Fastlandseksporten utgjorde 37,5 milliarder kroner i oktober. Det er en økning på 22 prosent fra samme måned i 2016, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Hvis en legger til eksporten av oljerelaterte varer, økte den totale eksporten til 71,2 milliarder kroner, som er 3,5 prosent mer enn i fjor.
Dette veide ikke opp for at importen økte med 6,5 prosent, til 56,1 milliarder kroner. Handelsoverskuddet ble dermed redusert med 6,5 prosent og endte på 15,1 milliarder kroner, viser tallene.
SSB trekker fram den økte prisen på naturgass som en årsak til den økte eksporten. Det ble utført naturgass til en verdi av 18 milliarder kroner i oktober, 11 prosent mer enn samme måned i fjor. Mengden var omtrent lik.
Men råoljeeksporten falt med 20 prosent, fra 46,2 millioner fat i fjor til 37 millioner fat råolje i år. Så selv om prisen økte med 5,5 prosent fra oktober i fjor, så sank inntektene med 15,6 prosent sammenlignet med fjoråret, til 15,4 milliarder kroner.
Det ble eksportert sjømat for 8,8 milliarder kroner i oktober. Nedgangen fra fjoråret var på 2,5 prosent og skyldes blant annet mindre eksport av makrell og sild. Eksportverdien for fersk hel laks steg med nesten 50 millioner kroner. Dette er en økning på 1,1 prosent. Økningen i verdien av lakseeksporten skyldes økt eksportvolum, prisene har falt.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) forsvarer sin framstilling av lønnsomheten i Goliat-feltet. Han mener operatørens tall gir best oversikt.
Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015. Disse viste at forsinkelsene som rammet Goliat-utbyggingen og lav oljepris gjorde at prosjektet da ble beregnet til å bli marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt.
Olje- og energiministeren mener likevel det ville blitt feil om han skulle presentert disse tallene for Stortinget da han i høst fikk spørsmål om hvordan utsiktene for lønnsomheten nå så ut.
– Da jeg skulle svare Stortinget i høst, kunne jeg ikke ha brukt nesten tre år gamle tall for å svare på det spørsmålet. Da er jeg nødt til å gå til operatøren som sitter på de konkrete og mest oppdaterte tallene av driften for å få et riktig bilde av lønnsomheten nå, og det er det vi har formidlet til Stortinget, sier Søviknes til NRK.
Han understreker også at de tallene som Oljedirektoratet utarbeidet i et internt notat i 2015, aldri ble oversendt Olje- og energidepartementet.
Statsråden mener uansett at det var mest naturlig å bruke operatøren som kilde da han skulle orientere Stortinget.
– Det er ikke sånn at vi gjør løpende vurderinger av lønnsomhet. Derfor gikk vi til Eni, operatøren som sitter på alle data om driften, for å spørre dem om når de akkumulerte inntektene vil overstige de akkumulerte kostnadene. Da svarte Eni først 2019/2020, og rettet dette senere til 2022, fordi de hadde misforstått om det var før eller etter skatt. Da vi fikk rettet opp i det, formidlet vi det til Stortinget med en gang.
(©NTB)
Statoil er i USA ilagt et forelegg på 4 millioner dollar etter forsøk på å manipulere indeksen som styrer prisen på propangass.
Det er det amerikanske overvåkingsorganet Commodity Futures Trading Commision (CFTC) som tirsdag offentliggjorde beslutningen om å bøtelegge det norske oljeselskapet.
Forholdene som omtales, skal ha funnet sted fra oktober til november 2011 da Statoil skal ha lidt tap i sin LPG-virksomhet. Statoil skal ha forsøkt å manipulere propanindeksen Argus Far East Index for å oppnå gevinst på sine fysiske og finansielle posisjoner, inkludert New York-klarerte swapavtaler knyttet til Argus-indeksen, skriver E24.
I eposter fant CFTC bevis for at Statoil forsøkte å skyve prisen på propangass opp, men at forsøket ikke lykkes fordi selskapet ikke kjøpte tilstrekkelig med leveranser av gass til å påvirke prisen.
En talsmann for Statoil omtaler reaksjonen fra CFTC som et forlik og sier at selskapet har samarbeidet med CFTC for å bidra til sakens oppklaring.
– Manipulering i markedet hindrer fri og rettferdig konkurranse og demper økonomisk vekst. Som dette tilfellet viser, vil vi jobbe utrettelig for å utrydde manipulasjon, uansett hvor det skjer, for å sikre at markedsaktørene har tillit til at de konkurrerer på like vilkår, sier direktør James McDonald i etterforskningsseksjonen i CFTC i en uttalelse.
