Kategoriarkiv: Bensin

Slik har bensin- og dieselprisene økt siden 1986

I sin månedlige oppdatering har SSB nå lagt frem tallene for salg av petroleumsprodukter i juni. De viser at bensinen i snitt ble solgt for 15,65 kroner i juni. Det er nesten en krone mer enn på samme tid i fjor, men det er samtidig 30 øre mindre enn i mai. Av en bensinpris på 15,65 kroner går 9,46 kroner til avgifter. Det betyr at avgiftene utgjør 60,4 prosent av bensinprisen. Uten avgiftene... Source

Bensin og diesel koster 1,57 og 2,10 kroner mer enn i fjor

Hver måned legger SSB frem tall for salg av bensin og diesel i Norge. De siste tallene viser at det ble solgt 102 millioner liter bensin og 248 millioner liter diesel i mai i år. Det er en liten nedgang på henholdsvis 1,9 og 5,3 prosent for bensin og diesel. Mens salget har falt, har prisene økt – kraftig. Bensinprisen har steget med 10,9 prosent fra 14,38 kroner i fjor til 15,95 kroner i... Source

EU faser ut palmeolje som drivstoff

EU faser ut palmeolje som drivstoff innen 2030. Det er ikke ambisiøst nok, ifølge Regnskogfondet. – EU-kommisjonen bekrefter at en enighet er på plass om å fase ut enkelte typer biodrivstoff, men understreker at de tekniske detaljene i enigheten fortsatt må diskuteres nærmere, sier en talsperson for EU-kommisjonen torsdag. – Det er bra at EU har skjønt at palmeolje er uegnet som drivstoff, men det... Source

Rekorddyr bensin

Prisen på bensin har aldri vært høyere, men det kommer ingen løfter om avgiftskutt fra finansminister Siv Jensen i det selverklærte bilistpartiet Frp. Tirsdag steg veiledende pris på 95-oktan blyfri bensin hos Circle K med 19 øre til 16,67 kroner literen. Det er ny rekord, ifølge nettstedet E24. – Jeg har sett det, men jeg ser også at de begrunner dette med at oljeprisen på verdensmarkedet har... Source

Halve tanken fylles med palmeolje

Omsetningen av biodrivstoff til veitrafikk økte med 56 prosent i fjor, viser tall fra Miljødirektoratet. Nær halvparten – 46 prosent – kom fra palmeolje. – Dette er dessverre ikke overraskende tall, sier Kari Asheim i Zero. Hun kaller det en varslet klimabombe og tar til orde for avgift på palmeolje og offentlig boikott for å få palmeolje ut av norske dieseltanker. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg mener overgangen til biodrivstoff langt på vei innebærer å bytte et skadelig drivstoff med et annet. – Palmeoljedrivstoff er ikke noe bedre alternativ. Vi må fase ut bensin og diesel, og satse på elektriske kjøretøy og kollektive løsninger, sier hun. Vekst Miljøorganisasjonene er kritisk til biodrivstoff fra palmeolje, fordi utvinning av palmeolje innebærer avskoging, naturødeleggelse og økte klimagassutslipp. – Det er et stort paradoks at regjeringen bruker 3 milliarder kroner i året på å redde regnskogen, samtidig som regjeringens biodrivstoffpolitikk fører til omfattende avskoging, sier Nils Herman Ranum i Regnskogfondet til NTB. Men direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet mener rett biodrivstoff er godt nytt for klimaet. – Biodrivstoff produsert på riktig måte er en del av løsningen for å redusere klimagassutslippene fra transport, sier hun. Klimakutt Ferske tall fra Miljødirektoratet viser at det ble brukt 659 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i 2017, mot 423 millioner liter året før. Det er en økning på 56 prosent. Økningen i biodrivstoff fra 2016 til 2017 tilsvarer en reduksjon i norske klimagassutslipp, estimert til 600.000 tonn CO2-ekvivalenter, det vil si en reduksjon på i overkant av 1 prosent av de norske klimagassutslippene. Til sammen ble det omsatt 4,2 milliarder liter drivstoff i Norge i fjor, hvor andelen flytende biodrivstoff utgjorde 18,8 prosent. Stortingets mål om 20 prosent biodrivstoff i 2020 er med andre ord allerede nesten innfridd. Ifølge Miljødirektoratet er det dokumentert fra bransjen at «nesten alt omsatt biodrivstoff» overholder de såkalte bærekraftskriteriene. Likevel var palmeolje det mest brukte råstoffet i 2017. Omsetningen var på 317 millioner liter eller 46 prosent av totalen. Raps sto for 21 prosent, slakteavfall for 11, brukt frityrolje for 9 og mais for 5 prosent. Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge, er importert fra andre land. Kun 2,7 millioner liter – eller 0,4 prosent – var norsk biodrivstoff. (©NTB)

