Innleggsnavigasjon
Uværet på Sørlandet har ført til at 10.000 kunder er uten strøm, det fleste av dem i indre strøk i Vest-Agder, melder NRK.
– Det er tung snø og rundt null grader som gjør at mange trær faller over linjer som ryker, sier beredskapsleder Jon Eilif Trohjell i Agder Energi Nett til NRK.
Mandag kom det store mengder nedbør i Aust- og Vest-Agder. Langs kysten har det meste falt ned som regn, men noen kilometer innover i landet lavet snøen fremdeles ned mandag kveld.
– Vi jobber fortløpende med å koble om, slik at kundene skal få strømmen tilbake så raskt som mulig, sier pressekontakt Hanne Liv Refsnes i Agder Energi til Fædrelandsvennen.
De første strømbruddene kom ved 15–16-tiden. Siden har noen fått strømmen tilbake, mens andre har mistet den.
– Entreprenørene har bemannet opp og rykker ut der det trengs. Enkelte steder kan det ta tid å komme fram, ettersom det er vanskelig å komme fram både langs veier og i terrenget, sier Refsnes.
I en pressemelding opplyser strømselskapet at folk må være forberedt på at det enkelte steder kan ta lang tid før strømmen er tilbake, ettersom feilretting i uvær og mørke kan utsette mannskapene for fare.
Regjeringen legger en ny lisensrunde på norsk sokkel ut på høring med i alt 103 nye blokker i Barentshavet og Norskehavet.
Mandag, dagen etter at de blågrønne ble enige om å danne regjering, sendte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) den nye konsesjonsrunden, TFO 2018, ut på høring.
– Gjennom en solid utvidelse med 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet legger regjeringen med sitt forslag til rette for effektiv og tidsriktig utforskning og aktivitet framover, sier Søviknes i en pressemelding.
– Stor tro
– Jeg har stor tro på at oljeselskapene fortsatt vil se interessante muligheter i disse områdene, sier statsråden.
TFO står for Tildeling i forhåndsdefinerte områder og er en del av de årlige lisensrundene om blokker i allerede åpnede og såkalt modne områder. Men i likhet med i fjor utvides altså TFO-området med nye blokker.
– Tildeling av nytt attraktivt leteareal er en bærebjelke i regjeringens petroleumspolitikk. TFO-ordningen er mer og mer sentral i den sammenheng. Jevnlig tilgang på leteareal er viktig for vår forvaltning av petroleumsformuen og forutsigbarheten for næringen, sier Søviknes.
I tillegg pågår det som kalles 24. konsesjonsrunde, der helt nye leteområder blir åpnet opp.
– Aggressiv politikk
Naturvernforbundet reagerer sterkt på tildelingen, som de mener er svært kontroversiell.
– Nok en gang legger Søviknes opp til en dramatisk utvidelse av letearealer på norsk sokkel, som går langt utover definisjonen av et modent område. I Barentshavet finnes det kun én oljeplattform i dag. Likevel har regjeringen snart definert hele Barentshavet som et modent område. Da sier det seg selv at noe er riv ruskende galt med denne ordningen, sier forbundsleder Silje Ask Lundberg.
– Regjeringen har det åpenbart veldig travelt med å legge til rette for sin aggressive oljepolitikk, føyer hun til.
I regjeringsforhandlingene fikk Venstre de to andre partiene, Høyre og Frp, med på å skjerme områdene rundt Lofoten, Vesterålen og Senja fra en konsekvensutredning fram til 2021. En slik utredning må være på plass før utdeling av lisenser til oljeleting kan skje.
Spesifikk informasjon
I høringsrunden ber departementet kun om innspill knyttet til om hvorvidt det er tilkommet ny, vesentlig informasjon som er relevant for beslutningen om hvor det kan være petroleumsaktivitet etter at den relevante forvaltningsplanen ble behandlet.
Dette er i tråd med langvarig praksis, skriver departementet i pressemeldingen.
Høringsfristen er satt til 28. februar. Hvor stor den endelige runden blir, vil først bli kjent når TFO 2018-runden lyses ut offisielt.
(©NTB)
Lofoten, Vesterålen og Senja blir uten oljevirksomhet fram til 2021. Kjell Giæver, direktør i Petro Arctic, er skuffet, men håper på fremtidige utredninger.
