Et selvkjørende elektrisk skip skal spare miljøet for 40.000 lastebilturer årlig på lokalveiene mellom Brevik og Larvik.
Enova går inn med 133,6 millioner i støtte til utviklingen av skipet som er i gang ved SINTEF i et samarbeid mellom Yara, Kongsberggruppen og DNV GL.
Bakgrunnen for prosjektet er at Yara årlig frakter mineralgjødsel 1 million kilometer på distansen mellom Brevik og Larvik for å sende produktet videre med konteinerskip. Lykkes prosjektet, vil det bli et kutt på 750 tonn CO2 og vil bety et banebrytende gjennombrudd i utviklingen av autonom transport.
– Dersom de lykkes, betyr dette ei ny tid for godstransport til sjøs, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
Selskapene bygger nå et autonomt konsept på Herøya som skal sørge for at skip fortøyes, lastes og losses automatisk og elektrisk.
Torsdag ble første modell av skipet, som allerede er navngitt Yara Birkeland, demonstrert i Havlaboratoriet ved SINTEF i Trondheim. Modellen er 6 meter lang, veier 2,4 tonn og er første framvisning av skipet slik det er endelig tenkt å se ut.
Skipsmodellen er designet av Marin Teknikk fra Sunnmøre, og vil gjennomgå grundig testing i de nærmeste ukene.
(©NTB)
Frakteskipet Rheinhausen ble torpedert av britene under andre verdenskrig og sank i Boknafjorden. Nå er trolig skipsvraket funnet av Statoil etter 73 år.
Statoil skal legge kraftkabler til Johan Sverdrup-feltet og har derfor gjort havundersøkelser i fjorden. På 500 meters dyp kom de over skipsvraket, ifølge NRK.
Selskapet kontaktet arkeologer som har sett på saken.
– Vi har gjort flere undersøkelser om skipet. Blant annet tok vi kontakt med lokalhistorikere og lette gjennom arkiver i England. Til slutt konkluderte vi med at dette var Rheinhausen, forteller marinarkeolog Arild Skjæveland Vivås ved Stavanger museum.
Det norske frakteskipet seilte under tysk flagg under krigen, og ble torpedert av den britiske ubåten HMS Taku i 1944. Alle som var om bord, kom seg av skipet før det sank, og kun to personer ble skadd i angrepet.
– Funnet forteller om en krigshistorie fra kysten vår under andre verdenskrig, der britiske ubåter patruljerte fjordene og angrep tyske konvoier, sier marinarkeologen.
(©NTB)
Øystese Kraft har klaget regjeringens avslag på søknaden om kraftutbygging i Hordaland inn for Kongen i statsråd.
BKK og Øystese Kraft hadde planer om kraftutbygging i Øystesevassdraget i Hordaland. BKK ville regulere øvre del av vassdraget, mens det lokale kraftselskapet Øystese Kraft ville utnytte nedre del.
Miljøforkjempere kunne den 28. august imidlertid juble, da regjeringen midt i valgkampen satte ned foten for kraftutbygging i vassdraget.
Nå har Øystese kraft klaget avslaget på søknaden inn for Kongen i statsråd.
Selskapet opplyser overfor Europower at det mottok Olje- og energidepartementets vedtak med undring, og påpeker at det har vært gjort grundige biologiske-, landskaps- og samfunnsmessige vurderinger av NVEs eksperter på disse områdene.
«Hvordan OED kan komme til en annen oppfatning enn fagvurderingene utført av NVE, er for oss et særdeles viktig spørsmål å få svar på i den videre behandlingen», heter det i klagen.
Videre mener selskapet at utbyggingen i nedre del av kraftverket er tilpasset tur- og friluftsinteresserte og at innvendingene Bergen og Hordaland turlag har kommet med, handler om konsekvensene i den øvre delen av vassdraget.
Departementet ønsker på nåværende tidspunkt ikke å kommentere innholdet i klagen, men viser til at alle klager på departementets førsteinstansvedtak avgjøres av Kongen i statsråd.
– Departementet skal nå gå gjennom klagen og de enkelte klagepunkter. Det må i den forbindelse blant annet vurderes om det er behov for innhenting av ytterligere opplysninger av faglig karakter for å få belyst de enkelte klagepunkter, skriver OED i en epost til Europower.