Dieselprisene har aldri vært høyere enn i år

Hver måned legger SSB frem tall med gjennomsnittlige priser på bensin og diesel, samt hvor mye som selges. De siste tallene for mars i år viser at en liter bensin nå i snitt koster 14,93 kroner, en økning på 2,2 prosent fra mars i fjor. Samtidig koster dieselen 14,12 kroner literen i snitt, mens den kostet 13,50 kroner i mars i fjor. Dette er relativt høye tall i historisk sammenheng, og stort sett har prisene på bensin og diesel gått opp fra år til år. I april 2012 var bensinprisen på sitt høyeste med 15,45 kroner literen. Dieselen satte derimot sin rekordnotering i år med 14,45 kroner literen, og marsprisen er samtidig den nest dyreste dieselprisen. Bensin- og dieselprisene stiger relativt jevnt og trutt fra år til år. Over tid har bensinsalget falt jevnt og trutt mens dieselsalget har steget, hvis man ser bort fra sesongmessige svingninger. I mars økte imidlertid salget av både bensin og diesel. Det ble solgt 88 millioner liter bensin og 248 millioner liter autodiesel i mars. Dette er økninger på henholdsvis 2,3 og 2,5 prosent fra mars i fjor. Les også: Slik blir de nye bensin- og dieselavgiftene Norge har verdens nest høyeste bensinpris Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget

Bensin og diesel inneholdt dobbelt så mye biodrivstoff som påkrevd

Det ble blandet inn 16 prosent biodrivstoff i diesel og bensin i fjor. Det er dobbelt så mye som kravet regjeringen satte. Mens kravet om iblanding av biodrivstoff i bensin og autodiesel i fjor var satt til 8 prosent i 2017, viser fasiten at det ble blandet inn nesten 16 prosent, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn fra skatteetaten. I år er kravet satt til 10 prosent, mens andelen i 2020 skal være 20 prosent. Samtidig viser det seg at salget av såkalte petroleumsprodukter i fjor gikk ned med 2,2 prosent fra året før. Til sammen ble det solgt 8,5 milliarder liter slike produkter, noe som er 189 liter mindre enn i 2016. Nedgangen er størst for bensin, 2,9 prosent, mens den for autodiesel og anleggsdiesel var på 2,7 prosent samlet. Nedgangen har trolig delvis sammenheng med at en stadig økende del av bilparken er lavutslippsbiler. Ved utgangen av 2016 utgjorde elbilene 3,1 prosent av bilparken, mens andelen ett år senere lå på 5,1 prosent. Hybridbiler utgjorde 5,3 prosent av bilparken. (©NTB)

Trump åpner trolig for mer bensinslukende biler

President Donald Trump ventes å lempe på kravene til lavere bensinforbruk og utslipp fra biler som forgjengeren Barack Obama innførte. Amerikanske bilprodusenter var sterke motstandere av de nye kravene om redusert bensinforbruk og utslipp, som Obama-administrasjonen innførte som et ledd i kampen mot global oppvarming. Kravet innebærer at nye biler innen 2025 må kunne kjøre 36 miles per gallon og dermed må klare seg med under 0,65 liter per mil. Dagens krav er på rundt 0,9 liter per mil. Amerikanske biler er ikke akkurat kjent for å bruke lite drivstoff, og produsentene hevder at det vil koste milliarder av dollar og føre til høyere bilpriser dersom de må etterleve de nye kravene. Miljøforkjempere avviser dette og mener at det alt fins teknologi som gjør det mulig å lage mer bensingjerrige biler enn dagens. Trump ventes likevel å slå en strek over miljøkravene og en talskvinne for miljøvernetaten EPA bekrefter at regelverket er til vurdering. Dersom Trump opphever kravene som ble innført under Obama, vil det trolig ende med kamp i rettsvesenet i California. Delstaten har mandat til å fastsette egne krav for drivstofforbruk og utslipp fra biler og har ingen planer om å lempe på dagens regelverk. (©NTB)

