En rekke alvorlige hendelser gjør at Riksrevisjonen har besluttet å foreta en grundig gransking av Petroleumstilsynet. Tilsynet er positiv til revisjonen.
– Jeg kan bekrefte at vi har besluttet å sette i gang en undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet, og at den etter planen vil bli levert Stortinget og offentliggjort høsten neste år, bekrefter Stein Morch i Riksrevisjonen overfor Stavanger Aftenblad.
Petroleumsdirektør Anne Myhrvold sier hun er positiv til Riksrevisjonens initiativ, og at det trolig vil være ting som kan forbedres.
– Det skal foretas en forvaltningsrevisjon, ikke det vi kaller en granskning, noe vi er positive til fordi dette vil bidra til læring og forbedring, sier hun til NTB.
Alvorlige saker
Både fagforeningen Industri Energi og Bellona har krevd en gransking, men det er Riksrevisjonen som på eget initiativ har bestemt at en undersøkelse av Petroleumstilsynet er nødvendig.
Etter det Aftenbladet kjenner til, er det en rekke graverende saker som har ført til at Petroleumstilsynet granskes. Tilsynet fikk blant annet kraftig kritikk for behandlingen av granskingen etter dødsulykken på boreriggen COSL Innovator 30. desember 2015. En person omkom den gang da en bølge skylte inn gjennom lugarvinduet hvor han oppholdt seg.
– Sakene er godt håndtert
Anne Myhrvold sier tilsynet ennå ikke har fått beskjed om hvilke saker som skal undersøkes, og at hun derfor ikke vil kommentere enkeltsaker. Hun understreker likevel at hun mener sakene som omtales i Aftenbladet, er blitt håndtert på en god måte.
– Det er gjennomført en rekke tilsyn, og det er gitt pålegg i mange saker. Likevel er det læringspunkter og ting som kan forbedres. Vi har jo gjennomgått alt dette internt, men det er også fint å få en ekstern instans til å se på det, sier hun.
Riksrevisjonen har allerede hatt møter med Petroleumstilsynet, og de har fått tilsendt dokumenter i forbindelse med forundersøkelsene som er gjort.
– Når det er klart hvilke områder eller saker som skal gjennomgås, vil vi selvsagt stille med personell som svarer på spørsmål og levere de dokumenter som er ønskelig, sier Myhrvold.
Kritisk Bellona
Frederic Hauge i Bellona mener beslutningen om å granske Petroleumstilsynet er dramatisk for norsk oljeforvaltning. Han sier til NTB at Riksrevisjonen må ha funnet alvorlige ting når den går til det skrittet å granske Petroleumstilsynet og direktør Anne Myhrvold.
Han mener Petroleumstilsynet som tilsynsorgan er helt ute av kontroll, hvor oljebransjen selv har fått altfor stort spillerom overfor et svakt tilsyn.
(©NTB)
Les også: Vi kan ikke ha et PTIL slik det fremstår i dag
Vidar Helgesen (H) mener MDG-leder Rasmus Hanssons utspill om 30-timers uker er spinnvilt. Vi må jobbe hardere for det grønne skiftet, sier ministeren.
– Det er nesten som Rasmus Hansson tror det grønne skiftet består av katt og kaniner og et småbruk på Høland, sier Helgesen til DN.
Han understreker at det grønne skiftet betyr raskere teknologiske framskritt, hardere internasjonal konkurranse og høyere krav til norsk kompetanseutvikling og norsk næringsliv.
– Vi må skape og selge norske teknologiske løsninger som erstatter den verdiskaping vi mister i olje- og gassektoren, sier Helgesen.
Han mener at dersom vi legger opp til kortere arbeidsuker, vil Norge mislykkes i det grønne skiftet.
Hansson mener Helgesens og Høyres visjon om å arbeide mer for norsk velferd handler om å øke forbruket.
– Vi mener det er absurd. Undersøkelser viser at hvis folk får velge, svarer de at de vil ha økt fritid fremfor ytterligere økt kjøpekraft. De fleste forstår at en verden der vi skal arbeide enda mer for å kunne kjøpe enda mer er en veldig dårlig visjon både for livskvalitet og bærekraftig utvikling, sier Hansson til avisen.
(©NTB)
En tastefeil i Oljedirektoratets beregning av oljeinntekter i Barentshavet sørøst førte til at området ble åpnet med 130 milliarder mer i anslåtte inntekter.
