Kvinner og menn deler likt på lederjobbene i det offentlige og i organisasjonslivet, men ikke i næringslivet. Det er ikke næringsministeren fornøyd med.
Institutt fra samfunnsforskning har laget en rapport på oppdrag for Næringsdepartementet: den viser at kvinnenandelen i lederstillinger i offentlig sektor er 51 prosent, mens den er 50 prosent i organisasjonslivet. I akademia faller den til 38 prosent, mens bare 27 prosent av lederne i privat næringsliv er kvinner, skriver VG.
– Det er overraskende og gledelig at andelen kvinnelige ledere i det offentlige nå har passert 50 prosent. Det er også gledelig at menn og kvinner er likestilt når det gjelder hvem som er ledere i organisasjonene, sier næringsminister Monica Mæland (H).
– Problemet er næringslivet, hvor kvinneandelen blant ledere er så lav som 27 prosent. Dessverre er det fortsatt slik at middelaldrende menn fra Oslo-området har forrang, fastslår hun.
I statlige styrer har krav til kjønnsbalanse bidratt til at kvinneandelen er oppe i 48, men statsråden vil ikke ha kvotering for næringslivet generelt.
– Utviklingen går altfor sakte i næringslivet, med kvotering vil være uforenlig med vårt hovedsyn om at private best organiserer seg selv.
(©NTB)
Den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt at det innen 2040 skal være forbudt å produsere olje og gass i Frankrike.
Tirsdagens beslutning regnes som en overveiende symbolsk handling ettersom 99 prosent av all olje og gass som forbrukes i Frankrike, er importert fra andre land.
Ifølge vedtaket vil det ikke bli gitt nye lisenser til utvinning av olje og gass, og nåværende tillatelser vil ikke bli fornyet etter 2040.
Representantene fra det borgerlige partiet Republikanerne stemte imot forslaget, mens venstrefløyen avsto fra å stemme.
Frankrike utvinner om lag 815.000 tonn olje per år, en mengde som Saudi-Arabia til sammenligning utvinner i løpet av noen få timer.
President Emmanuel Macron håper at Frankrike kan bli en stormakt innen produksjon av fornybar energi. Hans regjering planlegger også å stanse alt salg av bensin- og dieseldrevne biler innen 2040.
(©NTB)
Et russisk datafirma skal satse stort på den digitale valutaen bitcoin og skal investere nærmere 1 milliard kroner på dataservere plassert i Alvdal i Hedmark.
De første maskinene skal være på plass allerede i februar neste år, og deretter skal serverparken utvides det nærmeste året.
– Vi lever midt i en teknologisk revolusjon og må posisjonere oss mot en teknologisk fremtid, sier Arild Løvik i Nordavind DC Sites til NRK.
Nordavind DC, som skal bygge datasentrene, eies av flere kommuner og kraftselskaper i Hedmark.
Russerne har funnet ut at Alvdal og Tynset er perfekte steder å plassere de kraftige dataserverne ettersom de kan by på et kaldt klima skjermet for naturkatastrofer og med et godt utviklet fibernett.
I tillegg talte det til fordel for nordmennene at de raskt svarte på forespørselen fra russerne samtidig som de kunne levere nok fornybar energi.
Selskapet New Mining Company har som mål å skape 10–15 arbeidsplasser i løpet av 2018, og opp mot 50 arbeidsplasser i løpet av 2019. Selskapet vil investere rundt 30 millioner euro neste år, og ytterligere 75 millioner euro i 2019.
(©NTB)
EØS-tilsynet ESA har i dag godkjent en videreføring av norske elbilfordeler i en begrenset periode.
Det er skatte- og avgiftsfritakene som ESA har vurdert.
ESA godkjenner tre år med nullmoms på elbiler. Andre tiltak Norge har meldt inn for nullutslippsbiler, godkjennes for seks år, heter det i en pressemelding fra EFTAs overvåkingsorgan ESA.
– EØS gjør det mulig for Norge å subsidiere elbiler for å verne miljøet. Men staten må passe på at den får miljø for hver krone, sier ESA-president Sven Erik Svedman.
ESA godkjente forrige periode med elbilfordeler fram til 31. desember 2017, og den nye perioden trer i kraft fra nyttår. ESA setter som forutsetning at nullmomsen evalueres etter to år.
– Nullmomsen alene utgjør 3,2 milliarder kroner i statsstøtte i året. I en situasjon med rask teknologisk utvikling som gjør elbilene både bedre og billigere, er det viktig å hindre en overkompensasjon som verken kommer markedet eller forbrukerne til gode, skriver ESA.
Fritak fra årsavgift og omregistreringsavgift for elbiler er blant tiltakene som er godkjent for seks år. Videre er det godkjent nullmoms og andre avgiftsfritak på hydrogenbiler i seks år.
