Forfatterarkiv: NTB

Oljesøl på Atens strender etter at tankskip sank

Populære strender utenfor Aten er tilsølt med olje, fem dager etter at et tankskip sank i området. Miljøvernere raser mot myndighetenes sene reaksjon. Flere strender utenfor hovedstaden er nå stengt etter at sanden er dekket av tykk olje. Fiskere er samtidig blitt bedt om å unngå de tilsølte områdene. Miljøvernere mener saken viser at greske myndigheter ikke engang er i stand til å takle et mindre oljeutslipp – Denne oljelekkasjen skjedde i nærheten av landets største havn, bare noen kilometer fra operasjonssenteret til departementet som er satt til å håndtere slike katastrofer, sier Dimitris Ibrahim, kampanjeleder i Greenpeace i Hellas, til nyhetsportalen in.gr. – Utrolig WWF Hellas slutter seg til kritikken. – Det er utrolig at Hellas, et land med mange tankskip i sine farvann, har vist seg å være ute av stand til å takle det som i utgangspunktet var en liten hendelse, sier leder Dimitris Karavelas til Skai TV. Oljesølet rammet søndag strender på øya Salamina rett utenfor Aten, men myndighetene var sikre på at vinden var så svak at det ikke ville spre seg. Men torsdag hadde oljen nådd den velstående forstaden Glyfada sørøst for Aten, og den truet populære strender i Voula og Vouliagmeni. – Ingen trodde oljen ville nå oss, sier ordføreren i Glyfada, Giorgos Papanikolaou. På Salamina har ordføreren erklært at øya er rammet av en større miljøkatastrofe. Krever ministers avgang Opposisjonspartiet Nytt demokrati krever nå at skipsminister Panagiotis Kouroublis går av. Da tankskipet sank søndag, deltok han på en shipping-konferanse i London. Først flere dager senere kom han tilbake til Hellas. Torsdag besøkte han tilsølte strender, samtidig som han insisterte på at myndighetene gjør alt de kan for å rydde opp. Alt vil være renset om 20–25 dager, framholdt han. Tankskipet Agia Zoni II sank søndag utenfor Salamis mens det lå for anker. Årsaken er fortsatt ukjent. Det 45 år gamle fartøyet hadde om lag 2.500 tonn drivstoff om bord. Kapteinen og førstemaskinisten var de eneste om bord, og begge to en nå siktet for uaktsomhet. (©NTB)

– Økt leteaktivitet og flere nye oljefunn har gitt fornyet optimisme

Norske arbeidsgivere er smått optimistiske og tror på noe flere nyansettelser i tiden framover, viser en undersøkelse fra bemanningsbyrået ManpowerGroup. Selskapets ferske arbeidsmarkedsbarometer for fjerde kvartal viser en «nøktern optimisme» i det norske arbeidsmarkedet, ifølge konsernsjef Maalfrid Brath. – Vi har sett en positiv utvikling gjennom de siste målingene. Nå ser vi at stemningen er litt mer avventende enn i forrige kvartal, men hovedtrenden er fortsatt positiv, og kurven peker oppover, sier Brath. Det er ventet oppbemanning i seks av ni sektorer, ifølge undersøkelsen. Sterkest optimisme er det innenfor olje og gass. Bransjen indikerer netto bemanningsutsikter på +8% for fjerde kvartal 2017. Etter at oljeprisen virker å ha stabilisert seg rundt 50 dollar per fat, har bemanningsutsiktene i sektoren økt med 10 prosentpoeng både siden forrige kvartal og siden samme tid i fjor. – Økt leteaktivitet og flere nye oljefunn har gitt fornyet optimisme til arbeidsgivere i sektoren. Dette er kjærkomne nyheter for et stort antall faglærte arbeidere over hele landet, sier Brath. Optimismen er størst i Midt-Norge, mens den er lavest i Sør-Vest, ifølge undersøkelsen. (©NTB)

Statoil forlenger med 25 år i Aserbajdsjan

Statoil forlenger avtalen for Azeri-Chirag-Gunashi-feltet i Aserbajdsjan med 25 år. Avtalen mellom Statoil og de andre partnerne på feltet ble undertegnet i Baku torsdag, og er betinget av godkjenning fra parlamentet i Aserbajdsjan, opplyser Statoil. – I år feirer vi 25-årsjubileum for Statoils tilstedeværelse i Aserbajdsjan, og vi kan ikke finne en bedre måte å feire denne milepælen på enn å forlenge vår deltakelse i ACG-feltet med 25 år til, sier konserndirektør for utvikling og produksjon Lars Christian Bacher i Statoil. Det er BP som er operatør for feltet. De andre samarbeidspartnerne er det statseide oljeselskapet i Aserbajdsjan (SOCAR), Chevron, INPEX, ExxonMobil, TPAO, ITOCHU og ONGC Videsh. Gjennom avtalen vil SOCAR øke sin eierandel fra 11,65 prosent til 25 prosent, mens de andre deltakernes andeler blir redusert. Statoil har inntil nå hatt en andel på 8,56 prosent, og denne blir redusert til 7,27 prosent. I første halvår i 2017 var den samlede produksjonen fra feltet i snitt på 585.000 fat per dag. (©NTB)