(©NTB)
Alle piler peker oppover for norsk næringsliv, viser NHOs ferske barometer. Men for én næring er situasjonen fortsatt vanskelig.
NHO spør jevnlig norske bedrifter om hvordan de opplever markedssituasjonen. Om vi skal legge svarene i tredje kvartal til grunn, er nedturen definitivt over for denne gang.
– Det siste halvannet året har markedstilfredsheten tatt seg opp fra et lavt nivå til et svært høyt nivå. Vi må tilbake til våren 2008, før finanskrisen, for å finne en større forskjell mellom andelen positive og negative svar, skriver NHO.
Hovedorganisasjonen peker på at optimismen er bredt basert regionalt og næringsmessig.
Innen bygg og anlegg melder 92 prosent av bedriftene om en god eller tilfredsstillende situasjon, og i industrien har markedssituasjonen tatt seg markert opp det siste halvannet året.
I tjenestenæringene er tendensen generelt positiv, og innen varehandel og reiseliv er tilfredsheten høy og økende.
Tungt for olje
Men én næring må regne med en fortsatt krevende markedssituasjon, nemlig bedrifter som leverer til petroleumsnæringen.
Den siste tiden har oljeprisen krabbet oppover mot 60 dollar fatet, og NHO regner med at investeringsfallet i oljenæringen er i ferd med å avta. Likevel er ikke problemene over for leverandørbedriftene.
– Bedrifter som leverer til petroleumsnæringen, rapporterer om en langt vanskeligere markedssituasjon enn bedriftene for øvrig. Men forventningene til markedsutviklingen har blitt mer positive de siste kvartalene, skriver NHO.
Fra toppen i 2013 har oljeinvesteringene på norsk sokkel falt med omtrent en tredel.
Nedjusterer anslag
NHO nedjusterer i sin konjunkturrapport anslagene for veksten i norsk økonomi i år.
– Vi nedjusterer våre anslag for veksten i BNP for Fastlands-Norge til 1,5 prosent for inneværende år. Samtidig oppjusterer vi vekstanslagene for 2018 og 2019 til henholdsvis 2,2 og 2,3 prosent, heter det.
Bakgrunnen er mer positive forventninger til utviklingen i eksport og import og økte investeringer i boliger og i fastlandsnæringene.
I likhet med andre analysemiljøer mener også NHO nå at konjunkturbunnen er nådd, men at oppgangen blir moderat.
NHO peker på seks hovedårsaker til at nedturen ikke ble enda dypere: Svakere krone, oljeprissjokket traff ikke hele landet like hardt, oljenæringen effektiviserte produksjonen, nettoinnvandringen ble redusert, lønnsoppgjørene ble moderate og den økonomiske politikken var tilpasset situasjonen.
Moderat oppgang
Videre peker NHO på at man ikke kan forvente den samme drahjelpen fra disse faktorene fremover.
– For det første kan vi forvente en mindre ekspansiv finanspolitikk de nærmeste årene. Etter hvert som veksten i økonomien tar seg opp, er det mindre behov for en generell stimulans i økonomien, heter det.
NHOs sjeføkonom Øystein Dørum er bekymret over oljepengebruken, som totalt har økt med omkring 80 milliarder de siste årene, målt i 2017-kroner. Veksten i oljepengebruken må reduseres fremover av hensyn til bærekraften i offentlige finanser på sikt, er budskapet.
Også en mulighet for fallende boliginvesteringer og lavere forbruksvekst kan påvirke vekstbildet negativt.
(©NTB)
NHO nedjusterer sine anslag for veksten i norsk økonomi for inneværende år, men ser langt mer optimistisk på de to neste årene.
– Vi nedjusterer våre anslag for veksten i BNP for Fastlands-Norge til 1,5 prosent for inneværende år. Samtidig oppjusterer vi vekstanslagene for 2018 og 2019 til henholdsvis 2,3 og 2,4 prosent, skriver NHO i sin konjunkturrapport torsdag.
– Dette skyldes mer positive forventninger til utviklingen i eksport og import og økte investeringer i boliger og i fastlandsnæringene, heter det videre.
NHO tror det meste av nedturen som fulgte i kjølvannet av oljeprissjokket i 2014, nå ligger bak oss, men tror opphentingen bare blir moderat.
– Våre prognoser tyder fortsatt på at veksten vil være nokså beskjeden en god stund fremover, skriver arbeidsgiverorganisasjonen.
