Innleggsnavigasjon
EU-parlamentets industri- og energikomité går inn for et bindende mål om energisparing på 40 prosent innen 2030. Et slikt mål vil ramme gassmarkedet hardt.
EU-kommisjonen foreslo i fjor høst å skjerpe målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent og samtidig gjøre det bindende på EU-nivå.
Det er ikke nok, mener EU-parlamentets industri- og energikomité, som i stedet går inn for et bindende mål om energieffektivisering på 40 prosent. EU-parlamentet har også tidligere tatt til orde for en slik skjerping av målet.
– Europa må gjøre mer. Europa må ha høyere ambisjoner innen fornybar energi for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen, bekjempe klimaendringene og gå i front i det grønne skiftet, sier spanske José Blanco Lopez, som har vært saksordfører.
Saken går nå videre til behandling i plenum i EU-parlamentet.
Etter plenumsbehandlingen må EU-parlamentet forhandle seg fram til et endelig forlik med EU-kommisjonen og EUs ministerråd, som høyst sannsynlig ikke vil godta en skjerping til 40 prosent. Energiministrene har gått inn for et nivå på 30 prosent, men samtidig foreslått å stryke ordet «bindende» fra vedtaket.
Spørsmålet er følsomt for petroleumsnæringen i Norge fordi økt energisparing kan dempe behovet for import av norsk gass.
EU-kommisjonens egne analyser viser at en skjerping av sparemålet til 40 prosent vil kunne føre til et kutt i det totale gassforbruket på rundt 35 prosent fram mot 2030.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes sier det er politisk enighet om at norsk utvinning vil fortsette i flere tiår framover. Han lover også tall for Goliat.
Søviknes (Frp) åpnet Statoils høstkonferanse tirsdag på Det Norske Teatret i Oslo, og gjorde det klart at norsk energipolitikk fortsetter som før, inkludert utvinning av olje og gass, og at dette kan kombineres med kutt i utslipp av klimagasser og Parisavtalen.
– Vi har grunn til å være optimistiske rundt hva vi kan oppnå i framtiden, mener Søviknes, som senere la til at det på ingen måte kommer til å bli smult farvann framover, men holdt fast ved optimismen, særlig på vegne av norsk gass.
Han støtter seg i stor grad på hovedpunktene fra Det internasjonale energibyrået (IEA) sin årlige rapport om framtidsutsiktene for det globale energimarkedet. Det reagerer miljøstiftelsen Zero på.
– Norske politikere kan få seg en farlig overraskelse om man fortsetter å basere norsk energipolitikk på IEAs analyser, advarer leder Marius Holm, som mener fornybar energi vil vokse mye raskere enn IEA har spådd.
– Sol og vind vil vokse til det ikke er mer fossil energi igjen å konkurrere ut, og til fornybar energi har erstattet olje i store deler av transportsektoren, sier Holm til NTB.
Grønne overganger
Rapporten fra IEA ble lagt fram 14. november og tegner et framtidsbilde basert på fire store endringer i verdens energisystem: Rask distribusjon av og billigere fornybar energiteknologi, økt elektrifisering, for eksempel av kjøretøy, overgang til en mer serviceorientert økonomi og renere energimiks i Kina og til sist, motstand mot utvinning av skiferolje og gass i USA.
Søviknes ønsker alle de grønne endringene velkommen, men står fast på at det er behov for norsk olje og gass. Han brukte også mest tid i talen på å promotere dette synet. Han pekte blant annet på at selv med en offensiv politikk for fornybar energi, som i Tyskland, er det fremdeles bruk av kullkraft i flere land, der en overgang til norsk gass vil være en fordel.
– Det er bra for miljøet. Og bra for Norge, sier Søviknes.
Også administrerende direktør i IEA, Fatih Birol, konsernsjef for GE, William Ruh, og konsernsjef Eldar Sætre i Statoil har innlegg på konferansen.
