Vi kan vente oss varmere vintre, mer regn og ekstremvær her til lands i årene fremover, ifølge klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
– Vi vil få en lengre høst og tidligere vår. Vintrene blir kortere, med mer uvær og nedbør i form av regn. Områder av landet, spesielt Vestlandet, vil ikke få snø, sier klimaforsker Ketil Isaksen, ifølge Klassekampen.
Under Svalbard Science Conference på Fornebu denne uken orienterte han om hva vi kan vente oss framover.
– Norge er allerede blitt 1 til 1,5 grader varmere. Økningen er sterkest i nord, fortsetter Isaksen, men peker også på positive konsekvenser.
– Jordbruket merker allerede en lengre vekstsesong. Samtidig vil økt nedbør kunne føre til mer flom og skred og de problemer det medfører, sier klimaforskeren.
Mye av klimaforskningen foregår på Svalbard. I løpet av 15 år har øygruppa blitt mellom seks og ti grader varmere. I 83 måneder på rad har gjennomsnittstemperaturen vært over normalen.
Vannet i dette området er blitt varmere både siden Golfstrømmen presser opp varmere vann fra Atlanterhavet, og havisen reduseres i omfang. Det har også fått konsekvenser for fisken. Torsken trekker nordover mot kaldere vann, og arter som sild, lodde og makrell opptrer nå i fjordene på Svalbard.
Samtidig har ikke Isfjorden, der Longyearbyen ligger, hatt is siden 2008.
(©NTB)
Dieseltaksten i bomringen i rushtiden kan bli så høy som 177 kroner på dagene Oslo-lufta er som dårligst.
De nye bompengetakstene blir ytterligere tredoblet når konsentrasjonen av helsefarlig NO2 i Oslo-lufta kommet over et visst nivå, opplyser NRK.
Den tredoble taksten vil også gjelde for biler som knapt forurenser, noe Høyre er skeptiske til. Bensinbiler og ladbare hybrider må ut med 132 kroner for hver passering. De som kjører diesel må ut med 147 kroner utenom rushtiden. I rushtiden øker prisen til 162 og 177 kroner.
– Bensinbiler slipper i praksis ikke ut NOx. Da bidrar de heller ikke til dårlig lokal luftkvalitet. Disse bilene bør derfor slippe unna de ekstra høye bomtakstene på dager med høy luftforurensing, sier Høyres gruppeleder i bystyret, Eirik Lae Solberg.
Kun formaliteter gjenstår før Oslo og Akershus får mulighet til å innføre de nye takstnivåene.
(©NTB)
Den franske atomsikkerhetsmyndigheten IRSN mistenker at det i september kan ha vært en atomulykke i Russland eller Kasakhstan, melder Reuters.
Ifølge IRSN har det i de siste ukene blitt gjort funn av det radioaktive stoffet ruthenium på ulike steder i Europa. Stoffet skal ikke ha påvirket menneskers helse eller miljøet.
Den finske strålingssikkerhetssentralen meldte i oktober at luftprøver som ble tatt i Helsingfors i begynnelsen av oktober, også viste små mengder av det radioaktive stoffet.
(©NTB)
Statoil har fått oppdraget med å undersøke hvor man kan etablere mottaksanlegg for CO2 i Norge. Torsdag ble det klart at valget falt på CCB på Kollsnes.
– Valget av CCB Kollsnes er basert på en helhetsvurdering av blant annet sikkerhet, tekniske og kommersielle forhold, kostnader samt muligheten for utvidelser, sier prosjektdirektør Sverre Overå i Statoil.
CCB Kollsnes er et prosessanlegg for gass som ligger på den sørlige delen av øya Ona i Øygarden kommune i Hordaland.
På sikt vil norske myndigheter fange CO2 fra industrianlegg på Østlandet og transportere det med skip til et mottaksanlegg. Derfra skal gassen sendes i rør ut på havet og injiseres 1.000-2.000 meter under havbunnen.
Fra Kollsnes er det ment at røret vil gå til Smeaheia, øst for Troll-feltet.
Statoil ble i juni 2017 tildelt oppdraget med å gjennomføre konsept- og forprosjektstudier. En eventuell bygging av landanlegget og øvrige deler av fullskalaprosjektet, forutsetter at Stortinget fatter en positiv investeringsbeslutning, planlagt i 2019.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) gratulerer Kollsnes og Øygarden kommune, og sier det potensielt er snakk om store investeringer og mange arbeidsplasser.