Søndag ble det klart at Trine Skei Grande og Venstre går inn i regjering med Høyre og Frp etter snaue to uker med harde regjeringsforhandlinger. En av Grandes forhandlingsseiere er at det ikke skal åpnes for konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017–2021.
Dette er direktør i interesseorganisasjonen Petro Arctic, Kjell Giæver skuffet over.
– Men vi gir oss ikke. Nå får vi jobbe enda hardere og ikke minst klokere slik at Nord-Norge står samlet og er en tydelig stemme for kunnskap og verdiskaping ved neste korsvei. sier Giæver i en pressemelding.
Giæver mener at ved å legge konsekvensutredningen av Lofoten, Vesterålen og Senja på is, sier den ferske regjeringen dermed nei til kunnskap.
– En konsekvensutredning ville gitt oss tilgang til ny kunnskap og fakta om klimaeffekter, oljevern, samvirke, ringvirkninger og mulige utfordringer ved en framtidig olje og gass aktivitet i Nordland VI, VII og Troms II, sier Giæver.
(©NTB)
Tiden for omstilling er ikke over selv om vi er over kneika etter oljepris-sjokket, slo statsminister Erna Solberg (H) fast da hun snakket til Solamøtet mandag.
Med en rykende fersk regjeringsplattform i veska gikk Solberg rett på sak da hun innledet på Solamøtet mandag morgen.
– Konjunkturnedgangen etter 2014 er over og det er i ferd med å snu også på Sør- og Vestlandet. Optimismen er tilbake. Allerede i år kommer veksten til å ligge over historisk trend. Men kan vi puste ut av den grunn? Dessverre, det kan vi ikke. Tiden for omstillinger er ikke over, sa Solberg.
Globalisering, klimakrav og digitalisering er utfordringer som gjør at omstillingene må fortsette.
– Det blir ikke revolusjon, men det blir hardt arbeid. Og plattformen fra Jeløya tegner et bilde av veien vi skal gå, sa Solberg.
I tillegg til de globale forholdene, har vi en særnorsk utfordring, sa statsministeren.
– Vi kommer til å få mindre vekstimpulser fra olje- og gassnæringen fremover. Veksten må hentes fra andre sektorer, sa Solberg.
(©NTB)
Arbeidsledige i Rogaland og Agder-fylkene er minst villige til å flytte for å få jobb, selv om ledigheten økte mest i disse fylkene, ifølge Nav.
Også arbeidsledige i Oslo og Akershus er lite villige til å flytte på seg for å få jobb. Det viser en rapport fra Nav om flyttemønstre og innbyggernes holdninger til å flytte på grunn av jobb, skriver P4 Nyhetene. Totalt ser det ut til at kun fem prosent flytter ved ledighet.
– Det er ganske overraskende funn, vi hadde forventet at flere skulle være villige til å flytte på seg, sier NAVs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.
Ledigheten har økt mest i nettopp Rogaland og Agder-fylkene i kjølvannet av oljekrisen. Åsholt tror det kan være flere forklaringer på at folk i disse områdene er negative til flytting.
– Det kan ha noe med at en opplever at en taper mye, for eksempel at en taper penger på bolig. Men det er vanskelig å skjønne hvorfor folk er så negative på Sørvestlandet, sier Åsholt.
Rapporten viser også at arbeidsledige i Telemark, Troms og Finnmark er mest positive til å flytte på grunn av jobb.
(©NTB)
Dersom den blågrønne regjeringen setter opp dieselavgiften, vil det slå urettferdig ut for distriktene, mener NAF.
I den såkalte Jeløya-plattformen, sier de tre regjeringspartiene at dieselavgiften kan bli satt opp, dersom det er nødvendig for å nå målet om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler innen 2025. Det får Norges Automobil-Forbund (NAF) til å reagere, skriver Avisa Nordland.
– Det vil være urettferdig for folk i distriktene, hvor langt færre har skaffet seg elbil enn i byene, sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF i en pressemelding.
– Svært mange nordmenn har dieselbil. Spesielt i distriktene er det færre som har gjort overgangen til elbil, fordi utvalget av store, familievennlige elbiler fortsatt er for lite. Skal de bli straffet fordi de ikke har kunnet bytte ut bilen før? spør Sagedal.
