Statoil og partnerselskapene har bestemt seg for å øke olje- og gassproduksjonen på Fram-feltet. Det betyr en kontrakt på 600 millioner kroner til Aibel.
Selskapene bak Fram-lisensen skal til sammen investere en milliard kroner i en ny gassmodul på Troll C-plattformen som skal bidra til å øke produksjonen, opplyser Statoil.
– Statoil er glad for at vi sammen med partnerne har tatt en investeringsbeslutning for dette strategisk viktige prosjektet, sier direktør for undervanns- og ombyggingsprosjekter Siv Irene Skadsem i Statoil.
Aibel har fått oppdraget med å bygge den nye gassmodulen.
– Kontrakten har en estimert verdi på over 600 millioner kroner. Aibel i Bergen vil ha ansvaret for engineering, og modulen vil bli fabrikkert i Aibels verksted i Haugesund. Arbeidet er påbegynt, og prosjektet tar sikte på oppstart i slutten av 2019, opplyser Statoil.
Statoil eier 45 prosent av Fram-lisensen. De andre selskapene på lisensen er ExxonMobil (25 prosent), Engie E & P (15 prosent) og Idemitsu (15 prosent).
(©NTB)
Besteforeldrenes klimaaksjon går sammen med Greenpeace og Natur og Ungdom i søksmålet mot staten for å få stanset tildelingen av oljelisenser i Barentshavet.
Flere tidligere statsråder er medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon, skriver Dagsavisen. Blant dem er Werner Christie som var helseminister under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering.
– Jeg støtter søksmålet fordi det tvinger fram en debatt om hvorvidt oljepolitikken er i samsvar med overordnede menneskerettigheter om trygghet mot usunne helseforhold og miljøødeleggelser, sier Christie.
Også tidligere statsminister Kåre Willoch og Rakel Surlien, som var miljøvernminister i Willochs regjering, er med. Surlien er blant flere som ikke ønsker å ta stilling til søksmålet.
– Som tidligere dommer vil jeg helst ikke ha noen oppfatning om dette søksmålet, sier hun.
Ifølge Greenpeace og Natur og Ungdom ble Grunnlovens paragraf 112 brutt da nye områder i Barentshavet ble åpnet for olje- og gassvirksomhet i 23. konsesjonsrunde. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
– Det er intet som truer den globale helsen mer enn et sammenbrudd i klimaet. Det vil utløse sult, migrasjon og konflikt med tilhørende fattigdom og elendige leveforhold for millioner. Det igjen vil utløse sykdom og epidemier av dimensjoner vi aldri tidligere har sett på planeten, fortsetter Christie.
Rettssaken starter i Oslo tingrett 14. november.
(©NTB)
Det er kostbart for Hordaland å være foregangsfylke for elektriske ferger. Årlig må de ut med 600 millioner kroner i tilskudd.
Hordaland fylkeskommune har vedtatt at alle deres 17 fylkesveiferger skal drives elektrisk innen 2020. Men det koster å være foregangsfylke. Hvert år må kommunen ut med 600 millioner kroner i årlige tilskudd. En dobling sammenlignet med tilskuddene til de gamle dieselfergene, skriver Klassekampen.
Den største årsaken til prisøkningen er at fergene er dyre å bygge. I tillegg må det på kaiene installeres ladeutstyr. Prislappen er 420 millioner kroner.
Fylkesvaraordfører Pål Kårbø (KrF) vedgår at det er kostbart, men mener miljøgevinsten gjør det verdt det.
– Miljøresultatene etter omstillingen har vært enda bedre enn da vi vedtok å satse på lavutslipp. Det vises at det var rett av oss å være visjonærer, og ikke bare tenke på kostnader, sier han.
Kårbø mener det er viktig at ikke elektrifiseringen av fergene i landet ikke stopper opp på grunn av kostnadene, og håper staten kan være behjelpelig.
Til det svarer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) at Enova har bidratt med tilskudd til landstrøm på over en halv milliard kroner. Han roser Hordaland og sier satsingen er særdeles positiv og helt i tråd med regjeringens politikk.