Goliat-spark
Søviknes benytter også anledningen til å kommentere den pågående debatten rundt Goliat, der han har fått kritikk blant annet for å ha oppgitt feil tall for lønnsomheten for feltet. Måten han tok det opp på tirsdag, utløste latter i salen.
– Lønnsomheten der er … interessant i seg selv, men det [hvorvidt Goliat vil lønne seg eller ikke] er helt irrelevant for diskusjonen om olje og gass i Barentshavet lønner seg, sier statsråden.
Han understreker at ansvaret for å vurdere lønnsomhet ligger hos operatører og eiere, at de har best forutsetninger for å vurdere, men at det i Goliats tilfelle vil bli gjort et unntak.
– Vi gjør ikke lønnsomhetsanalyser når et felt er i gang. Men vi gjør det nå for Goliat og resultatene vil bli lagt fram for Stortinget så snart de er klare, sier Søviknes.
Han forsvarer for øvrig lønnsomheten, og dermed utbygging og utvinning, i Barentshavet generelt, med Snøhvit-feltet som eksempel.
(©NTB)
Statoil er frifunnet for erstatningskrav fra Norsk Helikopterservice. Stavanger tingrett mener at konsernet ikke opptrådte illojalt eller begikk kontraktsbrudd.
Tingrettssaken som ble avgjort mandag dreide seg om hvorvidt Statoil urettmessig har brutt en avtale om levering av helikoptertjenester, herunder spørsmålet om en endelig bindende avtale ble inngått, eller om den forble på intensjonsstadiet, skriver Stavanger Aftenblad.
Retten var ifølge avisen av den oppfatning at det ikke forelå en formell avtale. Statoil ble dermed frifunnet fra kravet om å erstatte helikopterselskapets tap ved at avtalen om levering av tjenester ikke ble gjennomført.
Av dommen fremgår det at retten heller ikke kan se at det etter bevisførselen er holdepunkter for illojal opptreden fra Statoils side. Konsernet valgte å bryte intensjonsavtalen med Norsk Helikopterservice etter at politiet siktet en Statoil-ansatt og en leder i helikopterselskapet for grov korrupsjon.
– Vi konstaterer at Stavanger tingrett har avsagt en dom som er i samsvar med Statoils påstand, sier kommunikasjonsleder Morten Eek i Statoil til avisen.
Norsk Helikopterservice er også dømt til å betale Statoils sakskostnader på 2,5 millioner kroner.
(©NTB)
MDG vil heise kamp mot barnefattigdom, hente klimaflyktninger til Norge og støtte leasing av elbiler. Grønn politikk er ikke usosial, mener partiet.
MDG la mandag fram sitt alternative statsbudsjett. Ettersom talsperson og stortingsrepresentant Une Aina Bastholm samme dag startet sin fødselspermisjon, var det vikaren Per Espen Stoknes som presenterte tall og tiltak.
– Meningsmotstanderne klarte å parkere oss ved å si at vi er fanatisk opptatt av klima og miljø til fortrengsel for solidaritet. Det er feil, det har vært feil og det kommer til å være feil, sier Stoknes til NTB.
Psykologen og økonomen tar nå permisjon fra jobben ved BI, der han foreleser i grønn økonomi.
– Han kommer til å bli Stortinget sin egen klimapsykolog, reklamerte Bastholm.
Mindre kjøtt og færre sydenferier
Kritikerne viser ofte til grønne avgifter på blant annet bensinbiler, sammen med avgiftsfritak for elbiler, og hevder det er usosialt. Ikke alle har råd til å kjøpe elbil, påpekes det.
Derfor la Stoknes fram regnestykker som skulle vise at en vanlig familie vil komme bedre ut av det økonomisk med en grønn politikk. Men de må legge om stilen: Bare reise på sydenferie annethvert år, spise mindre kjøtt og mer grønt og bruke mindre strøm. Alt i alt skal en slik familie kunne spare 10.000 kroner sammenlignet med i dag. En familie som er ekstra glad i kjøtt og kjører bensinbil taper 2.500 kroner. Begge familiene vil nyte godt av at MDG vil senke skattene for vanlige inntekter, noe de kompenserer for ved å øke skatten for de rikeste.