(©NTB)
I 2017 er det blitt levert planer om utbygginger av oljefelt til 125 milliarder kroner. Til sammen betyr det 100.000 nye årsverk, ifølge beregningene.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener han har hatt verdens kuleste adventskalender. I snitt har han fått nye planer om utbygging og drift av felt hver tredje dag i desember.
– Dette er en fantastisk jul i Olje- og energidepartementet, sier han til NTB.
Statsråden vil ikke eksplisitt erklære oljekrisen for over, men mener at bunnen er nådd.
– Ja, det er åpenbart at vi nå er ved et vendepunkt, sier han.
100.000 nye årsverk
Tirsdag formiddag tropper ytterligere to oljeselskaper opp på statsrådens kontor for å levere planer for utbygging og drift av oljefelt på norsk sokkel. Etter planen kommer det enda en utbyggingsplan på torsdag, noe som blir den sjuende i desember.
Dermed kan 2017 oppsummeres slik: Ti planer om utbygginger, med investeringer på til sammen 125 milliarder kroner.
– Disse prosjektene vil i sum gi en sysselsettingseffekt på 100.000 årsverk i utbyggingsfasen. Investeringene vil generere 100.000 årsverk i Norge, ifølge beregningene fra selskapene, sier Søviknes.
Flere kontrakter til Norge
Han er spesielt glad for at mange av kontraktene på de nye prosjektene har gått til norske leverandører.
– Det skyldes at man har jobbet ekstremt godt i leverandørindustrien og har klart å bli mer konkurransedyktige, man har klart å ta ned kostnadene, sier Søviknes.
– Det er bare helt fantastisk for leverandørindustrien som har hatt tøffe år. Både store og små aktører melder om at de ser lyst på 2018 og årene som kommer, sier han.
Det gleder Søviknes, som på onsdag har hatt ett år i sjefsstolen ved Olje- og energidepartementet.
– Jeg reflekterte over det i helgen. Du verden for et år det har vært, sier han.
Full fres fram til 2020
Selv om pilene peker oppover, har ikke alt løsnet helt for industrien enda.
– Det er fortsatt noen segmenter i industrien som har det tøft, for eksempel riggmarkedet. Men i det store bildet så tyder alt på at vi har nådd bunnen og er på vei oppover igjen, sier Søviknes
Norsk olje og gass har uttrykt bekymring for at aktiviteten i næringen vil falle merkbart fra 2021.
– Det ser veldig lyst ut for 2018, 2019 og 2020, men litt utpå 2020-tallet er det åpenbart at jeg gjerne skulle hatt noen nye funn, sier Søviknes.
Ti planer
Årets største utbyggingsplan kom 5. desember, da Statoil leverte planene for det enorme Johan Castberg-feltet.
Planlagt oppstart er 2022, og investeringskostnadene beregnes til 49 milliarder kroner. Mellom 450 og 650 millioner fat oljeekvivalenter forventes å kunne utvinnes.
Utover dette er planene for følgende utbygginger levert i 2017:
Njord
Bauge
Ærfugl
Vallhall Flanke Vest
Skogul
Ekofisk vanninjeksjon
Yme
Fenja
Snorre expansion
De sistnevnte tre planene skal legges fram for Søviknes denne uken.
(©NTB)
Statkraft selger sin andel av det britiske havvindprosjektet Dudgeon for 6,2 milliarder kroner.
Selskapet opplyser om salget i en børsmelding tirsdag. Dudgeon er den andre britiske havvindparken Statkraft selger seg ut av på kort tid. Før helgen solgte selskapet sin del av Sheringham Shoal for en tilsvarende sum. Begge prosjektene ligger utenfor kysten av Norfolk, nordøst for London.
Statoil og Masdar eier 35 prosent hver av Dudgeon. Kjøperen av Statkrafts andel er et konsortium ledet av kinesiske China Resources (Holdings) Company Limited, og salget må godkjennes av tyske og kinesiske – og muligens koreanske – konkurransemyndigheter.
Salget er i tråd med Statkrafts strategi om å gå ut av havvindprosjekter. Etter at avhendingen av Dudgeon er gjennomført, er selskapet ute av alle havvindengasjementer.
(©NTB)
Produksjonen er i gang igjen på Goliat-feltet i Barentshavet etter flere uker med stans.
Operatør Eni Norge opplyser til Sysla at produksjonen ble satt i drift igjen søndag.
– Dette er en god nyhet rett før jul. Vi er veldig fornøyd med at vi nå er i gang igjen, sier pressekontakt Andreas Wulff.
Produksjonen på feltet ble stoppet i begynnelsen av september som følge av planlagt vedlikehold, men i begynnelsen av oktober satte Petroleumstilsynet ned foten etter at det ble avdekket alvorlige feil på det elektriske anlegget.
