Aker BP tjente mer og forbedret resultatet i fjerde kvartal 2017. Dødsulykken på riggen Maersk Interceptor i desember legger imidlertid en demper på resultatet.
– Aker BP fortsatte å gjøre det solid i fjerde kvartal med stabil og effektiv drift. Samtidig skjedde en dødsulykke på riggen Maersk Interceptor under arbeid på Tambarfeltet i desember. Etterforskningen pågår fortsatt. Årsakene til denne tragiske ulykken vil bli grundig fulgt opp, og det vi lærer, vil bli implementert og delt med industrien, opplyser administrerende direktør Johnny Hersvik i en pressemelding.
En 43 år gammel mann mistet livet i ulykken 7. desember i fjor. Maersk Interceptor borer for tiden brønner på Tambarfeltet for Aker BP. Mannen var ansatt i Maersk Drilling og falt i sjøen under vedlikeholdsarbeid på riggen. Petroleumstilsynets gransking har avdekket det som beskrives som «alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering» om bord på riggen.
Resultatmessig går det stadig bedre for Aker BP, godt drevet av en stigende oljepris. Inntektene økte med 70 millioner dollar i fjerde kvartal, og driftsresultatet endte på 305 millioner dollar, 24 millioner dollar mer enn i samme kvartal året før. Resultat før skatt endte på 248 millioner dollar, opp fra 210 millioner i fjerde kvartal 2016.
Selskapet legger opp til å utbetale 62,5 millioner dollar i utbytte til aksjonærene, tilsvarende 0,185 dollar per aksje. For de neste årene ligger det imidlertid an til en kraftig utbytteøkning. I 2018 ser selskapet for seg en utbetaling på hele 450 millioner dollar, og en økning med 100 millioner dollar for hvert år fram til 2021.
(©NTB)
Et nederlandsk tilsyn har bedt regjeringen halvere gassutvinningen fra Europas største gassfelt ved Groningen etter en rekke små jordskjelv.
Ifølge det statlige gruvetilsynet bør gassproduksjonen på det gedigne gassfeltet nord i landet trappes ned til maksimum 12 milliarder kubikkmeter per år så fort som mulig. I dag utvinnes det årlig om lag 21,6 milliarder kubikkmeter.
– Et større inngrep er nødvendig for at vi skal kunne møte sikkerhetsstandarden og redusere skaderisikoen, heter det i rapporten som tilsynet overleverte næringslivsdepartementet torsdag.
Beskjeden kom samme dag som om lag 30 bønder tok turen til Haag på traktorene sine for å protestere mot gassutvinningen i forbindelse med en debatt i nasjonalforsamlingen.
Groningen har de siste årene vært plaget av en rekke mindre jordskjelv som antas å ha sammenheng med store underjordiske luftlommer som gassutvinningen etterlater seg.
Men frustrasjonen i lokalbefolkningen har tatt seg kraftig opp etter at 900 boliger fikk skader i begynnelsen av januar, da Groningen ble rammet av et skjelv med en styrke på 3,4, noe som er det kraftigste siden 2012.
Regjeringen ga onsdag beskjed om at den etablerer en kommisjon som skal vurdere tusenvis av erstatningskrav fra innbyggere som mener at husene deres er ødelagt av gassutvinningen.
Selskapet NAM, som er ansvarlig for gassutvinningen, er eid av Shell og ExxonMobil. NAM har drevet gassutvinning fra det enorme feltet siden 1963.
(©NTB)
Nordmenn vil i år trolig kjøpe flere elbiler enn resten av de nordiske landene til sammen, ifølge en undersøkelse.
11 prosent av de spurte nordmennene vil kjøpe elbil neste gang de skal kjøpe bil, viser undersøkelsen Opinion har gjennomført for Norsk elbilforening og Nordisk Energiforskning.
Norge ligger dermed langt foran de andre nordiske landene. I Sverige er andelen som vil velge elbil neste gang 4 prosent, i Danmark 2 prosent, Finland 1 prosent og Island 8 prosent.
Det anslåtte salget for 2018 er høyere for Norge enn resten av Norden til sammen, ifølge elbilforeningen.
Bekymret for rekkevidde
Politiske intensiver er avgjørende for et skifte i personbiltrafikken, slår foreningen fast.
