– Vi har brukt 21 måneder fra vi og partnerne valgte konsept til produksjonsstart. Det er ny rekord for Equinor, uttaler Torger Rød, direktør for Prosjektutvikling i Equinor.
Selskapet melder i dag at produksjonsstart for Visund Nord IOR er planlagt allerede 2. september. Dette er to måneder før plan.
Fakta
Forlenge
Lukke
Visund-feltet
Ligger 22 kilometer nordøst for Gullfaks
Startet produksjon i 1999
Er bygget ut med en flytende bore-, prosesserings- og boligplattform
Oljen går i rørledning til Gullfaks for lagring og eksport
Visund Nord
Startet produksjon i november 2013
Ligger 10 kilometer fra Visund A-plattformen
Består av en standard havbunnsramme med to brønner koblet til Visund A
Forventede utvinnbare reserver: 29 mill. fat o.e
Visund Nord IOR er en utbygging på havbunnen med to nye brønner, begge boret av riggen Deepsea Bergen.
[Les mer om riggen Deepsea Bergen og andre rigger på vår nye tjeneste Riggdata]
Deepsea Bergen, en Aker H-3.2-rigg har boret de to brønnene.
Ved hjelp av en brønnramme, som er knyttet opp til eksisterende bunnramme på Visund, sendes oljen videre til Visund-plattformen.
Dette skal ifølge selskapet gi 13,3 millioner ekstra oljefat til det 19 år gamle Visund-feltet.
Sparte 200 millioner
Equinor skriver at Visund Nord IOR vært en hurtigutbygging med fokus på forenkling og standardisering. Kostnadene har sunket fra budsjetterte 1,5 milliarder til 1,3 milliarder.
Prosjektdirektør Tone Kristin Børslid i Equinor forklarer innsparingene slik:
– Vi utnytter eksisterende infrastruktur på en effektiv måte ved å gå via bunnrammen Visund C som ligger 70 meter unna. Den nye bunnrammen er en kopi av denne, uttaler direktøren.
– Vi har oppnådd synergieffekter med andre prosjekter og vi har til og med vært heldig med været under installasjonene.
Sikrer lengre levetid
Technip FMC har hatt ansvaret for selve arbeidet som har foregått på havbunnen gjennom en såkalt EPCI-kontrakt, som betyr at selskapet har gjort ingeniørarbeid, anskaffelser, konstruksjon og installasjon.
Bilde fra installasjonen av brønnrammen på havbunnen. Foto: Equinor
Gunnar Nakken, områdedirektør for Drift Vest i Equinor mener mindre utbygginger som kobles opp mot eksisterende infrastruktur er et eksempel på noe man vil se mer av fremover.
– Slik kan vi bygge ut nye funn til en lavere kostnad, og vi sikrer lengre levetid og dermed også arbeidsplasser på de eksisterende feltene, uttaler han.
Eldar Sætre er toppsjefen som tok Norges desidert største og viktigste selskap gjennom navnebyttet fra Statoil til Equinor. Det har gått relativt smertefritt, men selv for topplederen har det gått litt i ball noen ganger. – Det er jo nesten gått litt sport i å ta meg i å si feil navn, sier Eldar Sætre til NRK. Ledelsen fikk raskt støtte fra regjeringen representert ved olje- og...
Source
– Arbeidet med Martin Linge går veldig bra. Det er en utfordrende jobb, men vi holder planene og blir ferdige med det som er avtalt innen den seiler fra Rosenberg, sier direktør Jan T. Narvestad ved Rosenberg WorleyParsons til Aftenbladet.
På forhånd estimerte Rosenberg rundt 40.000 arbeidstimer ved land, nå ser det ut til å bli over 50.000 timer.
Mer arbeid for Rosenberg betyr også mer penger i kassen for Martin Linge-jobben. Aftenbladet har tidligere anslått at merinntektene med Linge-jobben gjør at den totale verdien på kontrakten med Equinor passerer milliarden for Rosenberg. Dette er imidlertid noe Narvestad ikke kan bekrefte.
– Jeg er trygg på at Equinor er fornøyde med oss så langt. Vi forventet en del ekstraarbeid, og det som er kommet ligger innenfor det vi hadde regnet med, sier Rosenberg-sjefen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Martin Linge
Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg.
Funnår: 1975. Planlagt oppstart i andre kvartal 2018.
Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon.
Anslås å inneholde 255 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Equinor er operatør, som overtok etter Total 19. mars 2018.
Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner). Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent.
Uklart om oppstart
Oljeselskapet Equinor vil på nåværende tidspunkt ikke redegjøre for tilstanden på det økonomiske skandaleprosjektet fra Sør-Korea. Fortsatt er oversikten ikke tilstrekkelig til at Equinor drister seg til å komme med noe nytt tidspunkt for oppstart.
Les også: Skandaleprosjektene på norsk sokkel skal under lupen
Den tidligere operatøren Total E&P Norge forholdt seg til første halvdel av 2019. Dette kan ikke Equinor garantere.
– Vi jobber nå med å få på plass en plan for sikre en trygg oppstart for Martin Linge. Vi overtok operatørskapet for snaut tre måneder siden og jobber nå med partnere, leverandører og myndigheter om å få på plass en god plan, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Equinor.
Eriksen sier at Equinor først ved innrapportering til statsbudsjettet i høst vil offentliggjøre produksjonsoppstart for Martin Linge.
– Jobber med å få totaloversikt
– Hva vet dere om tilstanden på modulene?
– Tilstanden på modulene ser bra ut, men vi jobber videre med å få totaloversikten i prosjektet. Vi må bruke mer tid på å legge på plass de siste brikkene i planen for oppstart.
– Hvilke områder på plattformen er det som skiller seg ut når det gjelder feil?
– Vi ønsker ikke å fremheve noen spesielle områder på nåværende tidspunkt. Den overordnede tilstanden ser bra ut, og så jobber vi videre med å få totaloversikten.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
Ifølge Equinor, tidligere Statoil, jobber oljeselskapet sammen med sine partnere med «mulighetene for å elektrifisere tre plattformer som i dag drives med gassturbiner», skriver Aftenbladet.
Plattformene som selskapene vurderer å kpble til landstrøm, er Troll C, Sleipner og Gudrun, alle i Nordsjøen. For de to sistnevnte er planen å hente strøm via den nye Johan Sverdup-plattformen, som er under montering. På Troll-feltet har gassplattformen Troll A vært elektrifisert siden oppstarten i 1996. Equinor vil se på muligheten til å knytte Troll C til samme type kraftløsning, en strømkabel fra Kollsnes-anlegget i Hordaland.
Rapport: Sokkelen må ha strøm fra land hvis klimamålene skal nås
Hvis elektrifiseringen av Troll C blir fullført, vil det redusere utslippene med 365.000 tonn i året. Utslippene fra Sleipner og Gudrun vil redusere utslippet med 250.000 tonn i året, ifølge Equinor.
– Hvis vi legger disse kuttene til de sparte utslippene vi allerede har fra Johan Sverdrup, Gina Krog og Martin Linge, ser vi et samlet potensial på over 1,3 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer utslipp fra 650.000 personbiler årlig, eller omkring hver fjerde personbil på norske veier, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Equinor.
Trenger støtte
Målet til Equinor er innen 2030 å kutte CO2-utslippene sine med 3,2 millioner tonn sammenlignet med 2008.
– Så langt har vi levert 1,2 mill tonn, sier Nylund.
Krever elektrifisering av Johan Castberg
Da Nylund presenterte planene for ordførerne og inviterte pressefolk, understrekte han at arbeidet med å elektrifisere de tre nye plattformene, er komplisert og kan bli kostbart.
– Elektrifisering har et stort potensial, men det er dyrt og det er krevende å gjennomføre. Vi har behov for god støtte fra myndighetene på både løsning og finansiering. Det er noe vi jobber med, sier Nylund.
I dag koster det oljeselskapet 550 kroner å slippe ut ett tonn CO2. Og det er det regnskapet som skal gå opp.
– Det ser bra ut i forhold til det vi betaler i avgift. Vi har et regnskap som kan gå i pluss, men det gjenstår mye arbeid, sier Nylund.
Dyrt
Så hvor mye vil det koste å koble strøm til de tre plattformene? Nylund er forsiktig med si et konkret tall.
– Er det snakk om titalls milliarder?
– Vi snakker om noen nuller, ja.
– Det er snakk om tosifra antall milliarder?
– Det er et betydelig beløp, iallfall, svarer Nylund.
En elektrifisering av de tre plattformene vil også gi en reduksjon på rundt 2500 tonn årlig reduksjon av NOX, som bidrar til luftforurensing. Dermed har Equinor søkt om flere hundre millioner kroner i støtte fra NOX-fondet.