– Mulighetsstudien viser at vi snakker om investeringer i størrelsesorden 8–12 milliarder kroner, sier han til Bergens Tidende.
(©NTB)
Etter mer enn to år med forhandlinger er det nå enighet om å slette et stort antall klimakvoter i EU.
Klokka hadde passert 3.30 natt til torsdag da det til slutt ble tvitret om enighet fra forhandlingslokalene i Brussel.
Der var EU-parlamentarikere, diplomater fra EUs medlemsland og representanter fra EU-kommisjonen samlet til et siste trepartsmøte for å meisle ut et forlik om hvordan ETS, EUs kvotesystem for bedrifter, skal fungere etter 2020.
EU mener enigheten som nå er på plass, vil gjøre systemet betydelig strammere.
– Europa viser nok en gang vei i kampen mot klimaendringer, sier EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.
Stort overskudd
Et hovedproblem har vært hva EU skal gjøre med det enorme overskuddet av kvoter som flyter rundt i systemet.
Kvotene begynte å hope seg opp i kjølvannet av finanskrisen, som førte til et brått fall i utslippene på grunn av nedleggelser og redusert aktivitet. I tillegg er billige kvoter fra utviklingsland blitt importert inn i systemet.
Dette har ført til langt lavere kvotepriser enn det EU opprinnelig så for seg. I dag ligger kvoteprisen på rundt 7 euro.
EU har allerede fått på plass en såkalt markedsstabiliserende reserve, det vil si en slags bankboks der overskuddskvoter kan gjemmes vekk. Denne skal nå brukes langt mer aktivt.
Vil slette kvoter
I tillegg er det enighet om å begynne å slette kvoter fra 2023. Det er usikkert hvor mange kvoter som kan bli slettet totalt, men eksperter mener summen kan stige til opp mot 3 milliarder kvoter innen 2030.
Det vil i så fall tilsvare 56 ganger de samlede årlige utslippene av klimagasser fra Norge. Håpet er at slettingen skal gi kvoteprisen et kraftig dytt oppover.
Miljøorganisasjoner mener på sin side at innstrammingene ikke vil være nok til å ta knekken på EUs kullindustri. Flere oppfordrer nå enkeltland til å ta grep nasjonalt i tillegg, for eksempel ved å slette egne kvoter eller innføre CO2-avgift på toppen av kvoteprisen.
Norge er med
Kvotesystemet regnes som EUs viktigste verktøy for å få ned utslippene av klimagasser i Europa. Det overordnede målet er å kutte klimautslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030.
Norge er med i systemet og vil dermed bli omfattet av enigheten som nå er på plass.
Kvotesystemet fungerer slik at den samlede mengden utslippskvoter som utstedes, reduseres år for år. Fram til 2020 kuttes kvotemengden med 1,74 prosent per år. Etter 2020 skal dette økes til 2,2 prosent per år.
Enigheten må formelt godkjennes av medlemslandene og EU-parlamentet før den kan tre i kraft.
Splittelse innad i EU
Forhandlingene om kvotesystemet har splittet EU dypt. Tungt kullavhengige Polen har strittet spesielt kraftig imot, og det kan bli nødvendig å stemme ned et mindretall av medlemsland når enigheten nå formelt skal vedtas. Det er likevel ventet at den vil gå igjennom.
For å sukre pillen er det lagt inn flere subsidieordninger i systemet, deriblant et moderniseringsfond og et innovasjonsfond.
Et betydelig antall kvoter skal også tildeles gratis, og det legges opp til romslige ordninger for å hjelpe konkurranseutsatt industri.
(©NTB)
Etter mer enn to år med forhandlinger er det nå enighet i EU om å slette en stor mengde utslippskvoter.
Klokka hadde passert 3.30 natt til torsdag da det endelig kom hvit røyk fra forhandlingslokalene i Brussel.
Der var EU-parlamentarikere, diplomater fra EUs medlemsland og representanter fra EU-kommisjonen samlet til et siste trepartsmøte for å meisle ut et forlik om hvordan ETS, EUs kvotesystem for bedrifter, skal fungere etter 2020.
I kjølvannet av finanskrisen har det bygd seg opp et enormt overskudd av utslippskvoter som ingen trenger. Det har ført til lave kvotepriser, noe som gjør at det blir betydelig billigere å slippe ut klimagasser enn EU opprinnelig hadde tenkt.
Nå er det enighet om å begynne å slette overskuddskvoter fra 2023.