Det var en dobling av de egentlige anslagene, skriver Teknisk Ukeblad fredag. Regnefeilen ble først omtalt på Energi og Klimas hjemmesider i august.
I grunnlaget som ble lagt fram før Stortinget gjorde sitt vedtak om å åpne Barentshavet sørøst, ble to scenarioer presentert: Ett med høy aktivitet og ett med lav aktivitet.
Det var bruttoinntektene fra olje- og gassvirksomheten i det lave scenarioet som ble doblet, fordi Oljedirektoratet hadde ført inn totalsummen for produksjon på feil kolonne i et Excel-ark.
– I stedet for å føre totalen inn på «sum», ble totaltallet ført inn som produksjonen for år 2050, noe som i beregningen førte til et gigantisk hopp i både produksjon og inntekter, skriver Teknisk Ukeblad.
Tallet skulle egentlig vært 0, men ble i stedet godt over 130 milliarder.
Et anslag for nettoinntekten er også inkludert i konsekvensutredningen, og dette tallet er riktig.
Oljedirektoratet erkjenner feilen.
– I teksten til konsekvensutredningen er feil bruttoinntekt for lavt scenario oppgitt. Dette har imidlertid ingen konsekvenser for verdiberegningene. Her er nettotall benyttet, skriver direktoratets informasjonsavdeling til Teknisk Ukeblad.
Miljøpartiet De Grønne krever at Olje- og energidepartementet nå umiddelbart stanser all aktivitet i forbindelse med Barentshavet sørøst.
– Her har det skjedd en alvorlig og svært tendensiøs systemsvikt, sier partiets stortingskandidat i Oslo, Per Espen Stoknes.
(©NTB)
Kronprins Haakon besøker torsdag Sahara Forest Project, der solenergi gjør om saltvann til ferskvann, som igjen brukes til å dyrke grønnsaker i ørkenområder.
Kronprinsen skal kaste glans over åpningen av et nytt drivhus ved anlegget til Sahara Forest Project (SFP) sør i Jordan og høste snacksagurk. I tillegg kommer Jordans statsminister, medlemmer av regjeringen og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).
– Det er en stor dag. Solenergi brukes til å gjøre saltvann til ferskvann, som vi bruker til å dyrke mat i drivhus. Det er en sirkulær økonomi, der avfallet – det som er igjen fra produksjonen – også brukes. Saltet har en egen verdi, og overskudd av ferskvann brukes til å revegeterte ørkenområder, forklarer administrerende direktør i SFP Joakim Hauge til NTB.
Det høres nesten for godt ut til å være sant, men han forsikrer at SFP og grønnsakene som produseres der, er konkurransedyktige på pris med dem fra andre i markedet. Et pilotprosjekt i Qatar skal ha vist at konseptet er lønnsomt, for miljø, samfunn og eiernes lommebok. Det nye anlegget nær havnebyen Aqaba i Jordan er nå tre ganger større enn det i Qatar, og på størrelse med fire fotballbaner.
Skepsis
Miljøorganisasjonen Bellona er initiativtaker til og én av flere eiere av SFP, som også har mottatt støtte fra Norge, EU og USA. Prosjektet har fått internasjonal oppmerksomhet helt fra det var en idealistisk plan på bordet til Bellona-sjef Frederic Hauge fram til det nå er oppe og går, under ledelse av lillebror Joakim. I tillegg til store forventninger, har det også vært en del skepsis internasjonalt, som da professor Heribert Hirt ved King Abdullah University of Science and Technology i Saudi-Arabia sa til CNN at dette var som å drive landbruk på Mars. Han trakk også fram utfordringer med sandstormer og støv som kan skape problemer ved å dekke solcellepaneler og virvle inn i maskineriet.
– Det er klart at i en ørken er det ekstreme forhold med varme og støv, noe vi har tatt høyde for da vi designet anlegget. De forskjellige systemene virker nå i en synergi for å håndtere dette, der de nye plantene rundt for eksempel binder opp jorda omkring, og slik reduseres mengden støv, sier Joakim Hauge.
Nye muligheter
Skeptikere nevner også begrensninger som at konseptet har behov for nærhet til sjøvann og godt utbygd infrastruktur, noe store deler av verdens ørkenområder ikke har.
– Vi trenger ikke nærhet til sjø, vi bruker saltvann, og i mange land er det brukt så mye grunnvann at vannressursene er blitt salte. Når det gjelder infrastruktur trenger vi selvsagt veier og slikt, men så avansert er det ikke, bare se på hvordan det ser ut rundt der vi er nå, sier Hauge.