Når Equinor elektrifiserer plattformer, betyr det at selskapet ikke ønsker å benytte egen gass til å drive plattformene, gassen de selv produserer og selger videre.
– Fortrenger kull
Men hvor blir det av den gassen som Equinor da unnlater å bruke selv?
– Ja, den gassen vi ikke bruker selv, vil være tilgjengelig for salg, svarer Nylund.
– Så kuttene i CO2 blir bare et kutt i Norge og i Equinors regnskap?
– Hvis vi ikke hadde kuttet de utslippene vi planlegger, ville utslippene vært 3,2 millioner tonn større på norsk sokkel enn ellers. Vi har et mandat om å produsere olje og gass så klimavennlig som mulig. Hvis vi får elektrifisert de tre plattformene, vil vi få ned utslippene tilsvarende den gassen vi ellers ville brukt.
– Så den CO2-en dere sparer, vil da bli realisert et annet sted?
– Co2-nivået i gassen er bare halvparten av det som er i kull. Så når folk nedover i Europa, bruker gass, så kan det fortrenge bruken av kull, sier Nylund.
Johan Sverdrup er prosjektet som har skapt lys i mørket under oljekrisen de siste årene. Totalt skal Equinor, tidligere Statoil, og partnerne investere 88 milliarder kroner i prosjektets første fase.
Test betaversjonen av Sysla nye tjeneste “Riggdata” her.
Blant de største enkeltpostene er boringen av produksjonsbrønnene på feltet. Arbeidet startet i mars 2016 og ble avsluttet før jul i fjor. Gjennomføringen gikk bedre enn ventet.
– Det er en av de mest effektive borekampanjene vi har levert, sier Jakup Øregaard, boresjef for Sverdrup-prosjektet.
Halvert tidsbruk
Opprinnelig var det budsjettert med at boringen skulle koste drøyt 18 milliarder kroner, men nå ser summen ut til å ende på drøyt 11,5 milliarder. Det tilsvarer en besparelse på 6,5 milliarder kroner, eller drøyt 35 prosent.
Samtidig ble det boret flere brønner enn planlagt. I utbyggingsplanen ble det anslått 13 brønner i forboringskampanjen, men tallet endte til slutt på 23. Det inkluderer seks letebrønner.
Snart har 2400 personer sine arbeidsplass på Sverdrup-feltet
Opprinnelig var det ventet at hver brønn ville ta mellom 50 og 60 dager, men snittet ble 33 dager per brønn.
– Gapene sammenlignet med de opprinnelige tallene er store. Da beregningene ble gjort for fire-fem år siden, var imidlertid situasjonen slik. Hele industrien har bedret seg i denne perioden, sier Øregaard.
Kostnadskutt og effektivisering gjennom oljekrisen har gjort at mange bedrifter får mer ut av pengene i dag enn da industrien var på sitt heteste i 2014. Ifølge tall fra Eqionor reduserte selskapet som helhet borekostnadene med ti prosent fra 2016 til 2018.
Samtidig har flere advart om at mange leverandører har blitt skviset på veien mot lavere kostnader. Blant andre har Rederiforbundet vært tydelig på at det mener riggratene ikke er bærekraftige.
Simen Lieungh om bord på Deepsea Atlantic i 2012. Foto: Jon Ingemundsen
– Tjente bra med penger
Det er Odfjell Drilling som har boret brønnene på Johan Sverdrup med riggen Deepsea Atlantic.
– Vi ønsker å ha langsiktige partnere, og får å få det må vi ha kontrakter alle kan leve med. Det har alltid vært vårt mål. Samtidig må vi følge trendene i industrien, sier Øregaard.
Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh er enig.
– Det var ikke lave rater som gjorde at dette ble billigere, sier Lieungh.
Han legger likevel ikke skjul på at Sverdrup-kontrakten, som ble signert sommeren 2015, ga langt dårligere betalt enn tilsvarende avtale ville gjort noen år tidligere.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Ifølge Lieungh lå leieprisen for Deepsea Atlantic på drøyt 300.000 dollar per døgn. På riggens forrige kontrakt var prisen over 500.000 dollar. Denne reduksjonen lå imidlertid allerede i budsjettet og var dermed ikke årsaken til at boringen ble billigere.