Bunnen nådd
I likhet med andre analysemiljøer mener også NHO nå at konjunkturbunnen er nådd for norsk økonomi. Det skjedde etter alt å dømme mot slutten av 2016, ifølge rapporten.
NHO peker på seks hovedårsaker til at den økonomiske nedgangen ikke ble enda dypere for Norge: Svakere krone, oljeprissjokket traff ikke hele landet like hardt, oljenæringen effektiviserte produksjonen, nettoinnvandringen ble redusert, lønnsoppgjørene ble moderate og den økonomiske politikken var tilpasset situasjonen.
– Alle disse faktorene bidro til at konjunkturnedgangen ikke ble dypere, bredere og mer langvarig enn den har blitt, skriver NHO i rapporten.
Moderat oppgang
Videre peker hovedorganisasjonen på at man ikke kan forvente den samme drahjelpen fra disse faktorene i tiden som kommer.
– For det første kan vi forvente en mindre ekspansiv finanspolitikk de nærmeste årene. Etter hvert som veksten i økonomien tar seg opp, er det mindre behov for en generell stimulans i økonomien, heter det.
NHOs sjeføkonom Øystein Dørum er bekymret over oljepengebruken, som totalt har økt med omkring 80 milliarder kroner de siste årene, målt i 2017-kroner. Veksten i oljepengebruken må reduseres fremover av hensyn til bærekraften i offentlige finanser på sikt, er budskapet.
Også en mulighet for fallende boliginvesteringer og lavere forbruksvekst kan påvirke vekstbildet negativt.
– Hvis veksten i norsk økonomi skal fortsette, er vi avhengig av andre faktorer som drahjelp i økonomien, heter det i rapporten.
(©NTB)
Nav har mottatt færre varsler om oppsigelser og permitteringer de første åtte månedene i 2017, sammenlignet med samme periode i fjor.
Fra januar til august i år har Nav fått varsler om mulige oppsigelser og permitteringer som berører 18.200 personer, opplyser Nav. I 2016 var tallet for samme periode 32.300 personer, mens det i 2015 var 30.000.
For august mottok Nav varsler som gjaldt 3.400 personer. Foruten en enkeltbedrift i Akershus som varslet at de kanskje måtte permittere 2.500 ansatte i forbindelse med varsel om mulig streik, gjaldt resten av varslene 900 personer.
– Selv om disse tallene kan variere mye fra måned til måned, har antall varsler om permitteringer og oppsigelser nå stabilisert seg på et lavt nivå. Mens de fleste av varslene i 2015 og 2016 gjaldt oppsigelser, ser vi nå at de fleste av varslene gjelder permitteringer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
Om lag en tredel av varslene er innen industrinæringen, men der er antallet berørte halvert sammenlignet med samme periode i fjor. Flest varsler så langt i år er mottatt i Oslo og Akershus, mens Rogaland har opplevd den største nedgangen.
Kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte må varsle Nav. Alle varslene resulterer normalt sett ikke i oppsigelser eller permitteringer.
(©NTB)
Det var 116.000 arbeidsledige i juli. Arbeidsledigheten er på 4,2 prosent av arbeidsstyrken, mot 4,5 prosent i april, ifølge SSB.
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at den sesongjusterte arbeidsledigheten i juli er på 4,2 prosent. I juni var AKU-ledigheten på 4,3 prosent.
Fra april (som er gjennomsnittet fra mars til mai) til juli (gjennomsnitt av juni til august), gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten ned med 9.000 personer. Det er en nedgang som er innenfor feilmarginen.
AKU-ledigheten har falt med 0,8 prosentpoeng på ett år.
Ventet
– AKU falt noe videre nedover, som ventet av konsensus. Sysselsettingen viser også tegn til å ta seg opp, etter et par år med svak utvikling. AKU har over tid malt et noe svakere arbeidsmarked enn den registrerte ledigheten og sysselsettingstallene fra nasjonalregnskapet, sier makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets.
Hun sier at både den registrerte ledigheten og AKU gir inntrykk av at ledigheten har passert toppen.
Også Nordea skriver i sin morgenrapport at fallet var i tråd med konsensus, og i tråd med Norges Banks prognose, skriver Dagens Næringsliv.
– Mer viktige tall kommer imidlertid på fredag med registrert ledighet. Både vi og Norges Bank mener det er et bedre ledighetsmål, skriver Nordea.