– MDG har aldri hatt en usosial politikk, sier Stoknes.
Varsler elbilavgifter
For å gi også dem med lav inntekt glede av elbilfordelene, vil partiet innføre en støtteordning for å lease elbil. Men å ta fra de rike ved å innføre en «Tesla-avgift», som regjeringen opprinnelig ønsket, avviser MDG. I hvert fall inntil mesteparten av bilparken er byttet ut.
– Etter hvert vil vi øke avgiftene på elbilene. De vil alltid være lavere enn bensinbilavgiftene, men du kan ikke tro at du kan bruke veien og parkere gratis i all evighet. Det har MDG aldri sagt, sier Stoknes.
En rekke tiltak mot barnefattigdom er også lagt inn i budsjettet, inkludert gratis barnehage og økt barnetrygd for lavinntektsfamilier.
Fra atollene til Norge?
Stoknes sier imidlertid at grønn politikk handler om rettferdighet og solidaritet også med mennesker utenfor landegrensene.
Partiet foreslår å ta imot 5.000 kvoteflyktninger neste år. I tillegg vil MDG at Norge skal bane vei for å gi såkalte klimaflyktninger et nytt sted å bo. Dette er folk fra øystater i Stillehavet som mister hjemmene sine med havstigningen, forklarer Stoknes.
– Vi mener Norge kan ta imot 250 klimaflyktninger og komme i gang med et internasjonalt arbeid for dem som ikke kan bo der de har bodd på grunn av havnivåstigning.
«Bistandsprosenten» skal dessuten plusses på med en klimaprosent som skal hjelpe fattige land å håndtere klimaendringene.
Ifølge partiet selv legger MDG opp til å bruke 6,2 milliarder færre oljekroner enn regjeringen med sitt alternative budsjett for 2018.
Høygravide Bastholm tar permisjon bare noen måneder etter at hun overtok Rasmus Hanssons plass på Stortinget. Hun er først tilbake på Stortinget neste høst.
(©NTB)
Statoil betaler rundt 12 milliarder kroner for Totals eiendeler i Martin Linge-feltet og Garantina-funnet.
Statoil overtar dermed operatørskapene på begge feltene. Selskapet kjøper Totals eierandel på 51 prosent i Martin Linge-feltet og 40 prosent av Garantina-funnet, opplyser selskapet i enpressemelding.
– Denne transaksjonen gir oss ytterligere konkurransedyktige vekstprosjekter på norsk sokkel. Martin Linge-feltet bygges ut med innovative løsninger for økt sikkerhet, verdiskaping og reduserte utslipp. Dette er i tråd med vår strategi. Ved å benytte Statoils driftserfaring og våre eksisterende kontrakter kan vi realisere ytterligere muligheter og synergier fra disse eiendelene, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norge.
(©NTB)
Etter en betent strid er fagforeningene og Statoil enige. TV-ene skal ut av røykerommene offshore, men rommene blir ikke gjort så utrivelige som planlagt.
Ifølge NRK ble det forrige uke hissig stemning på sosiale medier og steile fronter mellom nordsjøarbeiderne og Statoil-ledelsen, da selskapet begynte å endre på de tradisjonelle røykerommene på oljeplattformene.
I alle år har oljearbeiderne fått sittet sammen og se TV, lese aviser eller bruke data mens de røyker. Statoil ønsker å flytte den sosiale aktiviteten over til røykfrie arenaer. Derfor ble det foreslått å gjøre røykerommene om til små båser, men Statoil går nå tilbake på dette forslaget.
Ledelsen har gått med på at røykerommene skal bestå enkelte steder, i alle fall inntil videre.