SFP ferdigstiller innen neste halvår mulighetsprosjekter også for Tunisia og tørre områder i Australia. Sistnevnte risikerer å bli ørken.
(©NTB)
Fakta om Sahara Forest Project
Klimakonsept for ørkenområder med tilgang på mye solenergi og kort avstand til saltvann.
Ved hjelp av solenergi pumpes saltvann opp og brukes til nedkjøling og luftfukting av drivhus.
Saltvannet omdannes også til ferskvann, som brukes til grønnsaksdyrking i drivhusene.
Overskudd av ferskvann brukes til revegetering av ørkenen utendørs.
Skal gi lønnsom, miljøvennlig produksjon av grønnsaker, ferskvann og solenergi.
Et pilotanlegg i Qatar har bekreftet at konseptet kan konkurrere med europeiske drivhus.
SFP-anlegget i Jordan er unikt på verdensbasis og er tre ganger større enn piloten i Qatar.
Prislappen er på 32 millioner kroner, hvorav norske myndigheter har bidratt med 17 millioner.
Øvrige finansielle partnere i første fase er EU-kommisjonen og USA.
Norske Yara og Grieg-stiftelsen er også inne og bidrar til realiseringen.
Ørkenspredningen i verden i dag skjer 30 ganger raskere enn noen gang i menneskehetens historie, ifølge FNs konvensjon mot ørkenspredning (UNCCD).
(Kilde: Sahara Forest Project )
Interessen blant oljeselskapene for å drive leting på norsk sokkel har aldri vårt så stor som nå.
Ikke siden TFO-ordningen ble etablert i 2003 har det kommet inn flere letesøknader enn i år, melder Olje- og energidepartementet. Da søknadsfristen gikk ut 1. september, hadde det kommet inn søknader fra 39 selskaper om å få tildelt letekonsesjon i forhåndsdefinerte områder på norsk kontinentalsokkel.
Antallet søknader mottatt i år er om lag dobbelt så mange som i fjor, og rundt 20 prosent høyere enn tidligere rekord i antallet søknader som ble levert i TFO 2014.
Det forhåndsdefinerte området er utvidet i denne runden både i Norskehavet og Barentshavet.
Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) er den årlige konsesjonsrunden for de best kjente leteområdene på norsk sokkel.
(©NTB)
Den franske regjeringen foreslår å forby all leting etter og produksjon av olje og gass fra 2040.
Forbudet skal gjelde i alle franske territorier. Forslaget legges formelt fram i et regjeringsmøte senere onsdag.
Eksisterende lisenser vil ikke bli fornyet, viser lovforslaget, som nyhetsbyrået AP har fått tilgang til.
Den franske regjeringen hevder forbudet vil bli det første i sin art på verdensbasis. Men det er i første rekke en symbolsk handling, ettersom olje- og gassproduksjonen i Frankrike tilsvarer bare 1 prosent av Frankrikes forbruk. Resten importeres fra andre land.
(©NTB)
Norsk økonomi er ventet å vokse raskere enn på flere år. Nordea Markets ser svært lyst på den nærmeste framtiden for norsk økonomi.
Veksten i fastlandsøkonomien kommer til å ta seg fra ventet 1,9 prosent i år til 2,6 prosent neste år, ifølge sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets. Han poengterer at fallet i de oljetunge næringene har stoppet opp, og venter en forsiktig oppgang i denne delen av norsk næringsliv i de nærmeste årene.
Det framkommer av prognoserapporten Nordea Economic Outlook, som ble offentliggjort onsdag.
Totalbildet Nordea Markets tegner opp for i år og de to neste årene er et hvor de viktigste pilene peker i riktig retning: Den økonomiske veksten tar seg kraftig opp, både på fastlandet og i oljerelatert sektor, oljeinvesteringene kan så vidt begynne å vokse, det private forbruket er ventet å holde seg stabilt høyt og arbeidsledigheten skal falle jevnt og trutt til 3,8 prosent i 2019.
Inflasjonen vil riktignok holde seg lav – 1,5 prosent i år og 1,2 prosent i 2018 og 2019 – men for de aller fleste av oss betyr det mest sannsynlig at vi får bedre kjøpekraft, selv om lønnsoppgjørene ventelig blir moderate.
Og siden styringsrenta til Norges Bank settes etter det såkalte inflasjonsmålet, som har til hensikt på holde inflasjonen i Norge stabil på 2,5 prosent, ser ikke Bruce for seg noen renteøkning før tidligst i 2019, og da som følge av at den europeiske sentralbanken hever sitt rentenivå.