Prosentandeler
Antall personer som er registrert som arbeidsledige og ordinære tiltaksdeltakere hos Nav, gikk ned med 3.000 personer fra april til juli.
Det sesongjusterte tallet på antall sysselsatte gikk ifølge AKU opp med 8.000 personer fra april til juli. SSB skriver i en pressemelding at mindre endringer i tallet på sysselsatte det siste året har kommet samtidig med at det har vært en økning i befolkningen. Dermed har prosentdelen sysselsatte gått ned med 0,4 prosentpoeng det siste året.
(©NTB)
At Norge tjener mer penger nå når oljeprisen øker, gjør det ikke nødvendigvis enklere for statsminister Erna Solberg (H) å lose i havn 2018-budsjettet.
Onsdag klokken 14 møtes de fire borgerlige partiene til nye samtaler. Da vil også trolig budsjettet bli drøftet.
– Samlet sett har høyere oljepris liten virkning på budsjettet, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til NTB.
Han tror ikke det blir enklere enn foregående år for regjeringen å «smøre» samarbeidspartiene Venstre og KrF med oljepenger i høstens budsjettforhandlinger.
– Det er færre «friske» midler totalt sett, i og med at veksten i oljepengebruken må dempes. Dermed blir det mindre penger å flytte på – det er alltid lettere å flytte på nye satsinger enn å få gjennom kutt, sier han, og legger til ett moment til:
– Økt oljepris fører også gjerne til at norsk økonomi går bedre. Dermed blir det vanskeligere å si at vi må bruke mer oljepenger fordi økonomien er svak. I tillegg kan økt oljepris føre til at kronen styrkes. Da blir pensjonsfondet mindre verdt i norske kroner, og det blir mindre penger å bruke på budsjettet.
55–60 dollar fatet
Oljeprisen nådde tirsdag sitt høyeste nivå på 800 dager og vaket tirsdag tett oppunder 60 dollar fatet.
Flere analytikermiljøer tror på en oljepris på nær 60 dollar fatet i 2018. Norges Bank legger imidlertid til grunn en oljepris på 55 dollar fatet ut 2020.
Det er handlingsregelen som bestemmer hvor mye oljeinntekter som skal brukes over statsbudsjettet. Regjeringen har senket nivået fra 4 til 3 prosent av fondets verdi.
Det er oljefondets verdi ved utgangen av 2017 som bestemmer hvor mye oljepenger som kan brukes neste år. Hvis vi legger dagens verdi på 7.800 milliarder kroner til grunn, åpner det for å bruke omkring 234 oljemilliarder over 2018-budsjettet.
Ikke direktekobling
Holden minner om at det er bra at oljeprisens utvikling ikke direkte påvirker budsjettpolitikken.
– I mange land ser vi at høyere oljeinntekter raskt slår ut i høyere offentlig forbruk. Det er veldig uheldig, fordi det bidrar til store svingninger i økonomien. En viktig egenskap ved handlingsregelen er at den gjør koblingen mellom de løpende oljeinntekter og finanspolitikken minst mulig.
Regjeringen har også måttet tåle kritikk for å ha økt oljepengebruken for mye de siste årene, selv om økonomene er enige i at ekspansiv finanspolitikk har vært nødvendig for å møte en økonomisk motvind.
– Man har økt pengebruken kraftig de siste årene, og det kan man ikke fortsette å gjøre. Det bildet blir ikke påvirket av om oljeprisen stiger noe, sier Holden.
Budsjettstøtte
Venstre og KrF har gitt regjeringen budsjettstøtte de siste fire årene, men hvordan det blir etter høstens valgseier er uklart. Regjeringen må ha støtte fra både KrF og Venstre for å få flertall i Stortinget.
Onsdagens møte klokken 14 på Stortinget mellom Venstre, KrF, Høyre og Frp, kan bli det siste KrF deltar på i denne omgang.
– Det kan det bli, men vi skal ikke konkludere før møtet, sa Hareide til NRK mandag.
Venstre har for sin del ikke utelukket muligheten av å gå inn i regjeringen.
Både Venstre og KrF ønsker seg en regjering uten Frp, men et slikt utfall virker lite trolig nå. Frps utgangspunkt er at partiet ikke ønsker å støtte en regjering det ikke er en del av, mens Høyre primært ønsker alle de fire partiene inn i regjering.