– Dette betyr at der vi har ganske bra møblement, får det bli stående til det må skiftes ut på grunn av slitasje. Vi har blitt hørt og har nå fått enn åpning for å finne de beste løsningene lokalt, sier leder Per Steinar Stamnes i Industri Energi Statoil Sokkel til NRK.
Det blir heller ikke satt opp skilt med «maksimal oppholdstid» på røykerommene. Men TV-apparatene skal ut.
– TV-en skal ut, den endringen står fast. Den har vært et samlingspunkt. Når TV-en blir fjernet, tror jeg mange bare vil ta seg en røyk og så gå ut igjen ganske kjapt, sier Stamnes.
(©NTB)
Så godt som alle strømkundene i Oslo sentrum har fått strømmen tilbake, etter at en brann gjorde over 500 kunder strømløse – deriblant flere departementer.
Det var en brann i en transformatorstasjon i Rådhusgata i Oslo som førte til strømbruddene. Politiet meldte om kraftig røykutvikling fra et høyspentrom klokken 0.48 natt til søndag. Det var åpne flammer på stedet, men ingen ble skadd i brannen.
I flere timer søndag var over 500 kunder uten strøm, men klokka 15.15 opplyser kommunikasjonssjef Kjell Stamgård i Hafslund at strømmen er tilbake hos de aller fleste.
– Vi har fortsatt et lite problem i Rådhusgata 27, men jeg tror det skal gå ganske fort å få løst. Det er en stor bygård, men ellers er strømmen tilbake. Vi har reparert med provisoriske kabler, og har satt inn en del aggregater for å levere strøm midlertidig, sier Stamgård til NTB.
Ifølge Hafslund var 558 kunder uten strøm like før klokken 12. søndag formiddag. Tallet steg noe på grunn av arbeidet med å omkoble kabler for å etablere strømforsyningen.
Strømbruddet rammet et område i kvadraturen mellom Oslo domkirke, Stortinget og sørover ned mot Akershus festning.
– Det er et større sentrumsområde, men hovedsakelig med forretningsbygg, opplyste Stamgård.
Departementer uten strøm
Ifølge Aftenposten gikk flere departementer og Norges Bank på nødstrøm etter brannen. DSS, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, ønsker ikke å fortelle hvilke departementer som er berørt.
– De departementene vi har i Kvadraturen, er sikret ved hjelp av backupsystemer, sier presseansvarlig Margot Vågdal i DSS til Aftenposten.
I det aktuelle området ligger blant annet Forsvarsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Også Norges Bank er uten vanlig strømforsyning, skriver avisen. Banken opplyser at de har nødprosedyrer og nødaggregater som automatisk trer inn ved strømstans. Rådhuset er ikke rammet av strømbruddet.
Veisperring i Oslo sentrum
I første omgang ble Rådhusgaten sperret av mellom Akersgata og Rosenkrantz gate på grunn av brannen. Sperringene ble raskt utvidet helt ned til Rådhusplassen. Det kom smell fra området og folk ble bedt om å holde seg unna, men det ble ikke nødvendig med evakueringer som følge av brannen. Brannen ble ifølge politiet slokket ved 5-tiden
Veisperringen ble søndag formiddag begrenset til brannstedet ved Rådhusgaten 27. Men det førte til at noen bussruter som normalt kjører i Rådhusgaten i stedet kjørte gjennom Operatunnelen.
Stortinget T-banestasjon måtte stenges en periode søndag fordi Hafslund må stenge strømmen der i forbindelse med reparasjonsarbeidet.
(©NTB)
Om staten taper klimasøksmålet, vil Høyres justispolitiske talsperson Peter Christian Frølich endre Grunnloven.
Greenpeace Norge og Natur og Ungdom gikk til sak mot staten fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112.
Om det ender med seier for miljøbevegelsen vil Frølich ta grep.
– Hvis grunnloven tolkes dit hen at en domstol i praksis kan stanse nær sagt all videre norsk petroleumsvirksomhet, da må? den korrigeres sa? fort det lar seg gjøre, sier han til Klassekampen.