– Men når det blir invitert til en dugnad, kan det ikke være slik at staten kan ta hele regningen, sier han til Klassekampen.
(©NTB)
For å kunne bruke nesten 2,5 milliarder kroner mer på klima- og miljøtiltak kutter Venstre blant annet i satsingen på oljeaktivitet.
I Venstres alternative budsjett mandag kommer det fram at partiet vil redusere satsingen på petroleumsforskning med nesten 300 millioner kroner. I tillegg kuttes titalls millioner til kartlegging av oljevirksomhet, og Petoros engasjement i leteboring rundt Island foreslås avviklet.
Besparelsen vil være en del av inndekningen når Venstre bruker nesten 750 millioner kroner på forskning innen miljø, transport og næringsvirksomhet.
– Dette er en omstilling vi trenger. Vi må forske mer på det som er fremtidens løsninger, sier partiets nestleder Ola Elvestuen til NTB.
Han er ikke redd for at forslaget om oljekutt vil provosere Høyre og Fremskrittspartiet før budsjettforhandlingene denne uken. Elvestuen viser til at det er liten uenighet om at forbruket av olje og gass vil måtte gå ned, selv om det kan være uenighet om når det skjer.
– Da vil betydningen av olje og gass bli mindre for Norge, og den endringen må vi forberede oss på, sier han.
Miljøtiltak i egen bolig
Samtidig plusser Venstre kraftig på i flere klima- og miljøsatsinger.
– Målet om å begrense den globale temperaturøkningen i tråd med Parisavtalen må være førende for all norsk politikk. Vi må særlig satse på å dyrke fram det nye, grønne næringslivet som skal skape arbeidsplasser for framtida, sier Elvestuen.
Partiet vil bruke 250 millioner kroner på skattefradrag for investeringer i energieffektiviseringstiltak på inntil 50.000 kroner i egen bolig.
Venstre vil også ha en kraftig opptrapping av utbyggingen av ladestasjoner for hybridbiler og elbiler. 640 millioner kroner er satt av til dette formålet.
En rekke satsinger på å utvikle renere teknologi og et mer klimavennlig næringsliv handler ikke bare om at norsk industri skal redusere sine utslipp, ifølge Elvestuen.
– Dette handler også om å utvikle teknologien for å redusere utslippene internasjonalt.
Reversere kutt til karbonfangst
Totalt beløper påplussingene på klima- og miljøsiden i tiltakspakken NTB har fått se, seg til nesten 2,5 milliarder kroner.
Regjeringens foreslåtte kutt i satsingen på karbonfangst og -lagring (CCS) foreslår Venstre å reversere med 310 millioner.
– Vi kan ikke risikere at prosjektene nå stopper opp i forkant av en beslutning på Stortinget, de må drives fremover, sier Elvestuen, som mener CCS er helt nødvendig for å nå målene i Parisavtalen.
En kjernesak for Venstre er også et grønt skatteskifte, som gjør det dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlige løsninger. Elvestuen vil ikke røpe hva som konkret kommer på dette området mandag, utover at det foreslås forslag til skatte- og avgiftsendringer også i år.
Under fjorårets budsjettforhandlinger var det spørsmålet om bilavgifter som skapte størst problemer for de fire partiene på borgerlig side.
(©NTB)
Et gruveselskap i Kongo som det norske oljefondet har investert i, kobles til korrupsjon i dokumentlekkasjen Paradise Papers.
Dokumentlekkasjen Paradise Papers som Aftenpostenpubliserte flere saker om søndag kveld, skal avsløre detaljer om et tett samarbeid mellom gruveselskapet Glencore og den israelske forretningsmannen Dan Gertler.
– Samarbeidet mellom Glencore og Gertler burde definitivt få alle varsellamper til å lyse hos oljefondet. Alle ingrediensene i den klassiske korrupsjonssaken er på plass: Selskaper i skatteparadiser, verdens mest korrupsjonsutsatte industri, og handlingen foregår i et av verdens mest korrupte land, sier Guro Slettemark, leder i Transparency International Norge til Aftenposten.