Analytikere har tro på Seadrill etter restruktureringen

Analytikere tror prosessen med restruktureringen av Seadrill vil ta opptil tolv måneder, og at selskapet vil være en god investering etter det. – Jeg tipper prosessen tar seks til tolv måneder. Det blir det opp til en dommer å bestemme, sier aksjeanalytiker Lukas Daul til Dagens Næringsliv. Restruktureringen foregår innenfor «chapter 11″ i konkurslovene i USA. Begrepet betegner at et selskap går konkurs, men omhandler også retten til å søke reorganisering av selskapets verdier, skriver avisen. Det John Fredriksen-eide oljeboringsselskapet leverte tirsdag inn en søknad om konkursbeskyttelse til en domstol i Texas, sammen med den etterlengtede restruktureringsplanen. Planen omfatter 97 prosent av selskapets långivere. Natt til torsdag bekreftet Seadrill at retten har innvilget søknaden. Selskapet har til hensikt å oppfylle sine forpliktelser og forventer at virksomheten vil være uavbrutt gjennom restruktureringsprosessen, heter det i en pressemelding. I tillegg til ny kapital, innebærer avtalen at gjeld blir omgjort til aksjer og at gjeldsforfall utsettes. – Dagens aksjonærverdier er for alle praktiske formål borte, men nye Seadrill kan bli en interessant øvelse å putte penger i, sier Truls Olsen i Fearnley Securities, og legger til at markedet kan bedre seg raskere enn det mange tror. – Når man legger restruktureringsplanen til grunn, vil Seadrill være et tiltrekkende investeringsobjekt etter at restruktureringen er gjennomført, mener analytikerne Harald Øyen og Terje Fatnes i meglerhuset SEB. (©NTB)

Klimaministeren bekymret for raskere forsuring i Norskehavet

Forsuringen i deler av Norskehavet skjer raskere enn tidligere målinger har vist, ifølge en ny rapport. Det er dårlig nytt for kaldtvannskorallrev langs kysten. For tre år siden ble det gjort beregninger over hvorfor forsuringen skjer i deler av Norskehavet. Men en fersk rapport, som legges fram torsdag, viser at utviklingen går raskere i dypvannet enn hva som tidligere er målt. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) finner det urovekkende. – Økt forsuring kan forandre livet i havet over tid. Det kan påvirke deler av grunnlaget for næringsvirksomhet langs kysten. Dette understreker alvoret i de klimaendringene vi står overfor, sier han. Særlig sårbare Langs norskekysten finnes det rike forekomster av kaldtvannskorallrev. Disse er sårbare når havet blir surere og kan i verste fall dø ut eller bli utkonkurrert av arter som tåler forsuringen bedre. Helgesen påpeker at konsekvensene er svært alvorlige om korallrevene dør ut. – De er viktige for økosystemet i havet og sørger for mat og levested for mange andre arter, som brosme, sei og uer, sier han. Prosessen med forsuring skjer ved at deler av CO2-utslippene til atmosfæren tas opp og lagres i verdenshavene. Resultatet er at havet blir surere, påpekes det i rapporten. I tillegg har kaldere vann evne til å ta opp mer CO2 enn varmere vann. De norske områdene er derfor spesielt sårbare, særlig havområdene lengst i nord. – Store konsekvenser Økt nedbør, issmelting og avrenning fra elver svekker dessuten havets evne til å nøytralisere forurensningen, påpeker klimaministeren. – Forsuringen av havet kan få store konsekvenser for miljøet i de arktiske havene som allerede er påvirket av stigende temperaturer og smeltende sjøis, sier Helgesen. Rapporten blir lagt fram på fagdag i regi av Miljødirektoratet og Bjerknessenteret torsdag. Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Uni Research har overvåket havforsuring i alle norske havområder på oppdrag for Miljødirektoratet siden 2010. (©NTB)