Grunnlovsendringer krever to tredels flertall og kan ikke kan vedtas i samme stortingsperiode som de er fremsatt, skriver avisen.
– Selv om en er hardcore klimaaktivist og petroleumsmotstander, bør en være tilhenger av at slike spørsma?l tillegges den politisk sfære og ikke rettsliggjøres. Det tror jeg også? de fleste stortingskollegene min er enige i, sier Frølich.
I et innlegg i Bergens Tidende i forrige uke skrev stortingsrepresentanten fra Hordaland at dersom søksmålet vinner fram «vil Stortinget ha mistet betydelig konstitusjonell makt». Han understreker at miljøorganisasjonene er i sin fulle rett til å prøve saken for domstolene, men advarer mot utfallet.
Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
(©NTB)
Statoil-sjef Eldar Sætre vil bygge opp vindkraft som et nytt bein å stå på. Nå skal selskapet bygge verdens største vindpark til havs med 300 vindmøller.
– Vi ønsker å bygge verdens største havmøllepark på Doggerbank, med kanskje 300 vindmøller, som skal gi 3.600 megawatt strøm til rundt 3,6 millioner husholdninger, forteller Statoil-sjefen i et intervju med VG søndag.
Samlet vil utbyggingen utgjøre 5 prosent av britenes elbehov. Doggerbank ligger rundt 150 kilometer utenfor østkysten av Yorkshire i England. Vindparken skal dekke 8.660 kvadratkilometer, et område på størrelse med Vestfold og Akershus til sammen.
– Vi har tre av fire lisenser på Doggerbank og har nå bestemt oss for å starte prosessen for å se om vi kan realisere prosjektet, sier Sætre.
Han understreker at det er et stykke fram før prosjektet kan realiseres. Statoil har fått godkjent prosjektet for å delta i en budrunde, men må også vinne denne i konkurranse mot andre prosjekter.
Statoil-sjefen sier at kompetansen selskapet har innen olje og gass til havs er lik den kompetansen som trengs for vindmøller.
– Vi snakker om så store møller at de faktisk kan sammenlignes med en plattform, sier han
Statoil har som ambisjon å investere 100 milliarder kroner i lønnsomme fornybare prosjekter til 2030.
– Trolig mest vind, men vi ser også på sol. Risikoen innen havvind er mindre enn for olje og gass, og kostnadene er presset kraftig. Vi jobber ut ifra at vi innen fornybar energi skal ha en reell avkastning på mellom 9 og 11 prosent, sier Statoil-sjefen.
Statoil opererer i dag med 25 prosent avkastning på olje- og gassprosjektene de bygger ut, basert på en oljepris på 70 dollar fatet.
Deler av Oslo sentrum har mistet strømmen, og flere gater er sperret av etter at det begynte å brenne i en trafostasjon ved rådhuset i Oslo natt til søndag.
Noen bygninger har fått tilbake strømmen søndag morgen, men ikke alle, opplyser politiet til NTB.
Politiet meldte først om kraftig røykutvikling fra et høyspentrom klokken 0.48 natt til søndag. Etter hvert ble det klart at det brant i en trafostasjon. Det var åpne flammer på stedet, men ingen ble skadd i brannen.
Ved 2-tiden opplyste politiet at et større område i kvadraturen er uten strøm på grunn av brannen i en transformatorstasjon, men at brannen har avtatt.
I første omgang ble Rådhusgaten sperret av mellom Akersgata og Rosenkrantz gate på grunn av brannen. Sperringene ble raskt utvidet helt ned til Rådhusplassen. Det kom smell fra området og folk ble bedt om å holde seg unna, men det ble ikke nødvendig med evakueringer som følge av brannen.
– Brannen ble slokket ved 5-tiden, og da forlot politiet stedet. Brannvesenet er fortsatt i beredskap, og Hafslund jobber på stedet søndag morgen for å få tilbake strømmen, sier operasjonsleder Finn Belle hos politiet i Oslo til NTB ved 8-tiden søndag morgen.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