Avisen omtaler blant annet at Glencore ga Gertles selskap i skatteparadiset De britiske jomfruøyene et lån på 282 millioner kroner på betingelse av at Gertler fikk landet forhandlingene om en sammenslåing mellom to gruveselskaper.
Gruveselskapet Glencore var den nest mest lønnsomme investeringen til det norske oljefondet i fjor, etter Shell. Oljefondet eier 3 prosent av selskapet, en investering verdt 13 milliarder kroner.
Presseansvarlig Marthe Skaar i oljefondet sier til Aftenposten at de er kjent med anklagene og har tatt dem opp med selskapet. Oljefondet har hatt flere møter med representanter i Glencore og bedt om en redegjørelse av hvordan de jobber med anti-korrupsjonsarbeid.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) kan bli klaget inn til kontrollkomiteen etter hans håndtering av Goliat-saken.
SV er så misfornøyde at de vurderer å klage ham inn til kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, bekrefter SVs Lars Haltbrekken overfor Dagbladet.
Goliat-plattformen, som drives av ENI, har hatt en rekke problemer etter at produksjonen startet i mars i fjor.
De ble stengt ned, men gjenåpnet igjen 3. oktober tross alvorlige feil på plattformen og advarsler fra tilsynsmyndighetene.
Kun to dager senere ga Petroleumstilsynet ordre om å stenge produksjonen igjen.
– Dette er en forferdelig alvorlig sak. Søviknes framstår som en statsråd uten styring, sier Haltbrekken.
Sammen med SV har han sendt spørsmål til Søviknes hvor de spør om oljeministeren mener ENI er skikket til å drive Goliat-feltet, og om de gjentatte sikkerhetsproblemene vil få konsekvenser for selskapet.
Om ikke Haltbrekken svarer godt nok for seg, vurderer SV å ta saken til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Oljeministeren sier han vil samarbeide med kontrollkomiteen om saken går så langt. Samtidig ber han Haltbrekken sette seg mer inn i petroleumsforvaltning.
(©NTB)
Flere europeiske bilgiganter samarbeider om å få på plass nye ladestasjoner for elbiler i Norge og andre europeiske land.
På sikt er planen å bygge ut nettverk av ladestasjoner over hele Europa. Fredag presenterte selskapene de tre landene hvor de første 20 stasjonene skal komme på plass før årsskiftet: Norge, Tyskland og Østerrike.
BMW, Ford, Volkswagen og Daimler samarbeider om prosjektet som har fått navnet Ionity. Andre bilselskaper er invitert til å bli med og bidra til utbyggingen av ladestasjonene.
Allerede i 2018 skal hundre stasjoner være på plass i ulike europeiske land. I 2020 skal antallet øke til 400.
I Norge har Tesla allerede bygget egne hurtigladestasjoner som kan brukes av den amerikanske produsentens egne modeller.
De nye ladestasjonene til de europeiske selskapene skal kunne brukes av en rekke ulike bilmerker.
(©NTB)
Antall personer registrert som helt ledige gikk ned med 1.700 i oktober, ifølge sesongjusterte tall fra Nav.
Bruttoledigheten, som inkluderer arbeidssøkere som deltar på Nav-tiltak, falt med 1.900 personer.
– Trenden med nedgang i antall registrerte ledige og i bruttoledigheten fortsatte i oktober. På landsbasis er bruttoledigheten tilbake til nivået fra vinteren 2015. Selv om bruttoledigheten nå faller i hele landet, er de regionale forskjellene fortsatt store, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
I alt var det registrert 66.000 helt arbeidsledige hos Nav i oktober i år, en nedgang på 11.800 sammenlignet med oktober i fjor.
Andelen helt ledige er ifølge Navs tall nå på 2,4 prosent av arbeidsstyrken, noe som er ned fra 2,8 prosent i oktober i fjor. 54 prosent av de helt ledige mottok dagpenger.
Størst i Rogaland
Sammenlignet med oktober i fjor faller ledigheten i alle yrkes- og aldersgrupper, og i alle Norges fylker.
Aller størst er nedgangen i oljebrems-rammede Rogaland, der det er 27 prosent færre helt ledige enn på samme tid året før.