– Vi tjente bra med penger på denne kontrakten. Også vi har kuttet kostnadene kraftig de siste årene, og dermed trengs lavere rater for å gå i pluss. Men selvfølgelig kunne vi alltid ønske å tjene mer, sier Lieungh.
Henriette Strøm og Jakub Øregaard. Foto: Ola Myrset
Nytt samarbeid
Både han og Jakup Øregaard gir samarbeidet mellom Equinor, Odfjell Drilling og serviceselskapet Baker Hughes mye av æren for suksessen.
– Vi testet en ny måte å jobbe på, en integrert kontrakt. Istedenfor å fortelle leverandørene hva som skulle gjøres, jobbet vi sammen for å finne ut hvordan oppgavene best kunne løses. Dette var et av de første prosjektene der vi prøvde en slik modell, og det fungerte veldig godt, sier Øregaard.
– Vi fjernet unødvendige aktiviteter og fikk utnyttet riggen til fulle. Dette fikk vi til sammen, alene ville ingen av selskapene klart det. Jeg tror dette er framtidens måte å jobbe på, mener Lieungh.
Sparte 300 millioner på flytting
Boreingeniør Henriette Strøm deltok i et av teamene som jobbet med borekampanjen. Et enkelt grep fra gruppen gjorde at selskapet sparte 300 millioner kroner.
– Vi skulle plassere en havbunnsramme for å bore. Forholdene var imidlertid utfordrende, og vi så at brønnene derfor ville bli vanskelige. Gjennom nye beregninger så vi at det ville bli enklere om vi flyttet rammen to kilometer. Det var årsaken til den store besparelsen. Det var veldig spennende å være med på, sier Strøm.
– Vi så at riggflåten vår ble stadig eldre, og at det ikke kom mange nye rigger inn på markedet. Derfor bestemte vi oss for å ta grep, sier Per Haaland, direktør for effektivitet og riggstyring i avdelingen boring og brønn i Equinor, tidligere Statoil.
Onsdag var han blant foredragsholderne på den årlige Bore- og riggkonferansen på Sola.
Per Haaland. Foto: Bore- og riggkonferansen
Byggeprosjekt
De siste årene har Haaland hatt det øverste ansvaret for en kraftig fornyelse av riggene som borer for Equinor.
For seks år siden formulerte selskapet en strategi for å nå målet. Det ble satt i gang et byggeprosjekt for rigger tilpasset middels havdyp og spesielt vanskelige forhold, for eksempel i Barentshavet.
– Altså skulle det bygges rigger som passet perfekt for forholdene på norsk sokkel, forklarer Haaland.
Askeladden på Ågotnes. Foto: Susanne Rislå Andersen
Riggene 80 prosent yngre
Dermed ble de fire CAT D-riggene bestilt gjennom Songa Offshore, nå Transocean, og gitt lange kontrakter. I tillegg ble de to CAT J-riggene Askeladden og Askepott bestilt. Disse opereres av KCA Deutag.
De siste årene har de seks riggene ankommet Norge på rekke og rad etter at de ble bygget i Asia, og nå er de satt i drift. Samtidig har Equinor siden 2013 avsluttet kontraktene med 12 eldre rigger.
– Dette er den råeste innen boremaskiner
Dermed er gjennomsnittsalderen for riggene på få år redusert fra 22 til knapt 4,5 år – en nedgang på 80 prosent.
– Det betyr at vi nå har en ung flåte skreddersydd for behovene våre på norsk sokkel. Nå er vi omtrent der vi vil være, sier Haaland.
Morselskapet Halvorsen group ble slått konkurs i mars i år, og det hersket en viss usikkerhet om datterselskapene ville bestå.
Få dager senere meldte Halvorsen Tec at de hadde inngått avtale om refinansiering med ny eierstruktur, og morsselskapet gjenoppsto som Tratec Halvorsen.
Det har uten tvil vært flere tunge år for bedriftene som lå under Halvorsen-gruppen, men nå har mye snudd i riktig retning.
For Halvorsen Tec, som nå eies av Blue Water Energy, har de siste tre årene gått med til kostnadskutt, oppsigelser, permitteringer og unntakstilstand.
Snudde opp ned på driften
Men så kom gigantprosjektet Johan Castberg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Castberg
Equinor og lisenspartnerne har leverte plan for utbygging og drift av oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet i fjor, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet tilknyttet et havbunnsanlegg. Totale investeringer er anslått til i underkant 50 milliarder kroner.
Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450–650 millioner fat oljeekvivalenter.