Det er uklart hvor mange kvoter som kan bli slettet totalt, men eksperter mener summen kan stige til opp mot 3 milliarder kvoter. I så fall vil det tilsvare 56 ganger de totale årlige utslippene fra Norge.
– Europa går nok en gang i front i kampen mot klimaendringer, sier EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.
Kvotesystemet regnes som EUs viktigste verktøy for å nå klimamålet for 2030, som er å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå.
(©NTB)
Nesten 150 ordførere og varaordførere protesterte utenfor Stortinget onsdag kveld mot regjeringens forslag om å fjerne den såkalte maskinskatten.
Forslaget i statsbudsjettet om å fjerne skatt på verk og bruk – den såkalte maskinskatten – har ikke umiddelbart noe flertall på Stortinget. Ap og KrF sier nei, mens Senterpartiet sier «nja og tja», men med klar støtte til kommunenes krav om å nedsette et lovutvalg.
– Vi ser at det er noen svakheter med dagens system, men vi er for et lovutvalg. For regjeringens forslag er ikke godt nok gjennomtenkt, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB mens den ene ordføreren etter den andre advarte om konsekvensene av milliontap og svekkede tjenester dersom de nye reglene innføres.
1,2 milliarder kroner
Ifølge ordføreraksjonen vil kommunene som berøres samlet tape 1,2 milliarder kroner i inntekter dersom maskinskatten fjernes. Kortversjonen av de mange appellene utenfor Stortinget onsdag kveld er at dette er penger som i dag går til sykehjemsplasser og lærerstillinger – som med regjeringens forslag vil bli værende i store konsern med milliardoverskudd og ofte havne ut av landet.
– Maskinskatten er der i dag fordi store bedrifter opptar mye verdifullt areal i kommunene. Mange industrikommuner melder om milliontap i inntekter med de nye reglene, sier ordfører Astrid Aarhus Byrkenes (KrF) i Lindås kommune til NTB.
Ikke budsjettsak
Regjeringens forslag er å fase ut skatten over en femårsperiode fra 2019 til 2023, og at industriselskaper heller skal betale eiendomsskatt basert på verdien av bygningene.
– Derfor hører ikke denne saken hjemme i behandlingen av statsbudsjettet, og dermed er det heller ikke flertall for forslaget i Stortinget, sa Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Trond Giske til de frammøtte ordførerne.
Giske oppsummerte demonstrasjonen slik:
– Dere er ikke den største demonstrasjonen vi har hatt her på plenen foran Stortinget. Noe sikkerhetsoppbud er det heller ikke snakk om. Men om alle de menneskene dere representerer hadde vært her, da ville det vært den største demonstrasjonen noensinne, sa Ap-nestlederen til applaus fra den tverrpolitiske forsamlingen.
Tydelige i forhandlingene
KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad hadde også tatt turen ut på plenen.
– Vi har vært tydelige i de pågående budsjettforhandlingene på at KrF ikke støtter forslaget om å fjerne maskinskatten, sier han til NTB.
Ordførerne ber nå om at det opprettes et lovutvalg.
– Loven vi har i dag er moden for forbedringer. Vi vil gjerne være med på å få på plass en ny og mer framtidsrettet lov, sier Byrknes.
Kritiserer skatten
Kritikerne av den såkalte maskinskatten, deriblant LO og NHO mener imidlertid at maskinskatten både er kaotisk og at den setter norske arbeidsplasser i fare.
– For det første er det feil at dette ikke er utredet. Poenget er at vi ønsker å betale skatt både på eiendom og bygninger, men skatt på maskiner er vanskelig av flere grunner, blant annet er det vanskelig å taksere, sier lederen i NHOs største forbund, Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
Han fulgte ordførerdemonstrasjonen fra siden – og sukket tungt:
– Alt dette vil bli tatt igjen dersom de innfører samme eiendomsskatt på annet næringsliv. Det blir meningsløst at den mest konkurranseutsatte delen av næringen skal betale skatt som resten av skjermet næring slipper, sier han.
Administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund viser til at handelsbalansen for Fastlands-Norge går over 200 milliarder i underskudd.
– Venstre har i budsjettforhandlingene tatt til orde for å kompensere kommunene og avgrense endringene noe. Det danner et godt utgangspunkt for å finne en balansert løsning, mener Lahnstein.