– Norske forbrukere er klare for elbilskiftet. Nå er det opp til politikerne og industrien å bidra med sitt, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.
Norske bilkjøpere mener den største barrieren for å velge elbil, ligger i rekkevidden og dernest lademuligheter. Bare 6 prosent svarer at elbiler er for dyre i innkjøp.
I nabolandene våre er pris derimot den viktigste grunnen til at folk ikke velger elbil. Også lademuligheter er en bekymring.
Ventelister
I fjor var markedsandelen for elbil 21 prosent her i landet. Nærmere 150.000 elbiler var registrert i Norge ved årsskiftet. Norsk elbilforening viser til at det nå er lange ventelister på en rekke modeller. Bu mener etterspørselen kommer til å være større enn hva produsenten er i stand til å levere på kort sikt.
– I tillegg trenger vi en storstilt utbygging av ladestasjoner, for å dekke behovet til alle de nye elbilene, som politikerne sterkt oppfordrer folk å bytte til, sier hun.
44 prosent av de spurte tror ikke politikerne vil følge opp en offensiv elbilpolitikk fram mot 2025, ifølge elbilbarometeret.
(©NTB)
Lønnsveksten det siste året er den nest laveste SSB har målt siden år 2000. Og det er de statsansatte som er lønnsvinnerne.
Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte økte med 2,3 prosent fra september 2016 til september 2017, viser tall Statistisk sentralbyrå la fram torsdag.
Året før, fra september 2015 til september 2016, økte månedslønnen med 1,6 prosent.
Gjennomsnittlig månedslønn i 2017 utgjorde 44.310 kroner, en vekst på vel 1.000 kroner fra 2016.
Lønnsveksten var den samme både for kommuneansatte og ansatte i privat sektor.
Lønnsnivået utgjorde 40.400 kroner i kommunene og 44.800 kroner i privat sektor. Blant ansatte i statsforvaltningen var den gjennomsnittlige månedslønna 48.000 kroner, noe som tilsvarte en økning på 3,3 prosent fra september 2016 til september 2017.
En av årsakene til den relativt høye veksten for statsansatte ligger i at deler av lønnsoppgjøret i 2016 fikk virkning så sent at det først vises i tallene for 2017.
Samlet lønnsvekst innen utdanningssektoren var 1,7 prosent fra 2016 til 2017. Til sammenligning hadde ansatte i barnehagene en lønnsvekst på 3,2 prosent.
Det er ledere i olje- og gassnæringen og handels-, skips- og finansmeglere som topper lønnsstatistikken med en gjennomsnittlig månedslønn på rundt 100.000 kroner.
(©NTB)
Oljeselskapet Shell tredoblet overskuddet til drøyt 100 milliarder kroner etter skatt i fjor.
Overskuddet i fjerde kvartal var 147 prosent høyere enn i fjerde kvartal 2016 og endte på 29,3 milliarder kroner etter skatt.
Høyere priser på olje og gass er Shells egen forklaring på at overskuddet etter skatt økte fra 35,3 milliarder kroner i 2016 til 100,5 milliarder kroner i 2017.
(©NTB)
For første gang siden 2014 spår revisjonsselskapet EY vekst innenfor den norske oljeservicebransjen.
EY har i sin årlige gjennomgang analysert regnskapet fra 1.200 selskaper i oljeservicenæringen, og konklusjonen er at det ventes en vekst på 1 prosent i de samlede inntektene i år, og en vekst på 6 prosent i 2019, ifølge Stavanger Aftenblad.
– Veksten i år blir beskjeden, men det er langt bedre enn det motsatte. Vi kan slå fast at bunnen ble nådd i fjor. Denne næringen har vært gjennom noen veldig tøffe år, og da er det fint å kunne si at det verste nå ligger bak oss, sier analytiker Espen Norheim, som har ledet arbeidet med rapporten som legges fram torsdag.
Overfor Dagens Næringsliv understreker imidlertid Norheim at det fortsatt er forsiktighet å spore ute i markedet.
– Selv om de fleste leverandørbedriftene merker etterspørselsøkning og optimisme, er marginene under press. Vi er rimelig sikre på at oppgangen ikke vil være invers av nedgangen, sier han.