(©NTB)
I en analyse fra 2015 skriver Oljedirektoratet at Goliat-utbyggingen ikke vil bli lønnsom for staten på grunn av forsinkelsene som rammet prosjektet.
I oktober ble olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) kraftig kritisert av opposisjonen på Stortinget fordi han kom med feil tall om når Goliat-utbyggingen ville bli lønnsom. Først fortalte han at det kritiserte prosjektet ville bli lønnsom i 2019-20, men han endret dette senere til 2022. Disse opplysningene stammet imidlertid fra operatøren på oljefeltet og opplyste når Goliat ville bli lønnsomt for Eni og ikke når det ville bli samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge.
I en pressemelding tirsdag opplyser imidlertid Olje- og energidepartementet at Oljedirektoratet allerede i 2015 utarbeidet et internt notat hvor den samfunnsøkonomiske betydningen av Goliat-feltet ble omtalt. Der går det fram at det på grunn av forsinkelser og lav oljepris ikke vil bli noen særlig avkastning til samfunnet av den 50 milliarder kroner store investeringen i et område som er beskrevet som svært sårbart for miljøpåvirkninger.
– Med forutsetningene direktoratet brukte, oppsummerte notatet Goliat som marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt, avhengig av om assosiert gasseksport starter i 2030, skriver departementet.
At Søviknes gikk til operatøren på feltet i stedet for sin egen faginstans, finner den tidligere ressursdirektøren Rolf Wiborg i Oljedirektoratet underlig. Til Dagbladet sier han at Søviknes bare kunne ha spurt direktoratet om å skaffe de omstridte beregningene.
– Oljedirektoratet foretar fortløpende beregninger på lønnsomheten til felt, også etter utbygging. Slike beregninger blir rene gjetninger, men at departementet kan fremskaffe dem dersom de ønsker, er helt klart. Retningslinjene, tildelingsbrevene og petroleumsloven har krav om se på lønnsomhet for samfunnet, sier Wiborg til avisen.
(©NTB)
Informasjon om norsk oljevirksomhet er for dårlig sikret av Oljedirektoratet, ifølge Riksrevisjonen.
– Det er sterkt kritikkverdig at Oljedirektoratet fortsatt ikke har et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet i samsvar med e-forvaltningsforskriften og anerkjente standarder, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Digitaliseringen bidrar til å gjøre kritiske samfunnsfunksjoner sårbare, og det blir tatt i bruk stadig mer avanserte metoder ved dataangrep på statlige virksomheter, påpeker Riksrevisjonen.
Foss understreker at manglende informasjonssikkerhet både kan skade samfunnets tillit til direktoratet og få forretningsmessige konsekvenser.
Ifølge Foss er det ikke noen klar sammenheng mellom sårbarheten og risikoen og de sikkerhetstiltakene som er iverksatt. Det er heller ikke gjennomført noen evaluering og forbedring av styringssystemet for informasjonssikkerheten.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) opplyser at Oljedirektoratet i 2017 har styrket bemanningen og kompetansen på området og engasjert en ekstern konsulent.
Riksrevisjonen har flere ganger tatt opp at flere etater har svake systemer for informasjonssikkerhet, men at årets revisjon viser at det fortsatt er store mangler.
– Svak styring og oppfølging av informasjonssikkerhet gir risiko for at sensitiv informasjon, også personopplysninger, kan komme på avveie, og at viktige tjenester for samfunnet settes ut av funksjon, sier Foss.
(©NTB)
62 av stedene som står på UNESCOs verdensarvliste, trues av klimaendringene. Tallet har nærmest doblet seg siden 2014, viser ny rapport.
Ifølge The International Union for Conservation of Nature (IUCN), har andelen truede steder som befinner seg på UNESCOs verdensarvliste, steget fra 35 i 2014 til 62 i 2017. Rapporten er lagt fram på klimakonferansen COP23, som for tiden pågår i Bonn.
De truede områdene inkluderer korallrev, isbreer og våtmark.
– Måten denne trenden har økt med høy fart over de siste tre årene, har vært sjokkerende for oss, og rapporten advarer om at nummeret sannsynligvis vil øke, sier IUCN-direktør Inger Andersen.
Ifølge rapporten er 29 prosent av stedene på listen betydelig truet. 7 prosent av stedene, deriblant Everglades nasjonalpark i USA og Lake Turkana i Kenya, har kritiske utsikter. Tre listede korallrev har blitt rammet av det rapporten beskriver som «ødeleggende korallbleking».