(©NTB)
Regjeringen skal ha planer om å la skattebetalerne ta deler av regningen for FN-avgiften som påløper når det utvinnes olje mer enn 370 kilometer fra kysten.
I et brev fra Olje- og energidepartementet Reuters har fått tilgang til, går det fram at Olje- og energidepartementet advarte om artikkel 82 i FNs havlovkonvensjon fra 1982 da de tildelte letelisensene for nordlige deler av Barentshavet i 2016.
– Rettighetshaverne kan bli pålagt å dekke visse kostnader i denne forbindelse, heter det i brevet til oljeselskapene.
Ifølge artikkel 82 i konvensjonen er rike nasjoner pålagt å betale opptil 7 prosent årlig av verdien av enhver produksjon av olje, gass eller andre mineraler fra kontinentalsokkel mer enn 370 kilometer fra kysten. Pengene skal gå til utviklingsland via FNs sjøfartsmyndighet. Konvensjonen har imidlertid ingen krav til hvordan pengene framskaffes.
– Enhver slik kostnad vil bli fradragsberettiget i beregningen av petroleumsskatten, heter det i brevet, ifølge Reuters.
Venstres Ola Elvestuen, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier verken han eller komiteen ble informert om departementets avgiftsplan.
– Det er for lite risiko for selskapene og for mye risiko for det norske folk, sier han til Reuters.
Avgiften etter artikkel 82 har så langt aldri vært aktuell noe sted i verden, ettersom det aldri har vært produksjon så langt til havs. Dersom oljeselskapene starter produksjon på Korpfjell-prospektet 410 kilometer fra kysten, vil det imidlertid være utenfor grensen og dermed avgiftspliktig.
(©NTB)
MDG-talsperson Une Bastholm mener årets skolevalg viser et kjemperesultat for partiet. – Det lover godt for stortingsvalget, sier hun.
MDG kommer godt over sperregrensen i skolevalget, med 6,8 prosents oppslutning. Det er det samme som partiet fikk i 2015, og en framgang på 3 prosentpoeng siden 2013.
Bastholm mener skoleresultatene viser at unge generelt er mer opptatt av klima og miljø enn de voksne.
–Og de har ofte stor kunnskap om utfordringene. Unge velgere er nok også mer visjonære, de har framtidshåp og ser at Norge har mange muligheter. Det er ikke rart de ønsker seg politikere som tar vare på framtiden og tenker rettferdighet på tvers av generasjoner. Det er dagens unge som skal leve med konsekvensene av dagens klimapolitikk, sier hun til NTB.
Anna Kvam, talsperson i Grønn Ungdom, sier de har sett en endring i ungdommens holdning til utfasing av oljenæringa under skoledebattene.
–Oljedebatten har snudd siden forrige valgkamp. I årets skoledebatter har det vært ukult å forsvare olja, vi får applaus for å snakke om utfasing av olja. Slik var det ikke i 2015, men nå har vi klart å flytte debatten, sier hun.
(©NTB)
Statens inntekter fra skatter og avgifter økte med hele 14,5 milliarder kroner i andre kvartal i år – til tross for Solberg-regjeringens skattekutt.
Samlet sett falt inntektene til staten med 1,2 prosent, samtidig som utgiftene økte med 1,3 prosent i andre kvartal i år fra samme periode i fjor. Det resulterte i at statsregnskapet gikk med 13 milliarder kroner i underskudd, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).
Overføringene fra Norges Bank fant sted i andre kvartal i 2016 og i første kvartal i 2017. Dette bidro til nedgangen i de samlede inntektene i andre kvartal i år sammenlignet med i fjor.
Underskuddet på 13 milliarder kroner blir dekket inn gjennom overføringer fra Statens pensjonsfond utland, altså oljefondet.
Selv om de samlede inntektene falt, er det enkelte inntektsområder som har god økning – blant annet skatter og avgifter. For tross Solberg-regjeringens skattekutt, som hyppig og intenst blir kritisert av en samlet politisk opposisjon, viser statsregnskapet at skatte- og avgiftsinntektene økte med 14,5 milliarder kroner – tilsvarende 7,4 prosent – i andre kvartal.
Utgiftspostene med store økninger var overføringer til kommunene og fylkeskommunene, pensjoner og trygder, samt «andre overføringer», som blant annet er overføringer til kirken, helseforetakene og Bane Nor.
(©NTB)
