere måter, men også han peker på behovet for et marked som kan betale. Ap vil finne ut om fartøyene kan ombygges til et slikt prosjekt, samtidig se på muligheten for håndtering av plast om bord fartøyene eller tilgang til landanlegg. Partiet er mindre konkret om prisen på utvidet plastoppsamling – og om hvem som skal betale. (©NTB)

Tillerson utelukker ikke oljesanksjoner mot Venezuela

USAs utenriksminister Rex Tillerson sier amerikanerne ikke utelukker oljesanksjoner mot Venezuela, men at de ikke ønsker å skade lokalbefolkningen. – Vi fortsetter selvfølgelig å vurdere oljesanksjoner og forbud mot å selge olje til USA, men våre uenigheter med Venezuela er med myndighetene og ikke befolkningen, sa Tillerson søndag. Utenriksministeren er for tiden på besøk i Argentina, som en del av en lengre reise i Latin-Amerika. Målet med turen er å danne en samlet front mot Venezuelas plan om å holde presidentvalg innen 30. april. Venezuelas president Nicolás Maduro kunngjorde i januar at han stiller til gjenvalg. (©NTB)

Tankskip forsvunnet utenfor Vest-Afrika

Et tankskip er forsvunnet i et område med mye piratvirksomhet utenfor Benin i Vest-Afrika. Panama-registrerte Marine Express lå ankret opp utenfor byen Cotonou i Benin da det ble meldt savnet. Shippingselskapet Anglo-Eastern opplyser at de ikke har hatt kontakt med fartøyet siden torsdag. Om bord er det 22 indiske besetningsmedlemmer, og indiske myndigheter sier de følger situasjonen nøye. Marine Express er lastet med 13.500 tonn bensin. Fartøyet er det andre som er forsvunnet i dette området på én måned, ifølge lokale medier.

Oljegigant drar Statoil inn i klimarettssak

Oljegiganten Chevron krever at Statoil blir med og deler regningen hvis det amerikanske selskapet dømmes til å betale kompensasjon for klimaendringer. Myndighetene i San Francisco og Oakland gikk i fjor til søksmål mot Chevron, Exxon Mobil og flere andre store oljeselskaper, skriver e24. De amerikanske byene krever kompensasjon for tiltak som må iverksettes for å beskytte lokalsamfunnene mot oversvømmelser som følge av et varmere klima. CO2-utslipp fra forbrenning av olje er en viktig årsak til den globale oppvarmingen. Chevron har avvist kravet som grunnløst. Samtidig ønsker selskapet å dele regningen på flere dersom sakssøkerne skulle vinne fram. I så fall må Statoil være med og betale deler av erstatningssummen, skriver Chevron i en rettslig klage fra desember i fjor. Begrunnelsen er at også Statoil har bidratt til utslippene av klimagasser. Chevron peker også på at Statoil tidligere er blitt nevnt i søksmålene av sakssøkerne. Statoil har ikke ønsket å kommentere Chevrons klage overfor e24. Klagen er også blitt omtalt blant annet av magasinet Forbes.