Det er likevel fortsatt der ledigheten er størst. 3,3 prosent av arbeidsstyrken i Rogaland er registrert som ledige hos Nav, en betydelig større andel enn i Sogn og Fjordane, som har lavest ledighet – 1,3 prosent.
For yrkesgruppene er ledighetsfallet størst innen bygg og anlegg og ingeniør- og ikt-fag, som fikk henholdsvis 2.939 og 2.558 færre ledige i oktober.
Som ventet
Det var på forhånd ventet at nedgangen i antallet registrerte ledige skulle fortsette. Før tallene ble lagt fram hadde DNB markets anslått at ledighetsraten skulle falle til 2,4 prosent fra 2,5 prosent i september.
–Tallene endrer ikke vår forventning om uendret rente fra Norges Bank en god stund fremover og første heving i september 2019, sier Jeanette Strøm Fjære fra DNB markets i en pressemelding.
Nav-tallene er et av to sett som brukes for å måle ledigheten i Norge. SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) er den andre. Mens Nav teller antall registrerte ledige hos dem en gang i måneden, baserer SSB seg på en kvartalsvis intervjuundersøkelse.
Navs tall er normalt sett lavere enn SSBs, ettersom førstnevnte ikke fanger opp personer som søker arbeid uten å registrere seg for støtte. Forrige AKU viste en ledighet på 4,1 prosent.
(©NTB)
Oljeselskapet Eni gjenåpnet produksjonen på Goliat 3. oktober i år tross alvorlige feil på skandaleplattformen og advarsler fra tilsynsmyndighetene.
Det viser dokumenter Dagens Næringsliv har fått innsyn i.
Kun to dager senere ga Petroleumstilsynet ordre om å stenge produksjonen igjen.
– På en plattform der du har olje og gass, må du ha kontroll på tennkilder. Det er svært viktig. Det er snakk om stor ulykkesrisiko her. Vi har gitt pålegg der operatøren må holde produksjonen stengt inntil de har kontroll på dette, sier pressekontakt Øyvind Midttun i tilsynet.
Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer etter at produksjonen startet i mars i fjor. Ifølge miljøstiftelsen Bellona er det så langt rapportert om 47 hendelser på plattformen, inkludert gasslekkasjer, strømbrudd og skader.
(©NTB)
Elbilprodusenten Tesla fikk et underskudd på nær 5,5 milliarder kroner i tredje kvartal. Det førte til at aksjeverdien falt 3,9 prosent.
Underskuddet vokste fra 336 millioner dollar i fjorårets tredje kvartal til 619 millioner dollar i årets tredje kvartal.
Men i samme periode har Teslas omsetning økt med nesten 30 prosent til 2,99 milliarder dollar, i overkant av 24 milliarder kroner.
Det voksende underskuddet settes i sammenheng med at selskapets nye billigbil Model 3, bare så vidt er satt i produksjon. Modellen ble introdusert i juli og Tesla opplyste da at 500.000 interesserte personer sto på venteliste.
Tesla-sjef Elon Musk lovet å produsere 1.500 eksemplarer av bilen i tredje kvartal, men i kvartalsrapporten som ble lagt fram onsdag, kommer det fram at produsenten bare klarte å lage 220 biler av denne typen. Tesla sliter med å finne en måte å automatisere byggeprosessen på, forklarer Musk i et brev til aksjonærene.
Forsinkelser ved batterifabrikken i Nevada har også bidratt til situasjonen. Teslas mål var opprinnelig å oppnå en produksjon på 20.000 Model 3-biler per måned innen desember. Dette målet er nå forskjøvet til slutten av første kvartal neste år.
Salget av Model S og Model X steg 4,5 prosent til totalt 25.915 biler. Investorene er imidlertid mer interessert i salgskurvene for Model 3, siden den har et prisnivå som er innen rekkevidde for folk flest.
Tesla-aksjen falt 3,9 prosent da New York-børsen stengte onsdag.
Tesla kunngjorde også onsdag at selskapet vil vise fram en semitrailer 16. november for å vise vogntognæringen hvor langt utviklingen har kommet.
(©NTB)