(©NTB)
Les også:
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Sju av ti virksomheter opplever ikke at hverdagen er enklere etter fire år med Høyre-Frp-regjeringens forenklingsarbeid, viser en undersøkelse i regi av Virke.
– Paradoksalt, mener Virkes administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen om svarene i den ferske undersøkelsen som Hovedorganisasjonen la fram tirsdag.
– At flertallet av våre medlemmer ikke opplever noen forbedring til tross for at Erna Solbergs (H) regjering har vært veldig opptatt av å forenkle for næringslivet, er et paradoks, utdyper Madsen.
To av tre: mer byråkrati
Undersøkelsen viser at 68 prosent av medlemsbedriftene opplever at det er like mange regler og rapporteringskrav nå som for fire år siden. Nesten hver tredje virksomhet, 28 prosent, sier det er blitt mer byråkrati. Nav oppleves som en skjema-versting blant de Virke-tilknyttede bedriftene.
To av ti opplever likevel at det er blitt færre reguleringer og krav om innrapportering.
Effekt spises opp
Regjeringen har beregnet effekten av forenklingstiltakene til 15 milliarder innsparte kroner. Problemet er at gevinsten spises opp, mener Madsen. Det gjelder spesielt for småbedriftene, som tross alt utgjør 95 prosent av alle norske bedrifter.
– Deres opplevelse er at byråkratiet er en barriere mot økt lønnsomhet og konkurranseevne. For eksempel er arbeidsmiljøloven altfor kronglete og bør forenkles, sier Madsen.
Ønsker mer
Virke-direktøren ønsker seg ytterligere forenklinger de neste fire årene og mener at nye 15 milliarder innsparte kroner må være et mål.
Under Virkes konjunkturseminar tirsdag foreslo Madsen å sette ned to utvalg; et for å lage en enklere arbeidsmiljølov og et for å vurdere sykelønnsordningen. Trykket på digitalisering må økes, Regelrådet må styrkes og ikke minst må nytten av å innføre nye regler være større enn kostnadene, lyder rådene.
– Hvis én regel introduseres, bør to avskaffes. Mye bra er på trappene gjennom videre digitalisering og effektivisering i offentlig etater, men det er fortsatt ikke godt nok. Det må være en tydelig politisk prioritet i neste regjeringsperiode, oppsummerer Virke-direktøren.
(©NTB)
Spotprisen for nordsjøolje var oppe i 60 dollar fatet tirsdag morgen etter den voldsomme prisstigningen dagen før. Analytikere tror prisen vil holde seg.
Mens spotprisen nådde 60 dollar fatet, var prisen for nordsjøolje med en måneds levering oppe i snaut 59,5 dollar tidlig tirsdag. Prisoppgangen på over 4 prosent fra tidlig mandag vurderes blant annet som en konsekvens av at Tyrkias president Tayyip Erdogan truet med å stanse all oljeeksport som går fra Nord-Irak via Tyrkia.
– Oljemarkedet preges ellers av en stadig bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Konjunkturoppsvinget har styrket etterspørselen etter råolje og trolig blitt sterkere enn det mange har sett for seg, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets.
Nordsjøoljen ble omsatt for 59,49 dollar fatet tirsdag morgen – det høyeste prisnivået siden 10. juli 2015, melder Reuters. Prisen nærmer seg nå Kjus’ estimat for 2018 på 61 dollar. Han sier til Dagens Næringsliv at han tror markedet vil være i stand til å holde på denne prisoppgangen inn i 2018.
Normalt pumpes det mellom 500.000 og 600.000 fat olje hver eneste dag gjennom oljerørledningen til den tyrkiske havnebyen Ceyhan. Kombinert med kutt i oljelagrene i både OPEC og andre oljeproduserende land med 1,8 millioner fat per dag, har Erdogans trussel ført til bekymring for at markedet vil strammes til.
At den høye oljeprisen er positiv for norsk økonomi, er det ingen tvil om, sier Kjus.
– Høyere oljepris er åpenbart godt nytt for norsk økonomi. Utslagene på kronekursen er likevel foreløpig beskjeden. Vi venter imidlertid at kronen vil styrke seg fremover, fastslår oljeanalytikeren.
Flere oljeanalytikere Reuters har snakket med, er imidlertid forsiktig med å spå enda høyere prisvekst på grunn av økt oljeproduksjon i USA.
(©NTB)
Les også:
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