Korallbleking en skadelig tilstand hvor korallene støter fra seg algen som lever i den, og dermed mister farge. Tilstanden fører ofte til at korallen dør.
Verdensarvlisten er øremerket for å bli beskyttet til framtidige generasjoner.
Forhandlere er i disse dager samlet i Tyskland for å diskutere tiltak for å gjennomføre Parisavtalen som ble vedtatt av over 180 land i 2015.
Formålet med Parisavtalen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
(©NTB)
Søksmålet mot staten for oljeboring i Barentshavet er en «amerikanisering» av norsk rett, mener regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
Tirsdag åpnet den historiske klimarettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten i Oslo tingrett.
Miljøorganisasjonene mener tildelingen av 40 blokker for oljeleting i Barentshavet, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112 som slår fast at et godt miljø skal sikres for framtidige generasjoner, og at staten skal gjennomføre tiltak i tråd med dette.
Men å gå til retten for dette er en ren amerikanisering av domstolen og et forsøk på å flytte makt fra Stortinget til domstolene, mener regjeringsadvokaten.
– Det er nytt at en rettssal brukes som en politisk arena. Av alle samfunnsspørsmål er miljø og klima noe av det som debatteres mest. Men det er ikke en debatt som bør rettsliggjøres på amerikansk vis, sa Sejersted da han startet sitt innledningsforedrag i retten tirsdag.
Stor interesse
Rettssaken er møtt med stor interesse både nasjonalt og internasjonalt, og utfallet kan få mye å si for framtidig miljøkamp.
– En avgjørelse i miljøbevegelses favør vil bli lagt merke til og vil skape en viktig presedens. Så det som kan vinnes er mye, sier jussprofessor Ole Kristian Fauchald ved Universitetet i Oslo til NRK.
Rettssaken er omtalt som «et bikkjeslagsmål» om en betent del av norsk klimapolitikk, nemlig oljeleting i nord. 23. konsesjonsrunde åpner helt nye områder for oljeleting, lenger nord og øst enn noen gang tidligere.
– Aldri tidligere har vi i Norge hatt oljeboring i iskantsonen og så langt fra land. Oljesøl vil være en katastrofe i dette området. Disse vedtakene er fullstendig uakseptable sett fra et miljøperspektiv, slo miljøvernernes advokat Cathrine Hambro fast i retten.
Både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt har frarådet oljeboring i 20 av de 40 blokkene som 13 oljeselskaper har fått rettighetene til.
– Stort inngrep
Miljøvernerne mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima, og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet.
– Vi ber retten om å foreta en kvalitetskontroll av vedtaket og se om det er innenfor de retningslinjene som gjelder for vedtak som kan ha irreversible konsekvenser, sier Hambro.
I retten gikk hun detaljert til verks for å vise at det å lete etter og bore opp mer olje er i strid med Norges internasjonale klimaforpliktelser.
Saksøkerne mener også at de økonomiske analysene staten har lagt til grunn for tildelingene, ikke holder vann.
I alt fire sakkyndige skal forklare seg for retten om disse sidene av saken.
– Intet brudd
Regjeringen ved regjeringsadvokaten viser på sin side til at både petroleumsloven og forvaltningsloven er fulgt i tildelingen av nye konsesjoner, og at det skjedde etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser. Dermed er intet brudd på Grunnloven skjedd, mener de.
– Det korrekte rettslige vurderingstemaet er om myndighetene i tilstrekkelig grad har truffet tiltak for å hindre skader på miljø og klima, mener Sejersted, som i retten påpekte at sikring mot miljøskader er en integrert del av norsk petroleumspolitikk.
– Dette har vært et relativt ordinært vedtak om tildeling på sokkelen, som er gjort helt i henhold til gjeldende lover, forskrifter og praksis, slo han fast og viste til at Stortinget tre ganger har stemt ned forslag om å skrote 23. konsesjonsrunde.
– Vedtaket er derfor uomtvistelig gyldig i henhold til norsk lov, sier han.
(©NTB)
Les også:
Stor interesse for klimarettssak
Dette mener regjeringsadvokaten om oljesøksmålet
Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge økte med 0,6 prosent i tredje kvartal. Det er dermed stabil vekst for tredje kvartal på rad.
Veksten kommer hovedsakelig fra økt tjenesteproduksjon som for eksempel forretningsmessige tjenester, varehandel og reiseliv, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) på sine hjemmesider.
Av andre faktorer trekker SSB fram at bygg- og anleggsnæringen og oppdrettsnæringen bidrar til oppgangen, og påpeker at spesielt bygg- og anleggsnæringen har hatt en sterk vekst siden 2015.