Oljebransjen ber Ap, Høyre og Frp levere om Lofoten-olje

Det er viktig å komme i gang med en konsekvensutredning av oljeaktivitet i Lofoten, understreker Norsk olje og gass, som ønsker Aps signaler velkommen. – Dette valget har avklart at det er det samme brede flertallet bak norsk oljepolitikk i det nye Stortinget som i det forrige, sier Norsk olje og gass’ sjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til NTB. Arbeiderpartiet står klar til å samarbeide med regjeringen om konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten dersom Venstre og KrF ikke lykkes i å binde Høyre og Frp til masta, bekreftet Ap-leder Jonas Gahr Støre overfor NTB tirsdag. Det er naturlig og selvsagt at Ap vil søke å få gjennomslag for sin politikk, mener Schjøtt-Pedersen, som i en årrekke var Ap-statsråd og stabssjef for statsminister Jens Stoltenberg. – Det er viktig at vi klarer å komme i gang med konsekvensutredning av virksomhet i dette området. Derfor forventer jeg at de tre partiene som har et så stort flertall i Stortinget, gjennomfører det de har sagt de skal gjøre, sier han. – Her vet vi at det er sammenfallende syn mellom Ap, Høyre og Frp. Det er ikke overraskende at disse partiene, inkludert Ap, peker på at det faktisk er et flertall i Stortinget for dette. Det vil være langt mer problematisk hvis Stortingets brede flertall ikke kommer til uttrykk. Norsk olje og gass, en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter, minner om at det er snakk om en konsekvensutredning, som i sin tur skal gi grunnlag for å beslutte hva man kan gjøre videre. (©NTB)

46 mister jobben i Aibel i Kristiansund

Aibel legger ned prosjektkontoret i Kristiansund på grunn av en vanskelig markedssituasjon. 46 ansatte blir overtallige. Ifølge Aibel er det markedssituasjonen innen vedlikehold og modifikasjoner i olje- og gassektoren, samt tap av en rammeavtale med Shell, som får dramatiske konsekvenser. Av de 85 ansatte ved kontoret i Kristiansund i dag, er det kun 39 som det fortsatt er arbeid til ettersom de jobber offshore, skriverTidens Krav. – Dette er en tung melding å gi, men den er enda tyngre å ta imot for de ansatte i Kristiansund. For oss er det nå viktig å ivareta overtallig personell på en best mulig måte og samtidig avslutte kontrakten og de gjenværende oppdragene til avtalt tid og kvalitet, sier konserndirektør for Modifikasjoner og Verftstjenester, Bjørn Tollefsen. De som mister jobbene sine er hovedsakelig ingeniører, samt noen innkjøpere og økonomer. Kontoret i Kristiansund vil være i drift fram til avslutningen av Draugen-kontrakten i utgangen av mars 2018. (©NTB)

Søviknes taus om Lofoten-olje

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) viser til forhandlingene på borgerlig side når han blir spurt om et forslag om Lofoten-olje er på trappene. I valgkampen snakket Søviknes varmt om oljenæringen og slo fast at nasjonale hensyn bør veie tyngst i striden om oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. – Dette handler om verdiskaping, arbeidsplasser og ikke minst inntekter til finansiering av velferden vår, slo statsråden fast overfor Bergens Tidende. Men når NTB nå spør om han vil ta initiativ en konsekvensutredning av deler av de omstridte områdene, slik Arbeiderpartiet går inn for, er han heller ordknapp: – Nå er det opp til partilederne på borgerlig side å forhandle, utover det har jeg ingenting å tilføye, sier Søviknes. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet vil ha konsekvensutredning av hele havområdet i de omstridte blokkene Nordland VI og VII og Troms II, noe Venstre og KrF motsetter seg. De to sentrumspartiene fikk gjennomslag for sitt syn i samarbeidsavtalen som nå er i ferd med å løpe ut. Om en ny avtale blir inngått mellom de fire partiene på borgerlig side, er høyst usikkert. (©NTB)