(©NTB)
Les også:
Vil ha nye regler for eiendomsskatt
KrF vil beholde maskinskatten
– Eiendomsskatten på vannkraftanlegg utgjør omlag 1,7 milliarder kroner
Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt
LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten
Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene
Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt
Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring
– Vannkraften skattes ihjel
EU-kommisjonen foreslår nye regler for rørledninger som frakter gass til EU-land. Endringene kan få konsekvenser for det russiske prosjektet Nord Stream 2.
Forslaget, som ble lagt fram onsdag, innebærer at alle store gassrørledninger til EU vil måtte overholde regler knyttet til åpenhet og konkurranse som i dag gjelder innad i unionen.
Flere medier skriver at den russiske rørledningen Nord Stream 2 kan bli berørt av forslaget. Nettstedet EU Observer mener gjennomføringen av prosjektet kan bli vanskeligere.
EU-kommissær Maros Sefcovic beskriver Nord Stream 2 som et kontroversielt prosjekt som ikke bør gjennomføres i et «juridisk tomrom».
I likhet med Russland eksporterer Norge store mengder gass til EU-land. Reglene som EU-kommisjonens forslag omfatter, vil også gjelde for rørledningene fra Norge til EU.
(©NTB)
Ordførere fra land og strand mobiliserer mot regjeringens forslag om å fjerne eiendomsskatten på verk og bruk, den såkalte maskinskatten. Ap støtter protesten.
Over 130 ordførere og varaordførere fra de fleste politiske farger møter onsdag kveld opp utenfor Stortinget for å vise sin motstand mot regjeringens forslag i statsbudsjett om å fjerne skatt på verk og bruk.
– På veldig kort tid har veldig mange ordførere meldt at de blir med på markeringen. Det viser at engasjementet ute i kommunen er stort i denne saken, forteller ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) fra Lindås kommune.
Utfasing
Regjeringen har foreslått utfasing av maskinskatten over en femårsperiode fra 2019 til 2023, og at industriselskaper heller skal betale eiendomsskatt basert på verdien av bygningene.
– Maskinskatten er der i dag fordi store bedrifter opptar mye verdifullt areal ute i kommunene. Mange industrikommuner melder om milliontap i inntekter dersom de nye reglene innføres, sier Byrknes til NTB.
Lovutvalg
Ordførerne ber nå om at det opprettes et lovutvalg.
– Loven vi har i dag er moden for forbedringer. Vi vil gjerne være med på å få på plass en ny og mer framtidsrettet lov, sier Byrknes.
Helene Rognlie, varaordfører for Høyre i Målselv kommune og nestleder i Landssammenslutnigna av Vasskraftkommunar (LVK), slutter seg til kritikken av regjeringens forslag.
– Vi er helt imot å fjerne skatten. I vår kommune, med rundt 7.000 innbyggere vil vi tape mellom 10–11 millioner kroner. Det er mye penger for oss, fastslår hun.
Ap støtter
Finanspolitisk talsperson for Ap, Trond Giske sier at partiet støtter protesten, og varsler med dette at Arbeiderpartiet vil stemme mot regjeringens forslag om å unnta produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fra eiendomsskatt
– Konsekvensen av regjeringens forslag til endring av eiendomsskatten er at millioner sendes til Kina, Sverige og USA mens kommuner står igjen med mindre penger til lærere, barnehageplasser og sykehjemsplasser, sier han i en pressemelding.
Giske mener at regjeringens forslag for å kompensere kommunene med 160 mill. kroner fra 2019, langt fra vil dekke de tapte inntektene i kommunene.
Kritiserer skatten
Kritikerne av den såkalte maskinskatten, deriblant LO og NHO mener imidlertid at maskinskatten både er kaotisk og at den setter norske arbeidsplasser i fare.
Norges Skogeierforbund håper at Stortinget vil vedta en gradvis utfasing av eiendomsskatten på maskiner slik regjeringen foreslår, sier administrerende direktør Erik Lahnstein.
Han mener at med over 200 milliarder i underskudd i handelsbalansen for Fastlands-Norge er det helt nødvendig å tilrettelegge for økte investeringer i industrien.
– Venstre har i budsjettforhandlingene tatt til orde for å kompensere kommunene og avgrense endringene noe. Det danner et godt utgangspunkt for å finne en balansert løsning, sier Lahnstein.
Rognlie sier at det er riktig at skatten slår ujevnt ut, «slik alle typer skatter gjør.»
Men det er galt å ta fra kommunene, sier Rognlie, som dessuten mener det er mye feil i tallene som ligger til grunn for dagens endringsforslag.
(©NTB)