Nasjonal sysselsetting under utbygging: 23.000.
Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år.
Rettighetshavere er Equinor (operatør, 50 prosent), Eni Norge AS (30 prosent), Petoro AS (20 prosent).
Olje- og energidepartementet (OED) har behandlet utbyggingsplanen og lagt den frem for Stortinget, før den så skal godkjennes av OED.
Tidligere i år fikk selskapet sin største kontrakt noensinne på Equinor-utbyggingen i Barentshavet. Over natten ble ordreboken fylt opp, og selskapet gikk fra nedbemanning til oppbemanning.
Les mer: Nær 50 milliarder skal investeres og nær halvparten går til norske bedrifter. Se hvem som får en bit av Castberg-kaken her.
Nå har Halvorsen Tec hanket inn enda en levering til Johan Castberg, nærmere bestemt tre varmegjenvinningsenheter (WHRU).
Disse vil bli montert på topsiden av FPSO-en (den flytende produksjonsenheten på bildet over), og skal gjenvinne varme fra gassturbinens eksos.
Det er Siemens og Baker Hughes som bestiller utstyret på vegne av Equinor.
Har ikke fått ordre på tre år
Samlet vekt på de tre enhetene er nærmere 600 tonn og har en total kontraktsverdi på cirka 90 millioner kroner, ifølge en melding fra Halvorsen Tec.
Prosjektet vil bli ledet fra TEC sitt kontor på Skøyen i Oslo og sikrer aktivitetsnivå et godt stykke ut i 2019, skriver selskapet.
Det er denne type varmegjenvinningsenheter som tradisjonelt har vært Halvorsen TEC sitt viktigste produkt. (Se hvordan den fungerer i faktaboksen under.)
Fakta
Forlenge
Lukke
Slik fungerer varmegjenvinningen
Eksosgassen fra gassturbinen ledes gjennom varmegjenvinningsenheten hvor eksosen avgir varme til et varmemedium (vann/glykol-blanding).
Når eksosen passerer varmeveksleren reduseres temperaturen fra ca 550 grader til rundt 100 grader. Varme-mediumet distribueres og dekker behovet for prosessvarme og boligformål på FPSO-en.
Total installert gjenvinningskapasitet er 125 MWth, som tilsvarer energibruket til 50 000 boliger.
Varmegjenvinningsenhetene bidrar til et anlegg med en total virkningsgrad på nær 80 prosent.
Kilde: Halvorsen Tec
– Vi har levert denne type produkter til nybygg markedet siden starten på 2000-tallet. Nå har vi imidlertid vært igjennom vår lengste periode uten ordreinngang, sier salgsdirektør Tommy Brudal i en melding.
– Kritisk for å kunne beholde miljøet
Slik ser varmegjenvinningsenheten som skal leveres til Johan Castberg ut. Klikk for større bilde. Foto: Halvorsen Tec
– Siste ordre fikk vi i 2015 med leveranse i 2016. Siden den gang har det i hovedsak vært tilbudsarbeid og reservedelssalg som har vært arbeidsoppgavene til gruppen som sitter på Skøyen. Første gang vi var involvert i dagens Johan Castberg het prosjektet Skrugard og årstallet var 2013. Det har vært mange møter og tilbudstimer som nå har ledet frem til at vi blir tildelt disse prosjektene, sier Brudal.
Les mer: Slik ble Castberg-utbyggingen 50 milliarder billigere
Oljenedturen har vært veldig tøff for spesialistmiljøet på Skøyen. Antall ansatte er blitt nesten halvert siden 2015.
– Å vinne disse prosjektene var kritisk for å kunne videreføre dette miljøet. Nå har vi startet prosessen med å ansette flere, sier daglig leder Svein Helge Pettersen.
Equinor betaler 6,2 milliarder kroner i utbytte i slutten av mai. Ettersom staten direkte eier 67 prosent av selskapet betyr det at Norge får nesten 4,2 milliarder kroner i utbytte. Det kommer på toppen av skatten som selskapet betaler. I første kvartal alene utgjorde det hele 23,3 milliarder kroner. I tillegg eier også Folketrygdfondet litt over 3 prosent. Utbyttet ble fastsatt i februar – da...
Source
I 2014 ble oljenæringen rammet av den verste krisen på mange år. 50.000 oljejobber forsvant, og framtiden så dyster ut for unge som ville inn i bransjen.