En av grunnene til at overgangen til elbiler i distriktene er mangel på ladestasjoner, skriver organisasjonen.
– Hvis alle skal kjøpe elbiler fra 2025 må de kunne lade bilen også. Det krever et helt nytt tempo i byggingen av ladestasjoner der folk bor og reiser, sier Sagedal.
(©NTB)
Sjefen for den kinesiske teknologigiganten Baidu advarer om at selvkjørende biler kan gjøres om til dødelige våpen.
Baidu satser selv tungt på teknologien, men i forbindelse med elektronikkmessen CES i Las Vegas forrige uke sa selskapets administrerende direktør Lu Qi at sikkerhetsutfordringer kan bli et problem for bilprodusentene.
Han mener frykten for at bilene kan brukes som våpen kan få myndigheter i flere land til å utestenge selvkjørende biler som styres av utenlandske selskaper, ifølge Financial Times.
– Det har ikke noe å gjøre med myndighetene i et spesielt land – det har å gjøre med selve naturen til selvkjørende biler. Du har et objekt som kan bevege seg på egen hånd. Per definisjon er det et våpen, sa Lu.
Lu, som tidligere har vært visedirektør i Microsoft, gjorde det samtidig klart at selvkjørende biler kan begrense antall dødsfall – både når det gjelder ulykker og terrorangrep.
– I framtiden vil ikke disse bilene bevege seg hvis de ser at en person står foran dem. Det spiller ingen rolle hvem som kontrollerer bilen, sa han.
(©NTB)
Bilprodusenten Ford varsler økte investeringer i hybrid- og elbiler. Fram til 2022 skal planlegger selskapet investeringer på rundt 87 milliarder kroner.
Det var Ford-sjef Jim Farley som slapp nyheten under bilmessen i Detroit søndag.
Tidligere har Ford, som er USAs nest største bilprodusent, gått ut med planer om å investere rundt 35 milliarder kroner i elbiler innen 2020.
Markedsandelen til elbiler er fortsatt svært liten i USA og de fleste andre store markeder, men har vært økende de siste årene. Ford Focus er foreløpig den eneste Ford-modellen som kommer i elektrisk versjon i USA, men i løpet av de neste årene planlegger produsenten å lansere en hybridversjon av den bestselgende pickupen F-150.
Fords hovedkonkurrent, General Motors, planlegger å lansere minst 20 elbilmodeller innen 2023.
(©NTB)
Regjeringen vil ikke åpne for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutrede havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Natur og Ungdom jubler.
– Vi skal ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerrak eller på Mørefeltene, heter det i erklæringen.
Iskanten skal vurderes i løpet av de neste årene.
– Vi jubler for at Lofoten, Vesterålen og Senja og de andre sårbare områdene ikke åpnes for oljevirksomhet. Nå forventer vi at denne saken er vunnet en gang for alle, og at det blir starten på at sårbare områder blir oljefrie soner og at vi lar den norske olja bli i bakken, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.
(©NTB)
Statkraft forhandler med flere aktører om å bygge store datasentre i Norge. Endringer i skatteloven gjør det mulig å tiltrekke seg datagiganter.
Statkraft forhandler i disse dager med selskaper fra blant annet USA om å bygge store datasentre i Norge, melder Reuters.
Forhandlingene startet etter en endring i den norske skatteloven i år, som gjør at datasentre er unntatt fra eiendomsskatt. Dette gjøres for å kunne konkurrere med våre naboer i Norden som allerede har tiltrukket seg store firmaer som Apple, Facebook og Googles eierselskap Alphabet.
Lytt til podcast: Energibransjens ukeslutt: Nesten all strøm i Norge er fornybar, men vi betaler mer i avgifter på strøm enn på tobakk, diesel og bensin
– Konkurransen er tøff, men vi her et godt tilbud. Norge er nå et bra sted å etablere firmaer som driver med avansert datateknologi, sier Statkraft-direktør Christian Rynning-Tønnesen til nyhetsbyrået.
Han sier selskapet jobber hardt for å få kontraktene signert, uten at han kan si når det vil skje.
Innleggsnavigasjon