Også bruttoproduktet i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart gikk opp. Sektoren gikk opp med 1,5 prosent og bidro til at BNP totalt økte med 0,7 prosent.
Av sektorer som drar ned, er industri og bergverk, hvor tallene viser en reduksjon i bruttoproduktet på 0,5 prosent i tredje kvartal. Den offentlige tjenesteproduksjonen er omtrent på samme nivå som før.
Husholdningenes konsum fortsetter å øke. I andre kvartal i år økte det med 0,9 prosent, i tredje kvartal var økningen på 0,6 prosent. Særlig varekonsumet er motoren i økningen.
Totalt økte bruttoinvesteringene med 0,3 prosent, men tallene viser at petroleumsinvesteringene gikk kraftig ned.
Sysselsettingen i Norge økte med 0,3 prosent, noe som tilsvarer om lag 9.200 personer i tredje kvartal. Sammenlignet med samme kvartal året før er 30.000 flere i arbeid. Også her er bygg- og anleggsbransjen en av de store driverne for veksten, men SSB påpeker at oppgangen virker noe bredere fordelt enn tidligere.
(©NTB)
Interessen er stor både nasjonalt og internasjonalt foran den historiske klimarettssaken som tirsdag startet i Oslo tingrett.
Rettssal 250 var smekk full og køene utenfor var lange da dommer Hugo Abelseth tirsdag morgen innledet rettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten.
Miljøvernerne mener at staten ved å tildele nye oljefelt i sårbare områder i Barentshavet har brutt grunnlovens paragraf 112, som stiller krav om at et godt miljø skal sikres for framtidige generasjoner, og at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.
– Stort inngrep
– Vi mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima, og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet, har Greenpeace-leder Truls Gulowsen uttalt til NTB.
– Vi ber retten om å foreta en kvalitetskontroll av om vedtaket er innenfor de retningslinjene som gjelder for vedtak som kan ha irreversible konsekvenser, sa miljøorganisasjonenes advokat Cathrine Hambro i sitt innledningsforedrag.
Regjeringen ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted viser på sin side til at både petroleumsloven og forvaltningsloven er fulgt i tildelingen av nye konsesjoner, og at det skjedde etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser. Dermed er intet brudd på grunnloven skjedd, mener de.
Fire sakkyndige vitner skal forklare seg i rettssaken, som skal vare i åtte dager.
Stor interesse
Både nasjonalt og internasjonalt følges rettssaken med argusøyne.
– Søksmålet har brede forbindelser også til utlandet hvor det er pågående miljøsaker for retten. Det vil si at det som skjer i Norge i denne saken vil ha mye å si for hvordan disse spørsmålene blir vurdert andre steder, sier professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Ole Kristian Fauchald, til NRK.
– En avgjørelse i miljøbevegelses favør vil bli lagt merke til og vil være en viktig presedens. Så det som kan vinnes er mye, sier Fauchald.
(©NTB)
Les også: Dette mener regjeringsadvokaten om oljesøksmålet
Norske privatpersoner og selskaper krymper skatten sin med 23 milliarder kroner i året, ifølge beregninger gjort av Aftenposten i kjølvannet av Paradise Papers.
Avisen har publisert en rekke artikler i forbindelse med den omfattende dokumentlekkasjen. I de såkalte Paradise Papers har det kommet fram hvordan skattytere skjuler penger i land med lav skatt og mye hemmelighold.
Aftenpostens beregninger basert på forskning, statistikk og tidligere datalekkasjer viser at den norske velferdsstaten taper omkring 23 milliarder kroner i året som følge av privatpersoners eller selskapers unndragelse eller minimering av skatten sin.
Kalkylene omfatter ikke smugling, svart omsetning, svart arbeid og annen innenlands skatteunndragelse, skriver avisen, som understreker at tallet er umulig å få helt eksakt.
Med 23 milliarder som utgangspunkt kunne det betalt for 31.600 lærere. Skatteflukten koster 6.126 kroner per skattyter i Norge.
Gjennomsnittsskandinaven unngår skatt tilsvarende rundt 3 prosent av utlignet skatt, sier Gabriel Zucman, professor ved Berkeley-universitetet i California til det svenske nyhetsbyrået TT, som samarbeider med Aftenposten om Paradise Papers-lekkasjen. De rikeste 0,1 prosentene av husholdningene står for 80 prosent av dette, viser forskningen.
Til sammen 1.000 nordmenn og over 120 internasjonale politikere knyttes til skatteparadiser i dokumentlekkasjen.
(©NTB)