Nå ser det imidlertid betraktelig bedre ut. Torsdag la SR-Bank fram tall som viser at oljenedturen definitivt er over i de fleste segmenter, og varslet samtidig at det kan bety kamp om fagfolkene framover.
– Det hadde jeg ikke trodd for noen år siden. Jeg fikk ikke jobb da jeg var ferdig med læretiden, sier Johan Amble Hirsti.
Jobbet i gruve
22-åringen fra Vadsø avsluttet læretiden som prosessoperatør på Gullfaks-feltet i 2016. Deretter begynte han å jobbe i gruve på Stjernøya utenfor Alta. Selv om han var lærling midt i krisen og sto uten jobb etterpå, beholdt Hirsti troen på at det ville ordne seg til slutt.
– Jeg var aldri veldig nervøs. Det har alltid gått i bølgedaler. Samtidig varte nok nedturen litt lenger enn ventet.
– Jeg mente imidlertid at det var gunstig å satse på oljebransjen i dårlige tider. Mange tenker nemlig motsatt, og dermed blir konkurransen mindre når det skal ansettes igjen. Jeg var rask på labben da det dukket opp nye stillinger, sier han.
Ellen (20) håper å jobbe mange år i Equinor
Nå har finnmarkingen fått fast jobb i Equinor, tidligere Statoil, og er framover stasjonert på Norne-feltet i Norskehavet.
– Jeg er veldig glad for at det ser lysere ut. Det er gøy at fagarbeidere kan bli ettertraktet framover, sier Hirsti.
Glad hun ikke fikk jobb
Også Ann-Kristin Skjelstad fra Bodø var prosesslærling på Gullfaks-feltet. Hun var ferdig i 2015, men fikk heller ikke offshorejobb etterpå. 27-åringen begynte derfor å jobbe på et fjernvarmeanlegg hjemme i Bodø.
I desember ble hun imidlertid ansatt i Equinor og er nå tilbake på Gullfaks med fast kontrakt i lomma.
– I dag er jeg bare glad for at jeg ikke fikk jobb med en gang. Dermed fikk jeg kjenne på at det er oljebransjen jeg vil være i, sier Skjelstad.
Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år
Heller ikke hun hadde ventet at det allerede nå skulle bli snakk om kamp om fagarbeiderne.
– Nei, det hadde jeg ikke trodd. Samtidig følte jeg meg trygg på at det ville snu etter hvert, det gjør det alltid. Mange som jobber offshore er dessuten oppe i årene, men plattformene står der og må bemannes av noen. Det gir muligheter for unge, sier Skjelstad.
Solfrid Lerbrekk var invitert for å inspirere de nye Equinor-medarbeiderne. Foto: Tommy Ellingsen
Vil ha mer stabile forhold
Torsdag var hun, Hirsti og om lag 20 andre relativt nyansatte offshorearbeidere i Equinor samlet på Forus for å få en innføring i selskapets virksomhet ute på sokkelen.
Dit var også stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk (SV) invitert. 27-åringen fra Varhaug jobbet selv på Ekofisk-feltet fra 2009 til 2011, før hun gikk over til fagforeningsarbeid og politikk.
– Jeg tror det har vært vanskelig for mange unge i næringen de siste årene. Det er veldig bra at det ser lysere ut for fagarbeiderne nå. Samtidig blir det viktig å unngå at det går helt av skaftet igjen. Jeg skulle ønske næringen var mer stabil, forutsigbarhet er viktig for alle.
Hun har et klart råd til de som nå tar fatt på en karriere offshore.
– Krev respekten du fortjener og gi andre samme respekt. Alle er like viktige på en plattform, sier Lerbrekk.
Pensjonsbølge på vei
Framover skal Equinor årlig ansette minst 50 nye fagarbeidere til sokkelen. I tillegg kom det i vår inn 150 unge ingeniører.
– Vi har ansatt etter behov også gjennom nedturen, men det er først nå vi målrettet kan begynne å hente inn et så stort antall unge medarbeidere, sier pressekontakt Morten Eek.
Oppsving for oljebransjen: – Det kommer til å bli kamp om arbeidskraften
Ifølge Eek tok selskapet også inn 160 nye lærlinger i fjor, men dette tallet har vært stabilt gjennom krisen.
Han mener det er betydelig behov for unge framover.
– Vi går mot en pensjonsbølge offshore. Derfor tror jeg det vil være store muligheter framover, sier Eek.