Vil fjerne veibruksavgift på snøscootere som ikke har lov til å kjøre på veien

Neste påske kan det bli billigere å kjøre snøscooter. Fremskrittspartiet vil unnta snøscootere fra veibruksavgift og håper på gjennomslag i statsbudsjettet. – Staten forbyr kjøring av snøscooter på vei, men skal samtidig ha betalt for bruk av veien gjennom veibruksavgiften på drivstoff. Det henger ikke på greip, sier Bengt Rune Strifeldt, som er medlem av transportkomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet. Påskeferien er høysesong for scooterkjøring i fjellet. Strifeldt mener det er ulogisk å betale for noe man ikke bruker. Unntak Skattereglene åpner i dag for unntak fra veibruksavgift på snøscooter og båt i veiløse strøk, men det gis ikke anledning til fritak for rekreasjonskjøring eller i forbindelse med reindrift. – Avgifter skal stå i forhold til tjenesten man får igjen. Altså er det helt naturlig å betale veibruksavgift når man bruker veien. Men det er på høy tid å fjerne veibruksavgiften på drivstoff for snøscootere, ettersom den ikke er begrunnet, mener Strifeldt. – Det er helt ulogisk å betale avgift for slitasje på vei når man ikke bruker veien, framholder han. Veiavgiften for bensin er på 5,17 kroner per liter, mens det for diesel er et påslag på 3,75 kroner per liter. Ikke gjennomslag Fremskrittspartiet programfestet å fjerne veibruksavgiften på drivstoff på framkomstmiddel som ikke benytter vei. I fjor sommer var partiets nåværende parlamentariske leder Hans Andreas Limi ute og krevde fritak for bensindrevne båter. – Ordningen er helt urimelig slik den er innrettet i dag. Båter med dieselmotor kan fylle avgiftsfri diesel, mens båter med bensinmotor må betale full veibruksavgift, sa Limi til TV 2. Høyres Svein Flåtten, den gang var finanspolitisk talsperson, slik Limi også var, sa forslaget kunne være interessant å vurdere. Men selv etter snart fem år i regjering, har lite skjedd. – Vi har fjernet mange avgifter under vår tid i regjering og kan ikke gjøre alt på en gang, men nå er tiden inne, sier Strifeldt. (©NTB)

– Diesel skal fases ut fra våre passasjerbiler i 2018

Den japanske bilgiganten Toyota kunngjorde mandag at de skal slutte å selge dieselbiler i Europa. – Diesel skal fases ut fra våre passasjerbiler i 2018, sier Toyotas Europa-sjef, Johann van Zyl, under et arrangement i Genève. Byen skal være vertskap for Europas første store bilshow i år senere denne uka. –Vi skal slutte med å utvikle ny dieselteknologi for passasjerbiler, og fortsette å fokusere på hybridkjøretøy, legger van Zyl til. En omfattende skandale rundt dieselkjøretøy, døpt «dieselgate», har ført til stor tvil rundt dieselteknologien. Skandalen begynte med at Volkswagen høsten 2015 innrømmet at de hadde installert programvare i 11 millioner dieselbiler som førte til at bilene viste kunstig lave utslipp ved testing. Senere ble også Daimler mistenkt for å ha jukset med utslippstall. Siden da har flere storbyer, inkludert Paris, kunngjort planer om å forby dieselbiler. Det har rammet bilprodusentene som satset på diesel hardt. I fjor var nær 15 prosent av alle bilene Toyota solgte i Europa dieselbiler, mot 30 prosent i 2012. Salget av hybridbiler har imidlertid skutt i været. (©NTB)