8. desember ga tilsynet klarsignal til at feltet kunne åpnes igjen etter at feilene var blitt rettet opp i.
Etter åpningen våren 2016, har Goliat-plattformen vært rammet av en rekke problemer og har fått skandalestempel som følge av gjentatte ulykker, lekkasjer, nedstengninger og forsinkelser siden oppstarten av prosjektet.
På spørsmål om selskapet nå kan garantere at alt er i orden på plattformen, svarer Wulff ja.
– Vi har gjort et omfattende arbeid de siste månedene og har jobbet tett med fagforeningene og relevante fagmyndigheter. Vi føler oss trygge på at feltet framover vil ha sikker og stabil drift, sier han.
(©NTB)
Wintershall har startet produksjonen på Maria-feltet – ett år før planen. Kostnadene for utbyggingen har vært 20 prosent lavere enn budsjettet.
– Oljeproduksjonen på Maria har nå startet, mot opprinnelig planlagt i fjerde kvartal 2018. Investeringskostnadene ser ut til å lande på rundt 12 milliarder kroner, noe som betyr at kostnadene er redusert med over tre milliarder kroner i forhold til tallene som ble presentert i Plan for utbygging og drift (PUD), opplyser selskapet i en pressemelding.
Maria-feltet er det første egenopererte feltet i Norge som Wintershall har ledet fra leteboring, via utbygging og til produksjon.
Maria ligger utenfor Nord-Trøndelag, om lag 20 kilometer øst for Kristin-feltet og 45 kilometer sør for Heidrun-feltet. Wintershall har som operatør en eierandel på 50 prosent, mens Petoro eier 30 prosent og Spirit Energi eier 20 prosent.
Det er antatt at feltet inneholder om lag 180 millioner fat oljeekvivalenter, først og fremst olje.
(©NTB)
Kværner skal i samarbeid med Aker Solutions og ABB bygge plattformdekket og stålunderstellet til den planlagte utbyggingen av Vallhall Flanke Vest.
Aker BP varslet utbyggingen av feltet i forrige uke og skal til sammen investere 15,5 milliarder kroner på Vallhall Flanke Vest, Ærfugl og Skogul. Kontrakten som Kværner nå er tildelt, har en verdi på i underkant av én milliard kroner, opplyser selskapet.
– Dette er det første prosjektet for alliansen for brønnhodeplattformer som våren 2017 ble etablert mellom Aker BP, Kværner, ABB og Aker Solutions, skriver Kværner i en pressemelding.
Byggeledelsen skal holde til ved Kværners verft i Verdal. Stålunderstellet og plattformdekket skal være klart for levering og utskipning fra Kværners anlegg i mai 2019, og sammenkobling og ferdigstillelse på feltet er planlagt til august 2019.
– I gjennomsnitt vil 450 personer arbeide på prosjektet ved Kværners verksted i Verdal. Aktiviteten vil være høyest høsten 2018, da omtrent 650 ansatte kommer til å jobbe på prosjektet, opplyser selskapet.
(©NTB)
Statoil kjøper 25 prosent av Roncador-feltet i Brasil av Petrobras og betaler vel 19 milliarder nå, samt ytterligere 4,6 milliarder i et betinget oppgjør.
Statoil kjøper sin andel i feltet, som ligger i Campos-bassenget i Brasil, av det statlige Petrobras. Petrobras beholder operatøransvaret og en eierandel på 75 prosent.
Transaksjonen nesten tredobler Statoils produksjon i Brasil, melder Statoil i en børsmelding. Avtalen gir muligheter for ytterligere verdiskaping for begge partene i samarbeidet ved bruk av Statoils ekspertise innen økt oljeutvinning.
– Denne transaksjonen tilfører betydelig og konkurransedyktig langsiktig produksjon til vår internasjonale portefølje, og styrker Brasil ytterligere som et kjerneområde for Statoil. Vi er ser fram til å videreutvikle vårt strategiske samarbeid med Petrobras, sier konsernsjef Eldar Sætre i Statoil.
Statoil oppgir at oppkjøpet innebærer en førstebetaling på 2,35 milliarder amerikanske dollar, noe som utgjør 19,68 milliarder kroner. I tillegg påløper 550 millioner dollar, 4,6 milliarder kroner, i betingede betalinger.
Roncador er i dag det tredje største produserende feltet i Petrobras sin portefølje, med om lag 10 milliarder fat oljeekvivalenter tilstedeværende og forventede gjenværende utvinnbare volumer på mer enn 1 milliard fat. Produksjonen i november i år var på om lag 240.000 fat olje per dag, og i tillegg om lag 40.000 fat med assosiert gass per dag.
Avtalen vil tre i kraft 1. januar 2018.
(©NTB)