(©NTB)
Ifølge NHOs kompetansebarometer svarer seks av ti bedrifter at de trenger personer med yrkesfaglig utdanning. Kun én av tre etterspør en mastergrad.
– Mest etterspurt blant NHOs bedrifter er ansatte med fagbrev, særlig innenfor elektro-, bygg- eller industrifag. Vi ser også at humanistiske fag som historie er relativt lite etterspurt. Studenter med humanistiske fag bruker dessuten mer tid på å komme i relevant jobb, sier avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO, Rune Foshaug, til Aftenposten.
Tallene kommer fra Næringslivets Hovedorganisasjons (NHO) kompetansebarometer for 2017.
Forsker Liv Anne Støren ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) mener arbeidslivet har like mye behov for høyt utdannede som folk med fagbrev, men:
– Også våre kandidatundersøkelser viser at en del mastere i kategorien «historisk-filosofiske utdanninger» har en vanskelig situasjon som nyutdannet, og vanskeligere enn de fleste andre, sier hun.
(©NTB)
Et vedtak om å opprette Lofotodden nasjonalpark skal være på plass før sommeren, lover miljøminister Ola Elvestuen (V).
Statsråden viser i et skriftlig svar til Stortinget tirsdag til at saken nå er under behandling i departementet.
– Jeg legger opp til vedtak første halvår 2018, skriver Elvestuen.
Bakgrunnen for svaret er et spørsmål fra SVs Kari Elisabeth Kaski, som viser til regjeringens tidligere løypemelding om saken:
«Verneforslag for Lofotodden vil etter planen bli sendt over til departementet fra Miljødirektoratet i 2017 med sikte på vedtak i løpet av 2017», het det der.
– Nå skriver vi 2018, og det er fortsatt ikke gjort noe vedtak om opprettelse av Lofotodden nasjonalpark, påpeker Kaski.
Elvestuen viser til at saksbehandlingstiden i slike vernesaker varierer fra sak til sak, og at det i denne saken er mange innspill som skal tas med i vurderingen.
(©NTB)
Topplederne i de 100 største selskapene i Norge tjener 13 ganger så mye som gjennomsnittslønnen, ifølge en ny oversikt.
Frifagbevegelse.no har gått gjennom årsregnskapene til de 100 største selskapene i Norge basert på Kapitals liste, og hentet ut lønnsinfo for toppsjefene for 2016.
Regnestykket viser at en toppleder i løpet av knappe 21 arbeidsdager har tjent like mye som en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker i løpet av et år, skriver Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Topplederne i selskapene har en snittlønn på omtrent 6,7 millioner kroner, omtrent 13 ganger så mye som den norske gjennomsnittslønnen på 524.600 kroner. I snitt tjener lederne 3.431 kroner timen og 25.736 kroner dagen.
Det er administrerende direktør Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest som tjener mest av de 100 topplederne. Han hadde godtgjørelser fra selskapet på nesten 19 millioner kroner i 2016.
For de tre største selskapene i landet er topplederlønnen som følger: Eldar Sætre i Statoil: 11,4 millioner kroner, Sigve Brekke i Telenor: 9,1 millioner kroner og Svein Tore Holsether i Yara International: 10,4 millioner kroner.
Med i utregningen er fast årslønn, bonus og andre godtgjørelser. I tillegg inkluderer tallene aksjebasert avlønning der det er oppgitt.
(©NTB)
En oljepris på rundt 70 dollar fatet fører til stadig økt optimisme i oljebransjen. 65 prosent av oljetoppene tror på økt omsetning, ifølge en ny undersøkelse.
Dagens Næringsliv skriver om en fersk undersøkelse fra DNV GL, som viser en boblende optimisme i norsk oljebransje etter tre-fire år med oljekrise.
65 prosent av norske oljetopper tror omsetningen vil stige i år, og 59 prosent tror overskuddet vil øke. 27 prosent av de spurte oljetoppene tror at de vil øke antallet ansatte.
Regionalsjef Kjell Eriksson for olje og gass i DNV GL Norge er entusiastisk.
– Uansett tror jeg at det vil være mange vinnere i år – særlig de organisasjonene som har beholdt den kritiske kompetansen, vil være rustet for å gå inn i en ny periode med vekst, og også de som har investert i utvikling av nye metoder og verktøy, sier Eriksson i en melding.
(©NTB)