Ultimatum fra sentrum kan verne Lofoten

Å sikre vern av Lofoten, Vesterålen og Senja er KrF og Venstres viktigste prioritering i forhandlinger med regjeringen. Men hvordan det skal skje, er uklart. Selv om Venstre ikke kategorisk utelukker regjeringssamarbeid eller en ny samarbeidsavtale, har KrF så langt avvist begge deler. Nå lanserer Unge Venstre-leder Tord Hustveit et alternativ som han mener kan komme til å sikre fortsatt Lofoten-vern selv om Venstre og KrF går i opposisjon – uten en samarbeidsavtale. I Politisk kvarter på NRK antydet han at det kan være en mulighet å legge fram en liste med ultimatumer og si til regjeringen at budsjettstøtte er uaktuelt dersom kravene ikke innfris. – Det som står øverst på lista, er å få vernet Lofoten, Vesterålen og Senja. Så har ikke vi sagt noe om hvordan vi skal gjøre det, men vi har stor tillit til at Trine finner gode løsninger, sa Hustveit. Ap kan sikre åpning Arbeiderpartiet kan være villig til å stemme sammen med regjeringspartiene og sikre konsekvensutredning, kunne NTB melde onsdag. Ap-landsmøtet vedtok i vår å åpne områdene sør for Lofoten for konsekvensutredning, men ikke de andre områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja (kjent som LoVeSe) i kommende stortingsperiode. Ap-leder Jonas Gahr Støre sa tirsdag at han øynet muligheter for å utnytte den nye situasjonen i Stortinget til å fremme partiets politikk. Det gjelder også denne saken, bekrefter han overfor NTB. – Vi skal ha gjennomslag for mest mulig av Aps politikk. Jeg deler ikke ut enkeltsaker nå, men dette er en av flere saker jeg skal jobbe for når jeg kommer tilbake til Stortinget. – Så det kan bli en sak dere kan samarbeide med regjeringen om? – Ja, en av flere saker. Utfordring KrFU-leder Ida Lindtveit erkjenner at det kan bli utfordrende å hindre oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja uten et forpliktende samarbeid med regjeringen. – Jeg er helt åpen om at det er en utfordring med en sånn opposisjonsrolle – man kan bli overkjørt i visse saker, sier Lindtveit til NRK. Dagbladet skrev tirsdag at KrF har en liste med fem krav foran samtalene med regjeringen. Foruten vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, står kamp mot liberalisering av alkoholpolitikken, tidlig ultralyd, aktiv dødshjelp og søndagsåpne butikker på lista. Venstre-leder Trine Skei Grande er svært klar over at Ap sammen med regjeringen kan gi flertall for oljeleting. – Det er derfor jeg sitter i dette rommet, sa hun tirsdag kveld. Miljøbevegelsen raser Miljøorganisasjoner fortviler over Aps signaler. – Utrolig nok er debatten om oljeboring i Lofoten i gang igjen. Det er så hinsides all fornuft at jeg får vondt langt inn i margen, skriver WWF Norges Nina Jensen i et harmdirrende Facebook-innlegg onsdag. Hun mener et olje-nei i de sårbare havområdene ikke burde hvile på Venstre og KrFs skuldre alene. – Det er utrolig trist at den viktigste beslutningen i vår tid skal hvile på de minste partiene. Det er på tide at de største partiene tar dette ansvaret, sier hun til NTB. Jensen krever at en ny borgerlig regjering gir varig vern til Lofoten, Vesterålen og Senja. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg fremholder at et flertall både av Aps velgere og i befolkningen er mot konsekvensutredning. – Det viser dessverre en mangelfull forståelse fra Ap både av hvor viktig saken er, men også av hvorfor de har gjort et elendig valg, sier hun til NTB. (©NTB)

Miljøbevegelsen raser mot mulig oljeåpning i Lofoten

Det er trist, og et tegn på tidens galskap, at Arbeiderpartiet allerede dagen etter valget åpner for en diskusjon om oljeåpning i Lofoten, mener WWF. – Utrolig nok er debatten om oljeboring i Lofoten i gang igjen. Det er så hinsides all fornuft at jeg får vondt langt inn i margen, skriver WWF Norges generalsekretær Nina Jensen i et harmdirrende Facebook -innlegg onsdag. Hun mener et olje-nei i de sårbare havområdene ikke burde hvile på Venstre og KrFs skuldre alene. – Det er utrolig trist at den viktigste beslutningen i vår tid skal hvile på de minste partiene. Det er på tide at de største partiene tar dette ansvaret, sier hun til NTB. Samarbeid på tvers Jensen krever at en ny borgerlig regjering gir et varig vern til Lofoten, Vesterålen og Senja og stanser den «elleville oljepolitikken» som tar oss stadig lenger nordover. Men Ap-leder Jonas Gahr Støre bekreftet tirsdag overfor NTB at partiet står klar til å samarbeide med regjeringen om en konsekvensutredning av oljeaktivitet utenfor Lofoten dersom Venstre og KrF ikke lykkes i å binde Høyre og Frp til masta. Også andre miljøorganisasjoner reagerer sterkt på Aps signaler. – Det viser dessverre en mangelfull forståelse fra Ap både av hvor viktig saken er, men også av hvorfor de har gjort et elendig valg, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg til NTB. – Folket mot Lundberg fremholder at et flertall både av Aps velgere og i befolkningen er mot konsekvensutredning. – Folket vil ikke ha Støres løsning, det såkalte oljekompromisset. Jeg fatter ikke hvorfor Støre og Ap ikke skjønner at dette er en tapersak for dem, sier hun. Ap-landsmøtet vedtok i vår å åpne områdene sør for Lofoten for konsekvensutredning, men ikke de andre områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja (kjent som LoVeSe) i kommende stortingsperiode. Sammen med Høyre og Frp kan Ap danne flertall for å åpne en bit av det omstridte området for oljevirksomhet, noe KrF og Venstre til nå har hindret gjennom sin avtale med de to blå partiene. (©NTB)